INNHOLD :--- * Artikulasjon * Barnets forsvarer * EN TRYLLESTAV * FRA ALLE DANSER * Gamlefar * Hei hopp * HVIS A FÅR HUE * JEG SATT PÅ EN DISSE * JEG TROR JEG FANT MEG EN SANG * Julestemning * LITT AV ET TRYLLERI ! * Rabarbra * Turen i naturen * Undring i regnet * --- /// hunwww pr. 28.01. 2001: 13 /// |
FRA ALLE DANSEREN DANS JEG HAR FUNNET OPP.MED LITT SPRETT OG LITT HOPP. FØR LETT OG ROLIG JEG SVINGER MEG. FRA DØR TIL DØR LANGS MIN VEI. ALT DET TRISTE FORSVINNER.
EN SANG ELLER TO GLEDER OG MIN ATMOSFÆRE.
* Rune L. Hansen, 12, 1997. *** |
Hei hoppHei hopp, spring litt og stopp,under en busk og en stubbe til topp. Jeg springer og leker i gresset, ør av glede belesset. Barfot, - så deilig og fritt, ikke så lett å bli utslitt. Blomster og frukter på grener, forsiktig for stener. Som småkryp og fugler de synger, og jeg klatrer og gynger. Så mye vi kan finne på, jeg og du, så artig å være her nu. Her er hagekjørvel, og her er rose, med de kan vi leke og kose. Så samler vi litt mose og bark og leire; med mye rart kan vi leke og feire. Vi har selskap innunder et tre, inviterer en snile og byr den på te. Jeg lager til så forskjellig, men vi leker ikke krig. Hei hopp, spring litt og stopp, under en busk og en stubbe til topp. Så mye vi kan finne på, jeg og du, så artig å være her nu. Hei hopp, spring litt og stopp, under en busk og en stubbe til topp. * Rune L. Hansen, 01, 2001. ***
|
JEG TROR JEG FANT MEG EN SANGJEG TROR JEG FANT MEG EN SANG.NOEN ORD SOM FANT SEG FAST I MEG. IKKE NOK TIL AT DEN BLIR LANG. MEN DEN HAR MELODI OG KLANG - OG TRALL-LA-LA! JEG KAN GI DEN ALT SOM GJØR MEG GLAD.
JEG SYNGER DEN ENDA -
DET VAR DET JEG HADDE Å SI.
* Rune L. Hansen, 12, 1997. *** |
GamlefarDer ligger han gamlefar i sofakroken.En middagshvil med nesen under boken. Så stor og artig, og tung som Dovrefjell.
Der ser jeg et øre, - det kan jeg vel røre.
Han er så utslitt, - så jeg hopper litt.
Jeg vil leke bare, - så artig, kan det være.
Forsiktig bare, - og se hva jeg kan klare!
Teppet er først mitt telt, - og så et slott.
Og så en rutsjebane, oi-oi, - jeg falt.
Se på meg nu, - en hane, står på ett ben!
Men det gjør ikke noe, - det er bare artig.
Men han gamlefar, - han sover så godt!
Jeg må vel kamme og børste hans hår.
Så klatrer jeg rolig ned, - bare litt ble jeg klar.
* Rune L. Hansen, 01, 2001. ***
|
RabarbraVår rabarbra er så storder den vokser frem av jord. Kjærlig steller jeg den godt, - derfor blir den så flott! Nu og da den får kompost, og rusk og strå og halm til dekke imot frost. Bare se når våren kommer, - når det nærmer seg sommer! Hærlig å se som frem den tyter, før stilkene og bladene av jeg bryter. Bladene får meitemark og andre planter; - til jorden igjen straks de vi panter! Slik høster jeg dens stilker, - før ivrig skallet av jeg pilker! Varlig løsnes passelig lange, - men plukkes ikke altfor mange. Aldri høster jeg for mye: - ellers kommer ikke flere nye! Slik er det når rabarbra jeg plukker, - og nyter saftig stilk med litt sukker! Melk passer veldig godt sammen eller efterpå; - også for rabarbraens nyrebesvær å unngå! * Rune L. Hansen, 01, 2001. *** |
Turen i naturenGlad jeg går i skog og fjellnår det er sol og sommer. Det gjør meg godt og vel, så gleden frem den flommer! Det jeg trenger og min niste
Lett skal det være å bære
På turen vil jeg ikke plages,
I sødmen i og omkring meg
Så glad jeg går og forstår
I naturen vil jeg være,
* Rune L. Hansen, 02, 2001. ***
|
ArtikulasjonDET ER ARTI MED ARTIKULASJON!Å SI F.EKS. A OG Å VITE AT DET ER EN A OG Å LEKE LITT MED DEN DA, DET KAN GJØRE OSS TEMMELIG GLA OG BRA! ELLER Å SI F.EKS.: RABARBRA LANGSOMT OG LENGE OG MORSOMT! DU OGSÅ: RABARBRA MEGET BRA, VI SIER IFRA DA OM HVA VI HØRER OG SER, OG LER FORDI DET ER SÅ ARTI - OG LÆRER EN RIKTIG OG VIKTIG BOKSTAV! SOM OGSÅ KAN BESKRIVES - BARE PRØV - OG SKRIVES - JA, BÅDE BESKRIVES, SIES OG SKRIVES - A - OG DET ER DA ARTI! ELLER HVA? SKAL VI TEGNE OGSÅ? - EN RABARBRA - ELLER EN RÅBRA A? - SÅ LÆRER VI BRA! * Rune L. Hansen, 03, 1999. ***
|
EN TRYLLESTAVEN PRIKK DEN FIKKSOM HATT, SOM TRYLLEHATT, DET ER EN SKIKK AV GAMMEL HERKOMST - DEN VIL VI HYLLE, DEN VIL VI TRYLLE, TIL EN BLOMST! I ER EN STAV,
* Rune L. Hansen, 04, 1999. ***
|
HVIS A FÅR HUEÅFORSTÅ EN NY BOKSTAV SOM GUD OSS GAV: HVIS A FÅR HUE
* Rune L. Hansen, 04, 1999. ***
|
LITT AV ET TRYLLERI !DET VAR IKKE TULL ELLER TØYS.HVERKEN GULL ELLER STEINRØYS. DET ER BARE SANT. AT EN SLANT JEG FANT. OG DA BLE JEG IVRIG. FOR DET VAR SÅ TRIVLIG. HVA SKULLE JEG BRUKE DEN TIL? HVERKEN KLISJ-KLÆSJ ELLER SPILL. MEN JEG KJØPTE TRYLLERI. SOM VAR SÅ DUMT OG LITE MORSOMT - HELT FORFÆRDELIG! FORT BORT VEKK DEN FORSVANT, DEN SLANT JEG FANT, I ANDRE SIN SEKK. OPP AV LOMMEN JEG INGENTING TREKKER. FORDI JEG LEKKER. DET ER TOMT. LITT AV ET TRYLLERI! * Rune L. Hansen, 12, 1997. *** |
JEG SATT PÅ EN DISSEJEG SATT PÅ EN DISSEDA JEG KJENTE AT JEG MÅTTE TISSE. OG EN BLAUT KLATT DER JEG SATT! JEG SKVETTET OG SKVATT SÅ JEG DATT! * Rune L. Hansen, 12, 1997. *** |
Barnets forsvarerSom liten er det mye jeg ikke forstår.Spørsmål og undring jeg har uten svar. Som jeg hverken forteller til mor eller far. Dette skal jeg huske i tredve år! Jeg skal skrive det ned på et papir.
Men Gud i meg sier det jeg skal gjøre.
Da kan jeg snakke med den jeg var.
Jeg glemmer det ikke før jeg forstår.
* Rune L. Hansen, 06.03. 1999. *** |
Undring i regnetJeg så gjennom vår vindusrute.At det regnet så sørpete mye ute. Så mye at jeg skulle hatt en skute. For i regnet og tåken ikke å bli så våt. Derfor jeg tegnet en artig slags båt. Med himmelen grå, hvor Gud gråt. En seilende skute for eventyrlandet å finne. Til en strand hvor jeg kan leke, og solen skinne. Så kunne jeg slippe, akkurat nå da å være inne. Men i mastetoppen speide og peke mot stopp. I tønnen der i toppen i glede å gjøre et hopp. Med kroppen der imot for å steke min kropp. Så lett på fot, fortere enn Fanden til pesten. Kom jeg der nesten - i bare strømpelesten. På stranden der under solen jeg nesten svømte. Før jeg brått kom i tanker om at jeg dag-drømte. Om en strand i en seilskute på et hav av Guds tårer. I godstolen i hjemmeskolen med tankens seil og årer. Det var en gåte i vrimmelen jeg undret på å forstå. Bruker Gud selv å gråte - jeg undret meg så på. I sorg og vrede, eller i fryd og glede, - eller begge deler? Er det kanskje glede og sorg i fra all verdens sjeler? Så undret jeg på, hvordan været og verden vil bli gledet? Om vi ifra uretten og vreden vil lære på ferden og stedet å bli fri? Om vi frie vil bli blie i rettferden i Guds verden? Tåken lettet da jeg satt slik og tenkte, undret og tvilte. Noen småfugler sang der ute, og både jeg og Gud smilte! * Rune L. Hansen, 02, 1998. *** |
JulestemningI mitt indre kan jeg skuejuletreet tindre i vår stue. Inne, en have der hjemme. En gave jeg ikke kan glemme. En atmosfære av glede, fred og ro. Til ære for Jesus Krist i vårt bo. Verdens midtpunkt og dens hud, frukten av oss alle i Gud. Vår kjæreste befrier sin soloppgang i julens harmonier og glade sang. Det kjæreste i vårt hjerte og vårt hjem, sårt vi trenger for å hjelpe livet frem. Intet mindre i vår stue bever, - som kan lindre alt som lever. Frem fra vintermørkets kalde kår, ifra vårt hjem springer dog en vår! Den gløder og er ild og salt om så Fanden øder alt! * Rune L. Hansen, 12, 2000. *** |