Copyright © Rune L. Hansen og HUNs
Forlag,
Babylon avdeling Norge, 04. 1998 - 04. 1999.
HDDS005 = Hdds005.htm
o---O---o
* Altomfattende
/ Datert: 09.03. 1999.
* Analfabeter
/ Datert: 06, 1998.
* Arbeiderpartiets
skole, men / Datert: 27.05. 1998.
* Babbelets ideologi
/ Datert: 05, 1998.
* Barnets forsvarer
/ Datert: 06.03. 1999.
* Brikke beskikke
/ Datert: 05, 1998.
* Byråkrat
og politiker / Datert: 06, 1998.
* Byssanlull Krusedull
Busserull / Datert: 05, 1998.
* De edleste malmer
/ Datert: 06, 1998.
* Demoniens symfoni
/ Datert: 05, 1998.
* Den og det Store!
/ Datert: 06, 1998.
* De sier det
jo selv! / Datert: 05, 1998.
* Det er ingen vei
tilbake / Datert: 06.04. 1999.
* Dommen / Datert:
03, 1999.
* Drømmehaven
/ Datert: 04, 1999.
* Egentlig ikke
/ Datert: 02.05. 1998.
* Egoismens gull
/ Datert: 03, 1999.
* Egoismens
trylle-hatt / Datert. 05, 1998.
* Fanfare! / Datert:
05, 1998.
* Fans annonse
/ Datert: 06, 1998.
* Fanskap / Datert:
03, 1999.
* Fans langere
og sangere / Datert: 06, 1998.
* Fett, salt og sukker
/ Datert: 12, 1998.
* Forkledning nr.
1 / Datert: 03, 1999.
* Gevir og gevær
/ Datert: 03, 1999.
* Godt humør
/ Datert: 12, 1998.
* Gubbene
som er stubbene / Datert: 05, 1998.
* Hat eller mat?
/ Datert: 06, 1998.
* Horebror / Datert:
05, 1998.
* Hvem våger?
/ Datert: 05, 1998.
* Hånden og
ånden / Datert: 06, 1998.
* I eksilet / Datert:
05, 1998.
* Jeg har en hage
/ Datert: 15.01. 1999.
* Jeg ønsker
meg mange flere trær / Datert: 03, 1999.
* Katt og mus
/ Datert: 06, 1998.
* Klossmajor /
Datert: 12, 1998.
* Ko-ko, ko-ko!
/ Datert: 05, 1998.
* Korrupsjonens
krydderi / Datert: 05, 1998.
* Korrupsjonens
resept / Datert: 04, 1998.
* Kriminelle spørsmål
/ Datert: 02.05. 1998.
* Kroker og angler
/ Datert: 06, 1998.
* La babbelet
flomme! / Datert: 05, 1998.
* Land-besittere
/ Datert: 14.06. 1998. (*K1 -)
* Lov og
rett i Norge 1998 / Datert: 06, 1998.
* Lovsang steg
/ Datert: 12, 1998.
* Metodene er
forandret / Datert: 05, 1998.
* Motvekter / Datert:
05, 1998.
* Mørkets
siste kjernekrefter / Datert: 05, 1998.
* Når
de døde ikke våkner! / Datert: 05, 1998.
* Om hvordan vi
døde / Datert: 05, 1998.
* Om velferd
og rettferd / Datert: 05, 1998.
* Opprop
til foreldrene og barna, fra den offentlige skolen / Datert: 05,
1998.
* Ordenes speil
/ Datert: 05, 1998.
* Ordens mysterium
/ Datert: 12, 1998.
* Ordets lov og
rett / Datert: 06, 1998.
* Psykiatri og profeti
/ Datert: 12, 1998.
* På vegne
av de andre / Datert: 05, 1998.
* Saklighet / Datert:
05, 1998.
* Sang om livets retter
/ Datert: 13. 01. 1999.
* Seierssang /
Datert: 03, 1999.
* Skole sa de
/ Datert: 05, 1998.
* Sten eller
palmegren / Datert: 06, 1998.
* Storeslem / Datert:
05, 1998.
* Til 17. mai 1998
/ Datert: 09.05. 1998.
* Tilintetgjort
/ Datert: 15.06. 1998.
* Tiltak / Datert:
06, 1998.
* Treet / Datert: 01.06.
1998.
* Trivselen / Datert:
23. 02. 1999.
* Troll-speil
/ Datert: 06, 1998.
* Uskyldige
og ugyldige / Datert: 05, 1998.
* Verdens helse
/ Datert: 03, 1999.
* Verdenskoret
/ Datert: 04, 1999.
* Vingebeskåret
/ Datert: 06, 1998.
* Visdom og erfaring
/ Datert: 04.03. 1999.
* Vår ideologi
/ Datert: 27.02. 1999.
* Ypperstepresten
har Ordet! / Datert: 05, 1998.
* Yre frø /
Datert: 06, 1998.
* -
---
---
---
---
Gjorde du verden mere usunn?
Hvordan, hvor - og noensinne?
Lot uskyld skade eller overvinne?
Eller urett skje av noen grunn?
Eller overfladiskhet - få veilede?
Eller likegyldighet stå i hovmod?
Alt det gale gjort - om så en flod
- sår i vår verden mindre glede.
Uten nåde eller rett tilgivelse -
vil du høste smerte uten frelse.
Husk bekjennelse og besinnelse -
om du akter din og verdens helse!
*
Rune L. Hansen, 03, 1999.
***
det blidgjør, og vekker ifra gråt og sorg,
med kjærlighet, både håp og mot,
i hærlighet, for svekket hånd og fot,
til den glede, som er Guds egen borg,
men kan også være: rovdyrets smil,
når det hungrer efter sitt bytte,
- og ærlighet sine grenser forflytte,
når besværlighet er skjult i dets profil,
- og bør oss derfor lære, når det tindrer,
til årvåken kontroll og besinnelse.
Skjult i tåken, kan være troll i helse,
som frekke, fordekte gleden hindrer!
Om du spør, så kan det også være ironi,
en lærepenge, en tvil å betenke,
som vi kan trenge, for å tenke,
- en vin og medisin, for poesi og alkjemi!
*
Rune L. Hansen, 12, 1998.
***
Noe pyntelig godt bør du gjøre.
Det kan hele din fremtid avgjøre!
*
Rune L. Hansen, 03, 1999.
***
*
Rune L. Hansen, 04.03. 1999.
***
Jeg har en hage, jeg er så glad i.
Der er det sødme i hver en kro.
Og mine drømmer i trivsels bo.
Den vil behage, og er min poesi!
Den er min hage, og min terapi.
Der har jeg kvidder, og småkryp,
og fryd og glede, så høy og dyp.
Og får jeg oppdage, og gjøre, alkjemi!
I prestekrage og rose sitt akademi.
Der lever jeg, i pakt med alle bud.
Der vever jeg, i Guds eget skrud.
Ingen klage, får vel slik en harmoni!?
Der kan jeg høre, naturens fantasi.
Kjenne atmosfæren, imot min hud.
Og kan jeg lage ilag med Gud.
Og kan jeg gjøre, i kulturens melodi!
Fader vår og moder jord, har der sin magi.
Av busker og trær blir skogen stor.
Vi ånder ikke uten, hvor enn vi bor.
Våre røtter og føtter, har mang en sti!
Å verne og å stelle, har så stor verdi.
I dette midtgard, har jeg utfoldelse.
Der er stier og bed og pynt og helse.
Og vi er ventiler, for mang slags energi!
Jeg har en hage, jeg er så glad i.
Med muld så god, og arbeide og lek.
Og i og omkring, er Guds apotek.
En hage full av gull, er poesiens analogi!
Jeg har en hage, jeg er så glad i.
Der har jeg glede og fred og ro.
Der kan jeg være mitt indre tro.
Og ingen plage meg, der er jeg fri!
Jeg har en hage, jeg er så glad i.
Der er det sødme i hver en kro.
Og mine drømmer i trivsels bo.
Den vil behage, og er min poesi!
---
*
Rune L. Hansen, 15.01. 1999.
***
Jeg skal skrive det ned på et papir.
Nu med det samme for ikke å glemme.
Blyant og papir har vi her hjemme.
Siden så får jeg meg kanskje et flir!
Men Gud i meg sier det jeg skal gjøre.
At dette er noe jeg ikke skal glemme.
I papiret pakker jeg inn min stemme.
Om mange år åpner jeg opp for å høre!
Da kan jeg snakke med den jeg var.
Og vite bedre hva som var og er viktig.
Da kan jeg jo være så mere oppriktig.
Men først spør jeg litt mere på mor og far!
Jeg glemmer det ikke før jeg forstår.
Jeg skriver det ned så godt som jeg klarer.
Da blir jeg barnets og Guds egen forsvarer.
Dette skal jeg huske i mere enn tredve år!
*
Rune L. Hansen, 06.03. 1999.
***
Egoismen skal være far og mor.
Den vil jo verden helt forandre.
Det er dens rett å andre klandre.
Det er hos de - ondskapen gror.
Å snakke Fan imot andres rygg.
Å like dette, - å gjøre og å høre.
Hykle ærlig, - smøre og forføre.
Å troskyldig blande heksebrygg.
Ærlig løgn gjør verden mett.
Ægjerrig skal man også være.
Ærbødig er jo denne fine lære.
Hærlig er, å bli hørt - og sett.
For det er om skrottene vi slåss.
Fellesskap - er all tross å fjerne.
Fanskap - det vil vi jo så gjerne.
For stort er jo det store for oss.
Glade ernæres vi av hverandre.
Gevir og revir bør vi lett sluke.
Gevær og uvær bør vi lett bruke.
Gale fortæres og kan lite forandre.
Rovdyrene lot Gud gjøre som de ville.
Rett og slett så er vi ikke bedre.
Rett teologi er seg selv å hedre.
Regn meg derfor blandt de snille.
Vår litenhet vaskes ren i Guds nåde.
Viljen til hovmod gjør oss også rike.
Vi må ikke la fellesverdiene predike.
Vår uvitenhet må fritt frem bare råde.
Akt babbelet - og ikke Ordets vei.
Hva jeg har sagt skal være normen.
Alle og enhver skal gå i den uniformen.
Av min forakt kan mange lære rette vei.
Ille dumt er å ikke ville være med.
Ikke iblandt å kunne spille hovedrollen.
Ikke iblandt å inneha hele kontrollen.
Ille dumt er å la din neste få være i fred!
*
Rune L. Hansen, 03, 1999.
***
Et hvor jeg kan klatre og synger
og trener og leker min kropp.
Og flere slike og andre i klynger!
Et hvor jeg og du kan henge opp
disser - hvor så glade vi jynger!
Husker - uten at noe vi tynger!
Og et hvor vi kan bygge en hytte,
og grener og grunn er trygge nok
og kan beskytte og være til nytte
- ikke alene da for bare en pjokk.
Dit vil jeg så - nu og da flytte,
og til Gud og atmosfæren lytte!
Og et hvor jeg kan hvile i innsikt
- og beskue Guds skjønne apotek.
Breidablikks storhet da være utsikt,
poesi og harmoni være i arbeidets lek.
Hvorifra alle og ethvert av mine dikt
aldri noensinne forkvakles av svikt!
Og et som naturlig kan fremtrylle
duftende kjærlighets blomstring og frukt.
Ved bekken og hekken i enhver hylle
enhver kan finne det leskende produkt,
og nære sødmen - og hunger fortrylle,
- gratis kan nyte og behovene fylle!
Jeg ønsker meg mange flere trær
- alle mangfoldige, frodige og kjære!
Og at vi alle på disse er milliardær!
Derav vil vi nyte og tjene Guds ære,
lære å være virkeligheten mere nær,
og alt og hverandre mindre til besvær!
*
Rune L. Hansen, 03, 1999.
***
Hver sti der i er alkjemi,
hærlighetens lønn,
kjærlighetens bønn,
fryd i poesi og harmoni.
Løft evigheten frem,
i nuet vil den smile,
hvor den får sin hvile,
og gjør den til ditt hjem.
Paradoksale, kjære midtgard,
mangfolds store frø,
la det ikke dø,
men ømt hviske svar.
Vår forløsnings drømmehave
er i kjærlig alkjemi,
som smilets poesi,
så hærlig kjær en gave!
*
Rune L. Hansen, 04, 1999.
***
Ordet vil du heller bare hore.
Fader vår og moder jord er fantasi
- bare babbel som har ingenting å si.
Du benekter så lett at de er store.
Andre lærte deg å se og å høre.
Du lærte da å tenke og å snakke.
De vil at du skal ingen andre takke.
Innflytterne bak ditt øye og ditt øre.
Din lille mor og far visste lite.
Beboerne i seg var de slaver av.
Herme og tjene disse var et krav.
For skjøgen Babylon måtte de slite.
Om skjøgen vil du ikke høre.
På fan og hans tøs du ikke tror.
De hærjer alle steder hvor vi bor.
- Det tjener du på at de får gjøre.
---
*
Rune L. Hansen, 03, 1999.
***
Ubesværet er vi beæret i tvang!
Gud og Jesus er for tullinger!
Skjøgen fikk vår lillefinger!
Hor og teknikk gir oss vinger!
Mens penger og karriære svinger!
Ubesværet er vi beæret i tvang!
Bare medløpere er mere enn slakt!
Som livets retter kan få smakt!
Vi må alle gå i livets rette takt!
Rovdyr for hverandre har jo makt!
Skjult og frekt har uskyld vår forakt!
Ubesværet er vi beæret i tvang!
I egoismen har vi rette rang!
Den som ikke vet det er jo vrang!
Og ikke interessant en gang!
Skjøgens portal er lite trang!
Massehysteriets allmakt er vår sang!
Ubesværet er vi beæret i tvang!
Korrupsjon gjør oss rike!
Å slippe å bry seg skal vi like!
Mengeri og hykleri er ikke å snike!
Mentalt uniformerte blir vi bedre å like!
Overfor ingenting trenger vi å vike!
Ubesværet er vi beæret i tvang!
Syng vår sang om livets retter!
Det er bare den som metter!
Syng og dans den så du svetter!
Da blir den tabletter som besetter!
Vår livrett smaker best i skampletter!
Ubesværet er vi beæret i tvang!
*
Rune L. Hansen, 13.01. 1999.
***
Man serveres deres hoder på et sølvfat
når man er stor og allmektig byråkrat!
Her trenger ingen være noe ekte snill,
- man kan kappe de opp som man vil!
Farlig er et pennestrøk eller stempel her-ifra,
og enkeltmennesker er lette å bedra og å ta!
Det er ingen som kan eller vil protestere,
bare noen få, i vårt spill - ikke særlig flere!
Alle vil tro vi handler som vi skal og må,
- og bryr seg derfor ikke om å forstå!
Protester undertrykker vi så utrolig lett,
med at vi jo har vett - og ofte lov og rett!
Ingen gidder særlig eller ærlig undersøke,
- ingen våger eller ønsker kjærlig å forsøke!
Store eller små, hvite eller grå - vær trygg,
- mange og farlige som oss er ingen mygg!
Byråkrat og politiker skal ha mye makt,
det er noe Gud og Fanden skal og vil ha sagt!
Vår skjulte fagforening er den beste.
Ingen får vite at vi er de aller værste!
Vi kontrollerer ryddig nok - alt og alle.
Alt med noe ekte samvittighet skal falle!
Frekke og fordekte nok skal gjøre karriære.
Dette viktige er det største i hele vår lære!
Det er hva vi - som forsiktige - aldri vil fortelle.
Bort vekk med uskyldige og småkriminelle!
Oppkjøpte værstinger, ikke syndebukker - det er vi.
Fattige, uskyldige og svake, er vår svinesti!
Kampen, ideologien og babbelet forsvarer oss.
For det, imot rampen, er det vi skal og må slåss!
Korrupsjonens babbel og skjulte lover er vår rettesnor,
og for karriære-bevisste, som ikke sover - de rette spor!
Derfor kan vi mest og lettest bare rekruttere,
de som i dette - sine liv og alt vil investere!
Bare denne nyttige overtro skal honoreres,
- frekt og fordekt skal den alltid misjoneres!
Fusk og Husk:
Uansett hva vi gjør, så er vi uskyldige;
uansett hvilke anklager - så er de ugyldige!
Vår frekkhet og vår posisjon må vi alltid feire.
Hva Skjøgen gir oss av sin overflod skal seire!
Selv er vi uansett - hevet over lov og rett.
Alle skal tro og vite - at det og slik er rett!
Motto i vårt lotto:
Vi har folket med oss i å være kriminelle,
- og for vår ideologi skal folket sprelle!
*
Rune L. Hansen, 03, 1999.
***
Trenger ikke være trygge.
Evigheten vil vi ikke ha.
Fremtiden er lett å bedra.
Vi må bygge i Fan-s skygge.
Vi raser på de andre.
Vår rikdom seg forrenter.
Vi er lottoens dirigenter.
Vi knaser på hverandre.
Ha begjæret - ikke gnåle.
Urett vekker appetitten.
I Niffelheimen er profitten.
Besværet må vi bare tåle.
Kjøper idyller andre steder.
I egoismen vi forsøpler.
Andre mest den forkrøpler.
Våre gleder avler mere heder.
Trær og enger vi fortrenger.
Varige verdier er oppskrytte.
De gir for dårlig utbytte.
Vi trenger bare mere penger!
I Fan-s skygge er vi trygge.
Tålmodighet og tilgivelse.
Det er de andres frelse.
Da er vi trygge i all uhygge!
De andre vil lite forandre.
Samvittighet er bare tross.
Også de hermer efter oss!
La de hverandre bare klandre!
Smutthull bra vil vi alltid ha.
Samvittighet er bare tross.
Med babbelets krutt vi slåss.
Egoismens gull er krigens muld.
Gi akt og tro på hva vi har sagt.
Alt annet snarlig - er for farlig.
U-forsvarlig er du uansvarlig.
Vår pakt er jo den rette takt!
*
Rune L. Hansen, 03, 1999.
***
hor, korrupsjon, egoisme og vrangferd,
næringsfattig og intetsigende klang,
narrespill, uærlighet, vold og tvang,
alt reduserende vårt menneskeverd,
det babbelet som så mektig øde-legger,
forøder og kveler Ordets atmosfære,
at vi ifra Gudsordet selv kan få lære,
og reiser fort fordommenes vegger,
iherdig for å blende og blinde vårt øye,
mens han ler - og ser hva som avles,
når så ivrig bortforklarende skravles,
at Ordet ikke regnes for særlig nøye!
Så mye kan skjules når det tåke-legges!
Voldtekt og babbel gjør Fan til vinner,
yr danser Fan når uskylden forsvinner,
seirende, feirende hva som ødelegges!
*
Rune L. Hansen, 06, 1998.
***
Vi barn er så små;
det må du forstå!
Ingen bryr seg om oss!
De bare sier det likevel!
Vær ikke deg selv;
vær bare som oss!
Alt inni deg til tross!
Din smerte er ikke viktig;
å bli som oss er riktig!
Det er din plikt;
alt annet er svikt!
Når på oss du tror;
da blir du klossmajor!
Alle må vi plage hverandre;
det kan aldri noen forandre!
Men si det til ingen;
- det er tingen!
Har du ikke dette rette vett;
da mister du lett livets rett!
Livet er gruelig uhygge;
og ingen bør få kjenne seg trygge!
Først må du miste deg selv nok;
før du får gå i vår skole og flokk!
Når på oss du tror;
da blir du klossmajor!
Størst er vår parole da;
når også du vil bedra!
Glem alt du vil vite og lære;
ditt hjem har for lite av ære!
Kom i uærlighet til Babylons favn;
glem din kjærlighets savn!
Lat som alt er så bra!
Lat som du er så glad!
Når på oss du tror;
da blir du klossmajor!
Hør hva som er din plikt!
Lær deg å synge dette dikt!
*
Rune L. Hansen, 12, 1998.
***
for det forløsningens magiske knips,
hvormed så Ordet havnet midtskips!
Stoppet så korrupsjonens diskusjon?
Eller fortsatte babbelet sin agitasjon?
Det snudde og vendte den anledning
for å bruke det som sin forkledning!
Av kjernen ble det gjort en imitasjon
- for fordekt å videreføre inkvisisjon!
Mektigere og prektigere, ble Fanden,
og besatte Moder jord helt til randen!
Det jordiske Helvete strammet sitt åk
med forferdelig smerte, tort og bråk!
Trykkene og presset ble til en bombe
som igjen fremmanet ifra katakombe
de uunngåelige spirer - som forteller:
U-utholdelig var verden, blitt kjeller,
tjoret menneskeverdet i hat og forakt!
Av Gud og Fanden snart tilendebragt!
Klinten og hveten, - på hver sin side!
For at uskyld her ikke mere skal lide!
De sterkeste i uskyld og samvittighet
- kunne ikke godta mere vanvittighet
og det ble kor ifra de ødelagte kirker:
Bort ifra hor hvis vi bedre samvirker!
Bjørnson og Ibsen ropte her hjemme:
Rettferd og psykologi skal bestemme!
Prestene har jo utarmet Norges land!
Ramle må alt det gamle, for forstand!
Vi vil hedre tro, våre mødre og fedre!
Og hver søster og bror, så mye bedre!
Verdiene i oss må vi nu gjenopprette!
Nøden og arbeider - ikledd sin svette,
tynget av tårer - må ikke gå til døden!
Forurettede skal nu også her få føden!
Selvstendighet og stolthet, uten tvang!
Frihet og likeverd, være den nye sang!
Dette og så mye her ble eksploderende
og ville det gamle ikke være beærende.
Forkastet ble dermed meget forkvaklet,
så på ny - endog det bærende jo vaklet!
Så mye i horisonten var det som fristet
at grenseoverskridelser også over-listet.
I narredrakt ble på ny Ordet selv kledd,
uten at tids-ånden ble forsiktig og redd!
Det ble ledd, mens vi mistet veien frem
til muligheters hjemsted, for Jerusalem!
Ordets ærlighet, kjærlighet selv, glemt
mens å bygge opp Babylon ble bestemt!
*
Rune L. Hansen, 06, 1998.
***
Se og hør, hva de egentlig fatter!
Om de egentlig, ærer eller tærer!
Hva er det, - de egentlig skatter?
Slik Gud, eller Fan, de her ærer?
Hent det opp, i våre atmosfærer!
Er det ifra Ordet de oss belærer?
Hva har de i sine gruve-ganger?
Klanger som i Fan vil ha anker?
Hva har de i sine tanke-ganger?
Anger eller lureri - i sine tanker?
I Fans sanger skjebne-svanger?
For våre banker hva de sanker?
Hør babbelet ifra deres munner,
hør hva det er, for slags salmer!
Hva er det så der de mis-unner;
bring det til lyset, så det falmer!
Opp ifra de dypeste avgrunner;
hent derifra de edleste malmer!
*
Rune L. Hansen, 06, 1998.
Impulsert av Johan Falkberget (1879 - 1967).
***
O altomfattende, store Gud,
så mye større enn alt vi får sett.
Men det svakeste svake elsker du lett,
og venter du på som på din brud!
For noen er Fanden ganske uforklarlig.
De fatter ikke hva de burde forstå:
At vår frihet ikke skal være rå.
At uansvarlig er mennesket farlig!
Ingen kunne vel gjort det bedre.
Så hærlig som alt er tilrettelagt.
Ordet i kjærlighet ifra Gud er sagt:
Hensynsfulle i ærlighet å hedre!
Ser vi ikke midtgards hærlighet?
Hører vi ikke hva er det bærende?
Utgangspunktet er jo selv belærende.
Ufølsomhet blir til besværlighet!
*
Rune L. Hansen, 09.03. 1999.
***
Blir i hovmod kriminelle i forhold til lov og rett,
lar Gud selv ikke fortelle eller si hva som er vett.
Betaler med nød, smerte og gråt - hva som helst,
forhaler med hysteriets politiske fest å bli frelst.
Korrupsjon og tvang fyller på underholdningen,
bortforklarer - og tryller frekt så bort regningen.
Skoler som så tvangsforer og gjør oss til brikker,
så ingen skal forstå - hva Fanden oss beskikker.
Sager i frekt velbehag grenen og treet vi sitter på,
med den egoismens sag som molboer stoler på.
Beklager kjekt ikke at vi hjernevasker hverandre,
og vil noe bare konsekvenser klandre og forandre.
Babylon og hennes elsker vil jo ha kolaboratører,
og skal bekjennes som vår virkelighets vel-gjører.
Ordet Gud hverken vil eller makter vi mere å lese,
på sporet av noe annet og større har flere sin tese.
Virkelighetens bokstaver er her for nære og kjære,
de vi begraver og ikke får lære i denne atmosfære.
Vårt midtgard skal fjernes, bort ifra virkeligheten,
skal uten sødme i Fandens tøs bli u-virkeligheten!
U-virkeligheten er hva vi skal og må virkeliggjøre,
besværligheten og uærligheten mere hærlig-gjøre!
Paniske kompromisser - og spekulative av-kroker,
- når idyller som skrumper frister med sine kroker!
*
Rune L. Hansen, 06, 1998.
***
Bestemme skal vår ideologi.
Forfremme skal vår poesi.
Glemme bør vi andres vett.
Gjemme skal vi andres rett.
Slemme synes vi som snille.
Stemme på oss skal de ville.
Skjemme oss ut vil vi ikke!
Skremme oss ut får de ikke!
Temme må vi vår besinnelse.
Å i-stemme oss skal gi frelse!
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Mange finner seg i å bli plaget,
mange makter ikke å få klaget,
og noen besørger du, å få jaget.
Reglene, ikke du som har laget.
Bare fortolkninger - og praksis.
Alle må derfor, følge din justis.
Du impregnerer jo med et glis -
men naturligvis ikke eget forlis!
Bra å være politiker og byråkrat,
med rett og urett som et mandat.
Hevet over så mange proletariat.
For deg må jo de fleste ligge flat.
Bra å være pokker til tertefin kar.
Være en som befolkningen knar.
Aldri bli beskyldt for å være rar.
Både være Storebror, mor og far.
En som er med, i fine justeringer.
En spurt og hørt, i de store tinger.
En som stemmen ifra oven ringer
og som tolkningene viderebringer.
En som aldri riktig blir an-klaget.
En som Storebror jo har be-haget.
Og som så lett mestrer dette faget.
Og som aldri kan trues i bedraget.
*
Rune L. Hansen, 06, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 15.06. 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 14.06. 1998.
(*K1 -)
***
For ikke å felle uskyld selv?
Viktighet av tro forsiktighet
kan bekreftes i sin riktighet,
som sikrere enn bank-hvelv!
Da får du oppskriften nu her:
Vær du fri ifra babbelets tull,
og altomfattende hensynsfull!
- Deri bli Ordets alkjemi her!
Vit, at Ordet Jesus er frelse.
Og er det pureste, rene gull!
Og vær ærlig og hensynsfull
i inderlig kjærlig besinnelse!
Deri styrkes skjoldet i dåpen.
Samvittigheten er da sverdet
for Ordet og menneskeverdet.
Der har du skjoldet og våpen!
Lett forvrenget hovmodig vett
som menget i Babylons poesi
mang en munn, og resulterte i,
at den dumme for Fan har rett!
*
Rune L. Hansen, 06, 1998.
***
Henv. billett merket: Babylon heks, 666!
*
Rune L. Hansen, 06, 1998.
***
Trygler og ber for å svike,
for at Storeslem skal vike.
Modige og sterke er seige
og forbannet for lite feige.
De liker Storeslem så ille
at de sies ikke å være snille.
Da ekstra drepende forakt
jagende mot mage og makt.
Imot klørne da i Fans hånd
innjages de modige sin ånd.
Alle og hver vil Fan holde,
og med makten underholde.
Dumdristige går i den mage
fort uten stort mere til plage.
Der de behager seg til døde
og beklager å være den føde.
Tirret slår Storeslems haler
så pirret og forvirret i taler.
At den og skremmer andre
som tenkte på noe å klandre.
- Slik er den makt og forakt
som forfremmer i Fans takt -
hvor den temmer og gjemmer
og bestemmer og forfremmer!
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Om din integritet ikke vil seg selge
og dine røtter og føtter har tro stier
- vil du fort stilles utenfor folkevett!
Fort da vil de ta ifra deg alt du har,
ditt hjerte og åndedrett, - alt de kan,
og hykle da og si - at mindre de tok!
Si at du fremviser mangel på ansvar
og at trivselen må hores i vårt land,
og selv fraskrive seg i ansvarets bok!
De vil forvente og se at du snart dør,
at du og dine frataes alt nød-vendig,
og efterpå si dere døde av noe annet!
De håper og tror at ansvar også dør -
når det er lagt i graven, i hellig krig,
at sannheten da, ikke kan bli sannet!
At ingen ser at konsekvensenes kniv
så fordekt og frekt, de bort-forklarer,
og bytter ut med noe annet i verden!
De vil peke seg bort fra de dødes liv,
og si - de trodde det kunne forsvares,
at visse andre, mere bestemte ferden!
De håper ingen ser deres underskrift,
i fryktens selvforsvar ble den skrevet,
sier den ene efter den andre av disse!
Sier at de ikke kunne nekte en bedrift
som de ble pålagt, - at de bare strevet
for selv ikke imot sjefene her å gnisse!
De egentlig ikke trodde det var så ille,
sier de; at de bare gjorde hva de kunne
for å beholde levebrød og bra karriære!
At dette de egentlig kanskje ikke ville,
men at svik fint har lært de å mis-unne,
og at andre også systemet slik må lære!
Unnskyldninger kan skylle bort så mye
og er en gave for egoismen å stimulere;
og det gjelder å være på Storebrors side!
Forvente besinnelse - å forvente for mye
er det - når foruretterne var mange flere,
fordi de som ødelegger sier seg også lide!
Uenighet med Storebror betegnes av oss,
som selvforskyldt å havne utenfor scenen
- bort vekk ifra lov og rett og livets retter!
Uenighet i Horebror beregnes som tross,
som det som gjør pisken av palmegrenen,
og det gjør gift og stener til dine livretter!
Ditt valg er uansett å få mat eller bli mat,
selv kan du uskylden ikke velge eller avle,
sten eller palmegren er jo menneskeverd!
I det frekke tyranni, hvor begjæret er hat,
kan de utrygge i uhygge tro måtte skravle,
i bortforklaringer er de jo uhyggelig lærd!
*
Rune L. Hansen, 06, 1998.
***
Slik agerer vi i forvirring som kloke.
Med politikk - som gjør Fan sterkere.
Slik kan vi enda mere, være frekkere.
Hva som helst i heksegryten få koke!
De vi gir bablende fremstå som glade.
De vi ikke gir derfra også få skremsel.
Vår fordel er jo å må skjule i gjemsel.
I glemsel også bra med litt sjokolade!
Viktig med tvang og press å underkue,
- med babbelet og det bra intetsigende!
Og at Fan i finklær er oppad-stigende!
Egoismen for-deler best kun for å true!
Her gode råd som gir de frekkeste ære.
Vår pyntelighet er en nokså viktig sak.
Bedre blir den jo sett i forhold til vrak!
Og med alle strebende i vår atmosfære!
Viktig med fattige, nød, redsel og frykt!
Med cirkus og med alles kamp mot alle!
Underholdningen få babbelet til å tralle!
Uten Ordet og menneskeverdet er trygt!
At Fan er uansvarlig det må ingen få si!
- hvis vi tjener på å kjøp-slå i lov og rett
må ageres at vi ikke vet hva som er vett!
- Hva som er farlig bestemmer derfor vi!
*
Rune L. Hansen, 06, 1998.
***
Gjennom-skuende mitt?
Våger jeg - vise meg frem?
Litt redd er jeg her blitt!
Sier det der at jeg er slem?
Jeg mangler besinnelse?
At jeg egentlig er en ateist?
Som ikke tror på frelse?
At jeg er troløs, og egoist?
Avslører at jeg er farlig?
Og hva jeg egentlig gjorde?
Jeg er dum - uansvarlig?
Avslører, - hele min horde?
Og hva jeg egentlig gjør?
Best bra nu å være forsiktig!
Tør jeg nu se før det dør?
Noen kan tro at det er riktig!
Best at andre ikke får sett!
Synes kan min samvittighet!
Og mange vet jo uansett!
At den kan være en vittighet!
Hvordan er dettes beskrivelse?
Hvem kunne vel dette vite!
Er det truende for min helse?
- Det skulle jo være så lite!
Og alt skjult jeg har horet!
Hvordan fjerne, - dette speil?
Dette frekke så på sporet!
Før noen klandrer mine feil!
- Før jeg stilles til ansvar!
Skynde meg ikke bli straffet!
- Før noen forventer svar!
Undersøkelser, bli avskaffet!
- Gi meg bortforklaringer!
Gud og Fanden gi meg nåde!
- Og stilige forkledninger!
La bare mine venner få råde!
*
Rune L. Hansen, 06, 1998.
***
som gjør de arme harme
som gjør de fattige fattigere
som gjør livet til kivet
trivsel til kivsel
og avlat for smisk på fat
hat, svik og krig til mat
med forkynnelse av misunnelse
og begrunnelse i en oppfinnelse
i helse og frelse opprinnelse
som de fleste kan forpeste
som har spissrotgang som sin sang
og i sitt fang besitter tvang
som forfører og overkjører
som oppfører og opphører
og smører og snører
som skremmer og bestemmer
som hemmer og skjemmer
som gjemmer og glemmer
som temmer og fremmer
som klemmer og stemmer
for oss uten tross
tiltak i en flom
som utsetter og foruretter
som besetter og skampletter
som uskyld fortier og forbiser
som frøets stier fortier
som avler klager og plager
som skravler våre dager
hvor grøden er nøden
hvor føden er døden
som hærjer og sloss
med hverandre og andre
som imot oss ikke har tross
og ikke vil forandre eller klandre
som forvirrer og pirrer
som tirrer, svirrer og virrer
som utsletter og ikke metter
som ikke gjør de svake rakere
som gjør skapere til tapere
som brister og frister
som rister og overlister
som krenker med renker
som skjenker og lenker
som sprer frykt og gjør forrykt
som forlater og forflater
de svake og rake
kan vake og umake
og smake av kake
som gjør det lett å falle
som gjør utrygge og stygge
med uhygge i hygge
som gjør myke og syke
fromhet og fredsomhet
til kjedsomhet og tomhet
hor i kor
til spor i jord
munn og samfunn til avgrunn
i bunn og grunn
for Fans munn
Sett inn tiltak
som gjør de rikere rikere
som gjør oss til svikere
som foruretter og besetter
som gjør de svake svakere
*
Rune L. Hansen, 06, 1998.
***
Demokratiet er ingen stor-bedrift
der alle og enhver jobber på skift.
Demokrati er ingen mat-oppskrift
med ingrediensene sin underskrift.
Demokrati er ingen unnskyldning
for å gjøre små og store gale ting.
Demokratiet gjør ikke skampletter,
- er absolutt ingen stygg foruretter.
Demokrati skravler ikke egoisme,
er ingen avler av hor eller ateisme.
Demokrati motstår Fan og Babylon
og alle slags former for korrupsjon.
Uskylden svikter ikke demokratiet,
- og uskylden gjør det ikke fortiet.
Demokratiet sier de varige verdier,
forløsnings og integritets melodier.
Demokratiet vet at Ordet har stier,
at derav sies vide, evige harmonier!
Demokratiet forbigår ikke Ordet,
og gjør ikke menneskeverdet tjoret.
Demokratiet, vil ærlighet opphøye,
- inderlig i og efter Ordet seg føye!
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Beskyttet imot hjort, sauer og hare,
dyrene som ikke ville på det spare,
som med en jafs ville bli litt mette.
Imot alt jo som kunne det utslette!
For å gi treet sin trivsel og næring
vi mottok så mange slags belæring!
Så inderlig kjærlighet vi kunne gi,
og i dialogs hærlighet hadde poesi!
Her så vi landskapet vokse så stille,
i sødmen og evighetens hevd spille,
bort vekk i fra sult og besværlighet,
under Ordets utfoldelse og ærlighet!
I skritt for skritt, gradvis, vi mottok,
en poesi som ble skrevet i Guds bok.
Det lille treet sine hender så bredde
- der det i grødens mangold skjedde!
Treet ble stort, og foldet sine grener
ut over dyrene, over stien og stener,
og sine blomster og frukter oss rakte
som av gjensidig kjærlighet smakte!
Treet sa: Kom og få gaver, klatretre,
disse-plass, mat og medisin, ly og le,
lys å få luft og duft, skrott å få ånde,
muld, redeplass og bo vil jeg beånde!
Mang en jafs skal jeg i glede gi dere;
farver og skygge, - og så meget mere!
Moder jords og Fader vårs rike gaver
for å utånde her de skjønneste haver!
Mirakel på mirakel, å fylle i rammen,
har jeg for ætten i frøet og i stammen!
Budskapene er flere; å være til-stede,
å tjenende holde sammen i stor glede!
Selv det minste tre har stor betydning.
Livet selv er for livets elv for demring
og for ærbødig kjært å tjene hverandre.
Frøet og det svake kan meget forandre!
*
Rune L. Hansen, 01.06. 1998.
***
Av trivselen er det vi farves.
Hva har vi hørt og hva har vi smakt?
Hva har vi sett og hva er vi sagt?
Alt og det hele er det som arves.
Integritetens sirkler svekkes
hvis forløsningen uriktig skjer.
Da er det at Fanden bablende ler
og uskyld i mørket mere bedekkes.
Dette vil ikke Fanden vi skal høre.
At annerledes er det vi skal gjøre!
*
Rune L. Hansen, 23. 02. 1999.
***
Og mye mye penger!
Vi jo fortjener og trenger.
Våre gener er jo best.
Dette sier vår egen attest.
Hør gull-høner gale!
Underholde de normale.
Alle må avholde oss.
Vi av-straffer hver tross.
Alles mentale lampe!
Fritt kan vi over-trampe.
Egoismens bror-skap.
Vi er babbelets hor-skap.
Med vinden vi galer!
Ingen her ser våre haler.
Moter blir våre tips.
Og forfremmer våre slips.
Vår masse-suggesjon!
Den må få ha korrupsjon.
Også underholdninger.
Som straff og belønninger.
Koko betvinger vi best!
Villige til å være en pest.
Billige for Fan å kjøpe.
Risiko lav - ingenting røpe.
Fri-villige bra belønnes!
Det er da vi best skjønnes.
Vi er gal-skapens prest.
Fordi dette lønner seg best.
Ordet vi rett for-kaster!
Vi, lavere kasters lys-kaster.
Kom og bli attrak-sjon!
I babbelet er vår diskusjon!
Vår fest her er åpen!
Velkommen, - og få våpen!
Fri ifra Dommen, ko-ko!
Gi vår nåde ditt blod!
Ko-ko, ko-ko!
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Majoriteten har tatt på seg flosshatt.
Så staselig og usynlig bra trylle-hatt.
Fattige og svake er ønsket god-natt.
Minoriteten eksisterer ikke, - sier de.
Eksisterer ikke jo; for så fortiet er de.
Ingen kan fremtrylle de nu, - bare vi.
Imens, kan vi stille vår hungers tørst.
Og det er nettopp fordi, - vi er størst.
Er vi heldige, dør de stakkarer først!
Så slipper vi ganske å trylle de frem.
Da blir det mere til den som er slem.
Enda mere kan vi da, trylle oss frem!
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
La ingenting lite få sette de fri!
La bare våre prester besette de!
La våre biskoper berette for de!
La ingenting stort i kirken skje!
La vår politikk være bevirkende!
Ingen hvilken eller stilken få se!
Ingen vår lære få gjennomskue!
Ingenting babylonismen få true!
La dumme nok lærere underkue!
Som bestjeler kompakte fordeler!
La oss få mange spritlagte sjeler!
Sjeler vi må forpakte som kneler!
La i verden fri egoismen få tyte!
La ingen her idealismen få nyte!
La bare Fan og ateismen få gyte!
La de så bare forstumme i horet!
La de ikke få komme på sporet!
La de ikke - få komme til Ordet!
La de ikke få komme til Ordet!
La babbelet flomme på bordet!
La de få være dumme og tjoret!
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Glemme alle dine gaver
til verden ifra Guds ære.
Gjemme dine bokstaver
på ferden, for Fans lære.
Babbelet skal bestemme,
- du jorden ikke bevinge.
I Babylon er du hjemme,
- i horden må du springe.
Forlate dine skattkamre,
for bestikkelsene å motta.
For i fine blindveier jamre
og beskikkelsene å motta.
La Skjøgen gi deg seier,
skremme deg ifra arven.
La Fan skifte dine bleier,
forfremme deg i slarven.
Som brikke være en kopi
- av de som lot seg selge.
Bestikke av Fans teosofi,
forlot selv å kunne velge.
Samvittighet er Storebror
og i Fanden som rår å bo!
Fader vår og Moder jord
er en vittighet, må du tro!
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Sier du har mandat,
i en hemmelig kode,
som Fandens soldat,
at det er et fellesgode!
Du skal meg menge,
pode til Fandens tre,
som julepynt henge,
og så jo få være i fred!
At alle må fortrenge,
sin uskyld og Ordet -
for å komme i gjenge
og få horet i hylekoret!
Fengende må vi lage
og behage oss smutt,
hengende hver hage,
for vår Babylons salutt!
At meg vil du plage,
at Ordet er forbudt -
og meg skal du jage,
- inn til sporet til slutt!
Andre sin folkeskikk
- ansvarlig her og nu,
benevner du politikk,
som her er grøss og gru!
Farlig hvems trafikk,
hvem av oss skal snu,
uansvarlig folkeskikk,
- er det vel jeg, eller du?
*
Rune L. Hansen, 06, 1998.
***
Hva var det du egentlig ville,
hva og hvem er det ille,
og hvem er de snille,
angir de et skille.
Hvem var og er de kriminelle,
og hvem og hva det ideelle.
Om det kan de fortelle.
Hva ville du stelle?
Var du hvor dum og uansvarlig?
Hvor hensynsfull eller farlig?
Det belærer de forklarlig.
Det bærer de snarlig.
I ordene du sier hva du er og var.
Nu og eftertid se hva du bar.
Deg med feil og ansvar.
Se deg i dine speil.
Alle er vi i ordene våre dikter.
Ordene ser hva du svikter,
- og hva deg forplikter.
De ærer våre sikter.
Utsikter og innsikter de bærer.
Som forteller hva vi ærer,
- og hva vi besværer.
I våre atmosfærer.
I ordene dine velger du noens vei.
Velger du uskyldens vei?
Til Fanden å si nei?
Også for meg?
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Og andre igjen, sier det som bladene og brosjyrene.
Der står det, at de sterkeste vil de svakere ødelegge.
Mens andre, - sier at barna våre har det ifra begge.
Og at, vi i grunnen og bunnen er likesom dyrene.
Derfor spør jeg her nu: Hva tror, - eller vet du - om dette?
- At de fikk det i velkomstgave noe steds ifra vår have?
Eller at det er en gave de medbragte ifra Gud, ifra Jahve?
- Hvorfor blir noen gode, og andre slette?
Hvilken skole, har gitt de kriminelle sin lære?
En himmelsk, eller en jordisk Sjørøverskole?
Har her eller der, noen på oppdragelsen monopolet?
- Tror du, vi av disse fortiede spørsmålene har noe å
lære?
Hvordan tror du det ville gå:
Hvis barna vi sluttet å plage?
Og vi laget til her som i Edens hage?
Og hvis nesten ingen trengte å klage?
Tror du vi dette trenger å forstå?
Orntlig og ærlig!
Eller er det for besværlig?
For troen?
For noen?
*
Rune L. Hansen, 02. 05. 1998.
***
La egoismen straks briste,
innenfra forvandlet ut,
til uskyld, svakere og triste
overveldende i en sprut!
La i kjærlighets lys og ild
alle komme til bordet,
hver som ekte vil være snill
i ærlighet overfor Ordet!
La nu Skjøgen og Fan fare
i besinnelse om de vil,
men ikke i Helvete forsvare
at verden her ikke er til!
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
De sier at egoismen klart må ha sitt.
At onde sirkler ikke skal være sett.
Menneskeverdet ikke ha livets rett.
At slik skal det være - og er det blitt.
Se hvem de er og deres medskyldige!
Se på hva de vil skal spise seg mett!
Og se på som de forbigår lov og rett!
Det hva og hvem de vil ha ugyldige!
Se, at deres glansbilder er en skvett!
Se hvor bedekket de er motbydelige!
Er u-tydelige, men ikke ubetydelige!
Ordets forløsning fratar de livets rett!
Babbelets spill er hva de uansett vil!
Se for deg at de står foran lov og rett!
I Ordet skal de fremvise sitt budsjett!
For: - Dette er det som uansett må til!
*
Rune L. Hansen, 09.06. 1998.
***
Vår skikk og bruk ble Fans kuk,
mens vi ble krenket og fornedret.
Bare løgn vi betenket og hedret,
- som fikk oss sjuk og i Fans buk.
Vår synd er så stor, søster og bror,
om vi i noe er og var medskyldige.
Om vi mere kunne vært uskyldige.
Våre spor frem på Ordet sitt bord!
I Ordet vi erkjenner og lys tenner.
Ordets opplysning og kjærlighet.
Tjoret være gammel besværlighet!
Krist se vi bekjenner og erkjenner!
Tilgi hva vi gjorde og at vi torde!
Tilgi oss, Fader vår og Moder jord!
Fare vår tross, vi gjøre Guds Ord!
Guds poesi i vår horde nu vorde!
Vi sa vi ikke visste, lot Fan friste,
når mørket lokket oss til løynene.
For mange slokket tårene øynene.
Vi sa ikke det triste, lot oss briste!
Vi forlot deg Gud - og dine bud!
At vi kunne! Men nu er det stopp!
La oss nu forsøke å rette det opp!
Din brud nu, alle sider av vår hud!
Vil ikke mere bable grøss og gru!
Forbi er nu Fan sine beste dager!
Den ideologi som skravlet plager!
Snu desto mere - må og vil vi nu!
Nu vil vi - aldri mere bare agere!
Ikke mere - vil vi la Fan regjere!
Ordet vil vi forstå, høre og gjøre!
Nu reagere! Og Gudsriket etablere!
Ærlig er nu vårt kor for Guds Ord,
hensynsfulle vil vi nødens alkjemi!
Vil vi uskyld og trivsel i harmoni!
Omgjøre villspor, - ikke mere hor!
Kjærlig nu ære og bære Guds lære!
I gjerningers alle ord vil vi lindre
for at Ordet i uskylden skal tindre!
Ikke besvære uskyldens atmosfære!
Hærlig skal Guds poesi være og bli!
Nu vil vi Gud i ærlighet bare hedre!
Guds kjærlighet i hærlighet hedre!
Begjærlig Ordet si, være og lære i!
*
Rune L. Hansen, 09.05. 1998.
***
Rovgrisk egoisme er det naturlige
og det helt rette for våre samfunn.
Sier og fortier de med Fans munn.
Slu bortforklarer de pent finurlige.
Og i babbelet er de særdeles lærd.
Og presser de til livets skolegang
og rugemaskiner barna med tvang.
Sier enkeltmennesket er uten verd.
De vil ikke at du dette skal forstå:
Vi er maur - som de vil trampe på!
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
At Guds urgrunn vi ikke loddet gav hysteri.
Avsa vårt samfunn og vår skjebne til lotteri.
Fjaset som bort ifra virkeligheten betvinger.
Ga oss til småtteri innunder Fandens vinger.
Vondt lite, i forhold til hva vi kunne ha fått.
Det har forvalterne av vår tillit ikke forstått.
Deres forvirring og egoisme gav onde smuler.
Og med pirring og fristelser verden vi skjuler.
Befrielse og forløsning kom Ordet for å bevirke.
Løsning vil de onde sirkler ikke ha i sin kirke.
Den babylonske forvirring vil de opprettholde.
Sin makt og sin akt og forakt - vil de beholde.
Og det forlanger de - at vi skal hjelpe til med.
Medskyldige enda en stund får jo være i fred!
- Hør maset, truslene og forlokkelsene de har,
- gubbene, som er stubbene med sitt repertoar!
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Hvem er for Ordets poesi ikke en hindring?
Hvem kan gi plagene og klagene lindring?
At uskyld ikke forulempes, er vårt ansvar.
Og dette er grunnloven til enhvers forsvar.
Hvem våger å forsvare menneskeverdet?
Hvem våger å våke med himmelsverdet?
Hver løgn og urett er det som smerten sår.
Jeg undrer på om snakkende dette forstår?
Om vi beundrer uskyld vil vi ikke besvære.
Takkende for det vil vår atmosfære være.
Forvalter må Fandens vilkår gjennomskue.
Våge seg ansvarlig, uten Ordet å underkue.
Hvem ser verdiene som ikke er kortsiktige?
Hvem våger nok forsiktige det helt riktige?
Derfor spør jeg: Hvem er våre lys-bærere?
Hvem tør, være hvems veiledere og lærere?
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Vi liker ikke å sitte i et torturkammer og se
våre liv hånes og trampes på og gå til grunne.
Vi liker hverken å bli satt i eksil eller fengsel,
hverken å forkrøples eller uutholdelig lengsel.
Vi liker hverken å jages eller å daglig plages,
ikke å miste alt eller at trivsel ikke kan lages.
Vi liker ikke i tortur å bli utslettet rett og slett.
Også vi ønsker å være vernet av enhvers rett.
Ordet, uskylden og menneskeverdet ære være!
Men ikke å dø for at Fanden andre må få beære.
Heldig den som løgn og urett kan gjennomskue.
Redningsdåd å ikke la den underkue eller true.
Viktigere enn så mye er ifra uretten å forandre.
I medlidenhet og å tjene uskylden i hverandre.
Korrupsjon og urett skal vi aldri bortforklare.
Med ansvarlighet og mot må vi disse besvare.
Lov og rett er i menneskehetens samvittighet.
Nødvendig er at dette er mere enn en vittighet.
Foruretternes bestialitet ønsker vi skal bli sett.
Det synes de er helt uakseptabelt, rett og slett!
Det som det rette vil de ha enhver og alle til å tro.
Sin uansvarlighet få utslette og fortie i fred og ro.
Og å kle uretten i diplomer og glitter og stas.
Ærlighet sier Fanden og hans flokk er et mas.
Derfor trenger og betaler de godt for medskyldige.
Andre og flere for å gjøre lovbruddene ugyldige.
Derfor trenger de din likegyldighet eller aksept.
Imot ærligheten har korrupsjonen denne resept!
*
Rune L. Hansen, 04, 1998.
***
Mange som ser; og derfor ler.
Mange sier de er morsomme.
Overfor oss er de grusomme.
Det er de samme mennesker.
Det er de samme mennesker.
Overfor oss er de grusomme.
Mange sier de er morsomme.
Mange som ikke ser, men ler.
*
Korrupsjon skal gies respekt.
Korrupsjon skal være fordekt.
Bortforklaringer det hjelper.
Likegyldighet er medhjelper.
Uskyld og svake er en nisje.
Som gir dårlig med prestisje.
Ugyldighet den pengeverdi,
gir årlig prestisje for hykleri.
Vet karri-æren er hor-ungen.
Skravler Fanden efter tungen.
Avler aborter, er ikke svanger.
I deres skjorter er ikke anger.
Derfor likegyldighet de hjelper.
Intetsigende og bortforklarende.
Som må være det forklarende.
Bare tvungen er det de hjelper.
Gi mest egoismens forklaringer.
Si de andre må være raringer.
Si de må ære egoismens sfære.
Trussel og pest ansvar å bære.
Gi best ateismens forklaringer.
Si at det gjelder innsparinger.
Det vi fortier ingen bryr seg om.
I nød og død kan det søkes om!
Akt de som fortier, har Fan sagt!
De som i forakt har fått makt.
Menneskeverdet en ussel frase.
La ikke de forurettede få mase!
La de i nød og tort bli ensomme.
Vit: Fort blir de ellers brysome.
Slipp de bare tilsynelatende til.
Vær bare så du synes som snill!
Vit at glansbilder er gode å ha.
Lit på de kilder som sier bla-bla!
La så Ordet fare i Helvetes ild!
La det hele bare få være et spill!
Fri ifra smerte har solgt seg selv.
Får et hjerte solid som bankhvelv.
Til forurettede er ikke råd å gi!
Korrupsjon er et artig krydderi.
Se: Dine matfat må du ære og like.
At mest her skal vi beære de rike.
Som har fine klær andre har laget.
De som jo nesten aldri har klaget!
Og diplomer og byråkrater dekke.
Som de våger ingen være frekke!
De har gjort seg selv uansvarlige.
- Ingen kan som de være farlige!
Vi er det store vi, som må avgjøre.
Og skjule og fortie, for å forføre.
Få får høre det som er bortforklart.
Om enn så fint, så er det dog rart!
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Dere tilintetgjorde på jord, nesten alt for oss.
Og behandlet oss som var vi en trussel og deres boss.
Så ussel var dere, - at konsekvensene aldri manet dere til tross.
Så uansvarlige var dere - og er dere enda nu.
Mest opptatt av å dekke over all deres skrekk og gru.
Sa vi burde gi opp, mens det var bare dere som kunne og skulle snu.
Sa og sier konsekvensene dere ikke kunne vite.
Konsekvensene eller alvoret, - hverken ane eller vite.
At så mye kunne det vel ikke medføre, - når dere
bare gjorde så lite.
Ansvarlige vil dere derfor nødig være eller stå.
Medhold ifra flere har dere jo fått for uskyld å påstå.
Ubetydelig derfor det dere gjorde og gjør med oss, det er lett
å forstå!
Uforstand og uvitenhet vil dere unnskylde med.
Tenker dere stille bruke for å bortforklare det hele med.
Ikke visste at det var så ille vil dere spille, og at det var
dere som led.
At dere visste og gjorde det beste, - for de fleste.
At ingen aldri ville dere egentlig forpeste eller korsfeste.
At iøvrig egentlig er dere normale og snille, - når det
gjelder det meste.
Noen glipper og mangel på besinnelse er normalt.
Det er legalt, - så egentlig var og er det ikke så mye
galt?
Nødig vil dere noe få fortalt; det synes dere egentlig
ikke er særlig realt!
*
Rune L. Hansen, 02.05. 1998.
***
Jeg ble drept av hva de gjorde.
Jeg og min familie ble ødelagt.
Det bør tydelig sant være sagt.
Sterkest var rampen sin horde.
Jeg vil at du får se deres løyne.
Deres bortforklaringer og svar,
derfor hvem og hvordan de var.
At de kan skues med dine øyne.
Medmenneskelighet måtte sies.
Om Fanden her gjennomskues
uskylden ikke så lett kan trues.
Menneskeverdet ikke så forties.
Du og dine vil få bruk for dette.
Dessverre, - men så sikkert nok.
At faretruende er Fandens flokk.
Den vil mye mere også utslette!
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Mirakel om det likevel skulle skje!
Eller et belurende slags glansbilde!
Landsomfattende og dyp den kilde
- hvorifra korrupsjonen har velde!
Og den avler i onde sirkler uhygge,
frekt og fordekt, - i en enorm flom!
Hygienisk borte ble de som omkom.
Majoriteten skal kjenne seg trygge!
Forvaltningen har mange metoder,
som mye kan skjule og så mye gjøre!
I et system innrettet på det å forføre!
De som forfremmes lærer de koder!
*
Rune L. Hansen, 06, 1998.
***
forkrøples slik i familiens uår
kjære mor og far barn forstår
og at verden slik urett begår
at verdiene og alt forurettes
vit at stille dype sår fastsettes
som vanskelig gjenopprettes
at slik ufattelig stort mye dør
bak de lille og store sine slør
at deres røtter og føtter nu dør
av grunnens og sfærens smak
og ille gjør verden mere svak
og det uskyldige mere til vrak
i en sak hvor hver er advokat
for deres rette medisin og mat
og forløsningens gode resultat
svik eller hat, det vil du begå
- om ikke dette å kunne forstå
også din ære ikke kunne bestå
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Der ble jeg normal.
Altså temmelig gal.
Bedøvet med tvang.
Bedrøvet dagen lang.
Skjønte noe var galt.
Ingen klarte fortalt.
Alt i meg ble sviktet.
For å få meg forpliktet.
Til å komme til kort.
Å bli uvirkeliggjort.
Å bli lenket og plaget.
Værre hvis jeg klaget!
Der plasserte de meg!
Der gikk min skolevei!
Der jeg mistet meg.
Som de mistet seg.
Og vi mistet hverandre.
Hvem skulle vi klandre?
Oss selv vi mistet.
Å overleve fristet.
Utveier fantes ikke.
Bare å bli en brikke.
Der ble vi stappet full.
Av babbelets tull.
En uhyggelig lærepenge.
Som vi måtte fortrenge.
Som alle skulle få.
Men få våge å forstå!
Dette et hemmelig dikt.
Handler om omsorgssvikt.
Og det handler om frykt.
Om ting værre enn stygt!
Om tortur og barbari.
Om uskyldens havari.
Om løgner i fine klær.
Om barn og voksne især.
Om mangel på ærlighet.
Og mangel på kjærlighet.
Om Babylons besværlighet.
Og mangel på hærlighet.
De dødeligste sjokk.
For Guds lille pjokk.
Om de små som forsøples.
Og hvordan vi forkrøples.
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Du skal stole
på den offentlige skole
og dens barnemishandling.
Hvor barnet går i forvandling.
Torturen der herder,
selv om barnet den forferder!
Få barna til å tie om dette.
Det vil være det rette.
Til å akseptere alt det gale
som noe av alt det normale.
Si ikke hva i de du vil utslette.
På mamma og pappa skal de stole!
Og dere alle på den offentlige skole!
Besørget redde nok blir de fristet
og fortrenger og glemmer hva de mistet!
Stol på dette, - våre eksperter sier det er det rette!
Bedre enn hos dere kan de lære hos oss.
Og det vil være livsfarlig for dere med tross!
Bit for bit kan vi da få dere utslettet
uten at noen det skjønner eller gjetter!
Tro ikke at dere er noe større enn vi har gjort dere til!
Dumdristig er den som vil tørre å forsøke å
være snill!
Og - med mange smuler forakt -
Til dere som har hjemmeskole vil vi ha sagt:
Kontrollen er det vi - alles mor og far - som må ha.
Det er vi som er flest, og har eksperter,
og det er vi som vet best, - som har hjerner og hjerter!
Det er også bare vi som har de kunnskaper
som verden og verdiene skaper.
At dere selv gikk i våre skoler og bor i vår verden
betyr ikke at dere kan være kompetente på ferden!
Uten at dere godkjennes.
Uten det er dere kjettere som brennes!
Det er vi som har alle svar dere er tillatt å ha.
Resultater av noe annet vil vi ikke se!
Tillatt er ikke det!
Kontroll og tilsyn må vi ha - på våre betingelser.
Noen av dere er enda småtroll, - som slik vi frelser!
Forvaltningen må en inspektør velge og bestemme
som kan holde kontrollen hos dere der hjemme.
En som vi - og iallfall ikke dere - kan ha tillit til.
En som på vår kommando kan være slem og snill.
Bare slik kan vi bestemme,
og det vi ønsker forfremme!
Bare våre folk kan englene temme!
De som frivillig eller billig gjør som vi sier
og Ordet villig fortier.
Tenk om han finner dere er uansvarlige, -
det er det farlige!
Da må vi foreldrene og barna fjerne
med Barnevernet!
I den offentlige skolen har vi bedre kontroll,
også med deres småtroll!
Og det er jo de vi vil hjelpe og hedre.
Trollene og kontrollene kan jo stadig bli bedre!
For det påtar vi oss gjerne mye ære.
De aller fleste har gått i vår lære!
Vår Sjørøverskole er tross alt den beste.
Det har den vært for de aller fleste.
Kom til vår skole!
På oss må du stole.
Alternativet
er å miste livet.
Vi lar deg streve
for å få overleve,
for å få livets rett,
og den rette sort vett!
Vi virkelighetsfjerner.
Trenger deres hjerner.
Trenger deres skrott.
Trenger Gud forrådt.
Trenger dere stumme.
Trenger dere dumme.
Svært lite avslørt.
Trenger dere utkjørt.
Som buljong-soldater.
Til Babylons teater.
Her lærer du å sikte.
Her lærer du å svikte.
Din familie og alt.
Forvirringens salt.
Som de svikter deg.
Vi er din eneste utvei.
Kom til vår fabrikk.
Til babbelets logikk.
Til vår inngjerding.
Til Jotunheimens ting.
Kom og bli småtroll.
Under vår kontroll.
Kom og få Ordet horet.
Til Skjøgen å bli tjoret.
Kom og bli sexifisert.
Kom og bli modifisert.
Krenket, lenket i lengsel
med tvang i vårt fengsel.
Å tåle å bli mobbet.
Som slave å få jobbet.
Lær mye å sitte stille.
Og å kjenne hvor ille.
Lær av værstingene.
Alle de gale tingene.
De gjør seg forståelig.
Det er uunngåelig.
Lær deg å skrøne,
og å bli tullhøne -
som legger gullegg!
Skjøgens kjæledegg!
Lær Ordet å forakte.
Lær babbelet å forpakte.
Lær den rette egoisme.
Lær deg en fin ateisme.
Kom lær å bli frekk.
Så kjekk og borte vekk.
Fra deg selv og andre.
Vi kan deg forandre.
Mist himmelens røtter.
Få vrimmelens føtter.
Disiplin i rette kaste.
Lær urgrunn å forkaste.
Kom lær sorgen å bære.
Kom til vår atmosfære.
Å bli flink i forvirring.
Så mange nyttige ting.
Kom og lær alle fagene.
Som ærer alle plagene.
Om at jorden vi forlater,
og at uskylden vi hater.
Fader vår og moder jord
er jo helt verdiløse ord.
Ingen svar er det de har,
likesom din mor og far.
Mye bedre enn de er vi.
Kom og lær vår kjemi.
Om Fanden og hans tøs,
- og fri å slippe deg løs.
Nuet lærer du å leve i.
Uten besværlig evighet i.
I Babylon særlig religiøs.
Uten blir du verdiløs.
Her lærer du å elske oss.
Den helt rette slags tross.
Og om aldri å stå alene.
Og å sloss om ressursene.
Mye av deg må fjernes.
Det paniske i deg vernes.
Frykt gjør deg så lydig,
- på helt rette vis dydig.
Trivsel må du fortjene.
Og på dette her trene.
Vi er i verden din skatt.
Alt annet er åndsforlatt.
Vår makt sørger for det.
Og den skal være fredet.
Redet for deg er dette:
Din ærlighet å utslette!
Kom til våre bokskap.
Til rette sort klokskap.
Vi er din rugemaskin.
Og rette sort guillotin!
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Fordi Jon Lilletun og Marit Nybakk
svinger pisken over det norske folk.
La Ordet her få være babbelets tolk
og legge på bordet Guds eget snakk:
Alle og hver sine barn de kidnapper.
Skaper analfabeter og Fans soldater.
Medskyldige gir bror sine mandater
for å ære en Beelzebubs fluesnapper.
Barndom og uskyld er i disse tapere.
Fremmedgjør i konsentrasjons-leire.
Så over og i hver Skjøgen kan seire.
Der blir vi Fan og tøs sine efterapere.
Hva skal stoppe ham og straffe ham?
Til opplysning heri er vi forpliktede.
Ordet sier barna i Norge er sviktede.
Og at vi ikke kan fortsette den skam!
*
NT, Joh. 15:22:
«Var jeg ikke kommet, og hadde jeg
ikke talt til dem, da hadde de vært uten
skyld. Men nå har de ingen unnskyldning
for sin synd.»
*
Rune L. Hansen, 27.05. 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 06, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 27.02. 1999.
***
blandt trærne, ved enger og muld,
ved bregner og meitemarks stier,
var så belærende og nærende gull
og hver blomst sødmefull befrier
av melodier og poesier i verden,
før vi ille ble tvangsforet og såret
og til og i fra Skjøgen fikk ferden
dertil ble lenket og vingebeskåret,
vaklet i nød, og gikk troskyldige,
trodde at åpen for hat får vi mat,
våre anker og tanker er ugyldige,
ubetydelige er slike - bare krabat,
inntørket sittende fast i de stoler,
og krenket og frastjålet livets saft
i det der Skjøgen kalte for skoler,
frastjålet Ordets kjærlighetskraft!
Der beåndet ikke englenes krans,
ble røtterne og føtterne av-skåret,
ble urgrunn og uskyld uten sjans,
og ble vi gjort blinde og be-dåret,
sittende såsom de dummeste aper
og lengte oss ihjel efter næringen,
og hver og en av oss gjort til taper
og analfabet, - limt fast i tæringen,
sittende fast i avgrunnens bakevje,
i den skammens nød over oss selv,
borte vekke ifra urstammens sevje
- som innesperrede i et bank-hvelv
sagt med fordel å skulle for-rentes,
troende på erklæringen i fra tvang,
alt de bare ville som så ille kjentes,
og forkvaklet til død verdens sang,
- på babbelet skulle det være tuftet
lære som det rette å la oss utslette,
lysets og luftens dufter, - forduftet,
begrunnet i belæringen, - ble dette!
*
Rune L. Hansen, 06, 1998.
***
Egoisme vil skravle
utsettelser og hor -
for i ateisme å avle
seg enda mere stor!
I poesien du bedro
med ører og munn,
om du ikke forstod
at den er samfunn!
Hva enn geberdet:
Ordet er møtested
i menneskeverdet
for trivsel og fred!
Poesi understreker,
utsier og variggjør,
selv idet den leker,
og den tydeliggjør!
Klargjør og utsier
saklighet og alvor,
våre veier og stier,
i opp-samlede ord!
Er sammenfattende
som hyrdens sang,
og bedre samlende
enn byrdens tvang!
Babbelet er det ikke,
vil ha ord verdiløse,
vil til Fan beskikke
for med oss å sløse!
Uskyld ha fornektet
for å hedre sin ramp,
for bra å ha forfektet
trivsel er overtramp!
Ordet vil de ikke se
eller høre eller utsi,
på bordet bare pøse
hva hore-ri har å si!
Nød og gråt forbigå
for vår begjærlighet,
er ikke greit å forstå
for vår besværlighet!
Ordets frende fiende
forvirring vil ha sagt,
være bortforklarende
for pirring å gi makt!
Se som de skravler!
Se hva som foregår!
Se hva de tro avler!
Se hva de ei forstår!
Se hva de forbigår!
Se som de gravler!
Skampletter de sår!
Se de uhygge tavler!
Alle vil de utrygge!
Alle vil de oss selge!
Og i Skjøgen bygge!
Ordet ikke å svelge!
Ordet er det farlige,
mor uansett Babylon
for de uan-svarlige, -
dets poesi jo brysom!
Hykleri den rette sti,
- far uansett Fanden
og Horebror jo verdi
i molbo-forstanden!
Hor tror denne klan,
skremsel og glemsel
og Bacchus og Pan -
er morsom gjemsel!
Tilfredshet så glad
i at fin korrupsjon
utmunner i bla-bla
og betyr diskusjon!
Livets rett for slike,
ingenting forandre,
bare like hverandre,
egne like og berike!
Mest Fan å gi styre,
bedyre bråk og larm,
alt som gjør oss yre,
lite ense noe alarm!
Politikk få tyranner
som uskylden truer
- og enhver sanner;
her er vi bare fluer!
Idealer ikke realer,
Ordet ikke på ekte,
kvaler stå i dvaler,
det må vi forfekte!
Dette hva de jo sa,
er så mye det rette -
det nye til å bedra,
for Ordet å utsette!
Hør hva de fortier,
se og forstå Ordet,
gjør ufarlige stier -
som ikke er horet!
Saklighet og alvor
kontra poesi? Nei;
salighet i Horebror
er babbelets villvei!
For altets saklighet
- og at ord viser vei
og for all salighet,
- er Ordet rette vei!
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Med medisiner og mat
er livet så hærlig en lek,
med spisskammere og fat
her i Guds eget apotek!
Med sødme og så mye mye
ifra Ordets evige kilder
som verden skal fornye,
har mine røtter og føtter bilder!
Ifra komposters gjæringer
oppstår muld så magisk og full
av så mange slags næringer!
Av så mange slags gull!
Ifra stiklinger og renninger,
og priklinger og yre frø,
har jeg her og hos kjenninger,
så mange slags drikke og brød!
Her for disse stier og jorder,
på meitemark, kvister, løv og gress,
går disse vennlige traktorer,
så kjærlig, på trivsel uten press!
Med runde og flate stener,
med lyre og krydderier ifra Gud,
avles hva som hverandre tjener,
med rødme i Guds bud og skrud!
Pekt på ifra Guds finger,
stauder, frukter og hekker,
som midtgardene bevinger,
og i drømmene seg strekker!
Så magiske mønstere og stier,
ifra forløsningers lengsler,
materialer og melodier,
vil frem ifra fengsler og stengsler!
Så magiske dreneringer,
harmonier av tørke og fukt,
samvirker i verdens foreninger,
for å få fortelle om, og gi, grøde og frukt!
Alkjemien som har uskyldens kraft!
Som i seg har Guds grunn og munn,
- som i seg har livssaft og spirekraft,
som ikke vil i avgrunn, - men i samfunn!
Med yre frø i lommen
og priklinger hist og pist,
så rik jeg er bekommen!
Jeg vet det så visst!
*
Rune L. Hansen, 06, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Mektige oss er det spørsmålene søker.
Oss er det alle og enhver besøker.
Hva som er rett står i våre bøker.
Vi er det - som velferden øker.
Våre ideer gjør oss til gjøker.
Beslektede er det vi krøker.
Åndelige cigarer vi røker.
Av Peer Gynt er vi løker.
Og småtroll som spøker.
Prektige vi - som andres politikk hater.
Skjult - hemmelig for jøder og prelater.
Vrangviljen finstemt som hos kastrater.
Å sloss mot oss, - definerer psykopater.
Vi er i verden her de godeste demokrater.
Er i vår krig o veldige, ledende soldater.
Storebrors soldater og så fine automater.
Har forvirring nok, og mange mandater.
Farlige, i pennestrøk, vi babbelet prater.
Uansvarlige, - fritt vi jo dreper og hater.
Det menneskelige vi edelmodig forlater.
Dybdene og høydene veldig vi forflater.
Til hverandre tingene trygt vi overlater.
Våre etater er som så diende automater.
Hos oss er de andre lavtstående krabater.
Vi har nødvendige selvgode certifikater.
Mot tross har vi og nødvendige plakater.
Også psykiater og sakkyndige advokater.
Tenk så heldig ble vi hellige byråkrater!
Vi alle svarene innehar.
Endog noen ansvar vi har.
Og honorar i vårt vokabular.
Mot alle angrep har vi forsvar.
Korrupsjonen er i vårt reservoar.
Metodene utallige i vårt repertoar.
Til disse har vi allehånde kommentar.
Tror vi på de, enhver og alle vi bedrar.
Her er andres plager og klager dikkedar.
Kunstferdige trenger ikke være rettferdige.
Iherdige og elskverdige, - bare stillferdige.
Ingen er som oss ærverdige og troverdige!
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Egoismen som kongen selv må råde.
Andre verdier enhver kunne forråde.
Og rettferdighet skal selges i smuler.
Vi trenger brød og circus som skjuler.
Underholdningen må være den rette.
Og skoleringen må uskylden besette.
Bra tjent er vi med lotteri-samfunn,
hvor fjotteri og gotteri er vår grunn.
At lottogevinster mest er i drømmene.
Tilfredshet og utilfredshet i tømmene.
Bekjennes som det rette og erkjennes:
For å få leve: stemples og godkjennes!
Og over alle og enhver - de er jo troll -
må - og skal vi - ha den fulle kontroll!
Og - forvirre de inn i de rette kodene;
- pirre med andels adel i fellesgodene.
Og, vi må skravle mye om lov og rett;
- men ikke gi den - eller de - livets rett.
Og dette må apperatet vårt særlig påse:
At ingen må tort, blod eller tårer få se!
At ingen må smerten få ane eller høre.
Og ingen, i byråkratiet noen få avsløre.
- Om alle tror smerten ikke er tilstede,
da kan vår korrupsjon overleve i glede!
Feiltrinn og forurettelser være fordekte!
La alltid alle tro, - at vi er helt perfekte!
Ingen skal jo kunne stille oss til ansvar!
Derfor er det viktig, at kontrollen vi har.
Pengene gå til de som svikter hverandre.
Å tjene hverandre vil systemet forandre!
Tjene hverandre på ekte, det går jo ikke!
- Egoister må hverandre kunne bestikke!
Vi må jo også kunne si, - til alle svikere:
Det er mest av alt de som gjør oss rikere!
Egoister og kristne ateister - må vi være.
Og forvaltere av denne, den riktige lære!
Hvem, er så egentlig de helt kriminelle?
Det er de for fattige, og de helt spesielle.
De vi med fordel kan behandle som gale.
Derfor, - må vi slik definere det normale.
Til slutt vil jeg gjenta det viktigste sagt.
Som ellers fort vil true vår heldige pakt:
Feiltrinn og forurettelser være fordekte!
La alltid alle tro, - at vi er helt perfekte!
Vi må evig ha babbelet å skjule oss bak.
Ellers, blir vår ære og lære fort for svak!
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Nåden og be-sinnelsen vente til siden.
I godord fra skjøgen verden forsøples
mens nutiden og fremtiden forkrøples.
- Prostitusjon gir oss penger og viden!
Korrupsjon å velge avler akt og makt!
Det lønner seg fort i Fandens tjeneste!
Uskyld og Ordet gir ingen fortjeneste!
- Derfor så viktig at vi skravler forakt!
Babbelets diskusjoner er forenet i det!
Dette er jo det demon-kratiske system.
Fremtidens snakk er ikke vårt problem.
At utakk er verdens lønn, det vet vi det.
Alt dette og enda mere til var det vi sa.
Uskyld i nutid og fremtid dør på ferden
- som krøplinger i en forkrøplet verden.
Fan er sterk, vi sa. - Og vi sier det enda.
Alt i dette som gjør oss så glade - er bra.
Forvirringens mørke u-enighets-partier.
Heldig vi fortier, - også sanne profetier.
Sannhet er, at sannhet bestemmer vi da!
Ingen ser fremtidens skrekk-kabinetter!
Pirringens forfremmelser dette betvinger.
Veldig bra med stier som Ordet forringer!
Og at ingen ser nutids skrekk-kabinetter.
I fremtiden er vi jo døde, vi og hver jøde!
Ingenting og ingen må få oss ansvarlige!
Den som vil overleve må si vi er ufarlige.
De vi ødelegger og dreper er jo - så døde!
La her ingen få høre de som snart skal dø.
La de dø under åk og tvang og på almisser.
Bare med Dyrets merke betre våre kulisser.
Dårlig ille bare vil og trenger vi på de å fø!
Hvis de ikke ville, vel så valgte de jo selv!
La bare Ingen få forandre eller klandre oss.
Fåfengt er tross eller å sloss imot en koloss!
For å komme til oss, må enhver gi seg selv!
Her ville jeg nu, bare en liten tale avholde.
Som deres ærede gjest i vår heldige kirke.
Litt selvskryt kommer godt med i vårt virke.
Husk, - egoisme er vår avtale å underholde.
Se, her ingen horn eller hale - men et tips:
Pent kledd, i uniformens veldige harmoni,
er selv all uhygge og stygge genteknologi.
Bra normal, som en prestekrage med slips!
Uskyldig og ugyldig trives uhyggen best.
Sier at med Ordet er ingenting å forklare.
Men å bortforklare for babbelet å forsvare.
Usynlig og synlig vil Fan være vår prest!
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
I henne kan vi le, lide og gråte.
Som kan oppdra på rette måte.
Bygge bedre enn Noa vår flåte.
Hun gir innsikt i hver en gåte!
Hun er her eneste mamma nu.
Og har sagt at vi ikke skal snu.
At vi skal tåle all grøss og gru.
Hipp som happ si frøken og fru.
Og at pappa for Fan ikke er til!
Og om så til - iallfall ikke snill!
Hvers egoisme er det rette spill!
Grådige leke kun nådige så vill!
*
Du ble et Skjøgens redskap.
Med mye avskrevet som tap.
Småtroll avlet ditt ekteskap.
Og babbelet løp med i drap.
Håper glemsel gir deg avlat.
Babylons soldat og diplomat.
En i egoismens grønne salat.
Lat i besinnelsens proletariat.
Tåper ble dine fine likemenn.
Spekulasjonen ble ditt spenn.
Du fikk i Storebror din venn.
Med i rabbelet krøp din penn.
Fra uskylden bedrev du så hor.
Gikk i for små og for store ord.
Små ord du fikk ifra Storebror.
Tjorebror Klorebror Horebror!
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Fandens dasspapir
som tapeter på vår
tilværelses vegger,
som våre gardiner,
som våre diplomer
og våre vitnesbyrd!
Fra dassets bordell.
Fra rull og fra hull.
Fra null over null.
I skrull efter gull.
Den film som smir
hva som her nu rår
med molbo-slegger
og sultne maskiner,
atomer og gnomer -
på demoner sin elv!
Som har slik appell!
- Ifra rull efter rull.
Verd null efter tull.
Omomkull i et hull.
En do-rull som gnir
og sår i sår den sår -
og sfæren ødelegger
i latriners doktriner,
av Horens økonomer
og bedritne sin byrd!
Den er jo så spesiell!
Som null efter null.
Som null efter knull.
Som full efter knull.
Dritt-sekkenes papir
på den dritt de begår,
Horens kjæle-degger,
i Fandens disipliner -
i pogromer fantomer
som forlot lyset selv!
For det gjorde de vel?
Det var jo deres gull!
Eller var det vel kull?
I verdens smutt-hull.
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Lov og rett vil ikke glemme,
rettferd håper å få bestemme,
som hjelp for enhver og alle,
- og da vil vi, skurkene, falle.
Innhentet av hva vi gjorde,
- innhentet av hva vi torde,
- innhentet av vår fortid,
- tross alle løgnenes flid.
Vi hadde Gud selv imot oss,
- imot Gud var det vi sloss!
*
Rune L. Hansen, 06.04. 1999.
***
Store du, det største vi har møtt,
velkommen om og om igjen
ifra Guds hærlighet, kjære venn!
Uskyldsrene, livets egen vei og dør
ifra besværlighet; fyller og øser
med liv og ærlighet som forløser!
Dødens befrier, som virkeliggjør
himmelens fødsel i vår midte;
Ordets mysterium i alt det gitte!
Grødens beskytter, som oss lærer,
så nådefull, hva det rette er;
hordens hyrde imot mørkets besvær!
Nødens lytter, fortærer og beærer,
Guds munn og dør, så kjær;
Ordens mysterium i alt som er!
*
Rune L. Hansen, 12, 1998.
***
galskapens frekke overfor uskylden og Ordet,
hales Storulvens Ragnarock løsere ifra tjoret,
da de onde sirkler og kjedereaksjoner fråder,
og da det her jo skjer som forvirringen råder,
atomkjerne-sprengningers kjede-reaksjoner,
det onde i verden sine oppsparte inflasjoner,
forat Ingen våget, ville eller kunne si stopp,
i det globale da brytes og såes i hver kropp,
er i Hel griljerende heten i begjærlig-heten,
som det onde sin tilnærmelse til evigheten,
krydderiet forkrøpling og sykdoms-spirer,
som deformerer og degenererer at vi flirer,
når forvirringen og ondskapen blir så stor,
og babbelets hor duk på erkjennelsens bord,
og så meget mye den har formådd å fjerne
at den hjerne-ryster sentrum av vår stjerne,
grense-overskridene helt den uvirkeliggjør,
da sprenges mektig på livets dør, - som dør
og slipper ut mørke-maktens uenige kjerne,
som ifra villet døende sæd, hjerte og hjerne,
Surt selv, - ilag med Utgard-Loke og Loke!
Da er jordisk blitt mere enn terror og floke!
Deres onde våpen er babbelet i grov-kaliber!
Ladet da med mørkets globale kjernekrefter,
så som bio-teknologi, kjemifiseringens toner
og atomers forrykende gale kjede-reaksjoner!
Opp ifra kjelleretasjen den enorme sopp,
strekker seg der brått til himmelens topp,
og fortere enn fort ut i det så globale vide,
ut i alle landene vil de så onde spirer ride,
i mørkemaktens strålende, kåte glorie-lys,
altoppslukende avgrunns munn det tilbys,
vil fra det mono-mentale beists bli bereist,
er til Babylons hengende hager opp heist,
skremmer i sjokk-reaksjoner skyene vekk,
og varlige atmosfærenes vesener i skrekk,
i verden strålende blir der og her vårt vær,
og hvor vi kanskje bader i sommerens klær,
overalt hvor vi lever, hvor arbeides og lekes,
i hetebølgers gys vi gjennomstråles, stekes,
det Onde gjennom-skuer, gjennom-stråler,
i et gyselig flammehav mere enn noe tåler,
mens vi små-ler, kriger og alt det vi pleier,
og forbereder full seier ifra Fan sine bleier,
til Fans tøs fører alle veier når så vi horer,
Ordet vi tjorer, klorer, idet vi oss av-sporer,
mens Fan seg morer i Guds store nederlag,
tilstrammer sin evighets-lasso og vederlag,
ifra sitt Utgard, innfangende det be-sjelede,
stekes på avgrunnens rist skal det forledede,
og Fan slikker seg mere om munnens fråde,
i Døden skal Han iallefall og mett jo få råde,
så ansett motbydelig tydelig og helt uansett,
i alt Han fikk samlet og overgått av folkevett,
så rett og så slett og så nydelig betydelig bra,
hører de nedstigende og falske si Hallelu-jah,
mørkets trefoldige uenighet messer og bråker,
dyrker og styrker seg selv ifra i-sigende tåker,
mens mennesker her takker nei til Guds haver,
heller vil ha Hels alle plager enn Ordets gaver,
...
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Hør og se hennes ord.
Deres vemmelige profeti.
Som hun vil ha oss med i.
Verdensherredømmets kor.
Den globale ødeleggelse.
Egoismens seier over nøden.
Hvor alle veier avler døden.
Hun sier hun har frelse.
Hennes hemmelige budskap:
At vi tåler slike tap!
*
Rune L. Hansen, 04, 1999.
***
*
Rune L. Hansen, 05, 1998.
***
Bare slaver, soldater, kunder og dukker
kan være for oss som fett, salt og sukker!
*
Rune L. Hansen, 12, 1998.
***
Når vi vil, ha enda mere Babylon,
og så bøte på med psykiatri
og alt det annet som skal svi,
da vil vi jo, ha mere korrupsjon!
Slik må det bare bli, naturligvis,
når vi ikke ønsker å bli fri
og ikke vil vite hva det vil si,
at uten Babylon, gjøres Paradis!
Vet vi vel at babbelet vil grådighet,
og er de hensynsløse spor,
- men at vi har Ordets ord,
og himmelen på jord, til rådighet!?
Ut-tørkede blir vi uten Ordets vin,
ihjelsultede uten Ordets brød,
- da avler vi i den værste nød,
da forbigår vi, vår eneste medisin!
Når vi vil, ha enda mere Babylon,
og så bøte på med psykiatri
og alt det annet som skal svi,
da vil vi jo, ha mere korrupsjon!
*
Rune L. Hansen, 12, 1998.
***
Det som ble gjort av stygghet
fort skal erstattes i bekjennelse.
Fan sår og rår uten besinnelse
og skal fanges for vår trygghet.
Imot løgn, hykleri og fordommer
skal vi uskylden hjelpe til glede.
For de forurettede og krenkede
skal og må vite at hjelpen kommer.
Uten denne deres sikreste viten
blir hver og en av oss temmelig liten!
*
Rune L. Hansen, 03, 1999.
***
Før Breidablikk åpnet våre øyne,
feil politikk avlet mange løyne!
Vi i-stemmet urettens idyller,
og fremmet Helvetes verkebyller!
Nifelheims Helvete vi kreerte,
før til sist, dødssyke, vi reagerte!
Levende døde i en massegrav,
fant i Krist den rette bokstav!
Ved bordet tigger nødens hånd,
på bordet ligger grødens ånd!
Ifra vårt hjem for Guds Sønn,
Ordet stiger frem i vår bønn!
Bort ifra tvang og vold uærlig,
vil vi oss lutre i uskyld hærlig!
Skjøgens trall gav døden seier,
hennes fall vil alle våre veier!
Lovsang stiger ifra vårt indre,
til det ytre for så klart å tindre!
*
Rune L. Hansen, 12, 1998.
***
HUNs Forlag -
HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-7977 Høylandet, Norge.
---