HUN / Hjemme Undervisningen i Norge - på Internett - Nyh9703.htm

NYHETER 1997, MARS /

Presseklipp, etc.

04.03. 1997 - Brev-innvitasjon: Skolen - mellom foreldreansvar og statsmakt:
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

SKOLEN - MELLOM FORELDREANSVAR OG STATSMAKT.

Kurs arrangert av Folkeuniversitetet i Hordaland i samarbeid med
Opplysningstjenesten for hjemmeundervisning.

Internasjonale konvensjoner og norsk lov slår fast at barns opplæring er et foreldreansvar. Skolen skal hjelpe til, i samarbeid og forståelse med hjemmet.
Foreldre har rett til å gi barna sine den undervisning de synes er best. Staten har rett til å lage lover og kontrollere at undervisningen og resultatene er bra nok.
Fra de første skolelovene i 1793 fram til i dag har foreldre delegert mye av opplæringsansvaret til staten, lærerne og ekspertene rundt skolen. Spørsmålet mange stiller er om dette har gått for langt. Er barna blitt for mye statens barn og for lite foreldrenes barn? Går dette utover barns opplæring. I dag blir mange skoler lagt ned selv når foreldrene protesterer og nekter.
Hvor langt går og skal foreldreansvaret gå, og hvor langt går og skal statens myndighet og makt i barns liv og i deres opplæring gå? Dette er kursets tema.

          Kursleder:  1. amanuensis Christian W. Beck
          Kursdag:    Torsdager kl. 18.00 - 21.00. Start 6. mars.
          Kurssted:   Folkeuniversitetet i Hordaland, Rom B,
                              Lars Hillesgate 21 - 2. etg.
          Kurspris:    Kr. 1.000,-

For informasjon, program og påmelding ring  55 32 18 60

FOLKEUNIVERSITETET I HORDALAND
LARS HILLESGATE 21
5008 BERGEN
Tlf. 55 32 18 60 Fax 55 32 43 92

*

1. gang
1. Amanuensis Christian W. Beck: Nye perspektiver på framtidens opplæring.
Styrer Svein Helge Grødem: Hva skal skje med 6-åringene?

2. gang
Rektor Helge Ve: Hva er et godt samarbeid mellom hjem og skole?
Opplæringsleder Elin Hjørnevik: Foreldreerfaring med alternativ opplæring.

3. gang
Skolesjef Knut Martens: Barns opplæring - kommunens oppgaver.
Rektor Jan Andrew Nilsen: Grendeskolene og menneskerettigheter.

4. gang
Sosionom Johanne Aarland: Når familien må forsvares til barnas beste.
Lektor Marta B. Straume: Foreldre og skole - problemer og nye muligheter.

Kurssted:    Folkeuniversitetet i Hordaland,
                     Lars Hillesgate 21 - rom B - 2. etg.
Kurstid:      Torsdager kl. 17.30 - 21.00
                    2 timer er satt av for hver foreleser per kveld.

INFORMASJON OG PÅMELDING:  TLF 55 32 18 60

***

- 09.03. 1997 - Kommunal Rapport / Internett, fredag / http://www.ii.uib.no/~johanne/KR/9_97/9_97_47.html :

- "Rapport om 6-årsreformen stemmer ikke", av Irene Halvorsen og Arnt Sneve (foto).

08.03. 1997, Dagen, lørdag, på lederplass, s. 3:
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Seksåringsskandalen

          Seksåringsreforma er i ferd med å verta ein politisk skandale. No nektar lærarar på grunntrinnet over heile å ta dei fire timane ekstra per veke som skal til for at seksåringane skal få kvalifisert undervisning. Dei orkar ikkje meir, seier lærarlagsleiar Helga Hjetland.
          Frå før av er det klart at eit fleirtal av foreldra ikkje ynskjer reformen. Det er klart at her kasta ein seg ut i ein ti-milliardersreform. Dei viktigaste tinga måtte på venteliste, som einerom for eldre - inntil Torbjørn Jagland nyleg vart pressa av opposisjonen til å leggja fram ein prioriteringsplan for einerom for eldre.
          Dersom Høgre snur i seksåringsskandalen, er det politisk fleirtal mot seksåringsreforma.

***

- 13.03. 1997, Dagen, "debatt", s. 16, torsdag 13.03. 1997, under "debatt", s. 16:
(Kopi/avskrift: HUN, rlh.)

La 6-årsskolen stå tom

Av Svein Helge Grødem, Stavanger, Øyvind Sand, Hvaler, Hans Flaaten, Moss, og Christian W. Beck, Oslo.

          I august, om ca. 150 dager, skal alle 6-åringer på skolebenken. 6-årsskolen er som en besvergelse vedtatt fire ganger av Stortinget. Den offentlige debatt ser ikke ut til å ta slutt, enten det gjelder farlig skolevei, dårlige lokaler, læreres leseplikt, nedlegging av grendeskoler for å spare penger eller utsettelse av hele reformen.
          Et stykke på vei er dette en debatt om realiteter. Men realitetene og verdiene om barns beste blir av Ap hele tiden omgjort til en pengelogikk når de stiller spørsmålet: Hvor mye penger koster det å bringe kritikken mot reformen til taushet?
          Protestene og kritikken viser til sakens kjerne - at dette er en uønsket reform til skade for 6-åringen og norsk skole.
          Forskerne sier klart at tidligere organisert opplæring over tid gir dårligere læring og mer opplæringstretthet. De to meningsmålinger, høsten 1993 og våren 1995, viste begge at 2/3 av befolkningen er mot reformen. I midten av 1980-årene ble 6-årig skolestart en fanesak for Arbeiderpartiet og Høyre. De regnet med at dette skulle bli en enkel politisk prosess, men noe skjedde underveis. Vi har fått et epokeskifte. Folk mener at barn er mer enn nok i pedagogiske institusjoner som det er. Derfor blir kravet om at foreldrene og ikke staten skal bestemme om 6-åringene skal begynne på skolen, selvfølgelig for de fleste.
          Utdanningsdepartementet proklamerer stadig vekk at reformen er i rute, selv om 2/3 av landets kommuner er veldig langt fra å ha tingene i orden til august. Det ideologiske og faglige grunnlaget for reformen er i ferd med å smuldre opp.
          Aps statlige propagandamaskin har ikke latt seg stoppe. De fremstiller dette som en god reform som det norske folk trenger og ønsker. De sier at en skal lete lenge etter en reform som har vært bedre forberedt enn Reform-97. Dette er løgn. Desinformasjon er spredd ut til lokalpolitikere, presse, barnehager og skoler de siste to årene.
          Politimesteren i Trondheim fant det nødvendig å gå ut i Dagsrevyen med at skoleveien for 6-åringene blir så trafikkfarlig, at det er uforsvarlig.
          I mange kommuner sitter lokalpolitikere, skolesjefer og ordførere fortvilet tilbake, fordi de må bruke penger på en 6-årsreform som ikke gavner noen, mens alle egentlig mener at pengene heller burde brukes til enerom for eldre på aldersheimen.
          Foreldre spør seg selv om og om igjen: skal jeg virkelig sende mitt 6-årige barn ut på en farlig skolevei - hver dag - til en skole barnet aldri skulle vært i?
          I mange kommuner er det dannet aksjonsgrupper. Mange har begynt å snakke om sivil ulydighet. Grunnskoleloven gir i paragraf 13.1 adgang til "tilsvarende undervisning". Det er lang tradisjon av Utdanningsdepartementet for at det kan være hjemmeundervisning. Foreldrene kan med loven i hånd la være å sende 6-åringen sin på skolen og heller gi barnet hjemmeundervisning.
          Foreldre, lærere, førskolelærere, lokalpolitikere og andre må si hva de virkelig mener, og handle der etter. Folkeaksjonen for 6-åringen og Jeanne d`Arc Akademiet mener at folk må boikotte obligatorisk skolestart for 6-åringer fra høsten 1997. Bare på den måten kan vi nå stoppe denne uvettige politiske prestisjereformen.

***

- 14.03. 1997, Dagen, fredag 14.03. 1997, under "Kort og godt", s. 28:
(Kopi/avskrift: HUN, rlh.)

Grunnskolereformen er i rute

          Det var utdanningsdirektøren i Østfold, Ivar R. Bjørndal, som for kort tid siden hevdet dette. Han viste til den skepsis som fra mange hold gir inntrykk av problemer med reformen. Men, som han uttrykte det: "Dette bildet svarer slett ikke til virkeligheten. I alle fall ikke i Østfold, og neppe i noe annet fylke heller. Sannheten er at arbeidet med grunnskolereformen i det store og hele går bra. Det gjelder både det kortsiktige og det langsiktige. Fra statens utdanningskontor følger vi dette arbeidet nøye."
          Det har undertegnede aldri tvilt på! Og at det er utdanningsdirektør Bjørndal som bekrefter forholdet, understreker etter min mening det sterkt beklagelige i situasjonen. Han har i årevis vært tilhenger av de mange reformtiltak i skolen, som har bidratt til at barn og ungdom nå for alvor skal tilpasses og opplæres til systemet - fra vugge til grav.
          Jeg har tidligere skrevet, og gjentar det gjerne: Skolen kan betraktes som et speilbilde av systemet omkring. At vi alle er havnet i et slikt system, er etter min mening en stor skam! Og systemets rette navn i klartekst er lite oppmuntrende. For å si det forsiktig. At foreldre og besteforeldre protesterer mot et slikt system, gir likevel håp om lysere tider.

***

22.03. 1997, Dagen, 1. på lederplass :
(Kopi/avskrift: HUN, rlh.)

Hvordan fikk vi menneskeverd?

av sjefred. Finn Jarle Sæle

          Svaret på det spørsmålet er at menneskeverd fikk vi fordi Gud skapte oss i sitt bilde og gav oss guddommelig verdi. Men menneskeverdet som forestilling i vår kultur og tanke, og som basis for demokrati og velferdsstat, kom med kristendommen.
          Hvis ikke Jesus var blitt født, ville vi ikke hatt noen forestilling om menneskets absolutte verd. For den fantes ikke i gresk eller romersk kultur, eller i noen annen religion som kunne formet oss.
          Derfor fins det ingen sann humanisme uten Jesus og kristendommen. Det er et idehistorisk faktum som man kan like eller mislike. Men sånn er det. Dr. James Kennedy har redegjort for dette i sin bok: "Hvis ikke Jesus var blitt født".
          Hvordan kommer forestillingen om absolutt menneskeverd inn i vår kultur? Spørsmålet er viktig. For menneskesynet er selve testspørsmålet på kvaliteten i en politikk eller en kultur.
          Svaret på spørsmålet er at vår forestilling om menneskets absolutte verdi kommer eksklusivt til oss fra vår judeo-kristne arv. Derfor er kampen for denne arven, en skjebnekamp i dag.
          Forestillingen om absolutt menneskeverd er fullstendig fremmed for den gamle hedenske religionen som rådde grunnen i landet vårt når kristendommen kom til landet og "ljos over landet strøymde". Hedningesamfunnet må i dag få lov til å rope høyt om at kristendommen er "umenneskelig". Vi skal ha ytringsfrihet og religionsfrihet. Derfor fryder vi oss litt når Hedningesamfunnet larmer som verst i "Holmgang" slik det skjedde i programmet før påske. All rett forstått evangelisk kristendom går i spissen for denne friheten enhver har til å proklamere sitt budskap, en frihet for Loke som for Tor.
          Men menneskeverd er fremmed for hedenskapet.
          Utviklingslæren kan heller ikke begrunne menneskeverdet. Denne læren ble den herskende ideologi fra 1880-årene av, da Georg Brandes brukte den til å avkristne våre store forfattere med. Ut fra utviklingslæren blir forestillingen om absolutt menneskeverd en irrasjonell og eksistensiell påstand. Det menneske som bare har utviklet seg fra dyreverdenen, har ingen spesiell verdi. Konsekvensen av dette ser vi i den moderne miljøbevegelsen som nokså tilfeldig og irrasjonelt kjemper for freding av sjeldne planter og rovdyr, men ikke er med i kampen for å gi barnet i mors liv livsvern.
          Når vi kommer til marxismen-sosialismen, hadde man bare sans for det abstrakte mennesket. De var interessert i menneskeheten. Men det enkelte menneske hadde ingen verdi. Det ble ofret for revolusjon og utopia. 40 millioner av Lenin og Stalin, 40 millioner av Mao, og 40 millioner av "nasjonalsosialisten" Hitler. Det var ikke stor forskjell på disse tre herrer, enda en del venstreradikale foretrekker illusjonen om at forskjellen var stor (Her er Hans Fredrik Dahl inne på et riktig spor i sitt foredrag i Studentersamfunnet i Bergen. Se Bergens Tidende 17.03.).
          Forestillingen om menneskeverd er derimot uttrykt i Bibelen. En sjel er mer verd enn hele verden. Krenkelser av et annet menneske var identisk med krenkelse av Gud selv, som hadde skapt mann og kvinne i sitt bilde. Mord var derfor i den jødiske tenkning, ikke bare en forbrytelse, men blasfemi, gudsbespottelse. Her er menneskeverdets og rettens kilde, som Børre Knudsen kjemper for.
          Ikke minst gir jødedommen etter Templets fall uttrykk for menneskeverdet. Det store prinsipp i den jødiske tora var: Du skal elske din neste som deg selv. Gud skapte ett menneske ved tidens begynnelse for å lære oss at den som ødela et eneste enkelt menneskeliv, ville bli straffet som om han ødela hele verden(Sanhedrin 4:5), og tilsvarende: den som reddet ett liv reddet hele verden. Å undertrykke andre, selv om det var en hedning eller slave, var det samme som å ødelegge Guds bilde (Baba Metzia 58B).
          Ut av slike røtter ble forestillingen om menneskeverd et anker for vår velferdsstat og vårt demokrati.
          Men hugger vi av den roten, forvitrer snart både demokratiet og velferdsstaten.
          Og vi vil få en ny stat som bærer flere og flere trekk av Dyrets bilde, der både menneskeverd og frihet, de to hellige prinsipper krenkes. Dette blir et hovedperspektiv i utformingen av en kristen statslære for et nytt sekel.

***

22.03. 1997, Dagen, 2. på lederplass :
(Kopi/avskrift: HUN, rlh.)

En underskriftskampanje

av sjefred. Finn Jarle Sæle

          Akademi for Kristen Folkeopplysning starter en underskriftskampanje for et konfesjonsbundet kristendomsfag, og vil slå et slag for foreldreretten til å etablere frie kristne grunnskoler og undervise våre barn hjemme.
          En viktig aksjon!
          Også framstående frikirkelige har beklaget at konfesjonsbindingen er tatt bort. Den var det ankerfeste vi hadde for at skolen underviser i historisk og bibelsk kristendom.

***

---

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: runehan@sn.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww/index.htm