HUN / Hjemme Undervisningen i Norge - på Internett - Nyh9704.htm

NYHETER 1997, APRIL /

Presseklipp, etc.

03.04. 1997, Dagen, torsdag, s. 10:
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Nord-Trøndelag Arbeiderparti har videresendt forslag:
Vil stanse nye kristne privatskoler

Av SVEIN VILLY SANDNES

Nord-Trøndelag Arbeiderpartis årsmøte vidersendte nylig partiets stortingsgruppe et forslag fra Levanger Arbeiderpartis årsmøte om at lovverket som muliggjør opprettelse av private grunnskoler blir revurdert og sett i sammenheng med innføringen av den nye læreplanen som skal innføres.

- Stortingspolitikere bør være på vakt mot fremstøt fra stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet som i praksis vil forsøke å gjøre det umulig å etablere nye kristne grunnskoler. Dette sier Per Ola Hovd på bakgrunn av en uttalelse som årsmøtet i Nord-Trøndelag Arbeiderparti nylig oversendte stortingsgruppen uten realitetsbehandling. Nylig sendte familiene Hovd og Fjell i Mosvik kommune i Nord-Trøndelag inn en søknad om å få etablere kristen privat grunnskole. Den skolepolitiske talsmannen i Levanger Arbeiderparti, Edvard Øfsti, har nå svart med å lage en uttalelse som går imot at det kan bli etablert flere kristne grunnskoler i landet. Forslaget ble enstemmig vedtatt under Levanger Arbeiderpartis årsmøte og under Nord-Trøndelag Arbeiderpartis årsmøte ble uttalelsen videresendt til bl.a. partiets stortingsgruppe uten realitetsbehandling.

Uttalelsen

I uttalelsen vises det til at man ser med uro på utviklingen innen de private grunnskolene og på mulighetene for hjemmeundervisning som det er gitt adgang til.
          - I vårt fylke vil det nå bli søkt om igjen å opprette privat grunnskole. Årsaken er også denne gang misnøye med det moralske og religiøse innholdet grunnskolen bygger sin plattform på, sier uttalelsen og fortsetter:
          - Skolen står foran store utfordringer. En ny læreplan skal innføres. Den nye læreplanen skal danne et forpliktende grunnlag for fag i grunnskolen og videregående opplæring. Den generelle delen omhandler bl.a. det meningssøkende mennesket som skal bygge sitt grunnlag på kristne og humanistiske verdier samt på kulturarv og identitet. Våre humanistiske og kristne tradisjoner vektlegger likeverd, menneskerettigheter og rasjonalitet. Vår framgang søkes i fornuft, opplysning og samarbeid ulike mennesker imellom. Veid opp mot dette vil en privat grunnskole bygd på en religiøs sekterisme, frarøve barn retten til å samhandle med barn fra ulike lag i skole og fritid.
          Skolen skal formidle en samværs- og kunnskapskultur som skal være åpen for innspill fra ulike kulturer, men skal samtidig danne en motvekt mot negative inntrykk. Og den skal forsvare barndommens og ungdomsalderens verdier.
          Vi mener at en privat sekterisk grunnskole ikke makter og kanskje heller ikke ønsker å ivareta og formidle en felles læreplan som grunnskolen skal bygge på.
          Årsmøtet ser med uro på at det planlegges nye private grunnskoler og ber Regjeringen om å se på lovverket som gir muligheter for etablering av private grunnskoler opp mot den nye læreplanen som skal innføres, heter det i uttalelsen.

Alvorlige konsekvenser

- Jeg ser meget alvorlig på at et forslag som dette er videresendt fra et fylkesårsmøte i Arbeiderpartiet og til partiets stortingsgruppe, for derfra er ikke veien lang til utforming av nye lover, sier Per Ola Hovd.
          - Men det er godt at Ap blottlegger sine innerste onde hensikter, slik at velgerne får se sannheten. Det beviser at Ap også er et livssynsparti, men med et negativt fortegn i forhold til Grunnlovens § 2. Det er direkte synd for kristne å stemme på et slikt parti, da det motarbeider Guds vilje med oss.
          - Som foreldre vil vi fortelle våre barn den sannhet at vi som mennesker kun har to valgmuligheter. Det står mellom Jesus og Satan. Når Ap ved sin politikk vil forby forkynnelsen om Jesu frelsesverk, blir de jo sittende igjen med bare den onde. Dette er både løgn og forførelse, og det vil jeg kalle sekterisk tankegods, sier Per Ola Hovd.

FOTO (s/h, bilde av): Per Ola Hovd.

***

03.04. 1997, Aftenposten på Internett - http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/d6782.htm Oppdatert: 3. april 1997 kl. 7:52
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

60 prosent kjeder seg på skolen

60 prosent av norske skoleelever synes skolen er for ensformig og kjedelig. Derfor sliter de med adferds-problemer, viser ny undersøkelse.

ASTRID LØKEN KROHN

Aldri tidligere er det undersøkt hva elever selv mener om undervisningen i skolen. Nå foreligger elevenes egen bedømmelse, og konklusjonen er klar: Undervisningen er ensformig og kjedelig.
          Forskerne Thomas Nordahl og Mari-Anne Sørlie ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har kartlagt årsakene til problematisk adferd i skolen. 1100 elever i grunnskolen og videregående skole, samt deres lærere, foreldre og skoleledere har deltatt i undersøkelsen. Norges forskningsråd har finansiert undersøkelsen.
          Over halvparten av elevene, eller 60 prosent, svarer at de ofte eller svært ofte drømmer seg bort eller distraheres av andre ting i timene.

Ensomhet

20 prosent føler seg ensomme, er deprimerte eller føler seg alene i friminuttene.
          - Dette er adferdsproblemer som er vanskelige for dem selv, og som hemmer trivsel og læring, understreker Nordahl.
          I undersøkelsen vurderte også lærerne elevene. Lærerne mente at mellom 10 og 20 prosent, avhengig av skoletrinn, har en såkalt problematisk adferd. Av elever som har adferdsproblemer, er 64 prosent gutter.
          - Elevenes og lærernes funn er sprikende. Undersøkelsen viser klart at det er forskjell på hva elevene og lærerne oppfatter som problematisk, sier Nordahl.

Lydighet belønnes

- Skolen ser ut til å verdsette og premiere de tilpasningsdyktige, pålitelige og lydige elevene. På den måten reproduserer og favoriserer skolen en bestemt form og sosial praksis, som i stor grad er tilpasset jentene, påpeker Thomas Nordahl.
          Han mener guttene ikke får utløp for sine motoriske og deltagende aktiviteter, og at de dermed kan komme til kort i undervisningen.
          - Guttene protesterer, noe som fører til negativ oppmerksomhet fra lærerne. Lærerne karakteriserer oppførselen som et adferdsproblem. Ifølge Nordahl er det elever som føyer seg etter lærerne som får gode karakterer.

Kreative tapere

- Elever som er kreative og frimodige, og som har et godt forhold til medelever, blir taperne. De verdsettes mindre, og blir avspist med dårlige karakterer.
          Nordahl mener skolen må legge mer vekt på medbestemmelse og elevdeltagelse.
          - Dessuten må lærerne i mindre grad kontrollere undervisningen, sier Nordahl. - Skolen må se på elevens sterke sider og behov, og utnytte dem i opplæringen. Innholdet i undervisningen må i større grad bygges på den enkelte elevs interesser.

- Trives bedre på Forsøksgym

- Jeg gikk et år på tradisjonell videre-gående skole. Under-visningen var så trøtt at jeg ikke holdt ut tanken på å fortsette, sier Torgeir, som begynte på Forsøksgymnaset.
          Ved en tilfeldighet ble jeg oppmerksom på Forsøksgymnaset. Hadde jeg ikke begynt her, ville jeg aldri kommet igjennom videregående, mener Torgeir (19).
          Anders Brunæs er enig. Også han har et år bak seg på tradisjonell skole. - Her har vi selv et ansvar for at vi lærer pensum. Det gjør skolen bra.
          Tone Aminda Lund mener lærerne ved skolen er oppriktig engasjert i undervisningen. Det gjør undervisningen spennende. De tre mener religionsundervisning er det mest spennende faget.
          - Til og med geografitimene er blitt engasjerende, skyter Torgeir inn.
          Elever og lærere har felles pauserom. Elevene mener det er med på å gjøre skillet mellom elever og lærer mindre. Skolelederne blir valgt for to år av gangen.
          - Det er en kjempefordel for elevene. Merker vi at en leder er sliten og ikke fungerer godt, kan vi velge en ny, sier Anders.

- Produktet må endres

- Undersøkelsen overrasker meg. Myndighetene og skolen må for alvor ta tak i problemene, sier Mosse Jørgensen, tidligere leder av Forsøksgymnaset i Oslo.
          - Hvis 60 prosent av en bedrifts kunder var misfornøyd med varene, ville bedriftens ledelse umiddelbart ha bestemt å endre produktet. Det må den norske skolen også gjøre, sier hun.
          Men hun mener ikke at skolen alene har skylden for at så mange mistrives.
          - Endel unge lever et trist liv, med et fjernt forhold til foreldrene, sier Mosse Jørgensen.

***

04.04. 1997, Dagen, på lederplass (1:3), s. 3:
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

På lederplass (s. 3), 1. av 3 artikler - av sjefredaktør Finn Jarle Sæle, dagsavisen Dagen, fredag 04. april 1997:

Formålsparagrafen

          Det er ikke lang tid siden kirke- og undervisningsminister Gudmund Hernes i et oppslag i Dagen lovet at skolens kristne formålsparagraf ikke skulle røres under arbeidet med skolereformer. I siste fase av arbeidet med reformene legger den nye undervisningsministeren likevel fram en ny formålsparagraf der begrepene "kristen" og "humanistisk" likestilles. (OT prop. 36 "Om lov om Grunnskolen og den videregående opplæringa"").
          I den gamle formålsparagrafen heter det at grunnskolen skal gi elevene en "kristen og moralsk oppseding". I den nye formålsparagrafen foreslår Regjeringen at det skal endres til at skolen skal gi en "kristen, moralsk og humanistisk oppseding".
          Ordet humanisme er et mangetydig begrep. Og denne kan føre til at sekulærhumanistiske ideer sniker seg inn bakdøren. Skolen blir et hus i strid med seg selv.
          Det er derfor høyst berettiget når KrFs leder Valgerd Svarstad Haugland rykket ut før påske med et kraftig varsko mot å svekke den kristne formålsparagrafen.
          Alle skolereformene fortoner seg for mange foreldre som et eneste virvar. Man gjør så mye så fort at foreldrene ikke kan følge med. Hele skolesituasjonen er kritisk her i landet nå. Kjell Bjørsviks artikkelserie i Dagen nylig om utviklingen i skolen viser hva saken gjelder.
          Vi må be alle kristne politikere å gjøre kampen for friskolen og en kristen oppdragelse i den offentlige skole, som et flertall av det norske folk ønsker, til en sak som blir nevnt på hvert et møte i valgkampen som stunder til.
          Det er en side ved vårt politiske system som gjør at vi som kristenfolk lett taper skanser. Det er så mange politiske saker oppe på en gang. Da blir det vanskelig å sette fokus på én sak og reise en kamp på den. Men nå trenger vi akkurat det. Vi trenger store folkemøter om skolen. Folk må få informasjon om situasjonen vi har med en ny opplæringslov for grunnskole og videregående skole, om Reform 94 og Reform 97, og hva det nå heter alt sammen.
          Vi må få tak i den ideologiske nervetråden i alt dette. Vi må vite hva saken dreier seg om. Det gjelder våre barn.
          Det er startet en viktig underskriftsaksjon som går på skolen og skoleloven. Akademi for Kristen Folkeopplysning har tatt et verdifullt iniativ. Tiden er moden for å kjøre møter i hele kristen-Norge og reise kampen for kristen oppdragelse, foreldrerett og åndsfrihet. Luther sier et sted at en kristen ikke må sende sine barn i en skole der Guds ord ikke regjerer.
          En utstrakt passivitet i skolespørsmålene kan raskt gjøre oss til praktiske hedninger i åndskampen. Derfor må kampen for kristen skole, den kristne formålsparagrafen, foreldreretten og friskoleprinsippet, reises fra landsende til landsende.
          I den store kampen for skolen i 60-årene glødet disse ideene slik at en kristen ungdom som kom på et møte, ble vekket for livet. Den samme glød og det samme pågangsmot må gjenreises fram mot årtusenskiftet.
          Vi må sørge for at Schengen (fedrelandet), skolen (oppdragelsen) og fosterdrapet (menneskeverdet) blir tre verdispørsmål som politikerne ikke kommer utenom på et eneste valgkampmøte.
          Vi har et gudgitt ansvar.
          Og vi har et demokratisk ansvar.
          For barna og for samfunnet.

***

04.04. 1997, s. 28, Dagen, fredag, Kort og godt, Samfunnsutvikling /
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

PRESSE-OPPSLAG / dagsavisen Dagen, torsdag 04. april 1997 - Kort og godt, Samfunnsutvikling, s. 28:

Enhetsskolen

          LO og Norsk Lærerlag med flere ønsker å samle inn underskrifter til støtte for den statsstyrte enhetsskolen. Vi advarer herved på det sterkeste mot at kristne skriver under.
          Vi trenger uten tvil bedret opplæring i Norge, men den må være foreldrestyrt, ikke statsstyrt. Dette er en tilslørt sosialistisk aksjon! Det står heller ikke nevnt hvilket fundament denne enhetsskolen skal bygge på.
          Det er avslørende.
          Når Gud må ut, kommer en annen herre inn i stedet. Statsministeren selv har sagt at han ikke tror på Gud. Og ut fra dette fundament kommer sosialismens angrep mot:
          - folkehøgskolene
          - friskolene for øvrig
          - lokaldemokrati, og overføring av makt til Oslo og Brussel
          - distriktsnæringene, fiske og landbruk, til fordel for Røkke og andre
          - kristen formålsparagraf
          - de frie medier radio og TV.
          Våkn opp, kristne, fra likegyldighetens onde søvn!!
          La oss arbeide og be mens det ennå er dag. Snart er det for sent!

***

- 16.04. 1997 - s. 3, Dagen / Side-3-innlegget (1 av 2):
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Hva skjer i skolen?

Av Knut E. Lauritzen, Gjerøy.

          Sosialistene har til alle tider ønsket å ha den totale kontroll over folkets private liv, valgmuligheter og tilbud. Derfor har de også siklet begjærlig etter grunnskolen. De vet meget vel at hvis de skal ha mulighet til å manipulere og styre (= undertrykke) den voksne, produktive del av befolkningen, må de inn på et tidlig stadium for å sikre seg at de "rette" ideene prentes inn.
          Grådigheten etter skolebarna, ligger helt åpent i dagen i deres taler og skrifter helt fra 20-årene og frem til i dag. Sitat fra en av Arbeiderpartiets fremste ideologer da, Edvard Bull: "Vi skal gjøre skolen verdslig, likesom suykepleien, begravelsen, ekteskapet og fødselsregistreringen. Vi skal slåss uforsonlig med den bestående, offisielle Lutherdom som med andre fordummende sekter. Bare når staten har hånd om hele lærerutdanningen, kan en ha kontroll over hva barna lærer. Så må religionsundervisningen ut av folkeskolen, så vel som de høyere skoler. Formålsparagrafen må forandres og hele skolen gjøres verdslig".
          Noen år senere sto Trygve Bull frem som den førende ideolog i kampen om skolen. Han valgte den litt mer snedige linjen, uten de bombastiske slagordene. I stedet for å fjerne kristendommen, foreslo han utvanning og liberalisering som virkemiddel. Sammen med ham sto skoledirektør Eftestøl som ville bruke standarden ved Universitetets teologiske fakultet som mal for statens tillatte undervisning i skolen. Arbeiderpartiet har med korte mellomrom kjørt frem endringer i både innhold og omfang for kristendomsfaget. Timetallet for faget er stadig redusert: Fra å være det bærende og dominerende fag da Kirken startet skoleverket for over 300 år siden, var det ca. år 1900 redusert til 20-30 prosent, i 1922 var det 11 prosent. Etter andre verdenskrig fortsatte nedskjæringene; i 1964 fikk man inn undervisning også i andre religioner. Mønsterplanen av 1974 likestiller kristendom og humanisme, til tross for at de to er gjensidig uforsonlige motstandere. M-87 forsterket tendensen og favoriserte alle andre religiøse aspekter. L-97 markerer så langt kronen på verket ved at det nå ikke skal være tillatt å lære barn om Sannheten, Veien og Livet. Dermed kan man si at kristendommen offisielt er avskaffet. Dette har skjedd ved snedig og pågående utvanning og forfalskning, samtidig som løgn og Gudshat har fått stadig større og sterkere plass: Gjøkungen er omsider blitt stor nok til å dytte "konkurrenten" ut av redet. Hvordan er dette mulig? Har vi ikke vært et kristnet land?
          Jeg tror vi må se i øynene at vi kristne har vært for unnfallende og feige. Av redsel for å bli tatt for hysteriske, turde ingen rope "Ulv!". Så fikk ulven herje uforstyrret.
          Nå er tiden for lengst inne til å takke nei til den sosialistiske utopi: Foreldre langt ut over de kristnes rekker ønsker noe bedre for sine barn enn disse tåpelige og unyttige ideologier som staten gjennom skoleverket tvangsforer dem med.
          "Lær den unge den vei han skal gå. Så viker han ikke fra den når han blir gammel". "Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord" (Salme 119,9).
          Guds Ord det er vårt arvegods, det vårt barn ´s skal være.

***

29.04. 1997 - Dagen, s. 15/2, tirsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Bedre inneklima gir flinkere skoleelever

          Oslo (NTB): Dårlig inneklima i skolen går ut over elevenes prestasjoner. Det har Rogalandsforskning bevist etter å ha studert 920 elever i 35 skoleklasser i fire år.

          I en fersk rapport fra Rogalandsforskning dokumenteres det at utskiftning av gamle ventilasjonsanlegg gir økte prestasjonsevner hos elevene. 35 klasser ved åtte skoler har deltatt i prosjektet "Innemiljø i skolebygg", som har gått over fire år. 920 elever har svart på spørsmål om inneluften i klasserommet.
          Statens Helsetilsyn anbefaler at CO2-konsentrasjonen ikke skal overstige 1.000 ppm (milliondeler av luftvolum). Når verdiene blir høyere, øker antall luftveisinfeksjoner. Dårlig inneluft gir også irritasjon i øyne, nese og hals, tørr hud, tretthet og hodepine. Resultatet er at både yteevne og konsentrasjon blir nedsatt, skriver Aftenposten.

Rehabilitering

          Da prosjektet startet hadde to av tre av de undersøkte klasserommene CO2-gjennomsnittsverdier på 1.600 ppm. Enkelte skoler hadde verdier som var hele tre ganger høyere enn Helsetilsynets anbefalinger.
          Etter grundig rehabilitering ble CO2-konsentrasjonene i klasserommene redusert til 700-800 ppm. Da var blandt annet vinduene skiftet ut, oppvarmingssystemene forbedret og gamle ventilasjonsanlegg erstattet med nye. I tillegg ble sunn maling og gulvbelegg vektlagt i oppussingen. Andre og enklere tiltak er bedre renhold, mer lufting og færre elever i klasserommene.
          Etter at klasserommene var rehabilitert svarte elevene at de opplevde betydelig mindre plager. Elevene deltok også i en test der det var om å gjøre å reagere riktig og så raskt som mulig. Testen kunne tyde på at jentene var mer påvirket av dårlig inneklima enn guttene, skriver avisen.

*

FOTO (s/h, situasjonsbolde klasserom) med teksten:  "Dårlig inneklima går ut over prestasjonene til elevene, viser en studie fra Rogalandsforskning.  ILLUSTRASJONSFOTO: DAGEN-ARKIV.

***

29.04. 1997 - Dagen, s. 15/3, tirsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Barn har for liten voksenkontakt

          Oslo (NTB): I en undersøkelse blandt 600 personer som jobber med barn svarte 90 prosent at de er bekymret for at ungene har for liten voksenkontakt. En annen hovedtendens er at voksne er blitt mer likegyldige overfor barn, skriver Dagbladet.
          Spørreundersøkelsen ble foretatt av Norsk senter for barneforskning i Trondheim. En annen undersøkelse viser at unger helt ned i ett til tre-års alderen bruker to til tre timer foran TV-skjermen hver dag. Nesten hvert tiende barn i samme aldersgruppe er sjeldnere enn ukentlig med på fysiske uteaktiviteter sammen med foreldrene.
          Intervjuundersøkelsen ble foretatt blandt 615 foreldrepar og eneforsørgere i februar og mars i år.

***

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: runehan@sn.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww/index.htm