HUN / Hjemme Undervisningen i Norge - på Internett - Nyh9802.htm

NYHETER 1998, FEBRUAR /

Presseklipp, etc.


 NYHETER | HUNs FRONT-SIDE / MENY | DAGEN OG NUET NU | DEBATT | GJESTEBOK | HJELPER1 | HUNs BARNE-SIDER |

HUNs NOTATER | HUNs OPPSLAGSTAVLE | HUNs VISITT-KORT | HDA-02, 1998 | HDA | THE END |


- 05.02. 1998, Dagen, s. 16 - 2/2 / kort sagt, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

Avkristningsfaget

Av Per Ola Hovd, Mosvik

    Det såkalte "nye kristendomsfaget" i L-97 i grunnskolen, er ikke noe kristendomsfag. Det er blitt en uspiselig lapskaus som mange foreldre vil ha seg frabedt, uansett livssynsmessig ståsted. Det hadde vært mye bedre om hele faget ble fjernet, istedetfor at barna skal presenteres for en meny hvor de selv fritt får velge, uten noen rettledning, og hvor den altomfattende stat forsøker å definere og bestemme hva som kan gi fritaksrett. Hva om barna selv skulle velge sannheten i norsk og matematikk? For et kaos det ville bli!
    Dette faget er blitt det vi for få år siden kalte "New Age", og med et ordtak i bakhodet som ikke står i Bibelen: Enhver blir salig i sin tro. Dette er åndelig sovemedisin, en livsløgn, som er på god vei til å føre det kjære fedrelandet vårt inn i en ny 400-års natt.
    Våkn opp, dere gode landsmenn.
    Ingen foreldre trenger å søke om fritak fra dette faget. Alle bevisste foreldre bør med en enkel melding til skolen gi beskjed om at deres barn er fritatt fra opplæring i denne blandingsreligionen. Spesielt må personlig kristne være oppmerksomme på dette. Vi må tilbake til Guds eget Ord, den uforanderlige Bibelen, for å finne sannheten, slik den står i blandt annet Joh. 3:16:
    "For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv", og i Joh. 14:6: "Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg."

***


--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 06.02. 1998, Dagen, s. 2 / morsrollen / mening, fredag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

En god mor

Av Trygve Veggeland, Hafrsfjord

    Det grep meg sterkt det jeg leste om H.C. Andersen: "Da han var blitt en verdensberømt forfatter var det en som sa til ham: Men du kommer jo fra et fattig hjem. Dikteren svarte: Jeg har aldri visst at mitt hjem var fattig, for min mor var så rik på kjærlighet". Nei sannelig kom han ikke fra et fattig hjem når han hadde en slik mor - en mor rik på kjærlighet.

    Det er visst ikke mange av oss som forstår den enorme betydning mor har. Det er sikkert rett som det er sagt at ingen har større betydning enn mor, ikke statsministeren engang.

    Vår største kvinnelige dikter, Sigrid Undset, sier: "Det største en kvinne kan bli, er en god mor, og det verste hun kan bli er en dårlig mor". Jeg tror ingen kan si det bedre. Vi trenger å høre dette i dag da mors betydning er blitt så ringeaktet. Hovedtrenden er at kvinna skal bort fra hjemmet for å realisere seg selv, som det så fint og farlig heter. Hele vår politikk er dessverre lagt opp slik at mora er nesten tvunget bort fra barna. Dette er nok det farligste som har hendt vårt samfunn. Skal vi få et godt samfunn, må nok mors betydning komme mer i fokus.

    Når en leser historien ser en at berømte personer fører sin lagnad tilbake til mor, "Alt hva jeg er, skylder jeg min mor", sa president Lincoln. Kanskje ingen har uttrykt mors betydning bedre enn Napoleon, "Fremtiden - det er mødrenes verk". En annen har sagt: "Den hand som rører vogga, styrer verden".

    Jo vi aner noe av mors betydning gjennom disse utsagn. Og det er hennes kjærlighet det kommer an på. Barna trenger mest av alt kjærlighet. Da blir de harmoniske og lykkelige.
    Måtte morsdagen minne alle mødre om at det er dem som bygger framtida.

***


--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |


 
- 07.02. 1998, Dagen, 1/3 lederplass s. 3, lørdag :
 (Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Morsdag

På lederplass (1 av 3) i avisen dagen 07.02. 1998:

    Sundag er det morsdag. Bladet Lys har gjort eit stort arbeid for å reisa opp morsdagen som eit heimevern for umistelege verdiar i nasjonen. Også denne gongen har det gått ut eit framifrå morsdagshefte som ein bodskap til nasjonen.
    Det er mange teikn på at straumen no snur i synet på morsrolla. 90 prosent av folket meiner at mor bør vera heime hjå småbarnet sitt. All hylinga mot kontantstøtten gjer lite inntrykk, spesielt på unge kvinner: Det seier opinionsmålingane.
    Ei mor som gjev barnet tryggleik, stabilitet og det største arvegull som ætta eig, kjensla av å vera elska, verdifull og eit sentrum i universet, gjer betre jobb enn alle psykologar:
    For alle dei problem vi ikkje har, kan vi takka mor for.
    Det er to embete som står høgt over statsministerembete og statsrådspostar, og tyder meir for nasjonen enn alt anna.
    Det er predikanten sitt embete.
    Og så er det embetet som mor og far. Oftast var det mor som fylte det embetet best.
    Gud vil at dei som står i predikantkall, morskall og farskall, skal ha ei sterk kjensle av å gjera det som er viktigast. Dei står i ei større teneste enn kongar. Det sanne adelskap, den sanne sjølvkjensla, medvitet om å vera elska og kåra av Gud, tek til i heimen.
    Frå heimen og ut vart og det vestlege demokratiet bygt. Masserørsler kan ikkje byggja demokrati, men ei kristen mor kan byggja karakter i borna sine, slik at ingen masserørsler kan riva ned samfunnet der det er nok av slike.
    "Dei fyrste ord eg høyra fekk, var mor si song ved vogga ..." Dei som har høyrt dei mjuke orda, har adelskap. Det er ikkje bygt på pengar og rikdom, ikkje bygt på status og folkemeining. Men det er bygt på den verdi som livet er.
    Som garant for det står mor.

***


--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |


- 09.02. 1998, Dagen, s. 2 - mening / privatskolene / synspunkt, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

Hvor privat er en privatskole?

Av Olav Hundvin

    Når det skjæres ned på bevilgningene til offentlig skole, begynner man straks å skule til de privatskoletilbudene som finnes i fylket. Å si at man ønsker livet av oss, er kanskje noe sterkt, men ut fra en del aviskommentarer kan man få inntrykk av at for et fylke å støtte en privat skole "Det er fali det". Det er da jeg spør meg, hvor privat er en privatskole?

    Nordborg videregående skole på Finnsnes er en kristen friskole opprettet av helt idealistiske grunner. De som grunnla skolen så at det var behov for en skole med en klar kristen profil som et alternativ til den offentlige skolen. Skolen er ikke opprettet for at noen privatpersoner skulle ha økonomisk interesse av å drive den.
    Hele friskoletanken bygger på foreldrenes rett til, sammen med sine barn, å velge en skole som står for det de tror på. Denne retten er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring hvor det bl.a. står; "Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få." Dette dokumentet er Norge forpliktet til å følge.

En rimelig skole

    En kristen friskole som Nordborg videregående skole er opprettet med hjemmel i Privatskoleloven. Denne loven sikrer alle skoler som blir godkjent av KUF et driftstilskudd fra staten på 85% av hva det koster å ha en elev i offentlig skole. Dette tilskuddet får vi pr. elev, og ikke per klasse, slik de gjør på offentlige skoler.
    Når det i Troms fylke, der vi holder til, er over 1000 ledige skoleplasser i den offentlige skolen, så må fylket og staten ut med de mellom 40 og 50 millioner kronene det koster å la disse plassene stå tomme. En ledig plass på Nordborg koster ikke det offentlige fem øre. Tilskuddssatsene fra staten inkluderer ikke husleie. Det forutsettes derfor at skole-eiere tar denne kostnaden på egen kappe, noe som gjør skolen enda rimeligere sammenlignet med offentlige skoler.

En skole for alle

    Nordborg videregående skole ønsker å være en skole for alle, og kanskje særlig for dem som vil ta sitt dåpsløfte på alvor. Vi krever ingen kristen bekjennelse fra våre elever, det gjør vi derimot av de som skal undervise ved skolen.
    Skolen er derfor et alternativ til den offentlige skolen med en klar kristen profil. Vi underviser etter de samme læreplanene som den offentlige skolen, elevene går opp til de samme eksamener og får den samme kompetanse om de går hos oss eller i en offentlig skole. Skolen er derfor åpen for alle.

    For at alle skal få samme rett til å velge det alternativet de vil, burde friskoler være gratis for alle på lik linje med offentlige skoler. Da friskolene etter privatskoleloven bare har rett til 85% tilskudd av hva det koster å ha en elev i offentlig skole, må skolen skaffe seg inntekter på annen måte.
    Skolepenger fra elevene er en måte, og har vært benyttet i de klassene som ikke har vært omfattet av avtalen med Troms fylke. Skolepengene har hos oss ligget på omlag ti prosent av elevkostnadene, noe som er fem prosent lavere enn det maksimalt tillatte.

Drevet av idealister

    Men da gjenstår omlag fem prosent pluss "husleie" som skolen må skaffe på andre måter. Hos oss gjøres det ved lotterivirksomhet, julemesse, basarer, støtteforeninger og enkeltpersoner som gir bidrag til skolens virksomhet. I tillegg holder vi kostnadene nede ved at skolens ansatte har tilsyn i internatet uten betaling og tar gratis vikartimer for hverandre. Styremedlemmer betaler reisen til styremøtene selv og mottar ingen styrehonorar eller møtegodtgjørelse. En stor grad av idealisme gjør at vi fortsatt kan drive denne skolen i balanse.

Offentlig romslighet

    Vi har i 30 år hatt en avtale med Troms fylkeskommune som har gått ut på at fylket har betalt egenandeler for elever ved Nordborg videregående skole. Vi har i hele den tiden avtalen med fylket har vart, hatt et svært godt forhold til fylkesutdanningssjefen, hans stab og til skolepolitikerne. Vi har alltid blitt "fair" behandlet, alltid blitt regnet med og alltid blitt invitert til rektormøter, kurs og konferanser i regi av utdanningsetaten. Dette er et samarbeid vi setter stor pris på og håper vil fortsette.

    På den annen side har Nordborg i alle disse 30 år fylt et behov i tider der det var mangel på skoleplasser i fylket. Derfor har Nordborg fått tilskudd fra fylkeskommunen. Vi representerte et alternativ da vi var handelsskole og mange var avhengige av et handelsbrev for å kunne drive sin virksomhet. Også i dag representerer vi et alternativ i vårt område med vekt på økonomisk / administrative fag og helse- og sosialfag. Og som eneste kristne videregående skole i Troms og Finnmark, representerer vi så absolutt et alternativ.
    På mange måter er Troms fylke et eksempel for andre fylker der mange av privatskolene er mindre respektert. Slik er det ikke hos oss. Likevel er det i nedskjæringstider leit å miste økonomiske tilskudd fordi man er privat, og ikke fordi man driver dårligere eller uøkonomisk i forhold til offentlige skoler. En kristen privatskole er ingen privat bedrift med økonomisk utkomme som målsetting. Den er en kristen friskole, der målsettingen er offentlig eksamen i tillegg til å formidle det kristne budskap til unge mennesker som i liten grad får opplæring i dette annet enn i forbindelse med konfirmasjonsundervisningen.

Alternativ og gratis

    Nordborg er en av to kristne videregående skoler blandt 63 offentlige skoler i Nordland, Troms og Finnmark. Dette burde samfunnet ha råd til for elever og foreldres del. Da må politikerne være romslige nok til å se på oss som de ser på de andre. Ikke bedre, men ikke verre heller fordi om noen prøver å henge på oss et stempel av privat som noe negativt. De foreldre som får påplussingen av skolepenger på sin private lommebok, har allerede betalt for den over skatteseddelen. La dem slippe å få den dobbelt opp. Gjør friskolene gratis for dem som vil bruke dem, og la søkningen til skolene avgjøre om de har livets rett eller ikke.
    Friskolene vil med sine mindre enn fem prosent av elevmassen ikke i overskuelig fremtid representere noen trussel for offentlige skoler, kun et nødvendig alternativ!

---
BILDE (s/h, lite) med teksten:  Olav Hundvin er rektor ved Nordborg videregående skole.

---
***


--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |


- 09.02. 1998, Dagen, 2/4 lederplass, s. 3, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

Arme Tyskland

    I Tyskland er ledigheten nå den verste i etterkrigstiden, selv om storindustrien går så det suser og eksporterer som aldri før:
    Likevel er 4,8 millioner tyskere uten jobb (seks millioner om en teller alle). Det er en ledighet på 12,6 prosent, 20 prosent i de østtyske områdene. Problemet med den høye ledigheten er at områdene som var under kommunistisk styre, ikke er kvitt nazi-infeksjonen. Den sosiale uro kan bringe noen av fortidens spøkelser ut i dagslys igjen i Tyskland. Tyskland er hjertet av Europa og utviklingen der har betydning for oss alle.
    Hvorfor er Europa en syk mann, mens USAs president Bill Clinton kan skryte over 14 millioner nye jobber bare i hans femårige regjeringstid, og 25 millioner nye jobber de siste 15 år.
    Beskatningen av arbeidskraft i Europa er blitt så høy at den avskaffer jobber. Den gamle tyske arbeidsetikken er blitt erstattet av velferdsordninger. Nå har Kohl gitt opp løftet om halvering av ledigheten innen år 2000.
    Først kom det signaler om at ledigheten gikk ned. Så kom plutselig tilbakeslaget i vinter: Dette skjer i begynnelsen av en tysk høykonjunktur. Hva skjer om det kommer ny nedgang før dagens høykonjunktur har fått skape nye arbeidsplasser?
    EU er en fiasko. Sentraliseringen av Europa skaper ikke arbeidsplasser. Men vi har sett før at det skal mye til før euro-romantikere i næringsliv, politikk og presse legger årene inn og slår seg til ro med annerledeslandet Norge.

***


--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |


- 09.02. 1998, Dagen, 3/4 lederplass, s. 3, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

Vinneren Valgerd

    Debatten om kontantstøtteordningen har de siste dagene kvesset seg til. Det er ingen ende på hvilken krise reformen fører landet inn i, om vi skal tro motstanderne av reformen.
    Sosialister av ulikt slag forteller at det blir krise i omsorgssektoren fordi så mange sykepleiere blir hjemme med sine barn.
    En kommunalpolitiker i Bergen sier det.
    En ordfører i Kristiansund sier det.
    En forsker sier det.
    Det er ikke måte på.
    Men familieminister Valgerd Svarstad Haugland, som også er statsminister mens Bondevik er i Nagano, kan alt nå utropes som vinner av debatten. Vi må sette barnas behov for omsorg i sentrum, ikke kommunenes behov for arbeidskraft, svarer hun.
    Hun har de siste dagene argumentert kraftfullt og effektivt for kontantstøtten. En mer offensiv familieminister finner et lydhørt publikum.
    90 prosent av småbarnsforeldre i Norge er enig i at foreldre bør være hjemme med barna de første leveår. Spesielt sterk støtte får kontantstøtten blandt yngre kvinner. Det er 40- og 50-åringene som ikke har småbarn lenger som henger fast i gammeldagse sosialdemokratiske forestillinger om ensidig barnehageutbygging som tiden har gått forbi.
    KrF har nå 21,5 prosent på siste gallup, mot Arbeiderpartiets 31 prosent. Bedre hjelp av opposisjonen har aldri et regjeringsparti fått før. Jagland har valgt de minst fordelaktige sakene å være sur for og pratet KrF over 20 prosent. Holder han den stø kursen han har nå, kan han prate Ap ned med en 4-5 prosentpoeng og KrF opp en tilsvarende, så de to partiene blir jamnstore på en gallup.
    I Finland er det sosialdemokratene som forsvarer kontantstøtteordningen mot forslag om å ta den bort!

***


--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |


- 09.02. 1998, Dagen, 4/4 lederplass, s. 3, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

Hele Norge gravid?

Av FJS.

    74 prosent av skiftarbeidende sykepleiere vil ta imot kontantstøtte, viste en undersøkelse fra Molde sist uke. Kontantstøtten vil tappe omsorgssektoren for arbeidskraft, sier kritikerne.
    Det høres ut som om hele Norge er gravid, og at alle sykepleiere snart har barn i ett års-alderen og rett på kontantstøtte.
    Men slik er det jo ikke.
    Vi har forøvrig for lave fødselstall her i landet. Norge mangler 15 000 personer i arbeidsstokken hver eneste år for å holde oppe sosialstaten i framtiden. Det har Statistisk Sentralbyrå påpekt.

***


--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |


- 10.02. 1998, Dagen, 2/3 lederplass, s. 3, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Hjemme bra, men borte best?

    Barna har det "minst like bra i barnehage som hjemme", ble det hevdet i Dagsrevyen mandag. Selv om man påberoper seg forskning, er denne påstanden alt annet enn det.
    Vi har ikke sett noen antydning til at det er forskning som ligger til grunn for den. Propagandakvernen for barnehager er i ferd med å ta fullstendig overhånd. Arbeiderpartiet har startet en kampanje for å "redde" barnehagene.
    Barn kan ha det bra i barnehage.
    Men det forskningen har slått fast, er at barnas følelsesmessige utvikling er helt avhengig av om barnet har en stabil og sterk kontakt med minst en person som gjør at barnet opplever seg elsket. Den funksjonen kan foreldre ha, men ikke en barnehage som stenger klokken fem og som tilbyr stadig skiftende omsorgspersoner.
    Vokser ikke selvbildet seg sterkt hos barnet når det er lite, vil det bli massevis av problemer siden. Det er erkjent i internasjonal psykologisk forskning.
    At barna skulle ha det mindre bra sammen med foreldrene, er det reneste sludder. Hvordan i all verden skal forskeren kunne avgjøre det? Har forskeren intervjuet ett- og to-åringer og fått deres objektive og utfyllende svar?
    Det blir interessant å se materialet.

***


--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 10.02. 1998, Dagen, 3/3 lederplass, s. 3, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

Aps modell

Av FJS.

    Arbeiderpartiet har sutret over at 3-4 milliarder i uttellinger til kontantstøtten vil skape ny inflasjon i Norge. Men det var i forgårs.
    Nå vil Arbeiderpartiet plutselig bruke like mye penger som Regjeringen. Men de vil gi foreldrene et ekstra år fri istedet for kontantstøtte. Så lenge var altså inflasjonsargumentet gyldig.
    I en TV-debatt i forrige uke summerte Svein Longva i Statistisk Sentralbyrå opp pressfaktorene i norsk økonomi. Han nevnte overskridelsene på 12-15 milliarder i oljesektoren (som ramlet ut av skapet i Finansdepartementet som Jens Stoltenberg forlot). Han nevnte utbyggingen av Rikshospitalet, Gardermoen og seks-åringsreformen.
    Men han nevnte ikke kontantstøtten. Den var det Jagland selv som kom trekkende med i TV-debatten.
    Saken er den at disse andre tingene koster 40 milliarder, mens kontantstøtten koster 4.
    Det var kanskje etter debatten i forrige uke at Jagland gikk tilbake på partikontoret og bestemte en helt annen strategi. Ap vil nå ha ett års ekstra fødselspermisjon. Den skal kunne tas ut like til barnet er 10 år, fleksibelt. Og kan for eksempel brukes til lengre ferier.
    Men igjen ser vi at husmoren diskrimineres. Den hjemmearbeidende kvinne som har vært diskriminert bestandig, får ingenting. Dette er igjen en reform for de yrkesaktive.
    Jagland foreslår også at foreldrene skal betale pr. time for barnet i barnehage. Det er en god ide.
    Men konklusjonen må bli at det var ikke lenge Jagland & Co holdt ut i rollen som de som ikke ville bruke penger i det hele tatt.
    Det er jo forøvrig Arbeiderpartiet som har ansvaret for seks-åringsreformen som foreldrene ikke bad om (flertallet var mot), for Gardermoutbyggingen og for overskridelsene i oljesektoren. Det er Aps store utbyggingsprosjekter som skaper presset i norsk økonomi i dag.
    Det kan man ikke snakke seg fra.

***


--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |


- 10.02. 1998, Dagen, s. 2 / mening / verdier / synspunkt, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Den høyeste verdi

Av Jon Kvalbein,
rektor ved Kvitsund gymnas (bildet, s/h, lite).
 

***


--- TIL TOPS | THE END ||  HUNs FRONT-SIDE / MENY |


---

***


--- TIL TOPS | THE END ||  HUNs FRONT-SIDE / MENY |

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@sn.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww