HUN / Hjemme Undervisningen i Norge - PRESSE-DOKUMENTASJON
/
Pdx9601.htm / PDNR *.rlh for Januar 1996 /
---
---
10.01.96 - VG på Internett - http://www.vg.no/vg/96/01/10/15hold.html :
HOLD BARNA HJEMME når lærerne mobber
Av EGIL SVENDSBY
OSLO/ARNA (VG) I gitte situasjoner er det omsorgssvikt å sende barna på skolen, hevder lektor Marta Straume (50).
---
---
29.01. 1996, s. 8, Dagen,
mandag :
(Kopi/avskrift: HUN, rlh.)
FOTO, (s/h, stort, som viser to barn, en gutt og en jente i 5-årsalderen),
med følgende tekst under:
- Det store problemet for mange barn er at de får for liten kontakt
med mor og far - og jeg håper at vår satsing på hjemmeundervisning
for vår førsteklassing kan føre til ringvirkninger
slik at flere familier som opplever at de har for liten kontakt med sine
barn gjør noe konkret med problemet, sier Lisbeth Leithe. ARKIV-ILLUSTRASJON.
*
Av SVEIN VILLY SANDNES
- Vi valgte hjemmeundervisning både fordi dette var best for vår førsteklassing - men også fordi vi gjerne vil være et forbilde slik at også andre familier satser mer tid sammen med sine barn. Dette sier sosionom Lisbeth Leithe i Skjerstad kommune i Nordland. Ved nyttår tok hun og mannen Terje ei jente i første klasse ut av skolen til fordel for hjemmeundervisning.
I den senere tid har en rekke familier her i landet startet med hjemmeundervisning. Det spesielle med familien Leithe i Skjerstad kommune i Nordland, er at den ene av ektefellene er sosionom og har solid bakgrunn fra arbeid innen barnevernet.
Leithe viser
til at vi i dag er inne i en meget uheldig utvikling - en utvikling som
har pågått over lang tid. I mange hjem er begge foreldrene
ute i arbeidslivet. Det blir stadig vanskeligere for gjennom snittsfamilien
i Norge å få god nok tid til kontakt med barna.
Leithe mener
at det er viktig å få til en holdningsendring. Utviklingen
vil bare fortsette i feil retning dersom stadig flere barn mer og mer blir
overlatt til seg selv.
Leithe viser til at dersom flere foreldre hadde satset mer tid sammen med sine barn - gjerne i form av hjemmeundervisning - hadde det ikke vært så stort behov for generelle forebyggende tiltak innen barnevernet. En del spesielle tiltak ville man uansett hatt behov for, på grunn av at man i et samfunn uan sett vil ha mennesker med for eksempel store alkoholproblemer.
- Vi i barnevernet
lapper litt her og litt der, men dette er ganske paradoksalt når
det er på det grunnleggende plan at det svikter. Dersom barna hadde
fått et godt samspill med sine foreldre i hjemmet - ved at foreldrene
hadde hatt tid til å snakke med barna og fylle det tomrommet som
oppstår når begge er i arbeid utenfor hjemmet, så hadde
Barnevernets behov for å lappe på skader blitt kraftig redusert,
sier Leithe.
- Hva skal
til for å få til en holdningsendring?
- Jeg tviler
på at det er nødvendig med noe mer opplysning for å
skape en holdningsendring. Dersom familier tenker seg om, vet de at noe
blir galt når begge er utearbeidende og kontakten med barna blir
alt for dårlig.
- Derfor mener
jeg at det er viktig at noen går foran. Når min mann og jeg
nå har satset på hjemmeundervisning, håper jeg at dette
kan føre til ringvirkninger slik at flere av dem som føler
at de får for liten tid til sine barn, gjør noe konkret med
dette - gjerne gjennom å satse på hjemmeundervisning eller
på annen måte, sier Leithe.
I en del kommuner her i landet har det vært en del fram og tilbake mellom kommune og hjemme undervisningsfamilie like etter at undervisningen har startet, men dette har ikke vært tilfelle for familien Leithe.
- Skjerstad
kommune har reagert svært så positivt på vår hjemmeundervisning.
Vi har fått tilbake meldinger fra kommunen hvor de sier at de synes
at det er interessant at vi har startet med denne under visningsformen
- og de er nysgjerrige etter å få vite hvordan det går,
sier Leithe og fortsetter:
- Videre har
vi hele tiden hatt et veldig godt forhold til skolen. Vi har klasseforstanderen
som til synslærer. Min datter skal være med i svømmeundervisningen
sammen med de andre barna i klassen. Der skal jeg også delta. På
denne måten blir det felles svømmeundervisning mellom vårt
barn og elevene i klassen.
Det er bare
noen uker siden hjemmeundervisningen startet, men fram til i dag har det
ikke vært noe å utsette på den nye undervisningsformen.
- Erfaringene
er udelt positive. Vi hadde nærmest et deprimert barn før
vi satte i gang med hjemmeundervisning - men det har vi ikke nå.
Også når det gjelder det kunnskapsmessige, går det meget
godt, sier Leithe.
Her i landet
har vi blitt så vant til at all undervisning skal foregå i
et klasserom på en skole at folk oppfatter det nesten som unormalt
dersom familier satser på hjemmeundervisning: - For det første
vil undervisningen bli for dårlig og for det andre vil det sosiale
fellesskap også bli for dårlig. Det blir derfor full fiasko
med hjemmeundervisning, hevdes det.
Denne måten
å tenke på er Leithe sterkt uenig i. - Dersom vi ser på
det rent faktiske, så bruker man på skolen mye tid bare for
å få alle barna til å sitte i ro eller til å høre
etter. Jeg tar vel kanskje sterkt i, men jeg tror at halvparten av tiden
som brukes, går med til ting som ikke har med kunnskapsformidling
å gjøre.
- Derfor er
det ikke så overraskende når det kommer rapporter om meget
gode resultater fra hjemmeundervisningsfamilier, sier Leithe.
Hun viser til
at gjennom denne undervisningsformen kan man ta hensyn til dagsformen til
barnet.
- Vi gjør
mer av det som vektlegges så sterkt i Mønsterplanen: trygghet,
trivsel og glede. Jeg mener at man skal føle glede ved å lære
noe.
- I en klasse med mange barn må man ta hensyn til hele klassen i stedet for å innrette undervis ningen mot det enkelte barn. Det er ikke så lett å håndtere en stor klasse med de begrensninger som ligger i denne - for eksempel at alle elevene bør følge med på det samme sidetallet i ei bok, sier Lisbeth Leithe.
***
---
---
---
Denne
side er fra (This page is from):
HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: runehan@sn.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww/index.htm