--- ---- ---- RARITETER & SKRAVLING /

INDEX :

- 10.12. 1997, Dagen, 3/3 lederplass s. 3, onsdag : "Friskoleprinsippet", av FJS.

- 16.01. 1998, Dagen, s. 2 / friskolene / mening / synspunkt, fredag : "Friskoleprinsippet og Dagen", av Øyvind Håbrekke.
 
 

***

Friskoleprinsippet og Dagen

     Dagen kommenterer på lederplass 10.12.97 mine uttalelser om friskolene. Jeg er glad for at vi får en debatt om disse viktige spørsmålene, og at også Dagen vil delta i denne.
     Først to viktige presiseringer:
     - Mine uttalelser gjelder friskoler på grunnskolenivå.
     - Jeg vil ikke legge ned eksisterende friskoler, slik man kanskje kunne få inntrykk av ved å lese Vårt Land. Men jeg tror vi må vurdere hvor mange nye vi skal åpne for i årene framover.
     I forhold til lederartikkelen føler jeg litt behov for å nyansere framstillingen av hva som er mine argumenter for å stramme inn muligheten til å starte friskoler. I Dagen kan man få inntrykk av at det er prioriteringen av ressurser i kommunene som er mitt argument. Mitt hovedpoeng var imidlertid et annet: I et stadig mer individualistisk samfunn må vi spørre oss hvordan et økende antall friskoler påvirker det samfunnet vi lever i. Hva gjør det med byene at ulike grupper har stadig mindre kontakt med hverandre? Hva gjør det med bygdene at de deles på midten, slik at nabounger slutter å leke med hverandre? Uansett hvor høyt man setter foreldreretten, kan ingen ansvarlige politikere la være å stille seg disse spørsmålene.
     Dagen peker på at foreldreretten er forankret i Guds Ord. Jeg er enig i at foreldrenes ansvar for barna er forankret i kristne verdier. Men hvordan dette skal forvaltes i praksis er et spørsmål om menneskelige vurderinger. Det er jo for eksempel undervisningsplikt her i landet. Derfor stilles det jo strenge krav til alternativet hvis man vil slippe å gå i den offentlige skolen. Er det også et inngrep i foreldreretten?
     Foreldreretten er altså ikke et absolutt prinsipp, der spørsmålet er enten-eller. Det er et spørsmål om i hvilken grad foreldrene skal ha anledning til å velge ulike alternativer.
     Verden har aldri forandret seg raskere enn det den gjør nå. Det er mye positivt i de raske forandringene som skjer, men det krever at politikerne er villig til å tenke mange år fram i tid og møte utfordringene i tide.
     Det krever blandt annet at politikerne er bevisst på å bevare og utvikle de verdiene som samfunnet bygger på. Vi har vårt kristne verdigrunnlag, og vi har en del mellommenneskelige verdier som for eksempel ansvar, toleranse og nestekjærlighet. Disse mellommenneskelige verdiene henger nært sammen med det kristne verdigrunnlaget, men deles også av minoriteter som tilhører andre religioner. Vi må verne om disse verdiene, og vi må trygge det kristne verdigrunnlaget.
     Jeg synes ikke det skal være valgfritt om man vil forholde seg til de spillereglene et samfunn bygger på - og heller ikke de verdiene vi bygger på. Jeg synes hverken kristne eller muslimer har en uangripelig rett til å «melde seg ut» av fellesskapet, dersom det får store negative konsekvenser for fellesskapet.
     Når politikerne kan pålegge en undervisningsplikt, er det ikke noen form for overstyring om man gjør en litt mer helhetlig vurdering av følgene for lokalmiljøet når man behandler en søknad om å starte en ny skole. Jeg synes vi skal ta vare på foreldreretten. Men jeg mener det er politikernes ansvar også å kunne gjøre en overordnet vurdering, utfra hvilke følger det vil ha for bygda eller byen om nye skoler blir etablert.

---

BILDE (s/h, lite) med teksten: Øyvind Håbrekke er leder i KrFU

---

***

10.12. 1997, Dagen, 3/3 lederplass s. 3, onsdag :

Friskoleprinsippet

     Kristelig Folkepartis Ungdom kom nylig med et utspill om friskoler som glemte selve hovedsaken. Vi må blankpusse friskoleprinsippet og foreldreretten igjen.
     Kirke- utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun satte straks saken på plass. Det er overhodet ikke aktuelt at den nye regjeringen skjærer ned på bevilgningene til friskolene som er en konsekvens av foreldreretten.
     Det som lå bak KrFU-utspillet, var det kommunale hensyn. Det går ut over ressursene i kommunene om en får for mange friskoler.
     Det er jo leit. Men det er ikke alltid tilfelle i samme grad som det er blitt påstått.
     Dersom det kommunale hensyn settes over foreldreretten som har sin basis i Guds Ord, og friskoleprinsippet som er hjemlet i internasjonale konvensjoner, da får vi en utgave av kommuneismen.
     Vi trenger unge kristne politikere som kan reise de store prinsippene og gi oss en ny ideologisk debatt. Debatten må dreie seg om flere hensyn enn de som man kan sette en kommunal prislapp på. Religions- og trosfrihet må ikke være underordnet et vanlig herredstyrevedtak.
     En ikke-sosialistisk regjering skal være en regjering for borgerlig frihet, og forsvare de bærende prinsipper for stat og samfunn.
     Kristen ungdom må engasjere seg i vekkelse og samfunnsreformasjon. Friheten er reformasjonens og vekkelsens ektefødte barn. Friheten kom som en frukt av den bibelske torikelæren, ikke som en frukt av sosialismens enrike-tenkning, der staten styrer skole og religion.

***