--- | <<< FORRIGE --- NESTE >>>

Til :

    STATENS UTDANNINGSKONTOR I SØR-TRØNDELAG,
    UTDANNINGSDIREKTØR OLA MOE,
    STATENS HUS,
    7005 TRONDHJEM.

            Skaun, mandag 3. oktober 1994.
 

     Vi mottok igjen et brev ifra dere, datert 29.09.94. Henviser til dette, og til sakens dokumenter.

     Utdanningsdirektør Ola Moe går overtrampende fort og forhastet frem. Av noen slags grunn synes han å ville komme en rettslig behandling av saken i forkjøpet, og å anse dette som viktigere enn en ordentlig behandling av saken og vår familie.

     Dessuten mistenkeliggjør han vår familie og trekker forhastede og tendensiøse slutninger - og henviser til forvrengninger og forvridninger av lovparagrafer, og presenterer nye, for oss ubekjente lovbestemmelser og regler. Samt at vesentligheter forbigåes suverent og foraktelig som bagatellmessige. Med en tankegang og holdning som vel går så på tvers av Grunnskolelovens formålsparagraf som kanskje mulig.

     Det er i deres brever en usaklighet og uredelighet som er mildt sagt skremmende, og som dokumenteres svart på hvitt.

     Den respektløse og tendensiøse behandling av denne saken og vår familie fyller oss med undring, og forsterker den trakassering vi er utsatt for.

     Av deres brever fremgår at det ikke er godtatt eller bekreftet at hjemmeundervisning bedrives. Og at vår hjemmeundervisning mistenkeliggjøres og betviles. Og at våre brevsvars ytringer neglisjeres grovt. Og at vi som Balders foreldre er reduserte til Balders "foresatte".

     For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at vi er Balders foreldre og foresatte.

     Her skal jeg nu forsøke å si noen ord om det halmstrået utdanningsdirektøren forsøker å blende med: Noe mere enn hva som alt er sagt:
     Utdanningsdirektøren forsøker å få det til å se ut som at vi som Balders foreldre motsetter oss hva som i Grunnskoleloven betegnes som "særskilt prøve" for de "som ikke går inn i den kommunale skolen", i paragraf 27, punkt 3. Angjeldende også dette må vi av gode grunner undre på hvor meget utdanningsdirektøren har fått med seg av hva som har skjedd forut i denne saken!
     Dette med prøving og § 27 punkt 3, er i vår interesse, hvilket vi også har vært inne på flere ganger i denne sakens forløp - også i brev til utdanningsdirektøren. Henviser til brev ifra oss til dere datert 23.07.94 - hvor vi refererer til "Norsk skolerett" (Universitetsforlaget, 1987) og gjengav bl.a. følgende ord av Harald S. Kobbe: "(...) vil jeg forøvrig peke på at gsl. § 13 ikke inneholder noe krav om at man må søke om tillatelse til å basere seg på hjemmeundervisning på denne måten. Kirke- og Undervisningsdepartementet har derfor inntatt det standpunkt at slik søknad er unødvendig. I stedet er det skolestyrets ansvar efter gsl. § 27 nr. 3 å føre tilsyn med de elevene som ikke går i den kommunale skolen." Og jeg henviser til vårt brev til skolestyret i Skaun, datert 31.07.1993, hvor vi som Balders foreldre sier følgende: "Med hensyn til evt. årlige eksamener eller prøver hvor Balder kan prøve sin kompetanse eller testes i forhold til andre, og evt. avgangsvitnemål, kan vi være åpne for gode forslag. Ikke nødvendigvis årlige prøver / tester, men kanskje ikke oftere."
     Det samme var vi iøvrig også inne på i vår "Brev-begrunnelse til Uttrøndelag politikammer, ca. dato 23.03.1994" - saksdokument 13, hvor vi anser og betegner dette blandt de kommunale forpliktelser.
     Ellers vil jeg også henvise utdanningsdirektøren til hva som i "Norsk skolerett" sies angående innkalling til slik prøving. Jeg regner med at utdanningsdirektøren selv kan slå opp i stikkordregisteret i dette standardverket på ordet hjemmeundervisning, og lese der angående dette?

 
     Nok nu om alt dette. Hva vi først og fremst ønsker med dette vårt brev nu, er å spørre om vår klagemulighet - om våre klagemuligheter på deres uakseptable saksbehandling hittil i denne saken?
     Hvorhen kan vi klage? Til departementet? Andre steder? Som vel lar seg forstå, er dét nettopp hva vi ønsker å gjøre og forhåpentligvis også har anledning til.

Avs.:
     Rune L. Hansen,
     Poesihaugen,
     7360 Skaun.

PS: Jeg spør meg iøvrig selv om følgende:
     Har utdanningsdirektøren fattet alvoret i denne saken, og hva den egentlig dreier seg om? Nei.
     Eller har han fattet det, og tatt parti som medskyldig?
     Eller han misforstår fullstendig? Eller hva egentlig?
     For oss, som ikke har gjort oss skyld i noe som helst galt, har denne saken medført kanskje katastrofale følger. Vi er en stor barnefamilie som blir uten ved nesten i vinter. (Og vi bruker ca. oppmot 15 favner ved årlig her.) Vi blir uten vann i vinter kanskje. Vi må selge unna dyrene våre; hvilket vi nu er i ferd med. Vi har stadig slit og ubekvemmeligheter og problemer. Vi risikerer å miste hjemstedet og arbeidsplassene våre. Mere enn to års vedvarende hardt press fortsetter og vedvarer, og stagnasjon, og forfall truer pga. nødvendige prioriteringer til fordel for denne saken, hvor vi står overfor trusler som ikke gir oss noe valg. Barnas opplæring hemmes med mere enn 50% i forhold til våre intensjoner.
     Og forstår han våre forventninger og forhåpninger til en rettslig behandling av hele denne saken, hvor alt forhåpentligvis vil bli behandlet og gjøre slutt på trakasseringen og terroren vi så lenge har vært utsatt for, og igjen gi fred og ro? Med mye mere som alt dette har medført for vår familie av forfærdeligheter. Hvor meget vi ser frem til en rettslig behandling av hele denne saken? At denne saken og behandlingen av vår familie har gått ut over alt annet for oss, og at det faktisk er dette de angjeldende i Skaun kommunes administrasjon har ønsket og villet, og fortsatt klart og tydelig nok ønsker og vil?
     Sånn er det i allfall.

***

SDNR58-rlh :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
( Svar ankom i SDNR64-rlh. )
 

Til :

    STEINERSKOLEN I TRONDHJEM,
    MELLOMILA 1c,
    7018 Trondhjem.

                Skaun, tirsdag 4. oktober 1994.

     Vi er en familie med fire barn som driver med hjemmeundervisning for barna våre. De heter Balder, Idun, Gudmund og Frøydis. Eldstegutten Balder er åtte år (f. 22.03.1986).

     Dette er en henvendelse for å høre om dere i all uhøytidelighet har anledning til å forestå en prøve for Balder, evt. samtidig også for Idun som snart er syv år (f. 16.01.1988).

     Vi trenger et skriftlig notat som viser eller antyder hvorhen de står og hvordan det går i forhold til andre på samme alder. F.eks. mht. leseferdighet, tallforståelse, sprogsans, våkenhet, eller annet. En slags skriftlig uttalelse i så måte.

     Dette med hjemmeundervisning er i dag nokså uvanlig i Norge. Mange undrer i den forbindelse hvordan det forholder seg med våre barn, særlig mht. Balder som er eldst av søsknene. For meg og min kone, deres foreldre, kunne det og vært fint med noen slags uttalelser / kommentarer utenfra, evt.

     Praksis ved hjemmeundervisning i Norge mht. prøving står kort omtalt i "Norsk skolerett" (Universitetsforlaget, 1987) s. 34 (hvor det henvises til i verkets stikkordregister, ad hjemmeundervisning). Der sier Harald S. Kobbe at det kan være passende med evt. prøving av barn i hjemmeundervisningsforhold opptil en eller to ganger i løpet av hele skolealderen, idet han refererer til Grunnskolelovens § 27 punkt 3.

     Imidlertid har vår familie et eget ønske om en slags prøving alt nu, på eget initiativ, særlig på bakgrunn av at dette med hjemmeundervisning idag er såvidt uvanlig i Norge. Og håper at dere i denne anledning kan være oss til hjelp med dette.

     Ellers kan jeg nevne at vi kjenner til og har et eksemplar av "En læreplan for Steinerskolen, 1. - 12. klasse," og at jeg er forholdsvis vel bevandret i R. Steiners verker og antroposofi, også hans pedagogiske arbeide. Og at vi har et allsidig småbruk her i Skaun, hvor barna trives og har det fortreffelig godt.

Avs.:
     Rune L. Hansen,
     Poesihaugen,
     7360 Skaun.
     Tlf.: 72-86 4114.
 

***

SDNR61-rlh :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

Til :

    UTTRØNDELAG POLITIKAMMER,
    SØNDRE GT. 10,
    7001 TRONDHJEM.

                Skaun, søndag 09.10.1994.

     Henviser til deres brev datert 15.09.94, som ankom 22.09.94. (Deres ref.: F-3997/93 A.) Vedr. Uttr. pkm´s forelegg av 03.03.94 og rettssak i Herredsretten, - at saken nu vil bli oversendt Midt- Trøndelag herredsrett til berammelse.

     Mht. de tre vitnene jeg har anmodet om blir stevnet i saken, ber dere opplyst om hva de skal forklare seg om. Det skal jeg derfor kort her under forsøke å si noen ord. Samtidig som jeg anmoder om at et vitne nr. 4 også blir stevnet i saken, og sier noen ord også herom.

     Først mht. vitne nr. 1 - Rolf og Aud Signy Jakobsen:

     Deres vitnemål vil kunne belyse bredden i saken på en interessant måte. Bl.a. fordi også fam. Jakobsen driver en hjemmeundervisning, og også i den anledning ble et offer for fordommer og Jantelov, trakassering og forfølgelse. De ble dessuten politianmeldt og efterforsket av såvel politi som såkalt "barnevern"; muligvis og antaglig efter oppfordring fra noen innen Skaun kommuneadministrasjon (som er part i angjeldende sak).

     Mht. vitne nr. 2 - Christian W. Beck, kan jeg nevne følgende:

     Han er en kapasitet fagmessig innen området hjemmeundervisning, og er den kanskje fremste i så måte innen fagmiljøet i Norge. Han er førsteammanuensis i pedagogikk på Blindern ved Universitetet i Oslo. Og har god greie på skolesak, opplæring og utdannelse, pedagogikk, forandringer og perspektiver mht. fagfeltet. Dessuten har han fulgt med i denne saken på nært hold siden tiden efter at jeg og min kone ble politianmeldt, hvorefter også fam. Jakobsen ble politianmeldt.

     Mht. vitne nr. 3 - Olav Høstad, så kan følgende nevnes:

     Antaglig er Olav Høstad, som frem mot 1994 var sosialleder ved Skaun sosialkontor, opphav til hele denne saken. Helt i begynnelsen av denne saken tok Skolesjefens kontor i Skaun kontakt med ham ved Sosialkontoret i Skaun, efter å ha truet med "barnevern", bøter, politi og rettssak, m.m. Der hos ham ble Skolesjefens kontor antaglig vill-ledet til å politianmelde meg og min kone og til å trakassere hele vår familie. Det er svært mange grunner til at jeg regner dette for meget trolig. Skolesjef Solveig Strand i Skaun kommune ble antaglig involvert i en snever (men innflytelsesrik) krets rundt Olav Høstad, som har drevet terror og trakassering med den hensikt å ødelegge vår familie i mere enn to år nu. (Hvilket jeg har vært inne på flere ganger som noe vesentlig i forbindelse med denne saken. Henv. til saksdok.) Dessuten; - uansett hvordan det forholder seg mht. dette punktet, så har tidligere sosialleder Olav Høstad et vesentlig ansvarsforhold i hele denne saken, også i og med at han på vegne av "Barnevernet" ble kontaktet av skolesjef Solveig Strand ved Skolesjefens kontor i Skaun kommune i anledning av vår familie og saken.

     Mht. vitne nr. 4 - Jan Egil Hafsahl, kan jeg nevne følgende:

     Han er en foreldre som har 14 års erfaring med hjemmeundervisning på forskjellig slags vis; med egne barn og med andres. Alle hans fem egne barn har vært i hjemmeundervisning tilsvarende grunnskolen i Norge, med unntak av de to yngste som enda er i hjemmeundervisning og altså ikke er ferdige enda. Han har i sine omgivelser flere foreldre og familier som driver hjemmeundervisning, og er engasjert på forskjellig annet vis i forskjellige forhold ang. hjemmeundervisning i Norge. Han har allsidig erfaring med hjemmeundervisning i løpet av de siste 14-15 års tid her i landet.
     Hans adresse er: Jan Egil Hafsahl,
                               2760 Brandbu.
                               Tlf.: 22-115281 og 22-115288.

     Når det gjelder kopi av de dokumentbevis dere ber om blir oversendt ifra meg til dere for vedlegg i saken, oversendes herved dette samlet som vedlegg til dette brev, som Vedlegg nr. 3. Og med Vedlegg nr. 1 som er en oversikt over "hovedtyngden av saksdokumentasjon som er Rune L. Hansen bekjent i denne saken, pr. 09.10.94," - samt med Vedlegg nr. 2, som er en oversikt over "Presseomtaler etc. i tilknytning til saken, pr. 09.10.94," oppsatt av undertegnede.

     Mht. saksdok. nr. 6 og 11 i Vedlegg nr. 1, må anføres at jeg ikke har lest disse og ikke er i besittelse av disse dessverre.

Avs.:
     Rune L. Hansen,
     Poesihaugen,
     7360 Skaun.

PS: Vedlegg 1, 2 og 3, er ajourført pr. 09.10.94, denne dato.

Vedlegg :
     Vedlegg 1 - rlh, saksdok. pr. 09.10.94, oversiktsliste. (Nr. 1-61.)
     Vedlegg 2 - rlh, presseomtaler etc. pr. 09.10.94, oversiktsliste. (Nr. 1-22.)
     Vedlegg 3 - rlh, kopi av samtlige av dok. i Vedlegg 1 og 2, unntatt nr. 6 og 11 i Vedlegg 1.

***

SDNR64-rlh :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
( Svar på SDNR58-rlh. )
 

Fra :

    STEINERSKOLEN
    TRONDHEIM
    Postboks 3521,
    7001 Trondheim

Til :

     Rune L. Hansen,
     Poesihaugen,
     7360 Skaun.

            Trondheim 07.10.94.

Forvaltningen behandlet din henvendelse vedr. test av ditt barns skoleferdigheter i møte 06.10.94.

For Steinerskolens vedkommende er en slik test ikke noe vi til vanlig gjør. Vår evaluering av barn i småskolen bygger på lærerens samvær med eleven i klassen over en lang tid. På den bakgrunn ser vi oss i stand til å evaluere om en elev har fått den riktige undervisning ut fra sin individualitet. Grunnlaget for vår undervisning er vår godkjente skoleplan.

Vi kan dessverre derfor ikke se at vår skole kan bidra med en forsvarlig pedagogisk vurdering i denne saken.

             Med vennlig hilsen
             STEINERSKOLEN I TRONDHEIM
             Roar Leinan (sign.)
             for Forvaltningen
 

***

Til :

    STATENS UTDANNINGSKONTOR I SØR-TRØNDELAG,

    UTDANNINGSDIREKTØR OLA MOE,
    STATENS HUS,
    N-7005 TRONDHJEM.

     Henviser til deres brev datert 06.10.94, som ankom 10.10.94.

     Jeg har via adv. Tor Langbach pr. brev datert 04.10.94 mottatt varsel om etslags møte i Skaun rådhus 14.10.94, kl. 12.00, og ifra Skolekontoret i Skaun pr. brev datert 07.10.94 (og ankom 11.10.94) mottatt varsel om at møtet isteden skal avholdes i Trondhjem til samme tidspunkt, der hos dere - fordi "utdanningsdirektøren har bedt om et møte om skolenektsaka i Skaun."

     Deres siste brev nu gjør meg også betenkt. Innholdet i deres brever hittil har vært svært tendensiøst, usaklig, partisk, overtrampende, og så på tvers av Grunnskolelovens formålsparagraf og intensjon at det vel kanskje kan og bør betegnes som forbrytersk.

     Og det vries og vrenges og tolkes på Grunnskolelovens paragrafer som om de var ubehageligheter som helst ikke burde stått der, men heller erstattes med utdanningsdirektørens egne. Og det synes som at utdanningsdirektøren i denne saken er mest opptatt av å gi Skaun kommuneadministrasjon ryggdekning og ansvarsfritak - og medhold, mens vår familie er fiender som skal kues og temmes med makt misbruk og grove overtramp, og har et menneskeverd som er ubetydelig. Han ser helt og holdent bort ifra at vi ikke har gjort noe som helst ulovlig eller uriktig, men er blitt utsatt for noe som har medført katastrofale følger for hele vår livssituasjon. Hvor suverent og foraktelig han ser bort ifra dette siste er kanskje mest forfærdelig og betenkelig.

     La meg si noen ord om deres siste brev her nu:

     Bakgrunnen for at utdanningsdirektøren har tatt opp denne saken er av ham beskrevet i deres brev, bl.a. med følgende ord: "Det er uholdbart at kommunen etter mer enn et år ikke kan være sikker på at Balder får skikkelig opplæring. Her må en få en full belysning som for det første klarlegger hva slags undervisning Balder faktisk får, hvor han nå står utviklingsmessig og hva slags planer som eventuelt foreligger."

     Til det er å si; - at det er helt naturlig at kommunen efter mere enn et års trakassering og fiendtlighet og, for å si det mildt, mangel på interesse for vår hjemmeundervisning, ikke vet hvordan Balders opplæring forløper og er. De har jo også forholdt seg på en ødeleggende måte overfor vår hjemmeundervisning og familie. På tvers av Grunnskoleloven og rett og slett ødeleggende. Balders opplæring er hva de minst av alt har vært opptatt av. Henv. til sakens dokumentasjon. (Hele denne saken har ifra vår side vært helt ut en skriftlig sak ifra begynnelsen, hvor omtrent ingenting har skjedd muntlig.)

     Den fulle belysning som klarlegger hva slags undervisning Balder får og hvor han står utviklingsmessig og de planer og tanker vi har, som utdanningsdirektøren efterlyser, - har vår familie ifra første stund av vært ivrig opptatt av muligheten for å fremkomme med, men den fiendtlighet og maktmisbrukende arroganse vi har blitt og er utsatt for har brakklagt slike intensjoner. De involverte i Skaun kommuneadministrasjon har vært opptatt av helt andre forhold; - av en "hammeren-i-hodet-politikk" rett og slett. Dette har utdanningsdirektøren selv kunnet se av sakens dokumentasjon, og på bakgrunn av dette er hans formuleringer forunderlige, i hans brever til vår familie, og synes å være skrevet for "galleriet" og for preferanse. Vår families anliggende har nettopp bl.a. vært et ønske om å fremlegge slikt som utdanningsdirektøren efterspør, - til tross for at vi er på det rene med at vi ikke er forpliktet til å levere papirer av en slik art i henhold til Grunnskoleloven eller lovverket i det heletatt. Tvert om er det i "Norsk skolerett" (Universitetsforlaget, 1987) skrevet om praksis i slike saker, - en praksis og sedvanerett som går ut på noe helt annet.

     Videre skriver utdanningsdirektøren: "Det er ikke mulig å ta et endelig standpunkt til om hjemmeundervisningen kan aksepteres av tilsynsmyndighetene før en har fått denne oversikten."
     Med dette får utdanningsdirektøren det til å høres ut som at en må innlevere søknad om hjemmeundervisning, en søknad som enten kan bli akseptert eller få avslag, - når faktum er at Grunnskoleloven ikke inneholder noe slikt krav, og Kirke- og Undervisningsdepartementet (i følge "Norsk skolerett") har inntatt det standpunkt at slik søknad ikke er nødvendig. Hjemmeundervisning både har foregått og foregår i Norge uten at noen form for søknad eller slike papirer er innlevert. Dette fordi vi faktisk har hatt og har skolelovgivning å forholde oss til. Og også fordi det faktisk er foreldrene og hjemmet som har hovedansvaret for sine barn, også i henhold til Grunnskoleloven og også i henhold til Mønsterplanens forståelse av den. Kommuneadministrasjonen og utdanningsdirektøren har et underordnet medansvar, som innebærer visse bestemte forpliktelser. Naturligvis først og fremst hva som fremgår av formålsparagrafen i Grunnskoleloven, som særdeles omhandler formålet med hele Grunnskoleloven.

     Utdanningsdirektøren skriver også vedrørende bakgrunnen for at han har tatt opp saken, at: "Utdanningsdirektørens vurdering av kommunens handlemåte henger også sammen med de konklusjoner som kan trekkes omkring den undervisning Balder får, eventuelt ikke får. Dersom det kan konkluderes at Balder får tilfredsstillende undervisning og fortsatt vil få det, vil det ikke være grunnlag for politianmeldelse og utdanningsdirektøren kan pålegge kommunen å gjøre om sitt vedtak. Dersom en kommer til motsatt konklusjon, vil kommunen få medhold i sitt vedtak. Denne legalitetskontrollen utøves derfor nettopp for å ivareta Balders og de foresattes interesser og som nevnt ovenfor har utdanningsdirektøren tatt opp saken av eget initiativ fordi det ikke foreligger klage."

     For å ta det siste først: - at det ikke foreligger noen klage. Utdanningsdirektøren overdriver kanskje en smule. Henviser til sakens dokumenter. Vår familie har endog også politianmeldt forholdet, hvilket bare er en av flere opplysninger i saken som utdanningsdirektøren ikke synes å ville ta til efterretning.

     Vår familie må spørre: Hva er bakgrunnen for at utdanningsdirektøren mistenkeliggjør vår hjemmeundervisning? Det finnes ingen som helst bakgrunn eller noe som kan bidra til å mistenkeliggjøre vår hjemmeundervisning, rett ut sagt. Derimot er det lett nok å se at Skaun kommunes vedtak om å politianmelde meg og min kone for overtredelse av paragraf 13 punkt 10 er fattet på grovt feil grunnlag. I forelegget jeg (og ikke min kone) mottok, med bot kr. 8.000,-, står angitt vedrørende grunnlaget for siktelsen: "Grunnlag er følgende forhold: I tidsrommet 23.08.93 frem til i dag (03.03.94) har Balder Hansen, f. 22.03.1986 ikke møtt til pliktig undervisning i grunnskolen ved Jåren og Råbygda skolekrets i Skaun. Årsaken er bl.a. at han (far til Balder) mener at skoletilbudet i Skaun er for dårlig, og han mener at han kan gi sin sønn et langt bedre tilbud hjemme. Han er således årsak til at hans sønn Balder ikke får den rettmessige og pliktmessige undervisning i grunnskolen." I forelegget står det bl.a. også følgende: "For overtredelsen(e) ilegges De: En bot til statskassen på kr. 8.000,- - åttetusen - eller hvis boten ikke betales eller kan tvangsinndrives fengsel i 15 - femten - dager."

     Når Skolesjefens kontor i Skaun, i et brev til vår familie datert 01.06.1993, skriver at: "Å gi barna undervisning hjemme som et alternativ til norsk grunnskole, er ikke mulig ifølge norsk lov," så er dette ingenting annet enn uriktig, og det var på bakgrunn av denne løgn at kommuneadministrasjonen i Skaun politianmeldte vår familie. Hvordan er det mulig at utdanningsdirektøren helt og holdent forbigår slikt, som medfører en vedvarende trakassering av vår familie? Og også forbigår helt kommuneadministrasjonens øvrige grove utspill og uriktigheter overfor vår familie? At utdanningsdirektøren hittil har forbigått alt dette, til fordel for mere uriktigheter, forvrengninger og forvridninger er intet annet enn temmelig grovt og forfærdelig det jeg kan skjønne?

     Utdanningsdirektøren agerer som han ikke har fått med seg svært mye og svært så vesentlige forhold i denne saken, til tross for at han er hva jeg vil betegne som grundig og gjentagne ganger informert. Han forsøker også å fremstille det som om vår familie er motvillige, vrangvillige, lite imøtekommende overfor den annen part.

     F.eks. sies det i hans siste brev (som helt neglisjerer våre uttalelser i anliggendet bortimot): "Det som kan konstanteres så langt, er at foresatte tross både muntlige og skriftlige henstillinger, ikke har vært villig til å bidra til tilstrekkelig klarlegging av de faktiske forhold rundt Balders situasjon. Det finner jeg sterkt beklagelig. Det er Balders rettigheter og utvikling både kommunen og utdanningskontoret skal bidra til å sikre."

     Disse hans formuleringer er mildt sagt tendensiøse. For det første snakker han om "muntlige og skriftlige henstillinger" til vår familie, når aldri noen slike har vært luftet muntlig. Og han snakker om det på en måte som får det til å høres ut som at dette er hva hele saken har dreid seg om; når faktum er at dette mht. slike henstillinger ikke har vært luftet i fra den annen part før nu i september i år. Nok om dette, som jeg har omtalt også i mine forrige brever til utdanningsdirektøren og vært inne på også ellers  i saksdokumentasjonen.

     Hvis det hadde vært "Balders rettigheter og utvikling både kommunen og utdanningskontoret" hadde vært interessert i å bidra til å sikre, så ville mangt og meget i hele denne saken ha vært annerledes. Hadde Balders foreldre og foresatte vært mindre ressurssterke eller mere på landsgjennomsnittet i så måte, så ville utdanningsdirektørens og særlig kommunens håndtering av denne saken, for Balders utvikling, trivsel og fremtid ha vært katastrofalt ødeleggende.

     "For øvrig," skriver utdanningsdirektøren videre "til galleriet", ser det fremdeles ikke ut til at Rune L. Hansen benytter seg av det tilbud han har fått om å støtte seg til advokat. Jeg tror at mange av de punkter som er tatt opp i brevene ville ha vært avklart uten den korrespondanse som nå har foregått med utdanningskontoret om han hadde benyttet seg av denne muligheten. Dermed ville antaglig også både energi og tid vært spart og følelsen av frustrasjon kunne kanskje også vært dempet."

     Jeg er usikker på om utdanningsdirektøren når han sier så forsøker å være spydig. Til utdanningsdirektørens orientering kan jeg nevne at jeg og min kone har hatt jevnlig og fortløpende kontakt med advokat Tor Langbach i Trondhjem, i tilknytning til hele denne saken, siden begynnelsen, i de mere enn to års tid vår familie har vært utsatt for trakasseringen ifra sentrale krefter innen Skaun kommuneadministrasjon, som har vært en katastrofalt tung byrde, fare og trussel for vår familie. I et tidsrom av mere enn to år med forfall, stagnasjon og uhygge. At utdanningsdirektøren omtaler dette med lett hånd som "følelsen av frustrasjon" sier vel ganske mye om utdanningsdirektøren kanskje? Hans "harelabb" og "hammeren-i-hodet-håndtering" av denne saken bør for all del ikke fortsette.

     Angående det møtet som skal avholdes i trondhjem i morgen, den 14.10.94, kl. 12.00, i Statens Hus hos utdanningsdirektøren, ville jeg her også ha sagt noen ord.

     Møtevarsel kom altfor kort tid i forveien, mindre enn en uke forut, og ble gitt på en altfor vag måte. Det er nu så, - vår intensjon er likevel at jeg skal dra dit ilag med advokat Tor Langbach.

     Det foresvever meg på bakgrunn av utdanningsdirektørens brever og det hele alt at møtet kan være noe forutsigbart. Utdanningsdirektøren vil fortsatt forsøke å gi administrasjonen i Skaun kommune "ryggdekning" og stille inn på ansvarsoppløsning og forbigåelse og bortforklaring av alt hva som hittil har skjedd i denne saken. Hvis han synes han kan; og det vil han særllig synes han kan om jeg ikke kommer til møtet. Skal han ha en makt som kan misbrukes for å opprettholde farlige trusler, vil han antaglig forsøke å komme frem til en strammere modell av tilfellet i saksdok. nr. 24-B, (til skoledirektøren i Hedmark), noe nærmere et nyere tilfelle av hjemmeundervisningsopplegg ifra Eidsberg kommune i år (SAK 94/0137). Han vil forsøke å komme frem til et "forlik" av noe slag, som kan være med på å sikre fortsatt misbruk av Grunnskoleloven for de som trenger makt å misbruke og trusler å banke med. (Sånn er det gjerne når saklighet og høflighet er fraværende.)
     I forkant av rettssaken føles det vel viktig for noen i kommuneadministrasjonen å få noen slags støtte ifra utdanningsdirektøren, særlig hvis en slik støtte kan sies å være "juridisk" på noe sett og uhold bart vis.
     Halmstrået med hensyn til tolkningen av § 27 punkt 3 i Grunnskoleloven vil antaglig vel bli blåst opp og forvrengt til det ugjenkjennelige, mht. "særskilt prøve" og tilsynsansvar.
     Og utdanningsdirektøren vil vel komme til å gjenta og understreke hva han sier i sitt brev, at: "Med hjemmel i denne delegerte myndighet (som han refererer til, rlh) følger at utdanningsdirektørens forståelse av utdanningslovene er juridisk bindende. Utdanningsdirektørens beslutninger kan bare overprøves av rettsvesenet."
     Hans uttalelser skal være juridisk bindende om de er aldri så meget på tvers av Grunnskoleloven. Heller ikke skal han kunne påklages. Hans beslutninger, sier han, kan bare overprøves av rettsvesenet. Derfor vil svært meget vel settes inn på å unngå den forestående rettssaken, som vår familie så lenge har sett frem til med store forhåpninger! Iallfall vil han vel lage til noe som kan betegnes som "juridisk" fiksfakseri som kan mildne den kommunale situasjon i rettssaken. Dette med å avfatte for "galleriet" og for preferanse vil i så måte være ham svært viktig på vegne av seg selv og de angjeldende i Skaun kommune.
     Noen refleksjoner fra min side bare. Forhåpentligvis (!) tar jeg feil, men tiden fra i morgen nu vil vise ...

Avs.:
     Rune L. Hansen,
     Poesihaugen,
     7360 Skaun.
 

***

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@online.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww