HUN / Hjemme Undervisningen i Norge - Urt1r.htm
---
---
--- Ringblomst - Calendula offisinalis :
Av Rune L. Hansen
I denne første rubrikken velger jeg å snakke om en av mine så mange yndlingsvekster. En ettårig hageblomst som er lett å få til og som vakkert blomstrer sommeren igjennom. Ringblomst - Calendula offisinalis.
Frøene er merkverdige, forholdsvis store og kveiler seg i en halvsirkel eller henimot en sirkel, de er heller lyse i farven og ru å ta på. De bør såes inne i potter tidligst mulig om våren og plantes ut efter at de er vokst frem efter at faren for nattefrost er over. Planten er nokså robus og lys grønn i farven. Dess bedre jordforhold og ly og le den får jo mere vil den i løpet av sommeren vokse frem og gjøre utav seg, forgrene seg og blomstre. Det latinske navnet calendula kommer av at den blomstrer fortløpende omtrent hver måned, stadig med flere farveglade, intenst oransje blomster. Som små, iøyenfallende soler. Den er en tykk og litt robust prestekrave-aktig plante. Den liker seg godt sammen med de fleste andre planter bare den slipper å kjempe særlig om næringen i jorda.
Den lyser opp i sommeren og utover høsten, frem mot frosten, og er virkelig en glede å se til. Den dufter spesielt og godt hvis en går den nær med nesen, men ikke intenst. Bier og sommerfugler har også sans for den og tar til seg pollen fra den.
Denne planten er meget nyttig og kan brukes til så mangt. Den er på ingen måte særlig giftig og hele planten kan for den saks skyld gjerne spises eller brukes på forskjellig vis - den er mild og karakteristisk, særegen. Samtidig er stilken og de modne bladene vel for beske og særpregede i smaken til våre menneske-mager. Og frøene og roten er heller ikke noen mat eller smakebiter. Det er først og fremst kronbladene i den gjerne fyldige blomsten som er blitt utnyttet og kan nyttes til så mangt. Enten rett fra blomsten i hagen, ifra bedet, urnen eller åkeren, f.eks. til opp i en salatskål i lag med annet, eller stekt i olje, eller efter å ha blitt tørket ved svak luftvarme i sommer skyggen. Eller i en olje, salve, tinktur, te, osv. Som svært mildt krydder og medisinsk virkende er den egnet i flere forskjellige oppskrifter. F.eks. som krydderi i brøddeigen, i kombinasjoner med f.eks. karve-frø (Carum Carvi, fructus), brenn-nesle (Urtica dioica / urens, herba folia), marikåpe (Alchemilla vulgaris, herba folia), koriander-frø (Coriandrum sativum, fructus) eller annet egnet.
Selv pleier jeg fortløpende å lufttørke oppunder taket på kjøkkenet det meste av de blomstene jeg i løpet av sommeren kniper av, så de i løpet av et par uker eller mere blir skikkelig tørre. Lar dem altså henge der eller annet sted til de blir tørre, de strålende solene, og putter dem derefter i glass med skrulokk. Knoppen, kronbladfestet, skiller jeg fra først og kaster i komposten eller annet sted i naturen. Så har jeg glassene med de mange varmt oransje kronbladene til bruk utover vinteren. Lar de f.eks. stå inne i et tørt og svalt kleskap igjennom vinteren, og ser til de en og annen gang i løpet av vinteren og lufter de da tørt og svalt på en hylle oppunder taket i et varmt og lunt rom med lokket av i en times tid eller to for at ikke konsistensen skal bli ugunstig. Naturligvis kan de også oppbevares i egnede poser laget av lintøy eller bomullstøy, - eller i trebokser av egnet treslag, også kanskje? (Hva med selje-ved- bokser eller esker, mon tro? Vanlig norsk selje, Salix caprea.) Et av disse glassene, eller en passende porsjon, blir det gjerne til at en har stående på kjøkkenet til enhver tid. Både for å ha til bruk i brøddeigen, til suppekrydder, og til forskjellig annet. Men særlig også for å ha rede ved påkommende brannsår; - da er de alltid særdeles fine å bruke! Som mat utgjør de ingen ting, - men for å tilføre trivselen, helsen, beredskapen, landskapsrommet og atmosfæren mye betyr de mye.
Hva bruker jeg ellers disse kronbladgreiene (flores) til?
Som medisin, som krydder, og på flere vis. Særlig som medisin i hus-apoteket syns jeg den er uovertruffen å ha.
Smågutten var omtrent to år da han engang kom til å drikke av en kopp med glohet kaffe eller hva det var. Resultatet var en forbrenning og fryktelig smerte. Heldigvis visste jeg umiddelbart godt råd, tok frem glasset med ringblomst, en liten knipe med kronblader - og puttet i munnen hans. Den kraftige gråten opphørte straks og barnet undret seg i tydelig undring og glad over den virkning som inntrådte. Kronbladene ble i munnen hans, fordi han så fort kjente så godt de virket og lindret, fullstendig. Alt var igjen bra og gikk seg til veldig fort. Virkningen var i så måte absolutt mirakuløs. Efter et femminutt eller så hadde han spist opp greiene og alt var i det heletatt som det skulle være. Det var den episoden. Efter hvert har jeg opplevd mange lignende episoder.
Som medisin når det gjelder brannsår er den utmerket på alle vis. Også til en del sår og rift er den fin. Til spedbarnstellet er den uunnværlig å ha ofte. F.eks. som salve eller pudder. Såre barneromper heler den gjerne nokså bra. (Et annet råd mht. såre barnestumper er iøvrig også å gi barnet litt rent vann).
I urtete kan den være fin og tilføre litt i smaken. Absolutt verdt å nevne at kronbladene bl.a. inneholder karotin (forstadiet til A-vitamin). I brøddeigen eller kaker kan den gjøre seg godt som krydder. En krydderblanding til brøddeigen jeg selv setter pris på er kronblader fra ringblomst i lag med sesamfrø og anisfrø. Men smak og behag kan jo få frem mange kvaliteter ved fantasiens innflytelse ... I familiens selvkomponerte frokostblanding putter vi ofte noe av den. Hos oss inngår den på forskjellig vis nesten daglig i husholdningen.
---
Overstående kom første gang på trykk i dagsavisen "Framtid i Nord" i Troms ca. 1988, som nr. 1 i serien "Vekster og mennesker" av Rune L. Hansen. Og var dessuten med i HUNs tidsskrift Familie Posten nr. 1, 1995. Lesere som finner frem hit nu oppfordres også til gjerne å gi respons med spørsmål, kommentarer, tilføyelser, eller annet noe ...
---
***
---
---
---
