Copyright © Rune L. Hansen og HUNs
Forlag,
Babylon avdeling Norge, 04. 1999 - .
HDDS007 = Hdds007.htm
* Altomfattende
stor / Datert: 11, 2001.
* Babylons skoler
/ Datert: 04, 2001.
* Blomster / Datert:
11, 2000.
* Den som hører
/ Datert: 10, 2001.
* Den store
jomfruelige åkeren / Datert: 02, 2001.
* Det spirer og
det gror / Datert: 12, 1999.
* Ekte skap / Datert:
01, 2000.
* Fa-n er sjefen
(17.mai-sang, 2003) / Datert: 14.05, 2003.
* Fandens seier
/ Datert: 03, 2001.
* Fly lille fugl
/ Datert: 12, 2000.
* Heia hager!
/ Datert: 10, 2001.
* Hemmeligheter
/ Datert: 02, 2001.
* I mørket
/ Datert: 02, 2001.
* I Ordet sildrende
bekker / Datert: 03, 2002.
* I rette stemning
/ Datert: 10, 2001.
* Kilder til og
ifra bilder / Datert: 02, 2001.
* Kort beskrivelse
/ Datert: 02, 2001.
* Landskaper /
Datert: 11, 2000.
* Maisang / Datert:
03, 2002.
* Nærhet / Datert:
02, 2001.
* Når
Ordet ikke blir hørt / Datert: 01, 2003.
* Ode til den rette
metode / Datert: 11, 2000.
* Sansenes ernæring
/ Datert: 03, 2001.
* Stener, grus og
sand / Datert: 11, 2000.
* Tilværelsens
vegger / Datert: 03, 2001.
* Ting i naturen
/ Datert: 10, 2001.
* Ut i Ordet!
/ Datert: 02, 2001.
* Verdens speil
/ Datert: 02, 2001.
* Våre trær
/ Datert: 12, 2001.
* Vår heksegryte
/ Datert: 05, 2003.
* -
---
---
---
---
Fa-n er sjefen og styrer vårt land.
Tvil ikke på det, slik vi vil ha det.
17. mai kan vi vel feire for det.
Barna, hver kvinne og mann.
Fakta og fa-n nevner vi aldri.
Skjuler vi i vår kjeller.
Herre Gud Ordet sier vi heller.
Da er det Babylons poesi.
Egoisme er det eneste vi vil.
Kildene snarest skal tømmes.
Dette skal aldri innrømmes.
Dette er virkelighetens spill.
17. mai er ikke noe annet!
Pent kledde løgner babler i vei.
Skurkene tramper på meg og deg.
Nevn fa-n og vær forbannet!
17. mai er ikke noe annet!
Grunnloven forties og krenkes.
På skjøgen er det det tenkes.
Nevn fa-n og vær forbannet!
*
Rune L. Hansen, Vikebygd 14.05. 2003.
***
Nyte vil vi – i fulle drag,
en heksegryte fullstappet av blasfemi
og uanstendigheter, babbelets poesi,
minutter som koster, hver dag!
Forvirring, vold, porno og lotteri,
skjøgens ting og fandens sang,
de perverse rammenes tvang,
fordi vi er så fri!
Nyte vil vi – i fulle drag,
underholdningens kaos og frieri,
systemets idyll og poesi,
vår verkebyll til velbehag!
Nyte vil vi –
vår heksegryte!
*
Rune L. Hansen, 05, 2003.
***
Guds engler eggende synger
når smerten uskylden tynger.
Gud maner lyttende og seende
til sang og dans imot fiende.
Gud gjør i mørket svanger
det som trenger til anger.
Rammen, det ytre skallet, skal dø,
for den indre hærlighets frø!
Å hele smerten er Guds bud!
Sammen er vi bare i Gud!
*
Rune L. Hansen, 01, 2003.
***
Se så vakre de kan bli,
haver fulle av sødme.
Se deres frukter rødme,
fortelle hva de har å gi.
Strekker ut sine grener,
rekker deg sin erklæring.
Gaver med ymse næring,
med frukter du fortjener.
*
Rune L. Hansen, 12, 2001.
***
Når du er fra meg i det fjerne.
Stråler du likevel som en stjerne.
Inderlig jeg vet du er stor og nær.
Avstanden røver ikke at du er meg så kjær.
Og det er fordi du er meg så kjær.
Kjærlighet kan avstander korte.
Selv om du er langt borte der borte.
Avstander kan den også forlenge.
I den tillit og tro vi skal trenge.
I kjærlighet har vi nærhet på ferden.
Så viselig har Gud laget til verden.
Selv savn skal være oss til gavn.
Kjærligheten bærer oss til den rette havn.
*
Rune L. Hansen, 02, 2001.
(Særlig dedikert til Stauda Sofie.)
***
Saftspente groer er yre.
Syriner hvisker til roser.
Selv beibier er virtuoser.
Engler spiller Guds lyre!
Det lysner og luner seg til.
Solstreif av glede til stede.
Næring som kan helbrede.
Overdådig dette ordspill!
Sommerens morgenstund.
Stått opp av sin seng.
Yr i hver blomstereng.
Og hun har gull i sin munn!
Vi ser hva Gud forteller oss.
Og viser oss så tydelig.
Og viser oss så nydelig.
Hvem vil vel dette noe tross?
Vi ser Guds skole, butikk og apotek.
Ser og kjenner disse så vel.
Ifra kjærlighetskildens elv.
Vårt liv og vår trivsel går inn i den lek!
Vi ser Guds skole, butikk og apotek.
Ser og kjenner disse så vel.
Ifra kjærlighetskildens elv.
Vårt liv og vår trivsel går inn i den lek!
*
Rune L. Hansen, 03, 2002.
***
2:
Violer og tusenfryd strutter
i solstreif med ener og syrener.
Lek og trivsel de forener
og putter i diverse konvolutter.
3:
Den indre og den ytre natur
ånder og lever i nærhet der.
Barna læres og næres der,
samler og bygger sin kultur.
4:
Barna og urtene elsker hverandre
og vinteren var lang.
Medisin i deres velklang,
med vinger som kan forandre.
5:
Bekken synger så yr og god,
fordi den er glad.
Forsommeren er et kvad
som hærlig beruser vårt blod.
6:
Verden vil de ikke la komme
for langt unna, bort vekk.
Nuet, den sildrende bekk,
vil enda mere flomme.
7:
Piletrærne svaier og risler
og groer seg godt i livets saft.
Stor og virtuos blir deres kraft,
dog ikke uten kvisler.
8:
Uskyld i tillits frihet lett leker,
uten grenseoverskridelser.
Grensene; - som verden frelser,
for Ordets indre biblioteker.
9:
Gud i verden gleden vekker,
som ikke tar slutt.
Sterkere enn all verdens krutt,
er de i Ordet sildrende bekker!
10 som 9:
Gud i verden gleden vekker,
som ikke tar slutt.
Sterkere enn all verdens krutt,
er de i Ordet sildrende bekker!
*
Rune L. Hansen, 03, 2002.
***
Fanden og hans tøs skal herske fritt.
Så mange er jo deres blitt.
Men dette og Ordet må forties.
Med babbelets fraser må tingene sies!
Alle og enhver skal være i deres favn.
Men aldri noe skal vi si deres navn.
Unntatt for tull og tøv å hedre.
Det vi skjuler slik kan virke bedre!
*
Rune L. Hansen, 02, 2001.
***
*
Rune L. Hansen, 03, 2001.
***
Ingen våger eller finner sannhet
under den pest som knuger.
Fandens tøs på alle ruger,
tvinger verden til å sky alt annet!
Bare babbelet hun godkjenner
- og at barna blir hennes.
At henne nok de tilvennes,
så ingen mere Gud gjenkjenner!
I hennes heksegryte skal de koke
- til alt levende er dødt.
Hastig efter at barna blir født,
skal de i oppskriften for å bli kloke!
I forvirringens floke drukner hvert barn
- og fornøyd strekker Fanden sitt garn!
*
Rune L. Hansen, 04, 2001.
***
Gud er altomfattende stor,
inne i og utenfor alt Han bor!
Gud skal skinne i alle våre ord,
hvert av ordene synge i hans kor!
Gud trenger vi ikke oppfinne,
og kan aldri noensinne forsvinne!
Gud er ingen kjærlighet på pinne,
ærlighet kan blindhet overvinne!
*
Rune L. Hansen, 11, 2001.
***
*
Rune L. Hansen, 11, 2000.
***
Snart belyser solen oss ifra sør.
Vokt deg for de farende klør.
Forny dine yrende krefter.
Vokt deg for snarende kjefter.
Fly lille fugl, fly lille fugl,
frem fra ditt skjul, frem fra ditt skjul.
Dagen den byr, dagen den byr,
de farer og snarer vi skyr.
Se dog de hærlige haver,
og deres yre, kjærlige gaver.
Gud gir oss alle så flott!
Verden er det fineste slott!
Syng som du vil, syng som du vil,
ifra Guds spill, ifra Guds spill.
Dagen den gryr, dagen den gryr,
så snart er du yr, så snart er du yr.
Syng som du vil,
ifra Guds spill.
Dagen den gryr,
så snart er du yr.
*
Rune L. Hansen, 12, 2000.
***
Dette må vi lære
også som justis,
så det kan hende,
at vi ikke knives.
Gud slik beære
er et godt bevis
som vel kan hende
for at vi belives.
Du vene, kjære,
her en lære gis,
til enhver frende,
og kort beskrives!
*
Rune L. Hansen, 02, 2001.
***
*
Rune L. Hansen, 10, 2001.
***
Slik skal det være kan enhver lære,
i vår ytre og i vår indre atmosfære.
Søk det virkelighetens vendepunkt,
før alt blir for mørkt og tungt.
Lys for hver fot og for alle øyne,
kjærlighetens varme vil livskårene høyne.
Villveiene hærligheten øder og stjeler,
ærligheten døder løyne og rikt besjeler.
Kjærlighetens sol vil alltid være i emning.
Alle våre steder vil den begjære i rette stemning!
*
Rune L. Hansen, 10, 2001.
***
Efter føtter og røtter i harmoni og poesi,
nedskrivende og syngende frelse og helse.
Efter ethverts besinnelse og utfoldelse,
efter sine indre skatter å få gi.
Indre og ytre landskapers forløsninger,
på Herrens rette vei, i Ordets ånd.
Efter kjærlighetens og hærlighetens bånd,
som frihet og sannhet i ansvar bevinger.
Ethverts lengsler efter dialog og samfunn,
efter å få åpenbare Guds munn.
Landskaper preget av uskylds forløsninger,
hensynsfulle av trivsels løsninger.
*
Rune L. Hansen, 11, 2000.
***
En pluss en bygger bro,
kjærligheten er de tro.
De og den besjeles,
når for Gud det kneles.
Når dette de forstod,
Gud signet deres kro.
Ekte skap kan ikke stjeles,
av ondskap bare kveles.
I verden bygge og bo,
gjøre den sann, kjærlig og god.
Det halve skal heles,
og det hele skal deles.
En pluss en som får gro,
blir til mye mye mere enn to!
*
Rune L. Hansen, 01, 2000.
***
*
Rune L. Hansen, 11, 2000.
***
Fukt, væte og vann
tøyer seg efter visdom,
stigende imot midtgards land.
Duft, ånde, luft og munn
bøyer seg inn under sødme,
glede higende imot samfunn.
Muld, frukt og kjærlighet
nøyer seg ikke uten stell,
men anger i sin hærlighet!
*
Rune L. Hansen, 11, 2000.
***
Trivsel og glede er smittsomt
og uskyld og renhet
er dette sin enhet.
Så se, hva i sødmen som er virksomt.
Ser du komposter og reder
hvor andre ser lite?
Ser du mye verdt å vite
og å kunne – forskjellige steder?
Ser du veier å gå og å forstå
hvor gaver kan bringes til og ifra
som inderlig beriker alt bra?
Som ydmykhet og uskyld kan stole på?
Kan klima og jordbunn i sødme for eksempel
også snakke til deg og dine?
Så dere ser alt det fine
og hva i det som gjør det til tempel?
Ting i naturen lagt sammen
på forskjellige måter
blir til visdom eller gåter
for den som ser innholdet og rammen.
*
Rune L. Hansen, 10, 2001.
***
Det spirer og det gror
i den mørke muldjord,
himmelens gnistrende spor
stråler i Guds ord,
mens noe skal forgå,
for at noe skal bestå,
så levende i det små,
så svevende i det blå.
Rik sødme deri bor,
liv og død frodig snor
vrimmelens gneldrende kor,
veier ifra syd og nord,
mens noe skal forgå,
for at noe skal bestå,
så levende i det små,
så svevende i det blå.
*
Rune L. Hansen, 12, 1999.
***
Den inderlige
ærlighetens kraft,
sprengkraft,
som åpenbarer
ifra det skjulte
veien gjennom frøet
ferden inn i verden,
erkjennelsen på bordet!
Den forunderlige
hærlighetens kraft,
sprengkraft,
som åpenbarer
ifra det skjulte
veien gjennom frøet
ferden inn i verden,
ut i blomst og herkomst!
Den vidunderlige
kjærlighetens kraft,
sprengkraft,
som åpenbarer
ifra det skjulte
veien gjennom frøet
ferden inn i verden,
ut i Ordet!
*
Rune L. Hansen, 02, 2001.
***
Majestetiske, borger for glede,
for skjønn trivsel, lek og latter.
Hærskapelige, yrende skatter,
befruktende, fruktbare tilstede.
Grener, strekkes følsomt opp,
bringer himmelens skatter ned.
Røtter, tar jordens sødme opp,
strekker seg inderlig følsomt ned.
Hender som pleier og ivaretar
verdier som virkeligheten får.
For moder jord og fader vår,
verdens inventar og vokabular.
Midtgards ramme - har stier
hvor hender og føtter steller
og pleier, og verden forteller
- om rikdom uvirkelighet fortier.
Det kretsløp som bor i en hage
er viktig for ethvert samfunn.
Det blir en næringsrik munn
som rikt, i overflod kan behage.
Når solgangen så ømt slipper sitt gull
inn i landskapet, den varmer og fukter.
Vår sparebøsse og pung den befrukter.
Glemsomme og blinde tror det er tull!
Så underlig at det kan være slik!
Vi vil bygge og bevege oss i hager.
Vite - at vi slik jo fjerner plager.
Jeg jubler i hver krok og hver flik!
*
Rune L. Hansen, 10, 2001.
***
*
Rune L. Hansen, 02, 2001.
***
I
Jakim:
Hva er det du heter?
Boas:
Hemmeligheter.
Jakim:
Hvisker du noe?
Boas:
Du kan tro det.
Kan du høre det?
Jakim:
Er det bare tull?
Boas:
Er du hensynsfull?
II
Jakim:
Hva egentlig
er det du heter?
Boas:
Vesentligheter.
Jakim:
Hvisker du noe?
Boas:
Du kan tro det.
Kan du høre det?
Jakim:
Er det bare tull?
Boas:
Er du hensynsfull?
III
Jakim:
Hva er det som kommer?
Boas:
Er det vår, sommer,
høst eller vinter?
Jakim:
Jeg tror du finter.
Boas:
Du kan tro det.
Kan du høre det?
Jakim:
Er det bare tull?
Boas:
Er du hensynsfull?
Er du profet?
IV
Jakim:
Har ordene klang
og klinger?
Boas:
Eller begrensninger?
Jakim:
Hvisker du noe?
Boas:
Du kan tro det.
Kan du høre det?
Jakim:
Er det bare tull?
Boas:
Er du hensynsfull?
Er du lyttende?
*
Rune L. Hansen, 02, 2001.
***
Hør også dette,
som hviskes,
her nu:
makrosystemers innflytelse
på mikrosystemer,
mikrosystemers innflytelse
på makrosystemer,
i uskyld
- rent, ryddig og pent
- søkende
- i og med Ordet
- erkjennelsen på bordet
*
Rune L. Hansen, 02, 2001.
***
*
Rune L. Hansen, 02, 2001.
***
*
Rune L. Hansen, 03, 2001.
***
Hviskende sin erklæring:
Være sansenes ernæring,
følsomhetens opplæring.
*
Rune L. Hansen, 03, 2001.
***
---
HUNs Forlag -
HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-7977 Høylandet, Norge.
---