Ifra avisen ”Dagen” for onsdag 31.01. 2007, side 5:
(Kopi / avskrift: Rune L. og Trude Hansen pr. 31.01. 2007.)
---
- Bakstreversk å stramme inn med ny privatskolelov
av Bjørn Arild Hatlem
bjorn.arild.hatlem@dagen.no
Førsteamanuensis Christian W. Beck ved Universitetet i Oslo mener det er bakstreversk av myndighetene å stramme inn ved å lage en ny privatskolelov.
- For tiden er det store omveltninger i samfunnet når det gjelder religionens stilling. Stortinget skal snart vedta ny privatskolelov, formålsparagrafen i grunnskolen skal endres og det er spørsmål om statskirkens skjebne, sier Christian W. Beck.
Det har dukket opp en debatt i Europa om samfunns-integrering og om segregering (isolering, skille) når det gjelder private skoler.
- Grunnen til dette er i første rekke den nye situasjonen i Europa med integrering av store grupper nye innvandrere, sier Beck.
Staten vant over foreldre
Menneskeretts-domstolen i Strasbourg endret maktbalansen mellom foreldre og stat ved en hjemme-undervisning-sak i september i fjor. Foreldrene tapte mot den tyske stat.
- Premissene i dommen setter en ny juridisk standard for europeisk utdanning generelt. Menneskeretts-konvensjonene er ikke forandret, men i premissene til dommen går det klart frem at man overordner barnas rett til utdanning ivaretatt av staten, og underordner foreldre-retten, sier Beck.
Integrering og frihet
Domstolen begrunner dette eksplisitt med redselen for utvikling av paralelle samfunn med innfødte og innvandrere i Europa. De sier at barnas rett til utdanning også må forstås som en rett til et skole-fellesskap med integrering som hensikt.
- Myndighetene har også fått et dilemma. For å sikre integreringen vil de ha sterkere styring både av offentlige og private skoler. Dermed svekkes muligheten for religiøse skoler. Dette kan komme på kollisjons-kurs med sentrale menneske-rettigheter som åndsfrihet, ytringsfrihet og foreldre-rett, sier Beck. Pedagogen tror at dommen i Strasbourg gir politisk rom for for å smalne inn retten til private skoler.
Barneombud-politikk
- Barneombudets uttalelse til forslaget om ny privatskole-lov må kunne sees på som en politisk handling. Og det overrasker ikke om det kommer formuleringer i den nye loven som snevrer inn muligheten til religiøse skoler, sier Beck.
I andre land har det vist seg at den offentlige utdannelses-politikken kommer på offensiven når offentlige og private krefter samarbeider.
- Baksteversk regjering
- Den rød-grønne regjeringen er etter min oppfatning bakstreversk med den nye privatskole-loven. De vil generelt stramme inn i en tid der man trenger åpne opp for å styrke kvalitet og mangfold i utdanningen, sier Beck.
Han ser for seg skikkelig politisk bikkje-slagsmål om loven.
- I prinsippet bør muligheten til å lage privat-skole være meget liberal. Samtidig bør man ha en paragraf hvor man gjennom tilsyn kan slå ned på utskudd. Disse privat-skolene kan få sjangsen til å forandre praksis, eller eventuelt bli lagt ned, sier Beck.
Privat integreringshjelp
Han understreker at ønsket om å etablere privatskoler må sees som en kritikk av den offentlige skolen, og ikke som en kritikk av samfunns-fellesskapet.
- Tvert imot kan det være en forutsetning for å bedre samfunns-integreringen å ha selvstendige aktører som for eksempel private skoler, sier Beck. Han har stort engasjement for hjemme-undervisning.
- Hvis regjeringen legger seg på en restriktiv privatskole-lov, må man forvente en vekst i hjemme-undervisningen. I Norge er det i dag rundt 400 barn som får hjemme-undervisning, mens det i England er minst 50.000, sier Beck.
---
Teksten til fargebilde nr. 1 av 2:
INNSTRAMMING: Christian W. Beck tror at dommen menneskerettsdomstolen i Strasbourg gir politisk rom for å smalne inn retten til private skoler. FOTO: SCANPIX-ARKIV
---
***
ADRESSER:
-- Dagen, avisen, PB 2394, Solheimsviken, N-5824 Bergen, Norge. Tlf. Sentralbord 55 55 97 00, Nyhets-tips 55 55 97 25, telefaks 55 55 97 40, E-post: / redaksjonen@dagen.no & sjef-redaktør Odd Sverre Hove odd.sverre.hove@dagen.no & redaktør Johannes Kleppa johannes.kleppa@dagen.no & nyhetsleder John Solsvik john.solsvik@dagen.no -
Internett-adresse: http://www.dagenmagazinet.no/
---