--- 20100314-Barnerov-og-mere-til-i-Norge.html --- Artikler IP, utvalgte ( ekstern ) --- Internasjonal protest ( ekstern ) ---
Til deres og enhvers frie anvendelse / publisering, fra Rune L. Hansen, følgende artikkel:
Barnerov og mere til - i Norge?
Av Rune L. Hansen, Tindeland, Vindafjord. E-post: hunwww@online.no
Når slikt noe skjer, at et eller flere av ens barn kidnappes, da er
det for en far eller en mor som har et godt forhold til sitt barn noe
uhyrlig meget forskrekkelig som skjer og en befinner seg i en situasjon
hvor en tortureres. Både psykisk og fysisk. Også om noen eller noe
truer med å kidnappe ens barn, men da i langt mildere grad.
Den
situasjon av tortur en far eller en mor da befinner seg i har mange
interessante aspekter. Jeg har i årenes løp snakket med mange om disse
forhold, mange som også selv har opplevd det. Det er vesentlige typiske
alminnelige fellestrekk i hva en far eller mor da opplever. For en bror
eller søster til barnet som kidnappes er det annerledes og på langt nær
likså katastrofalt, men det skal jeg her nu ikke si noe videre om.
Psykisk blir selvfølgelig situasjonen uutholdelig forskrekkelig
fortvilet. Hvilket efter graden av fortvilelse og hjelpeløshet eller
også håpløshet kan variere. Og efter hvordan det er mulig å kunne takle
det. Også da på sett og vis å kunne takle det å være fratatt livets
rett eller frykten for at det ender ytterligere opp i det hvis håpet om
og for barna svinner hen. En far eller en mor kan fort lett bli
temmelig psykisk nedbrutt i en slik situasjon. Også temmelig
fullstendig. Alt efter omstendighetene kan det fort lett ende opp i
flere slags desperasjoner og typer av nedbrutthet, som fort lett kan
ende opp i både selvmord og mord. Dommere og politi og andre kan i stor
grad ha observert eller erfart sannheten i dette. Særlig i et land som
Norge hvor kidnappinger og fangehold av barn er et såvidt meget utbredt
fenomen. Dessverre bak kulissene i forhold til offentligheten. (Og det
at slikt noe får eller kan pågå bak kulissene i forhold til
offentligheten forsterker belastningene og hjelpeløsheten.)
Fysisk, fysiologisk kroppslig, er det også merkbare og markante
reaksjoner som inntrer. Mest fremtredende er forstyrrelser i
fordøyelsen. Forstyrrelser som kan resultere i forskjellig. Ofte i det
at mat-lysten forsvinner, blir borte vekke. Men uten at mat-lysten
trenger å forsvinne også i det at ben-margen forstyrres eller fortæres.
Søvn-forstyrrelser kan beroende på forskjellige forhold også inntre. Og
hva som skjer fysisk, fysiologisk kroppslig, kan over tid også ende opp
i fysilogiske kollapser. Dette er markante typiske generelle
fysiologiske reaksjoner, men jeg regner med at antagligvis også andre
eller annerledes reaksjoner forekommer.
Det kidnappede
barnets reaksjoner kan også være katastrofale, men kanskje ikke
fysiologiske og kanskje heller ikke engang synlige eller påviselige i
det ytre. Eller over tid bare helt annerledes, i øyne, ansikts-uttrykk,
gestalt, etc. De indre reaksjonene dog som oftest katastrofale og
særdeles ødeleggende.
Ansatte med erfaring i krig-førende
såkalte barnevern-tjenester, som altså egentlig er det motsatte av hva
de utgir seg for å være, erfarer og opplever mye forskjellig av slikt,
og bruker det både intuitivt og bevisst i sin krig-føring - for nettopp
å ødelegge, eller for å drepe. Krig-førende dommere og politi, og
politikere, advokater, psykologer, lærere, etc., like så. Dette
fenomen, slik krig-føring, kan en observere som noe typisk i mange
saker - hvis en altså undersøker.
Hvor ofrene over lang
tid, ofte over flere år, intenst utsettes for slik krig-føring, tortur
og sadisme. Ofte akkompanert av hån, økonomisk trakassering, isolering,
sverting og rykte-flom, etc. I langvarige prosesser med heksegryter av
synsing, løgner, frykt, trusler, angrep, falskhets angiveri,
misunnelse, mobbing, kriminelle ugjerninger, lovstridigheter,
psykiatri, påstander om vold, mishandling, omsorgssvikt, osv., osv.
Langvarige prosesser som overgår det meste en endog vilter fantasi kan
forestille seg at mulig at representanter for offentlige myndigheter og
forvaltning kan utsette med-mennesker og familier for - unntatt i
fullstendige terror-regimer.
Det er bare i den ideologiske
reklamen og den overfladiske underholdnings-industrien at tortur,
perversiteter, sadisme, trusler og terror ikke forekommer i Norge!
Bak kulissene forekommer og pågår slikt i meget stort omfang i Norge.
I regi av flere slags terror-regimer. Ofte og gjerne over-ordnet
samarbeidende med hverandre. Konkret også som styrings-politiske
verktøy. I særdeleshet utgående fra Arbeiderparti-ideologiens typiske
kontroll-organer, og deri nøkkel-personer ("nyttige idioter") så som
for eksempel Familie- og likestillings-departementet, Fylkesnemnder,
Barnevern-tjenesten, Helsetilsynet, NAV, BUF-etat, etc.
La oss ikke lure av de fine navnene eller deres penge-sterke reklame,
indoktrinering og underholdning, som dekker over mye skrekk og gru!
I meget stort omfang, som en slags mektig stat i staten, i regi av
fin-kledde særdeles grovt kriminelle. Styrende og manipulerende med
kriminelle, overdådig frekke vedtak og såkalte sakkyndig-rapporter,
samt kjennelser og dommer slikt noe foranstalter i retten. Beskyttet av
likesinnede. Hvor ofte hører en vel om straffedømte eller fengslede
byråkrater? Ikke ofte. Det meste av Norges arbeidsføre befolkning er
dog innen byråkrati og offentlig forvaltning. Tanke-vekkende? Og det er
der, nettopp der, hist og pist, at de på så forskjellig vis groveste og
mest ødeleggende kriminelle befinner seg!
Meget sentralt
sånn sett i Norge er de offentlige, kommunale såkalte
barnevern-tjenester, som i praksis opererer nokså fullstendig utenfor
lov og rett, unntatt tilsynelatende - og den all-makt de som en slags
kriminell synse-mafia i realiteten besitter, og den frykt og frekkhet
de med trusler og hemmelighets-kremmeri utstråler. De kan jo i
realiteten fantasere sammen en heksebok på alle og enhver - i allfall
foreldre eller familier med barn. Hvor løgner, frekkheter, trakassering
og sverting med derav følgende terror, forfølgelse og tortur overgår
babylon-tårnets høyder, dybder og omfang - i hemmelighets-kremmeri, bak
kulissene, beskyttet og vernet av både over- og under-ordnede
likesinnede eller karriære-bevisste.
Den ansatte som ikke er
frekk, rå, umenneskelig og hensynsløs nok skvises ut. Tilbake rår
verstingene, de mest likegyldige, dumme, hjerteløse eller ond-sinnede -
med desto mere makt. Makt også til å true, anbefale eller ansette
andre.
Pr. i dag har det i de siste års tid - i følge
Statistisk sentralbyrå (med de offentlige tallene) - vært slik at det
er anslagsvis omkring 20 barn pr. dag i Norge som frarøves sine
foreldre i regi av den offentlige såkalte barnevern-tjenesten! Og Norge
er sånn sett, i forhold til land det kan sammenlignes med, suverent på
verdens-toppen. Mere og mere også i forhold til protester ifra det
internasjonale samfunn og menneskeretts-foreninger.
Barnerov er
stor-industri i Norge med sine omkring 5 millioner innbyggere, og
involverer enorme store penge-summer. Konkret går årlig omkring 5
milliarder kroner (5.000.000.000,-) bare til de kommunale
barnevern-tjenester, hvilket bare er den lille toppen av isfjellet!
(Aspektert av fosterhjem / fangevoktere, advokater, sakkyndige,
dommere, tilsyns-førere, etc.)
Internettet flommer snart over
av ofrenes beretninger og dokumetasjoner av den nu i så mange år i
Norge pågående skjulte terror ifra kriminelle representanter for
offentlige myndigheter! Likesom massemediene tidvis og ofte går lei av
denslags, som tross veldig mange forskrekkelige oppslag i alle kanter
av landet, likevel ikke nytter å få bukt med som problematikk - fordi
de kriminelle klarer å skjule seg bak hemmelighets-kremmeri og
ansvars-forvirring, etc. Massemediene kan ikke inneholde bare slikt
stoff heller! Dessuten kan det være risikabelt bare det å kritisk
omhandle slikt stoff. En risikerer dermed selv desto mere å bli et
neste offer.
Et fullbyrdet barnerov er konkret sammenlignbart med flere mord
og mere til og det som verre er, beroende på antall involverte.
De offentlige såkalte barnevern-tjenester bør
fullstendig fjernes. Derom burde ikke mere være noen som helst
tvil.
Vi har dog likevel både politi og rettsvesen. Som vi jo må ha.
Dernest kan vi la ofrene for terror-regimet desto mere og bedre
og åpnere og sunnere få fortelle sine historier.
Det må uansett komme - de kriminelles ønsker om det motsatte til tross.
Respekten for lov og rett må rehabiliteres. Og ikke lureri med lov og rett.
---
*****
Rune L. Hansen,
Tindeland,
5568 Vikebygd.
Tlf. 53 76 76 87 mob. 91
72 99 20,
E-post: hunwww@online.no
Internett: http://hunwww.net