-- Dommer-Bao-Heroes-Gallants-201612rlh.html
-- film-omtaler-rlh-index.html ( intern ) -
---
---
Rune L. Hansen, 12.12. 2016 via Falske og ekte dommere:
https://www.facebook.com/groups/376728652377815/permalink/1358038597580144/
Dommer Bao, "tre helter og fem fornøyelige"
Ja, det heter en av de nyeste mange kinesiske tv-serier og
filmer om dommer Bao, som skal ha levd i Kina for omkring tusen
år siden, ansatt som guvenør og dommer i forvaltningen i
Song dynastiet under keiser Renzong. Fritt og mytologisk i handlingen
også denne gang. Det finnes i lang tid forut for filmene både muntlige
og skriftlige fortellinger og legender om dommer Bao.
Tv-serien jeg sikter til er fra 2016, i 42 episoder.
Tittelen oversatt til engelsk er "The Three Heroes and Five Gallants
(De tre helter og fem fornøyelige)". Alle episodene og engelske
undertekster er tilgjengelige på Internettet. Blandt annet på følgende adresse: https://www.youtube.com/watch?v=RuX2sxQsiQo
Jeg har tidligere skrevet noen ord om en annen av tv-seriene om dommer Bao ( ekstern ),
en meget bra en fra 2011 i 40 episoder, fra Taiwan's CTS (Chinese
Television System). Samme CTS som i 1974 lanserte en første
versjon i 350 episoder om dommer Bao (eller dommer Pao). Og en
annen versjon i 1993, med 236 episoder, som umiddelbart ble et
meget populært omseggripende fenomen i den kinesisk-snakkende
verden. Tv-serien ble en av de mest populære dramaer mange
steder i Asiatiske land. Vist i omkring 80 land, i mere enn 40 sprog. I
februar 2009 lanserte CTS en tredje versjon. Jeg har ikke sett disse
versjonene, men den fra 2011 i 40 episoder (1680m), som jeg tror kanskje kan
være det beste fra CTS sin 2009-versjon. Men flere andre enn CTS
i Taiwan har også laget sine tildels meget forskjellige
versjoner, blandt annet også om den unge dommer Bao. Jeg har selv
bare sett forskjellige spredte episoder av slike og har konstantert at
kvaliteten varierer, både innholdsmessig og film-teknisk.
Hva er det som gjør filmene om dommer Bao så
populære? Jo, han står som et ikon for urokkelig
rettferdighet, som ikke lar seg korrumpere eller kompromisse av noe
eller noen som helst. Hvilket er tydelig og efterprøvbart og
forutsigbart i alle hans ord og handlinger og i hele hans vesen. Noe
som selvfølgelig er et vitnesbyrd om både mot,
kjærlighet, anstendighet, medmenneskelighet, rettferdighet og
uskyldig og edel vilje. Og hva trenger vel mennesker, samfunn og verden
mere enn akkurat det!
Og hva er det som gjør noe så
nødvendig for ethvert menneske til en mangel, risiko og
utrygghet? Misbruk av makt og ulik fordeling av makt,
selvfølgelig. Altså urettferdighet. Fravær av nødvendige elementer i og for rettferdighet.
Men mennesker, samfunn og verden har til alle tider
forsøkt å oppnå rettferdighet. Og hva har
menneskeheten lært av det, og mangler av lærdom om det?
Blandt annet og særlig to ting, som kortfattet
fremgår av blandt annet Bibelen i Ordsprogene 13,18-19, at:
"(18) Den som ikke vil vite av tukt, får fattigdom
og skam, men ære får den som akter på refsing.
(19) Et oppfylt ønske gjør sjelen godt,
å avstå fra ondskap er en gru for dårer."
Ikke alle og enhver har vært eller er likså
snare til å forstå så meget. Men sansen for og
trangen til rettferdighet har alltid vokst frem så langt som
mulig, forbrytelser til tross, i ethvert samfunn.
Det er ikke uten grunn at rettferdighet i Bibelen på mange måter beskrives som Guds bolig.
Maktforståelse og maktfordelingsprinsippet har
vært og er en organisk naturkraft i verden. Når den er
misforstått eller korrupt oppstår urettferdighet og
forurettelser. Det handler om den rette veien kontra den gale. Dharma
kontra adharma, sagt i og med gammel indisk tradisjon.
Perspektiv på hvordan de forskjellige samfunn i
verden til alle tider har forsøkt å organisere seg i
forhold til dette viser utvetydig at det er vesentlige fellestrekk som
er organiske, den menneskelige natur iboende.
Et felles maktfordelingsprinsipp har alltid vært
organisk fremvoksende. Hvor lite eller godt det enn har blitt
forstått eller forsøkt forklart. Samtidig som det
også på forskjellige måter mere eller mindre bevisst
har blitt forsøkt misforstått, motarbeidet og forkvaklet.
Maktfordelingsprinsippet er alltid
tilstedeværende og tredelt, men er korrupt når det er i
ubalanse eller uvirksomt. Dette som naturen og verden selv
åpenbarer er det mange åndspersonligheter gjennom tidene
som har forsøkt å forstå og å forklare, i
forskjellig grad godt eller dårlig.
Følgende sitat fra Store norske leksikon
på internettet gir en kort og enkel forklaring på
maktfordelingsprinsippet:
https://snl.no/maktfordelingsprinsippet
"Maktfordelingsprinsippet, eller bare maktfordeling, er et
politisk-juridisk prinsipp som går ut på at statsmakten
skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en
utøvende og en dømmende.
Prinsippet om maktfordeling ble lansert av den franske
statsrettsfilosofen Montesquieu i arbeidet de L'Esprit des Lois
(«Lovenes ånd»), som kom ut i 1748.
Montesquieus utgangspunkt var observasjonen at «den
som har makt, er tilbøyelig til å misbruke den». Han
foreslo derfor å la makt stanse makt, eller balansere makt."
Montesquieu sitt forslag var hverken nytt eller
revolusjonerende, men var enkelt forklart og bedre enn tidligere
forstått. Og revolusjonerte og evolusjonerte derfor meget for
manges videre forståelse i verden.
Mens selvfølgelig fortsatt mange hverken ville
eller forsøkte å forstå. Og mange, som i tidligere
tider, ønsket å forvrenge prinsippet, for å beskytte
sine makt-forbrytelser.
Til grunn for den lovgivende instans er prinsippet om
lovlig lov og rett, altså rettferdighet. Kontra ulovlig lov og
rett. Sentralt i dette er forståelsen av at hverken majoriteter
eller minoriteter skal kunne ha lov eller rett til å
diskriminere, forurette
eller krenke noen eller hverandre. Men at loven skal og må
være i likhet og respekt for alle og enhvers fellesmenneskelige
menneskeverd, muligheter og nødvendigheter.
Samtidig skal og må også utøvende
og dømmende instanser befinne seg og handle innenfor prinsippene
for lovlig lov og rett - og ikke utenfor. Og er i prinsippet enhver
utøvende og dømmende myndighet en makt - og selv ethvert
voksent menneske en myndighet og makt.
Enhver innenfor disse maktprinsippets tre instanser, som
må være habile i forhold til hverandres
instanser, skal og må ha makt og myndighet til å kunne
straffeforfølge og stoppe noens eller hverandres forbrytelser.
Inklusivt ikke å unnlate det.
Som sagt har dette maktfordelingsprinsippet til alle tider
organisk vokst frem i ethvert samfunn, mere eller mindre bevisst og
forstått eller misbrukt. Det være seg de forskjelligste
slags både gamle og nye land og kulturer. Vi ser det i form av
land og kulturer sine konger, keisere og høvdinger, med
rådgivere, departementer, ministre, representanter,
militære, politi, dommere, etc. Hva enten de er monarkier
med konger eller keisere i eller uten arvet rekkefølge,
eller republikker uten adelige, eller diktaturer, eller hvilken
styreform og politikk de enn hevder seg å ha.
Noe av det som særlig kjennetegner det gamle Israel
er folkets iherdige bestrebelser for rettferdighet. Med kongen i
spissen som sin øverste representant og med blandt annet og
særlig profetene og prestene som to av sine viktigste instanser,
i tillegg til dommerne. Profetene for særlig iherdig å
kunne fremføre konsekvens-utredninger, for bedre å kunne
unngå forhastede avgjørelser. Prestene for særlig
iherdig å kunne fremføre veiledning i samsvar med de
uviverselle prinsippene for lovlig lov og rett, for bedre å kunne
unngå ulovlige lovbestemmelser eller avgjørelser.
Manges bestrebelser, arbeide og kamp for lovlig lov og
rett og rettferdighet har gjennom lang tid ført menneskeheten
fremover, men ofte så altfor sakte og meget motarbeidet av dumhet
og ondskap. Ondskapens krefter og representanter har samtidig
vært katastrofale.
Med de universelle menneskerettighetene internasjonalt
anerkjent og forpliktende straks efter 2. verdenskrig skjedde et stort
og meget betydningsfult fremskritt. De tydeliggjorde og
tydeliggjør de elementære prinsippene for lovlig lov og
rett og rettferdighet, både på internasjonale og nasjonale
nivå. Og at de skal og må gjelde over og foran alt annet av
lover, regler, avgjørelser og myndighet. Til tross for dette
neglisjeres, forfalskes, forties og forvrenges de enda i mange land, i
forskjellig grad. Uansett er det et stort og meget betydningsfult og
stadig fortere voksende fremskritt.
Tilbake til den nye tv-serien om dommer Bao og "The Three
Heroes and Five Gallants (De tre helter og fem fornøyelige)".
Denne tv-serien handler egentlig i liten grad om dommer
Bao, bortsett fra at han er tilstedeværende. Han er mest
tilstedeværende helt i bakgrunnen, uten at hans intelligens,
mot og moral kommer særlig til uttrykk. Det er for det meste de
tre helter og de fem fornøyelige filmen handler om. Et stort
savn i forhold til den tv-serien jeg tidligere har skrevet om, men dog
likevel er den av en viss interesse og er spennende og forsåvidt
underholdende.
Tv-serien har et jevnt anstrøk av mest
middelmådig humor og wuxia og karakteristikker. Som så
mangt annet av tv-serier og litteratur viser og avslører den
ondskap og forbrytelser i diverse former for korrupsjon i og under den
offentlige forvaltningen - og hvordan hvert enkelt umoralsk menneske
der med sin makt og innflytelse ødelegger mengdevis med
menneskeliv og samfunnsforhold. Og hvordan de med snikende ondskap
klarer å holde det pågående i det lengste uten at
noen klarer å stoppe de.
Tv-serien ender likevel litt i løse luften, vil nok
mange tenke. Hvordan går det videre? Dessverre er det akkurat det
det enda kommer an på.
*
*
---
---
---
