-- 20070820-M-referat-20070615-Steinerskolen-nr-2-fra-BVT-RLH.html  
--- BREVKOPI, - BREV / MØTE-REFERAT datert 09.07. 2007, poststemplet 10.07. 2007, som ankom med posten onsdag 11.07. 2007 - PLUSS KOMMENTARER I 9 AVSNITT PR. 20.08. 2007 IFRA RLH = GUDMUNDS FAR -

Til:
Rune og Trude Hansen,
Tindeland,
5568 Vikebygd
Ikkje offentleg
Fra:
Vindafjord kommune,
Barneverntenesta,
Besøksadresse: Kommunehuset, Vikedal.
Postadresse: Postboks 70, 5586 Vikedal.
Telefon: 53 65 56 00. Telefaks: 53 65 56 01.
Bankgiro: 3240.17.27271.
Org.nr.: 988.893.226.


Arkiv: 06/37 - 47. Sakshandsamar: INY. Dato: 09.07. 2007.

Referat frå ansvarsgruppe, Steinerskulen 15.06.07.

Desse møtte:
Gudmund Hansen
Foreldrene: Trude og Rune Hansen
Frå skulen: Vahan Babayan
Danielle Reistad
Frå barneverntenesta: Ingeborg Nyland


Starta møtet med å gå gjennom referatet. Far hadde med referat frå forrige møte med kommentarer og rettingar til det som var skrevet. Refererer til nokon av punkta, viser ellers til referat frå far som alle på møtet fekk utdelt.
Retting: Far har ikkje kalla lærarane på Steinerskolen inkompetente men seier at Steinerskulen som andre offentlege skular ikkje på nokon måte kan gi nokon av barna deira dei kvalitetar og den kompetanse som deira heimeskule gjer. For far og mor hadde det vert direkte uansvarleg å sende barna deira til ein offentleg skule. Han sa at Gudmund gjekk i ein betre skule heime og at med realkompetansen han fekk der kunne han bli akkurat det han ville. ((RLH-k 1: Hva far Rune sa, og skrev, og sier, og har gitt uttrykk for i mere enn 15 års tid, var at med den kompetansen og de talentene også Gudmund (som de andre barna hjemme hos oss) får i vår hjemme-skole, så blir han kvalitativt annerledes og langt bedre utrustet enn de fleste med muligheter i samfunnet og for fremtiden. Og til gavns og glad borger i og for hjem og samfunn. At offentlige skoler av typen anstalt eller institusjon i sammenligning medfører mange begrensninger, problemer og bekymringer. Men vår hjemmeskole for ham frihet, selvstendighet, frodig utfoldelse, rike muligheter, trygghet, mange talenter og en sunn og god videre modning og utvikling i glede og trivsel. Noen har imidlertid – siden mandag 13. mars 2006 - på særdeles grovt krenkende, truende og trakasserende vis forsøkt å innbille Gudmund, Balder og Idun at det er annerledes og motsatt. Disse noen er ansatte i Barnevern-tjenesten i Vindafjord komune, - trekløveren Berit Molbosæter, Iren Konstance Hebnes og Ingeborg Nyland.))

Gudmund seier på punkt der det vert hevda at han vart lokka av syskna å byrje på skulen, at han ikkje vart lokka av syskna til dette. ((RLH-k 2: Hvordan dette egentlig forholder seg for Gudmund sitt vedkommende både kan og bør det nok sies mere om enn som så! Balder og Idun, hans eldre søsken, og hans mor Trude, overførte smitten til ham – direkte ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Mistillit, frykt og trass, - angjeldende det meste. Sykelig, og fullstendig vill-ledende og skremmende! / Her er det meget på sin plass å henvise til Artikkel 16 i FNs Barnekonvensjon, som går slik: ”1. Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme. 2. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.” / Angjeldende dette ble vår familie og våre barn i et møte i Vikedal mandag 13. mars 2006 grovt krenket og trakassert av den offentlige Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Jeg henviser i så måte til lydopptaket av møtet og utskrift av hele møtets samtale. Siden har de fortsatt med å krenke og å trakassere vår familie grovt. På flere vis. Disse forhold og disse anklager fra vår familie sin side er grundig og godt dokumenterte, - og er det i denne saken vesentlig å betrakte som vesentlige fakta. / Disse forhold og disse anklager fra vår familie sin side angår meget grov kriminell adferd, konkret utført ifra tre damer ansatt i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune – med flere samarbeids-partnere som har involvert seg også grovt lovstridig og kriminelt i saken. Vår familie har arbeidet helt siden våren 2006 meget – (i nødvendig selvforsvar og i nødvendig forsvar for menneskeverdet) – for å avverge de meget alvorlige kriminelle truslene og farene, for oss og for andre, ifra de ansatte i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Om trakasseringen og truslene ifra de tre ansatte damene i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune og deres samarbeids-partnere får fortsette noenlunde uforstyrret vil dette tydelig og sikkert nok medføre at de ytterligere bevirker stor skade og fare – også for samfunnet og befolkningen iøvrig. De må og kan derfor stoppes og stilles til ansvar i forhold til lov og rett. (Hvilket bør skje mest mulig straks og umiddelbart. Før de på lignende eller annen måte får gjort mere skade for vår familie – og andre familier. Ikke noe som helst samfunn er tjent med at slikt noe får pågå! Og i denne saken er bevis og dokumentasjon ryddig ordnet og helhetlig dekkende – og saken lett å følge og å overskue.) / Dette at Gudmund ble lokket av sin eldre bror til å ønske å gjøre det samme som ham, - er forsåvidt på sett og vis riktig nok en upresis og ikke helt dekkende formulering. Fordi dette forhold så direkte henger sammen med de truslene og den trakasseringen vår familie fikk ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin side i vårt nevnte aller første møte med de i Vikedal mandag 13. mars 2006 – og videre derefter, og enda pågående! Gudmunds eldre bror, Balder, ble i dette møtet 13. mars 2006 – som møte-utskriften klart og tydelig viser - grovt krenket, truet og lokket – likesom resten av familien – av særlig Berit Molbosæter i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune. Ingeborg Nyland var der også, men sier nu at hun ikke kan påta seg ansvar for hva Berit Molbosæter har sagt og gjort der. Begge var de der dog som representanter for Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, med meg og min familie som motpart, - og den trakasseringen av vår familie som der ble påbegynt har den samme Barnevern-tjenesten videre og siden meget så grovt og aktivt fortsatt – til meget stor skade og bekymring for vår familie. Mye av dette møtet kom ifra Barnevern-tjenesten sin side til å dreie seg om vår hjemmeskole i forhold til Balder særlig og hele vår familie, - som løgnaktig og grovt ble krenket, trakassert og svertet. Særlig da vår hjemme-undervisning og hjemme-skole, som de visste nærsagt ingenting som helst om, ble trakassert og direkte satt i sammenheng med et løgnaktig bilde av vår familie sitt liv. Hvilket altså dialogen som fant sted i møtet veldig klart og tydelig viser. Ingeborg Nyland, altså ansatt i den samme kommunale Barnevern-tjenesten, var til stede som medansvarlig på det samme møtet, som representant for den samme Barnevern-tjenesten. Ingeborg Nyland snakker eller skriver derfor imot bedre vitende om hun sier noe annet eller later som det som har skjedd ikke har skjedd. Hvilket er mildt sagt betenkelig – og videre faretruende! Særlig når en, som vår familie, som sagt, vet at Ingeborg Nyland også for sin del, aktivt på grovt forunderlige og lovstridige vis, har fortsatt og videreført den da påbegynte trakasseringen av vår familie. I hele sin håndtering av Barnevern-tjenesten, hvor hun er ansatt, i Vindafjord kommune, og Mattilsynet, sin skremmende sak, påbegynt onsdag 22.06. 2006 – i lag med Mattilsynet - imot vår familie, har også Ingeborg Nyland fortsatt sin mobbing og trakassering av vår familie. / I tillegg kan kanskje i denne sammenheng her særlig også iøvrig henvises til Punkt 1 i artikkel 32 i FNs Barnekonvensjon, som går slik: ”1. Partene anerkjenner barnets rett til beskyttelse mot økonomisk utbytting og mot å utføre ethvert arbeid som kan være farlig eller til hinder for barnets utdanning, eller skadelig for barnets helse eller fysiske, psykiske, åndelige, moralske eller sosiale utvikling.” – Og til Norges nasjonale grunnlov, hvor § 96 er slik: ”Ingen kan dømmes uten efter lov, eller straffes uten efter dom. Pinlig forhør må ikke finne sted.” Familien Hansen har siden 13. mars 2006 mere og mere selv erfart at de tre damene i den kommunale Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune av flere - godt og tydelig dokumenterte – grunner, bør stilles til ansvar for hva de har gjort og enda gjør og således for ugjerninger eventuelt bør dømmes efter lov og straffes efter dom. / Om Ingeborg Nyland tilsynelatende later som om dette er fremmed eller ukjent for henne, så undrer jeg på hvorfor? Hvorfor, - om ikke for å late som det ikke har skjedd, eller som at hun ikke husker? Eller for at hun, uten at det er meg eller min familie bekjent, har endret og forandret seg til det saklige og lovlydige i så måte i den senere tid? Hva som skjedde og som sånn sett enda pågår – har dog også nær sammenheng med Gudmund sin sak her nu.))

På punkt om mor si manglande utdanning, presiserer mor at ho har utdanning, men at ho er heimeværande.

På punkt om Gudmund har rett å gå på skule, seier far at det heller burde vert formulert slik: men er det slik at Gudmund etter lova har rett å gå på steinerskulen imot den eine eller begge foreldra sitt ynskje?
Far ynskjer ikkje å forholde seg i strid med landets gjeldande lovar. Far seier litt seinare i referatet at dei forstår Gudmund etter lov har rett til å gå på skule etter eige val, men far spør om Gudmund får lov å gjer dette mot foreldras vilje?
((RLH-k 3: Det ble vel avklart i vårt møte at norske Barneloven, § 32 om ”Utdanning, medlemskap i foreiningar”, tilsynelatende vel gir barn som er fylt 15 år en slags selvstendig rett til selv å avgjøre spørsmål om valg av utdanning? Der blir det sagt, at: ”Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.” Greit nok, for barn og foreldre som er enige. Når foreldrene ikke motsetter seg, men ønsker og vil det samme. Hvis foreldrene av bestemte slags ansvarlige eller uansvarlige grunner derimot motsetter seg, kan og vil det – også for barnet - inntre konsekvenser som også bør vies oppmerksomhet. I punkt 1 i artikkel 16 i FNs Barnekonvensjon blir det sagt, at: ”Foreldre, eventuelt verger, har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første rekke.” / Barnets beste er også for oss i vår familie som foreldre det viktige og sentrale. Hvis vi som foreldre derfor ikke kan samtykke i at Gudmund begynner på for eksempel Steinerskolen i Haugesund er det dermed absolutt ikke sagt at et slikt mangel på samtykke ifra vår side er omsorgs-svikt. Tvert imot! Heller ikke om han ønsket å begynne på godeste Gul Gulsa-skolen i Sør-Korea, eller motsetningen en eller annen forskrekkelig Napola-skole – og vi som foreldre ikke ønsket det! Og heller ikke om vi som foreldre har gode grunner for ikke å ønske noen samarbeids-avtale med den kommunale Barnevern-tjenesten! Barnets selvstendige rett? Å frata barnet den selvstendighet det har - i kraft av sine foreldre, - vil vel gjøre barnet uselvstendig? Et spørsmål i denne sammenhengen, og iøvrig, er derfor også, om Barnelovens § 32 er å oppfatte som en ulovlig lov-paragraf? Om eller hvis den oppfattes som i strid med Norges nasjonale grunnlovs § 2, som går slik: ”Alle innvånere av riket har fri religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske religion forblir statens offentlige religion. De innvånere som bekjenner seg til den er forpliktet til å oppdra deres barn i samme.” / Av grunnlovens § 94 og § 112 og § 93 og § 95 fremgår at landets lover ikke er ment å være i strid med landets grunnlov, grunnlovens prinsipper eller konstitusjonens ånd. / Den evangelisk-lutherske religion utledes av Bibelen, - og er den norske grunnlovens og det norske lovverkets basis og grunnvoll. I både Bibelens GT og NT, i NT hos både Jesus og apostlene, er barns lydighet mot foreldrene en vesentlig og viktig selvfølgelighet. Eksempelvis kan her nevnes Ef. 6, 1 - 3 i NT, hvor det blir sagt: ”Dere barn: Vær lydige mot deres foreldre, i Herren! For dette er rett. 2 Hedre og ære din far og din mor! Det er det første av budene som det er knyttet løfte til - 3 for at det må gå deg godt, og du må leve lenge i landet.” / Spørsmålet er derfor om hvorvidt Barneloven i § 32 er å oppfatte som i strid eller pakt med den evangelisk-lutherske lære, og med grunnloven? / Hvis den ikke skal forståes eller tolkes som værende i strid med den evangelisk-lutherske lære og grunnloven, så må den vel bli forstått som inkluderende visse bestemte selvfølgelige forutsetninger, konklusjoner og konsekvenser? / Hvordan er så disse forholdene egentlig å forstå? / Både foreldre og barn bør ville forholde seg ansvarlig i forhold til sine nærmeste, hverandre, omgivelsene, samfunnet og lov og rett. Hvilket ikke minst den luthersk-evangeliske religion og lære erkjennelsesmessig, og nedfelt i lov og rett, har stadfestet for vårt norske samfunn - og for vår utfoldelse fra våre røtter og frukter! / Hva om Gudmund, 16 år, ble truet, lokket eller lurt til å ville begyne på en eller annen skole – som absolutt ikke var eller er til beste for ham og heller ikke for familien – hvordan skal eller bør foreldrene forholde seg? Svaret er vel uansett også beroende på omstendigheter, alvor og betydning? Men hva så i Gudmund sitt tilfelle? Hva om Gudmund, 16 år, insisterer på å begynne på en viss Steinerskole i en by nær 5 mil unna, men foreldrene sterkt – i kraft av sitt foreldre-ansvar - er imot at han begynner på denne Steinerskolen eller annen skole der i byen? Fordi foreldrene sier at de i realiteten ikke kan ivareta sitt foreldre-ansvar eller sitt tilsyns-ansvar i en slik situasjon, - og heller ikke ønsker å late eller agere som om de kan det. Hvilket valg og hvilkne konsekvenser står Gudmunds foreldre i et slikt tilfelle overfor? Bare det valget å fraskrive seg foreldre-ansvaret og tilsyns-ansvaret for Gudmund? Eller hvilket annet valg? Og hvilket valg og hvilkne konsekvenser står Gudmund i et slikt tilfelle overfor? At han begynner på nevnte Steinerskolen og foreldrene fraskrives foreldre-ansvaret og tilsyns-ansvaret for ham? Eller iøvrig bare at han ikke begynner på Steinerskolen, - eller venter til han er 18 år og i norsk juridisk forstand myndig med det? / Er både foreldrene og Gudmund seg bevisst hvilket valg og hvilkne konsekvenser de i et slikt tilfelle står overfor? / Og hvilket valg og hvilkne konsekvenser står den offentlige Barnevern-tjenesten i et slikt tilfelle overfor? Og hvilken informasjon bør de i et slikt tilfelle overbringe, - og overbringe presis til hva eller hvem? Og også til Gudmund, - og til hans foreldre? / I våre møter fremgikk kanskje eller antagligvis at et viktig spørsmål for Gudmund sine foreldre, er om det er de over-ordnede norske lover som er gyldige og gjeldende – eller om det er de under-ordnede norske lover som er gyldige og gjeldende? / Og hva er det, i forhold til dette, den offentlige Barnevern-tjenesten anbefaler eller foreslår? Foreslår overfor Gudmund, - og foreslår overfor Gudmunds foreldre? Noe som helst, - eller ingenting? Og hvordan vil Ingeborg Nyland, ansatt i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune, forholde seg til dette? Og videre? Som påbegynt og allerede utført? Slik vår familie alerede har erfart hennes oppførsel og væremåte? De fordommer og forhastede slutninger som har vært gjort overfor meg og min familie i den trakasseringen ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin side som konstant har pågått siden tidlig i 2006, - hvordan bør vel jeg og min familie videre forholde oss til dette og videre? Motivet til Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune synes, i henhold til saks-dokumentasjonen, som ifra første stund å ha vært det to-delte: - å ødelegge vår hjemme-undervisning og hjemme-skole, og å ødelegge mest mulig av hele vår familie! Hva er det ellers de har holdt på med, overfor meg og min familie? Og hva er det ellers Ingeborg Nyland har holdt på med overfor meg og min familie? Så hva nu egentlig? Og hva nu egentlig videre? Mere trakassering, - eller en nødvendig endring ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin side? Og hvem eller hva skal vel kunne pålegge de en slik endring? Og hva skal vel jeg og min familie imens gjøre, før vi vet at trakasseringen ifra deres side endelig har sluttet? / Men videre: En lov-paragraf som i realiteten nokså fullstendig umyndiggjør foreldrene til et barn på 15 år, som selv ikke når norsk myndighetsalder 18 år før tre år efter. Her er det vel noe som ikke stemmer, eller vi ikke forstår? Og enda mindre stemmer det når en betenker at det nettopp er barn i alderen 15 til 18 år som aller lettest og mest lar seg lure og forlokke! / Og annerledes ble det vel om foreldrene er uansvarlige i forhold til barnets beste? Annerledes – også i forhold til barnet og dets ønsker? ))
Ingeborg N seier til det at så lenge Gudmund er under 18 år har foreldra ansvaret for han. Ho visar til lov om barn og foreldre § 30 som omfattar innhaldet i foreldreansvaret. § 30, 2-ledd: ”dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.” ((RLH-k 4: Hvilket også er en selvfølgelighet for Gudmunds far Rune, som tar sitt foreldre-ansvar alvorlig. / Jeg kan i så måte her referere det meste av innholdet i et brev fra far Rune og mor Trude datert Poesihaugen 24.05. 1993 - til Skolesjefens kontor i Skaun kommune i Sør-Trøndelag, hvor vi dengang bodde. I forbindelse med at vi helt ifra begynnelsen dengang valgte å bare skulle ha hjemmeskole for våre barn. Det går slik: ”Vi har kommet frem til at de aktuelle kommunale skoler her i Skaun ikke er aktuelle for Balder Hansen, at hans oppdragelse og undervisning skal fortsette her hjemme, uten den alminnelige gange til noen av de kommunale skolene. / Dette veloverveid i løpet av mere enn syv år, siden før han og de andre barna våre ble født, og betenkt mulighetene av på forskjellig vis. De pedagogiske muligheter og den trivsel barna har her hjemme er så overlegne mht. den allsidige kvalitet og de fremtidsmuligheter som er tilstede faglig og på alle vis, at saken er definitivt klar og enkel, - både når det gjelder det pedagogiske, det sosiale, det moralske og trivselsmessige. / For oss er kvaliteten på de kommunale skolene i Skaun og hvordan disse er ordnet rett og slett ikke bra nok. Vi er selv kompetente til å gi så mye mere og bedre, og har så gode forhold til rette for det også. Dette ikke sagt i arroganse eller hovmod, men saklig sagt og i tillit til oss selv, både som foreldre og sakkyndige, og som familie. / Vi har undersøkt mulighetene for at barna i familien kanskje skulle kunne bruke noen av skolene i kommunen ved sin syvårsalder og fremover, særlig mht. Balder, - men kom frem til de nevnte konklusjoner og denne forståelse. Det er så mangt som taler imot å la barna gå i de kommunale skolene her, for vårt vedkommende, - og så mangt som taler for at sakene og forholdene mht. det pedagogiske og hva skolen er ment å være - at dette skjer som vi ønsker. / Vi trenger ikke og ønsker ikke det tilbud som disse skolene er. Det er for dårlig, dessverre, i forhold til den kvalitet og de muligheter de har hjemme. Vi skjønner godt at andre familier flest har behov og bruk for disse skolene. Vi har det ikke. På samme vis som folk flest har behov for, bruk for, og er avhengig av disse. For oss er det bare ikke slik. På samme måte som vi heller ikke da hver av de tre barna ble født hadde bruk for de offentlige sykehus og deres fødeavdelinger, men Rune var jordmor for de alle, og de to siste ble født hjemme. Det ville gått mye galt om alle eller folk flest skulle gjøre det slik, i og med at de har bruk for sykehusene og er avhengig av deres hjelp. For oss var det og er det altså ikke slik. Ikke når det gjelder skolevesenet heller. / Nu regner vi med og håper på forståelse og toleranse for denne vår holdning og ansvarsfølelse, - at dere eller den kommunale administrasjon ikke ønsker eller vil skape problemer hvor det ingen problemer er i så måte.” / Og i et brev nr. 2 fra vår familie til de samme, datert 31.07. 1993, står det blandt annet skrevet følgende: ”De reelle og faktiske skoletilbud som Balder har utenfor hjemmet her i Skaun kommune er så elendige at det ville vært mishandling om vi gikk inn for de og på de. Vi overdriver ikke, men kjenner selv best oss selv, våre barn og våre ønsker for deres selvstendiggjøring og utdannelse, og vårt ansvar i så måte. Vi har likevel forståelse for at det for andre foreldre og familier kan være annerledes, helt og holdent annerledes, fordi de ikke har våre tilbud og muligheter tilgjengelige eller å sammenligne med, og for at de kan finne de skoletilbudene vi ikke ønsker tilfredsstillende, gode eller nødvendige. Ikke så å forstå at vi tror vi er noe bedre enn andre arroganse og hovmod, men fordi vi vet hva vi er og hva vi har. Vi ønsker ikke å rette oss efter Janteloven heller. Det er absolutt ingenting som taler for å sende ham dit, alt tvert om. Og det er ikke snakk om å frata ham muligheter, men om å gi ham muligheter. Å være i et offentlig skolemiljø med mange voksne og barn, kan naturligvis gi sosial trening og utvikling, men dette er ikke noe argument mot vår holdning, fordi det heller ikke er noe problem. (...) Vår holdning i denne saken er som sagt ikke ment å forringe eller innskrenke Balders muligheter, trygghet, trivsel og kompetanse nu eller senere i livet, men tvert om øke og bedre alt dette, hvilket vi anser som svært nødvendig og viktig.” / Disse referater ifra 1993 for å vise at vi som familie tar både vårt foreldre-ansvar og ikke minst dette med skole også særdeles alvorlig. Vi valgte ifra begynnelsen hjemme-undervisning for alle våre barn, hvilket vi aldri noensinne har angret den minste smule, - tvert om. Vi har gjennom mange år stadig mere og tydeligere erfart at fordelene med dette vårt valg har vært meget mange og store. Og at det for vårt vedkommende ville ha vært meget uansvarlig å skulle plassere noen av våre barn i en offentlig godkjent skole borte vekke ifra hjemmet. Unntatt hvis det, når barna er blitt modne nok for det, altså senere i livet, skulle kunne være bra, nyttig, nødvendig eller til beste for noen av barna. / Når det gjelder Gudmund nu 16 år sitt ønske om nu å få begynne på Steinerskolen i Haugesund, så er det mange faktorer og et interessant perspektiv som gjør seg gjeldende. Hvilket jeg nu efter evne også forsøker kortfattet å gi et noe mere helhetlig bilde eller grunnriss av i disse kommentarene. / Det er vel betenkelig at Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune siden begynnelsen, siden vårt første møte med de mandag 13.03. 2006, har snakket stygt og krenkende om vår hjemme-undervisning og har villet stoppe den? (Jeg henviser i så måte til utskriften av det aller første møtet vårt med de i Vikedal 13.03. 2006.) Mere enn bare betenkelig.))
Foreldra uttrykte i møte at dei skulle stille seg positive til at Gudmund skulle få gå på skolen. ((RLH-k 5: Dette er ikke helt korrekt – og er en forhastet slutning. (Det er vel iøvrig, for å presisere, Steinerskolen i Haugesund det siktes til.) Vi aksepterer at Gudmund velger å begynne på angjeldende skole, selv om det vil være uansvarlig av oss å samtykke i et slikt valg. Vi aksepterer dette hans valg hvis vi står maktesløse i forhold til det og Gudmund kan gjennomføre det. Og hvis altså Gudmund ikke hører efter hva vi sier i så måte. Da kan vi ikke annet – og vil dog forsøke å støtte ham i den grad det ikke virker ødeleggende på vår familie iøvrig, og Gudmund respekterer dette. Det er kjærlighetens bånd som holder oss sammen, i ansvars-bevissthet. Vi ser og erkjenner imidlertid at det er Steinerskolen i Haugesund samt Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune som ønsker å oppfylle Gudmunds ønske om å begynne på Steinerskolen i Haugesund imot foreldrene sitt ønske. / Angående disse forhold vil jeg for eksempel også peke på punkt 1 i artikkel 18 i FNs Barnekonvensjon, som går slik: ”Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Foreldre, eventuelt verger, har hoved-ansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første rekke.” / Iøvrig, som tidligere noe så vidt antydet, er også av vesentlig betydning hva Gudmunds ønske om å begynne på Steinerskolen i Haugesund samtidig videre og av annet i praksis medfører. Både for ham selv og for familien og for deres hjemsted og for samfunnet. Mangt og meget ugunstig og negativt kunne i så måte her nevnes, - men for at disse kommentarene her nu ikke skal føre for langt vil jeg foreløbig her nu være tilbakeholden. Imidlertid vil jeg nevne det forhold at også det reelle foreldre-ansvar og den reelle tilsyns-plikt fort og lett vil kunne kompliseres og vanskeliggjøres. Også for oss, - som allerede fra tidligere av for folk flest i vårt samfunn. Og altså dermed også kunne forsterke allerede alvorlige og tunge samfunnsmessige og familiære problemer – som kulturer og folk flest er enige om alvoret av, i fortvilelse og nød.)) Han skulle bu heime og ta bussen fram og tilbake. Mor sa at ho skulle syte for at Gudmund fikk ro til å gjer skulearbeid. Og far sa at han aksepterte at Gudmund begynte på Steinerskolen sjølv om han ynskte at han skulle undervisast heime. Det han ikkje godtok var at Gudmund blei kverulerande som Balder og skapte uro i heimen. ((RLH-k 6: Henviser her til hva som iøvrig er sagt.))

Danielle sa at eit av krava for at Gudmund skulle få gå på skulen var at foreldra skreiv under på ein kontrakt der dei sa seg villige til å samarbeide med skulen og barneverntenesta. Ho ville sende skjema til underskrift. Gudmund sa at om dei ikkje skreiv under ville han miste plassen og då var det i praksis foreldra som bestemte likevel og at hans rett til val av skule ikke var reelt. ((RLH-k 7: At Steinerskolen i Haugesund stiller et slikt krav forekommer meg rett og riktig, all den stund Gudmund er under norsk myndighets-alder 18 år. Jeg henviser i så måte til problematikken jeg herover er inne på i RLH-k 3. / Dessuten: Hvis Gudmund, nu 16 år, i realiteten har en helt selvstendig rett eller rettighet til å begynne på (en hvilken som helst?) skole, også imot foreldrene sitt ønske, - hvorfor så efterspørre, forutsette eller kreve foreldrene sitt skriftlige samtykke om et samarbeide som de kanskje egentlig av gode og ansvarlige grunner kan være imot? Er det i realiteten likevel sånn sett foreldrene som bestemmer, ved å ha det siste og avgjørende ordet? For å kunne motvirke umodne, uønskede eller uansvarlige ønsker i så måte, ifra barnet under 18 år? / Et spørsmål i så måte – som jeg her ikke skal gå nærmere inn på - er også hvorvidt Barnelovens § 32 også er i strid eller konflikt med flere momenter eller punkter i samme Barnelovens § 30 om foreldre-ansvaret? / Innholdet i § 32 går slik: ”Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.” / Mens § 30 er slik: ”Innhaldet i foreldreansvaret. / Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov. / Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad. / Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. / Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.” / Dessuten – videre: / Hvordan kan, bør eller skal på den ene side foreldre, på den annen side myndigheter og lov og rett, forholde seg korrekt og ansvarlig til disse tingene? Og også barnet? / Hvis foreksempel – som i Gudmund sitt tilfelle – barnet på 16 år insisterer på å få begynne på Steinerskolen i Haugesund, - mens minst en av foreldrene ikke ønsker dette men likevel ønsker å forholde seg til faktisk gjeldende lov og rett? Og minst en av foreldrene eller begge ikke ønsker en (uspesifisert eller spesifisert) skriftlig samarbeids-avtale med en kommunal Barneverns-tjeneste (Vindafjord kommune) som i lang tid (siden mars 2006) har trakassert, krenket, truet og forfulgt familien (og også deres hjemmeskole) meget så grovt? Hva da? Og hva så? / Hvem og hva bør straffes? Eller hvilkne konsekvenser bør en på et saklig og fyldig grunnlag og nivå kunne snakke om – og forutseende kunne forholde seg til?)) Ingeborg sa då at om foreldra nekta han skuleplass ved ikkje å skrive under på papira frå skulen ville dei gå inn å støtte Gudmund og sjå på om foreldra på bakgrunn av dette skulle behalde omsorga for han. Gudmund er over 15 år og derfor part i eigen sak. ((RLH-k 8: Dette var vel ikke noe i det heletatt Ingeborg Nyland sa i møtet? Det var imidlertid far Rune som, på bakgrunn av Gudmunds sterkt motstridende ønsker enn sine foreldre, eller eventuell ugunstig eller ødeleggende innflytelse overfor resten av familien, spurte om muligheten for foreldre å fraskrive seg foreldreansvar og tilsynsplikt for barn. Dette var en mulighet som Ingeborg Nyland i første omgang svarte bekreftende på. / Iøvrig er vel også disse to setningene ifra Ingeborg Nyland av interesse og verdt å stoppe opp ved – for å fordøye og å forstå? Som vel også fremgår av saken og hva som hittil er sagt og kommentert så har vi som foreldre foreløbig iallfall vanskelig for å forstå både riktigheten og rettmessigheten av disse Ingeborg Nyland sine ord, og håper i så måte på mere klargjøring og opplysning. Og vi tror at mange med oss i samfunnet vil kunne ha behov for en slik klargjøring og opplysning. Også barn og ungdom i forhold til det å overskride 15 år. / Forholdet mellom over-ordnede og under-ordnede lover og paragrafer har kanskje en viss betydning i så måte? Vi bare spør i så måte egentlig. Fordi vi har vanskelig for å få disse tingene til å stemme overens på en grei og forståelig måte. / Et spørsmål nu mere i forbifarten her, som forhåpentligvis ikke blir oppfattet som en provokasjon, men heller som en undring - følgende: Er det det Barnevern-tjenesten og Steinerskolen som ubesindig eller forhastet forsøker å sabotere det almenne foreldre-ansvar og foreldre-myndigheten, med henvisning til ubesindig og forhastet under-ordnet lov-paragraf i norske Barneloven? Eller også enda et, litt underfundig formulert - som indirekte og i realiteten vil nekte eller fraråde Gudmund å begynne på Steinerskolen i Haugesund, ved å forvente eller forlange ansvars-fraskrivelse ifra foreldrene? / Iøvrig – for fra vår side å være hypotetisk: Hvordan bør en eventuell spesifisert samarbeids-avtale mellom oss og den offentlige Barnevern-tjenesten og Steinerskolen i Haugesund vel kunne være? / Vi har enda flere, for oss viktige spørsmål. For eksempel også dette: Bør kanskje helst og best forholdet mellom hva som tidligere i denne saken har skjedd ifra Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune sin side overfor vår familie også ryddes opp i før vi går videre, og ikke for langt, - fordi sammenhengen mellom det og hva som er saken med hensyn til Gudmund i forhold til Steinerskolen i Haugesund er intim og nær og viktig, også for Gudmund? Om enn Gudmund for sin del enda ikke er klar over dette eller er seg det bevisst?))

Far sa han ikkje ynskte å møte Berit Molbosæter (hun heter Moldesæter). Underteikna sa at B. M. ikkje ville møte på desse møtene då ho ikkje var sakshandsamar for familien.

Barneverntenesta kan betala skulepengane for Gudmund som er eit beløp på 1190 kr. pr. mnd. då far har uttalt at han ikkje har råd eller ynskje om å betala dette sjølv. Han ynsker heller å bruke desse pengane til å kjøpe ein ny gard i nærleiken av heimstaden deira. ((RLH-k 9: Far Rune nevnte i møtet at familien ikke har råd til eller ønske om å betale slike skolepenger til Steinerskolen i Haugesund. Men at våre prioriteringer med vår begrensede økonomi er ganske så annerledes, - og at et av våre mål sånn sett har vært og er å kunne kjøpe flere gårder – i inn- eller utland – til beste for hele familien.))


Med helsing

Ingeborg Nyland,
Barnevernkonsulent.
Underskrevet.

---