-- 20100115-klage-fangehold-barna.html            --- BREVENE ( ekstern ) ---

RLH: Denne klage avsendes pr. e-post en times tid eller to efter midnatt 16.01. 2010.    


Til:
Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Rogaland,
e-post:  stavanger@fylkesnemnda.no  

Fra:
Rune L. Hansen,
Tindeland,
5568 Vikebygd.
Tlf.: 53 76 76 87.
E-post: hunwww@online.no  

                           Dato: fredag 15.01. 2010, Vikebygd.  

Klage til Fylkesnemnda i Rogaland
på vedtak fattet ca. 13.01. 2010 av Barnevern-tjenesten i Haugesund kommune



   Frøydis og Stauda aksepterer aldri noensine å bli fratatt sin far, sitt liv og sin identitet. Dette har de om og om igjen på så forskjellige vis sagt fra om og forsøkt å si fra om, også til retten.
   Jeg er pappaen til Frøydis og Stauda.
   Forholdet er at Barnevern-tjenesten i Haugesund kommune sammen med barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune på så forskjellige kriminelle vis forsøker å frata de dette og grunnleggende krenker, trakasserer og terroriser både Frøydis, Stauda og hele vår familie. Til fordel for Trude og advokat Hjelde.
   Dette er et godt dokumentert saks-kompleks som Iren K. Hebnes, leder for den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord, i februar-mars 2006 utløste og igangsatte.
   Barnevern-tjenesten sin bortføring som skjedde nu eftermiddagen onsdag 13. januar 2010, er ikke den første eller eneste de har gjort seg skyld i. Og er ikke den eneste kriminelle ugjerning de overfor vår familie har gjort seg skyld i.
   Dette skal jeg om litt herunder komme tilbake til.

   Samme Iren K. Hebnes fremmet rundt årsskiftet 2007-2008 sak for Fylkesnemnda i Rogaland om å få overta omsorgen for våre barn. Friske, trygge, harmoniske, glade, talentfulle, veltilpassede barn som ingen noensinne har klaget på, ikke engang Barnevern-tjenesten.
   Argumentasjonen gikk i hovedsak ut på at far er alvorlig psykisk syk og har ingen som helst omsorgsevner for barn. Og - som en feil - at mor er glad i far og lar far ta avgjørelser i og for familien.
   Dessuten at far er voldelig og nekter og hindrer barna skole.

   Fylkesnemnda la til grunn at fremstillingen til Iren K. Hebnes var sann, riktig og troverdig. Til tross for at omtrent samtlige vitner sa det motsatte, og beviser og dokumentasjon ifra fars side likeså.

   Trude sin advokat, advokat Trond Hjelde i Haugesund, hadde som taktikk overfor Fylkesnemnda å vinne saken for mor ved å vinne saken for Iren K. Hebnes. Dette fikk han en motstrebende og livredd mor med seg på. Dette sa han var eneste måten å "redde ungene" på, samtidig som han la opp en strategi for mor. En strategi som blandt annet gikk ut på å forsøke å få våre eldste barn til å ta avstand ifra sin far. Overfor vårt eldste barn, Balder, gikk dette nokså greit. Han var allerede på forhånd preparert av Iren K. Hebnes og hennes kontor. Efter hvert gikk det også i noe monn overfor Gudmund, vårt tredje eldste barn. Overfor de øvrige barna virket det hele alt imidlertid imot sin hensikt.
   Deres taktikk var også ikke minst å kidnappe barna før saksbehandlingen i Fylkesnemnda. Og å isolere de og å fangeholde de efter kidnappingen, for å hindre at barna ble hørt i og for Fylkesnemnda, samt for å forsøke å fremstille det som at mor hadde den daglige omsorg for barna.
   På slike vis skulle mor tilranes en falsk familiestand, hjulpet og truet av Iren K. Hebnes og av sin egen advokat.
   Barna ble kidnappet 03. april 2008 og derefter fangeholdt. Dette klarte de å gjennomføre blandt annet ved at Iren K. Hebnes fordekt telefonerte politiet i Vindafjord og Barnevern-tjenesten i andre kommuner og løgnaktig fortalte at far er psykisk syk og voldelig og har vært tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus. Samtidig som hun utad overfor andre sa at hun i sin begjæring overfor Fylkesnemnda har sagt sitt og i mellomtiden ikke har mere hun vil ha sagt og heller ikke på noe vis vil eller kan legge seg bort i hva som i mellomtiden skjer mellom partene. At hun så likevel gjorde, og hvordan, kan dog bevises og dokumenteres. (Slik dokumentasjon er i efterhånd også fremlagt for retten. Jeg bare nevner det. Det er jo dessverre så at jeg om og om igjen i det uendelige overfor slikt noe pålegges å bevise min uskyld. Motparten har den fordel at frekkhet og løgn er billig og enkelt. Det er billig å produsere løgner i stort kvantum og mangfold. Og det er lettest å forfølge den forfulgte, og da særlig den med hvitvaskede løgner forfulgte. Og jo mere prestisje det går i jakten dess bedre stemning i jaktlaget. Hva enn den forfulgte gjør eller ikke gjør eller har gjort eller ikke har gjort så hjelper det ingenting. Uskyld er noe svakt i slike tidsrom for jakt.)

   Efter kidnappingen 03.04. 2008 er barna på tilsvarende vis flere ganger kidnappet og fangeholdt, fratatt sin bevegelsesfrihet, inklusivt også fratsatt sin skole og sine telefoner. Frøydis og Stauda for sitt vedkommende senest forrige gang 19.03. 2009 - for snart 8 måneder siden, i forkant av rettssak i Haugaland tingrett i april 2009.
   Kidnappingen 19.03. 2009 ble gjennomført ved at Iren K. Hebnes 18.03. 2009 som representant for Vindafjord kommune fattet et kommunalt administrativt vedtak sammen med Barnevern-tjenesten i Haugesund med begjæring til politiet om bistand til å bortføre Frøydis og Stauda. (Vedtaket ble iøvrig hemmeligholdt, men en polititjenestemann lot meg få lese det.)
   I dette sitt vedtak begjærte de hjelp ifra politiet for å bortføre Frøydis og Stauda. Og stod som begrunnelse 3 punkter som alle var og er usanne. Det stod at 
Rune er alvorlig psykisk syk, og at han nettopp har sonet en dom for draps-trusler imot Trude, og at han - med henvisning til Fylkesnemndas skriv med vedtak ifra juni 2008 - har mishandlet kone og barn.
   I efterhånd er vedtakets løgner avslørt i og for retten, som usanne.
   At et menneske påstår noe om et annet menneske eller om visse forhold, er ikke det samme som et bevis. Det kan være en indikasjon, men på hva vet en i utgangspunktet ikke.

   Nu er advokat Hjelde sammen med Barnevern-tjenesten i Haugesund på lignende måte, med bortføring og fangehold av barna med begrunnelse i et hemmeligholdt vedtak - som vi denne gangen ikke kjenner til innholdet i - videre ute efter å frarøve barna, nu navnlig Frøydis og Stauda, deres far, identitet og hjemsted. Det er med andre ord snakk om alvorlige forhold.
   Og dette nu endatil, typisk nok, tett i forkant av straks forventet vesentlig avgjørelse ifra Høyesterett.
   Jeg vedlegger for ordens skyld som et vedlegg
anke til Høyesterett, over en beslutning og kjennelse 22.12. 2009 i Gulating lagmannsrett, saks-nr. 09-182138ASD-GULA/AVD1. For å gi Fylkesnemnda antydningsvis iallfall et lite innblikk i hvorhen saks-komplekset befinner seg.
   Det kan typisk nok synes som at Barnevern-tjenesten og advokat Hjelde også nu i forkant av dette ifra Høyesterett iscenesetter slikt for å ødelegge mest mulig for barna og familien. Og for å skape inntrykk av at barna ikke har det bra hjemme.
   De frykter og ser at at Høyesterett vil gi meg medhold. Det er hva jeg selv også har tillit til. Det bør og skal være kompetente, oppegående mennesker i Høyesterett.
   Alle dog med faktisk kjennskap til familien sier og vet at barna har det meget godt hjemme. Det har de kontinuerlig i omtrent 8 måneder nu. Endog Trude sier og vet det - og nekter hun ikke for.
   Og det vedtak de har gjort, for å piske opp stemningen med løgner og hysteri, vil de ikke vise frem fordi det - som tidligere - er fullstappet med løgner, i uhemmet frekkhet. Hva kan det vel ellers være. Sannhet, fakta, lov og rett nekter de konsekvent å forholde seg saklig eller anstendig til. De anser hva de driver med, den trakassering og terror de driver med som en slags krigføring hvor alle midler er hellige, og ofrene skal dø i desperasjon, fortvilelse, sammenbrudd, svik, selvmord, psykiatri, medisinering, osv. Om de ser at så ikke skjer så pøser de på med mere og mere. Det er den krigføring de driver med. Konsekvensene hverken for ofrene eller seg selv anser de unødvendig å bry seg om. Kanskje også har de en eller annen god gjerning å kle seg ut med. Og sin egen fremstilling av saken, lett nok å få hvitvasket hist og pist.

   Slikt har det vært hele veien ifra advokat Hjelde, Trude og Barnevern-tjenesten. Iscenesettelser, selvtekt, frekke, løgnaktige påstander og dokumentfalsk. For de er det Trude det gjelder, som et middel. Barna overtramper de fullstendig.
   Mens jeg og barna ikke har gjort noe som helst galt, urett eller upassende. Jeg har vært og er som alltid meget lovlydig, sindig, hensynsfull, snill og mild. Selvtekt, ulovligheter, trusler, vold, aggresjon, etc. er så absolutt ikke egenskaper, tendenser eller realiteter i eller ved meg. Det til tross forsøker Iren K. Hebnes, advokat Hjelde og Trude med uhyrlige løgner og iscenesettelser å fremstille det annerledes og motsatt. Og de får Fylkesnemnda til å tro på det, og derefter tingretten. Påstander, løgner, frekkhet og lureri skreddersydd for urett, misbruk av lov og rett og hvitvasking. De negative handlinger og ord og den væremåte de påstår om meg er i sin helhet usanne. De forfalsker i tillegg hendelsesforløp, for å få andre til å tro på det og videreføre det, for å få sine løgner hvitvasket.
   Og alt og det hele i fullstendig ensidighet.
   Og som om noen av våre barn noensinne har tatt skade av noenting som helst, annet enn Iren K. Hebnes!

   Det var det samme og akkurat det som skjedde i og for Fylkesnemnda i Rogaland juni-juli 2008, med
Tom B. Danielsen som nemndleder. Alt og det eneste som fullstendig ukritisk ble estimert: Iren K. Hebnes. Tilordnet så jeg fullstendig uten lov og rett skulle frataes barna, og barna sin far, i et administrativt vedtak skreddersydd beregnet for ikke å skulle kunne ankes - med utspekulert innebygd beskjed til Haugaland tingrett om å gjøre en fordekt omsorgsovertagelse. Alt og det hele efter Iren K. Hebnes sin oppskrift. Og alt og det hele begrunnet i Iren K. Hebnes sin løgn-kavalkade. Som altså ukritisk og uten realitetsbehandling i retten skulle videreføres på samme måte, evt. hvitvasket i nødvendige ledd for ledd.
   Et rettsstridig misbruk av lov og rett inn i de perverse høyder, om altså retten lot seg lure av slikt noe eller var med på notene.
   Fylkesnemnda gjorde det, og Haugaland tingrett gjorde det. Først senere underveis i retten, med uretten stadig pågående, ble Iren K. Hebnes avslørt nokså fullstendig. Men hva gjør vel de som har begått hvitvaskingen med det? Vrir og vrenger og tviholder på det for å opprettholde uretten og begynne på nytt igjen for å videreføre uretten. Som om ingenting av betydning i forhold til saken og saks-komplekset har skjedd. For å tviholde på Iren K. Hebnes. Den avslørte, som avslørte de selv som medskyldige eller delaktige - som egentlig farende med samme metode.
   Og nu altså Iren K. Hebnes i reprise i navn av Barnevern-tjenesten i Haugesund, mere og mere på-n igjen, med kaskader av løgn og bedrag? Med sin terror og krigføring?
   Frekke løgner, løgnaktighet, synsing, ensidighet og hysteri synes som å være deres fremste våpen. Alt annet enn anstendighet, sinnsro, saklighet, hensynsfullhet, lov og rett.
   Og hva har jeg eller noen av barna gjort for å gjøre seg "fortjent" til slikt noe?
   Annet enn fullstendig uskyldige å være ofre for løgn-kaskadene? Krigføringen for med løgner og forvrengning av alt på kryss og tvers å sverte far. Hvem spør vel efter beviser og lov og rett? Hva hjelper det vel at far konsekvent i alt og ett oppfører seg som den mest kjærlige, hensynsfulle, tålmodige og forsiktige engel? Han gjør det dog fortsatt konsekvent uansett, i alt og ett. Og undres over hvordan så mye løgn, urett og ondskap kan fremkomme ifra motparten!

   Barnevern-tjenesten og advokat Hjelde er på så forskjellig vis gjort oppmerksom på at det ifra deres side og da ikke minst bortføring og fangehold av barna er ulovlig og straffbart. Også medvirkning i så måte.
   Nu var Frøydis og Stauda forlengst kommet til hektene igjen efter alle de tidligere kidnappingene og fangeholdene, og alt var trygt og godt for deres vedkommende. De var fullstendig frie og hjemme igjen, efter at mor gjennom lang tid tvang de med seg fra sted til sted langt unna pappa og hjem, til snart et dusin forskrekkelige steder med fangehold. Nu endelig, fullstendig frie og hjemme igjen, for sitt vedkommende i stor glede, trivsel og harmoni. Bare tidvis bekymret for om noen skulle makte å frata de deres søsken eller mor eller hjemsted, eller mest av alt far. Likesom bekymringen hos deres søsken fangeholdt hos sin mor.
   Vi venter dog fortsatt i tålmodig tillit til lov og rett. Triste for at det tar lang tid og den ødeleggelse vi ser imens.

   Til og med Norges Grunnlov er klar og utvetydig med hensyn til hva som nu har skjedd. 
Norges Grunnlov sier og bestemmer i sin paragraf 102 følgende (i sin helhet):
   "§ 102:  Hus-Inkvisitioner maa ikke fine Sted, uden i kriminelle Tilfælde."
   (Uthevelsen av meg.)

   Det var dog utvetydig en hus-inkvisisjon som skjedde nu 13.01. 2010.
   Jeg vedlegger for ordens skyld mine Dagboksnotater vedrørende dette for angjeldende dag.

   Det finns ingen lovhjemmel som ugyldiggjør denne bestemmelsen i Norges Grunnlov. Så tvert om!
   Barnas ønsker, behov og rettigheter - og fars likeledes - utelates, forvrenges og krenkes ganske så fullstendig totalt.
   Barn og foreldre har i henhold til Menneskerettsloven gledeligvis mange elementære, basiske, lovfestede retigheter.
   Paragraf 3 i Menneskerettsloven sier klart og utvetydig at Menneskrettsloven og dens Barnekonvensjon er overordnet annen norsk lovgivning. Dette blir sagt på følgende vis:
   "§ 3:  Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning."
   Med andre ord er Menneskerettslovens Barnekonvensjon i Norge fra og med nasjonal rettskraft stadfestet i 1999 overordnet annen norsk lovgivning. Dens bestemmelser er mao. særdeles vektige ord og formuleringer. Og den handler nettopp om barnets beste. Barnekonvensjonen som inngår i Menneskerettsloven bestemmer meget som er av særlig relevant betydning, og skal være bestemmende. Det er ikke slik at synsing eller frekke, falske påstander om barnas beste tilsidesetter eller ugyldiggjør Barnekonvensjonens bestemmelser. Barnekonvensjonen handler som sagt nettopp om barnas beste!
   
Og Norges Grunnlov sier i sin paragraf 110c, følgende:
   "Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne. 
    Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af Traktater herom fastsættes ved Lov.
   Tilføyd ved grlbest. 15 juli 1994 nr. 675. " 


   Menneskerettslovens Barnekonvensjon sier og bestemmer blandt annet følgende:
"Art 37:  Partene skal sikre at:
a)    intet barn utsettes for tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Hverken dødsstraff eller livsvarig fengsel uten mulighet til løslatelse skal idømmes for lovovertredelser begått av personer under 18 år,
b)    intet barn ulovlig eller vilkårlig berøves sin frihet. Pågripelse, frihetsberøvelse eller fengsling av et barn skal skje på lovlig måte og skal bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom,
c)    ethvert barn som er berøvet friheten, skal behandles med menneskelighet og med respekt for menneskets iboende verdighet og på en måte som tar hensyn til barnets behov i forhold til dets alder. Særlig skal ethvert barn som er berøvet sin frihet, holdes atskilt fra voksne, med mindre det motsatte anses å være det beste for barnet, og det skal ha rett til å opprettholde forbindelsen med sin familie gjennom brevveksling og besøk, unntatt under særlige omstendigheter,
d)    ethvert barn som er berøvet sin frihet, skal ha rett til omgående juridisk og annen egnet bistand, samt rett til å prøve lovligheten av frihetsberøvelsen for en domstol eller annen kompetent, uavhengig og upartisk myndighet og til å få en rask avgjørelse på en slik sak."


"Art 35:  Partene skal treffe alle egnede nasjonale, bilaterale og multilaterale tiltak for å hindre bortføring og salg av eller handel med barn til noe som helst formål og på noen som helst måte."

"Art 16:
1.   Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme.
2.   Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep."


"Art 14:
1.   Partene skal respektere barnets rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet.
2.   Partene skal respektere foreldrenes, eventuelt vergenes, rett og plikt til å veilede barnet om utøvelsen av hans eller hennes rettigheter på en måte som er i samsvar med barnets gradvise utvikling.
3.   Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning kan bare undergis de begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige for å beskytte offentlig trygghet, orden, helse eller moral eller andres grunnleggende rettigheter og friheter."


"Art 2:  
1.   De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling.
2.   Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barnet beskyttes mot enhver form for diskriminering eller straff på grunn av sine foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller tro." 

Og Menneskerettslovens Vedlegg 2, Den europeiske menneskerettskonvensjon, Art. 5, som er likeverdig tilsvarende gjeldende, sier følgende:
"Art 5. Retten til frihet og sikkerhet: 

1. Enhver har rett til personlig frihet og sikkerhet. Ingen må bli berøvet sin frihet unntatt i følgende tilfelle og i samsvar med en framgangsmåte foreskrevet ved lov:  

a:  lovlig frihetsberøvelse av en person som er domfelt av en kompetent domstol;

b:  lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person som ikke har etterkommet et lovlig pålegg av en domstol eller for å sikre at en forpliktelse foreskrevet ved lov, blir oppfylt;

c:  lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å stille ham for den kompetente rettslige myndighet på grunn av rimelig mistanke om at han har begått en straffbar handling, eller når det er rimelig grunn til å anse dette nødvendig for å hindre ham i å begå en straffbar handling eller i å flykte etter å ha gjort det;

d:  frihetsberøvelse av en mindreårig ved lovlig pålegg for å føre tilsyn med hans oppdragelse, eller for å bringe ham for den kompetente rettslige myndighet;

e:  lovlig frihetsberøvelse av personer for å hindre spredning av smittsomme sykdommer, av sinnslidende, alkoholister, narkomane eller løsgjengere;

f:  lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person for å hindre at han kommer inn i landet uten tillatelse, eller av en person som det treffes tiltak mot med sikte på utsendelse eller utlevering." 

   Det som skjedde nu, med hus-inkvisisjonen, bortføringen og fangeholdet av Frøydis og Stauda var og er så urett som noe urett kan bli. Jeg forskrekkes og gråter når jeg tenker på hvor skadelig og ødeleggende slikt noe oppleves og erfares for deres barnesinn, for deres trygghet, for deres liv, identitet, personlighet, hjem og trivsel. Og enda mere jo om slikt noe vedvarer.
   Det sønderknuser enda en gang deres liv.

   Jeg skynder meg nu derfor å skrive dette, som en umiddelbar klage på det vedtaket ifra Barnevern-tjenesten som muliggjorde at en slik urett kunne skje.
   Jeg som barnas far og Idun vår eldste datter (i morgen 22 år) oppsøkte i går eftermiddag Barnevern-tjenesten i Haugesund, for å finne ut av hva som har skjedd og når galskapen opphører. Vi fikk der snakke med tre representanten for Barnevern-tjenesten, deriblandt dens leder (tror jeg), i en times tid. Dog uten at vi ble særlig klokere. De fortalte dog at de gjorde et vedtak som forårsaket hva som skjedde, og at jeg kan klage på vedtaket og at Fylkesnemnda i Rogaland er rette klage-instans.
   Vi ble veldig forskrekket over hvordan leder for Barnevern-tjenesten bagatelliserte det som nu har skjedd.
   Det ble sagt at det dreier seg om et midlertidig vedtak. Jeg tror imidlertid ikke deres hensikter er midlertidig. Ikke med en slik oppførsel, og på et slikt tidspunkt og under slike forhold. Uansett er et slikt vedtak ikke berettiget og bygger - som det nevnte forrige - på løgn.

   Min begjæring og mitt krav er at vedtaket ugyldiggjøres eller oppheves og Frøydis og Stauda straks og umiddelbart løsslippes.


   Med hilsen fra

   Rune L. Hansen,
   15.01. 2010, Tindeland
 
Vedlegg:
-- 20100113-dbn-den-nye-kidnappingen.html
-- 20091227-anke-til-Hoyesterett-fra-RLH.html

---