--- 20100314-Barnerov-og-mere-til.html                        --- BREVENE ( ekstern ) --- Barnets-rettigheter-Index.html  ( intern ) --

Til deres og enhvers frie anvendelse / publisering, fra Rune L. Hansen, følgende artikkel:



   Barnerov og mere til - i Norge?
   Av Rune L. Hansen, Tindeland, Vindafjord

   Når slikt noe skjer, at et eller flere av ens barn kidnappes, da er det for en far eller en mor som har et godt forhold til sitt barn noe uhyrlig meget forskrekkelig som skjer og en befinner seg i en situasjon hvor en tortureres. Både psykisk og fysisk. Også om noen eller noe truer med å kidnappe ens barn, men da i langt mildere grad.
   Den situasjon av tortur en far eller en mor da befinner seg i har mange interessante aspekter. Jeg har i årenes løp snakket med mange om disse forhold, mange som også selv har opplevd det. Det er vesentlige typiske alminnelige fellestrekk i hva en far eller mor da opplever. For en bror eller søster til barnet som kidnappes er det annerledes og på langt nær likså katastrofalt, men det skal jeg her nu ikke si noe videre om.

   Psykisk blir selvfølgelig situasjonen uutholdelig forskrekkelig fortvilet. Hvilket efter graden av fortvilelse og hjelpeløshet eller også håpløshet kan variere. Og efter hvordan det er mulig å kunne takle det. Også da på sett og vis å kunne takle det å være fratatt livets rett eller frykten for at det ender ytterligere opp i det hvis håpet om og for barna svinner hen. En far eller en mor kan fort lett bli temmelig psykisk nedbrutt i en slik situasjon. Også temmelig fullstendig. Alt efter omstendighetene kan det fort lett ende opp i flere slags desperasjoner og typer av nedbrutthet, som fort lett kan ende opp i både selvmord og mord. Dommere og politi og andre kan i stor grad ha observert eller erfart sannheten i dette. Særlig i et land som Norge hvor kidnappinger og fangehold av barn er et såvidt meget utbredt fenomen. Dessverre bak kulissene i forhold til offentligheten. (Og det at slikt noe får eller kan pågå bak kulissene i forhold til offentligheten forsterker belastningene og hjelpeløsheten.)
   Fysisk, fysiologisk kroppslig, er det også merkbare og markante reaksjoner som inntrer. Mest fremtredende er forstyrrelser i fordøyelsen. Forstyrrelser som kan resultere i forskjellig. Ofte i det at mat-lysten forsvinner, blir borte vekke. Men uten at mat-lysten trenger å forsvinne også i det at ben-margen forstyrres eller fortæres. Søvn-forstyrrelser kan beroende på forskjellige forhold også inntre. Og hva som skjer fysisk, fysiologisk kroppslig, kan over tid også ende opp i fysilogiske kollapser. Dette er markante typiske generelle fysiologiske reaksjoner, men jeg regner med at antagligvis også andre eller annerledes reaksjoner forekommer.

   Det kidnappede barnets reaksjoner kan også være katastrofale, men kanskje ikke fysiologiske og kanskje heller ikke engang synlige eller påviselige i det ytre. Eller over tid bare helt annerledes, i øyne, ansikts-uttrykk, gestalt, etc. De indre reaksjonene dog som oftest katastrofale og særdeles ødeleggende.

   Ansatte med erfaring i krig-førende såkalte barnevern-tjenester, som altså egentlig er det motsatte av hva de utgir seg for å være, erfarer og opplever mye forskjellig av slikt, og bruker det både intuitivt og bevisst i sin krig-føring - for nettopp å ødelegge, eller for å drepe. Krig-førende dommere og politi, og politikere, advokater, psykologer, lærere, etc., like så. Dette fenomen, slik krig-føring, kan en observere som noe typisk i mange saker - hvis en altså undersøker.

   Hvor ofrene over lang tid, ofte over flere år, intenst utsettes for slik krig-føring, tortur og sadisme. Ofte akkompanert av hån, økonomisk trakassering, isolering, sverting og rykte-flom, etc. I langvarige prosesser med heksegryter av synsing, løgner, frykt, trusler, angrep, falskhets angiveri, misunnelse, mobbing, kriminelle ugjerninger, lovstridigheter, psykiatri, påstander om vold, mishandling, omsorgssvikt, osv., osv. Langvarige prosesser som overgår det meste en endog vilter fantasi kan forestille seg at mulig at representanter for offentlige myndigheter og forvaltning kan utsette med-mennesker og familier for - unntatt i fullstendige terror-regimer.

   Det er bare i den ideologiske reklamen og den overfladiske underholdnings-industrien at tortur, perversiteter, sadisme, trusler og terror ikke forekommer i Norge!
   Bak kulissene forekommer og pågår slikt i meget stort omfang i Norge. I regi av flere slags terror-regimer. Ofte og gjerne over-ordnet samarbeidende med hverandre. Konkret også som styrings-politiske verktøy. I særdeleshet utgående fra Arbeiderparti-ideologiens typiske kontroll-organer, og deri nøkkel-personer ("nyttige idioter") så som for eksempel Familie- og likestillings-departementet, Fylkesnemnder, Barnevern-tjenesten, Helsetilsynet, NAV,
BUF-etat, etc. La oss ikke lure av de fine navnene eller deres penge-sterke reklame, indoktrinering og underholdning, som dekker over mye skrekk og gru!
   I meget stort omfang, som en slags mektig stat i staten, i regi av fin-kledde særdeles grovt kriminelle. Styrende og manipulerende med kriminelle, overdådig frekke vedtak og såkalte sakkyndig-rapporter, samt kjennelser og dommer slikt noe foranstalter i retten. Beskyttet av likesinnede. Hvor ofte hører en vel om straffedømte eller fengslede byråkrater? Ikke ofte. Det meste av Norges arbeidsføre befolkning er dog innen byråkrati og offentlig forvaltning. Tanke-vekkende? Og det er der, nettopp der, hist og pist, at de på så forskjellig vis groveste og mest ødeleggende kriminelle befinner seg!

   Meget sentralt sånn sett i Norge er de offentlige, kommunale såkalte barnevern-tjenester, som i praksis opererer nokså fullstendig utenfor lov og rett, unntatt tilsynelatende - og den all-makt de som en slags kriminell synse-mafia i realiteten besitter, og den frykt og frekkhet de med trusler og hemmelighets-kremmeri utstråler. De kan jo i realiteten fantasere sammen en heksebok på alle og enhver - i allfall foreldre eller familier med barn. Hvor løgner, frekkheter, trakassering og sverting med derav følgende terror, forfølgelse og tortur overgår babylon-tårnets høyder, dybder og omfang - i hemmelighets-kremmeri, bak kulissene, beskyttet og vernet av både over- og under-ordnede likesinnede eller karriære-bevisste.
   Den ansatte som ikke er frekk, rå, umenneskelig og hensynsløs nok skvises ut. Tilbake rår verstingene, de mest likegyldige, dumme, hjerteløse eller ond-sinnede - med desto mere makt. Makt også til å true, anbefale eller ansette andre.

   Pr. i dag har det i de siste års tid - i følge Statistisk sentralbyrå (med de offentlige tallene) - vært slik at det er anslagsvis omkring 20 barn pr. dag i Norge som frarøves sine foreldre i regi av den offentlige såkalte barnevern-tjenesten! Og Norge er sånn sett, i forhold til land det kan sammenlignes med, suverent på verdens-toppen. Mere og mere også i forhold til protester ifra det internasjonale samfunn og menneskeretts-foreninger.
   Barnerov er stor-industri i Norge med sine omkring 5 millioner innbyggere, og involverer enorme store penge-summer. Konkret går årlig omkring 5 milliarder kroner (5.000.000.000,-) bare til de kommunale barnevern-tjenester, hvilket bare er den lille toppen av isfjellet! (Aspektert av fosterhjem / fangevoktere, advokater, sakkyndige, dommere, tilsyns-førere, etc.)
   Internettet flommer snart over av ofrenes beretninger og dokumetasjoner av den nu i så mange år i Norge pågående skjulte terror ifra kriminelle representanter for offentlige myndigheter! Likesom massemediene tidvis og ofte går lei av denslags, som tross veldig mange forskrekkelige oppslag i alle kanter av landet, likevel ikke nytter å få bukt med som problematikk - fordi de kriminelle klarer å skjule seg bak hemmelighets-kremmeri og ansvars-forvirring, etc. Massemediene kan ikke inneholde bare slikt stoff heller! Dessuten kan det være risikabelt bare det å kritisk omhandle slikt stoff. En risikerer dermed selv desto mere å bli et neste offer.

   Et fullbyrdet barnerov er konkret sammenlignbart med flere mord og mere til og det som verre er, beroende på antall involverte.

   De offentlige såkalte barnevern-tjenester bør fullstendig fjernes. Derom burde ikke mere være noen som helst tvil.
   Vi har dog likevel både politi og rettsvesen. Som vi jo må ha.
   Dernest kan vi la ofrene for terror-regimet desto mere og bedre og åpnere og sunnere få fortelle sine historier.
   Det må uansett komme - de kriminelles ønsker om det motsatte til tross.
   Respekten for lov og rett må rehabiliteres. Og ikke lureri med lov og rett.
   
---
*****

Rune L. Hansen,
Tindeland,
5568 Vikebygd.
Tlf. 53 76 76 87 mob. 91 72 99 20,
E-post: hunwww@online.no
Internett: http://hunwww.net