--- Fra-RLH-20221122-brev-til-Haugesund-kommune.html  ( ekstern )   ------ BREVENE ( ekstern ) 
---

   Brev Til
   Haugesund kommune,
   Postboks 2160, NO 5504 Haugesund

   Jeg henviser til deres brev datert 09. november 2022 som ankom meg i posten fredag 18. november 2022, med saksnr. 2022008344.

   Min ektefelle og våre barn ble kidnappet av offentlig ansatte i 2008. Siden 2002 har jeg bodd og arbeidet på vår felles eiendom, siden 2008 alene. Min ektefelle har jeg ikke sett eller snakket med eller hatt kontakt med på mere enn ti år, på grunn av skriftlige trusler og diverse kriminelle handlinger og unnlatelser fra kidnapperne og deres medspillere. Jeg vet ikke engang om hun fortsatt er min ektefelle, i og med at det er mange år siden jeg søkte om separasjon og at visse rettslige dokumenter hevder at vi ikke mere er ektefeller.

   Mitt liv og arbeide har siden kidnappingen kontinuerlig og intenst daglig vært skriftlig å offentlig arbeide for våre og alles menneskerettigheter og for nødvendige reperasjoner i forhold til dette, samtidig som jeg også efter evne har arbeidet for og investert i vedlikehold og fremdrift av denne vår felles eiendom i henhold til konsesjons-vilkårene. Dette har vært og er mitt nødvendige hjemsted, arbeide, liv og vår fremtid.

   Jeg vet ikke hva som har forårsaket det forsøk på tvangssalg av vår eiendom som er fremmet, annet enn det som fremgår av deres brev. Men jeg vet at det må være en av de mange og mangfoldige menneskeretts-krenkelsene og konsekvensene av den kriminelle kidnappingen av vår familie - som iøvrig også Haugesund kommune var medvirkende i og for.

   Og jeg vet at, angående sosial trygghet - som det sies i Menneskerettserklæringen, Art 22:

   "Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser."

   Det er alltid viktig å forstå at det er ikke og skal ikke være noen menneskerettighet som opphever eller reduserer en annen menneskerett - unntatt ved uforfalsket nødverge for en kortest mulig tid på en mildest mulig måte hvor formålet er å sikre enhver alle og enhver menneskerettigheter.

   Enhver menneskerettighet er og skal være umistelig og uavhendelig, sier alle menneskeretts-konvensjonene.

   Og - som det også heter i menneskeretts-konvensjonene (Menneskerettsloven):
   "Det enkelte menneske har plikt til å arbeide for de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, fremmes og overholdes, idet det enkelte menneske er forpliktet overfor andre mennesker og overfor det samfunn som han tilhører."

   Og videre, blandt annet Art 30:
   "Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen."

   Og i Menneskerettserklæringen, Art 2-1:
   "Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende, eller på annen måte har begrenset suverenitet."

   Og Art 2-2:
   "Hver konvensjonspart forplikter seg til, i samsvar med sine konstitusjonelle bestemmelser og med bestemmelsene i denne konvensjon, å treffe slike lovgivningsmessige eller andre tiltak som vil være nødvendige for å gjennomføre de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, når slike tiltak ikke allerede er i kraft."
 
   Hilsen fra

   Rune Leander Hansen,
   Tirsdag 22. november 2022.


***

---
---