20090508-Rettelser-fra-RLH-til-dommen

-- 20090508-Rettelser-fra-RLH-til-dommen.html --- BREVENE ( ekstern ) ---

RLH, 16.09. 2009: Dette skriv ble i dag pr. e-post avsendt til Haugaland tingrett.

Til:
Retten,
angående uretten

Fra:
Rune L. Hansen,
Tindeland,
5568 Vikebygd.
Tlf. 53 76 76 87.

Dato: 16.09. 2009, Tindeland.

Rettelser til Haugaland tingretts dom 08.05. 2009

i sivil sak nr. 08-081491TVI-HAUG
mellom Trude Monica Hansen og Rune L. Hansen

Det er veldig mange misforståelser og feil i Haugaland tingretts dom datert 08.05. 2009 i sivil sak nr. 08-081491TVI-HAUG mellom Trude Monica Hansen og Rune L. Hansen ( ekstern ).

Jeg, Rune L. Hansen, skal her gjøre et forsøk på å rydde opp i disse.

Det står på side 2 at far "var innlagt på Haugesund sjukehus januar 2007 etter lov om psykisk helsevern § 3-6. Han klaga til kontrollkommisjonen og vart skrive ut etter 4 døgn."
Dette innebærer ingen presis riktighet. Far ble mandag 08.01. 2007 innlagt på Haugesund sykehus, men ikke efter Lov om psykisk helsevern. Men lovstridig og grunnløst, som lyn ifra klar himmel, i en terror-aksjon fra Iren K. Hebnes.
Far ble utskrevet fredag 12.01. 2009, altså efter 5 døgn.
Dommeren unnlater å gjengi at dr. Tungesvik videre skriver, at: "Tvert om er Rune Hansen kunnskapsrik, engasjert og ein vel orientert person, som har klåre oppfatningar og vurderingar av dei tema som kjem fram i samtalen."

Nederst på side 2 skriver dommeren at: "Mattilsynet sendte melding til barnevernet i 2006. Barnevernet kontakta familien, men det blei ikkje inngått noko samarbeid."
Hva dommeren og dommen med dette unnlater å nevne, er at Mattilsynets melding til Iren K. Hebnes i barnevernet var en falsk Bekymringsmelding, som den samme barnevern-tjenesten forholdt seg lovstridig til og straks påbegynte sin trakassering og terror av familien med.

Videre står det i dommen at: "Spesialist i psykiatri Kirsten Westly gav ein sakkunnig erklæring til barnevernet 07.09.07."
Dommeren og dommen unnlater å nevne en rekke meget viktige forhold i så måte. Jeg skal her nevne noen:
Rapporten ifra Kirsten Westlye var et skreddersydd oppdrag ifra Iren K. Hebnes sin side, hvor alt på forhånd (instinktivt eller erfaringsmessig) faktisk var utpønsket, sagt og avgjort ifra Iren K. Hebnes sin side.
Videre var den uansvarlige og lovstridige måten Kirsten Westlye pr. telefon tok kontakt med og intervjuet "personer som har kjennskap til familien" på, og den falske måte hun gjengav disse på i sin rapport, er et skrekk-eksempel på hvordan ting ikke skal gjøres.
Norges antagligvis fremste sakkyndige på sakkyndige-rapporter, Joar Tranøy, uttalte efter gjennomgang av denne rapporten til Kirsten Westlye, at den er et skrekk-eksempel på hvordan sakkyndig-rapporter ikke skal være - og at hun bør politi-anmeldes.
Samme Kirsten Westly har iøvrig flere slike ugjerninger i sin karriære. Også sammen med Iren K. Hebnes.

De gjengivelser ifra Kirsten Westlyes rapport som står i dommen er således ingenting annet enn en hvitvasking og videreføring av løgner og trakassering ifra Iren K. Hebnes sin side.
Hennes rapport er fullstappet av løgner, forvridninger, falske påstander og synsing. Er i sin helhet omtrent ingenting annet. Det vil her derfor føre for langt å gjennomgå den i sin helhet.
Her er dog et tilfeldig eksempel. Hun skriver - og dommeren gjengir - blandt annet følgende:

"Trude Hansen synes mer og mindre å stille seg lojalt bak sin ektefelles synspunkter, men har ved enkelte anledninger uttrykt uenighet. Mye tyder likevel på at det er Rune Hansens holdninger og meninger som preger hjemmesituasjonen, og at Trude Hansen har liten gjennomslagskraft med sine synspunkter dersom hun er uenig med Rune Hansen."

Fakta er at ekteparet og familien sjelden har vært uenige om noe som helst. Og at hva som sies om Trudes "gjennomslagskraft med sine synspunkter dersom hun er uenig med Rune" likså vel kunne ha vært sagt med motsatt fortegn. Og at til tross for at Rune på en tjenende måte med forsørgelsen og omsorgen og orienteringen i og for familien har vært den ledende i og for familien så har aldri dette vært noe problem, konflikt eller uenighet i eller for familien, men til og for alles glede, trivsel og tilfredshet. Før Iren K. Hebnes med trakassering og på kriminelle vis splittet familien.
Dette altså her nevnt som et tilfeldig eksempel.

På side 3 i dommen skriver dommeren, at: "Partane budde saman fram til 03.04.2008. Då tok mor med seg barna og reiste til ei veninne i Finnskogen. Far var ikkje kjend med dette."
En underlig og forvrengt måte å beskrive det saksforholdet på! Men det viste seg jo i eftertid at hun 03.04. 2006 hadde flyttet hjemmenfra. Dette fikk imidlertid både Folkeregisteret og ektefelle beskjed om lang tid efterpå.
At mor samtidig bortførte barna imot barnas og fars vitende og vilje og umiddelbart derefter fangeholdt og også lovstridig forsøkte å påtvinge barna sin nye adresse fremgår dårlig og ingenting av formuleringene i dommen.
Mors lovstridige hensikter med dette fremgår heller ikke av dommen. Heller ikke det forhold at far og mor seg imellom hadde en avtale datert 22.01. 2008 om at ingen av de skulle kidnappe eller fangeholde barna.
Hverken konsekvensene av dette eller mors mishandling derefter og videre av barna og far omtaler eller nevner dommen.
Mangt og mye av kriminelle ugjerninger knusende ødeleggende for barna og deres barndom og ungdom og for hele familien, for slik å nå frem i saken, fortier og forvrenger og hvitvasker dommeren - i sympati for den kriminelle, og for å opprettholde og å videreføre de kriminelle ugjerninger. Og til bruk for neste instans i rettsbehandlingen av saken.
Slikt noe ifra dommerens side blir det fort og lett i stort monn mere urett av! En erfaring jeg om og om igjen har gjort underveis i saks-komplekset.

Derefter skriver dommeren, at: "I stemnemål 26.05.08 kravde mor at barna skulle bu førebels og fast hos ho, og at ho skulle ha foreldreansvaret aleine."
Men dommeren skriver ingenting om den kriminelle måten mor gjorde dette på. Eller om de ulovlige konsekvensene og hensiktene, som Iren K. Hebnes og Haugaland tingrett ulovlig og straffbart hjalp henne med.

Derefter nevner og omtaler dommeren Fylkesnemndas behandling av et aspekt av saks-komplekset, hvor Iren K. Hebnes sitt fremlegg av saken - hvitvasket av Kirsten Westly - enerådende og ukritisk var basis.
En saks-behandling som Haugaland tingrett nektet retts-behandling. Men som Haugaland tingrett på uhyrlig vis likevel la til grunn for å opprettholde og å videreføre bortføringen og fangeholdet av barna!
Samtidig som Haugaland tingrett, og Gulating lagmannsrett i samme ånd, påplusset med ytterligere lovstridigheter og urett!

Videre refererer dommeren til den nær fem måneder lange fengslingen av far i oktober 2008. Iscenesatt ifra motpartens side, med efterfølgende tilbehør så som såkalt Besøksforbud, etc.
På side 13 i dommen sier dommeren at: "Retten meiner at far samla sett over tid har vist ei framferd som ikkje er til barna sitt beste. I vurderinga har retten også lagt vekt på at det ligg føre usikkerhet rundt far si psykiske helse."
Iscenesettelsene og de frekke, løgnaktige påstandene ifra motparten blir altså hverken gjennomskuet eller undersøkt av dommeren.
Men det er jo bare motparten som har vist en fremferd som ikke er til barnas beste, og som endog har vært kriminelle, i stort monn. Ikke far.
Frekke påstander ifra motparten er hverken fakta eller har vært bevist. Far tilbød imidlertid retten beviser og vitner for det motsatte, uten at retten har estimert dette.
Likeledes også med hensyn til fars psykiske helse.
Skal vel retten la frekke, usanne påstander ifra motparten, som lett og grundig lar seg motbevise, få ødelegge barnas og fars liv?
Og hvorfor er Haugaland tingrett så veldig interessert i å få fremført og gjengitt slike frekke, løgnaktige påstander ifra motparten - imot far? Men å hindre, kneble, nekte og avslå beviser, vitner og dokumentasjon i motsatt retning?
Det er bare Trude og kidnapper-gjengen retten har villet høre på. Trude, advokat Hjelde, Balder, Gudmund og Åse. Frekke, løgnaktige påstander som lett og grundig lar seg motbevise, vedrørende hva som har skjedd og de faktiske forhold. Ikke på Rune, Frøydis, Stauda og de andre barna, og ikke på Runes beviser, dokumentasjon og andre vitner.

Gudmund lyver i sin dommer-samtale, gjengitt på side 5 og 6 i dommen. (Endog når han sier at far var imot at Balder flyttet hjemmenfra. Sannheten var motsatt.) Gudmunds sinn ble forkvaklet av Balder, og av Trude og Åse Kristensen.
Frøydis og Stauda er misforstått og forvrengt i dommen, side 5 og 6, og fikk iøvrig ikke uttale seg om de forhold Gudmund omtaler. Misforstått og forvrengt for eksempel med hensyn til sitt faktiske hjemsted, i Vikebygd. At Frøydis og Stauda og deres søsken lovstridig og imot sin vilje ble bortførte og fangeholdte av Trude fremkommer for eksempel heller ikke.
Her kan nevnes at da Frøydis og Stauda fikk anledning til å lese dommen straks efter den ankom, orket de bare å lese hvordan de selv og sine søsken ble gjengitt, og reagerte sterkt på overnevnte forhold.
Frøydis skrev iøvrig 16. april 2009 klokken 12.16 følgende e-post, til Trygve Einar Gjerde (enn venn av familien):
"Takk får hilsenen nå har jeg nettopp vert der nede i tingretten håper at
det går bra men hørtes nesten som at hun dommeren allerede var bestemt på
att mamma og barnevernett har rett .snål dommer"

Den andre dommer-samtalen med Frøydis, gjengitt på side 8 i dommen, er enda verre, og bortser fra de enkelte interessante forhold som dog berøres.

Jeg skal av praktiske hensyn i det videre gjengi resten av dommen, fra nederst side 8 til og med side 17, og kommentere den kortfattet innenfor dobbel-paranteser.
Dommen fortsetter slik:

Etter at far kom ut frå fengselet, fatta Haugaland tingrett i ordskurd av 07.04.2009 avgjerd der far fekk forbod mot å oppsøka, forfølga eller på noko vis ta kontakt med mor. Besøksforbodet gjeld fram til og med 09.03.10. Far har ((RLH: med rette)) brakt avgjerda inn for lagmannsretten.
((RLH: Trudes grunner, inspirasjon til og motiver for å få sin ektefelle fengslet - og å holde ham fengslet - var og ble flere. Her skal jeg nevne de viktigste: Hun kunne slik lettere frarøve barna deres far og hjemsted. Bedre enn bare gjennom sine gjentagne, iherdige begjæringer om besøksforbud og skremsler og trusler overfor barna. / Hun kunne slik lettere opprettholde og videreføre bortføringen og fangeholdet av barna. / Hun kunne slik lettere oppnå å om-registrere barna i Folkeregisteret / Skatteetaten, til sin egen adresse. For også på den måten å lettere oppnå status som alene-mor og optimal økonomisk premiering særlig via NAV. / Hun kunne slik lettere sverte barnas far, i sine bestrebelser på å få barna til å ta avstand fra sin far, og for sine iscenesettelser og formål i den såkalte sivile sak. / Hun kunne slik lettere fremmedgjøre og avsondre barna i forhold til deres far, fortid, integritet, identitet og hjemsted. / Hun kunne slik lettere få medhold og støtte ifra Iren K. Hebnes og sin advokat Trond Hjelde, og ifra omgivelsene og retten. / Hun var under press ifra den kommunale barnevern-tjenesten og sin advokat Trond Hjelde til dette, og ifra politioverbetjent Arild Austrheim ved Etne og Vindafjord lensmannskontor i Ølen. Og ifra Balder. / Hun fryktet "å svikte" de som hadde hjulpet henne med bortføringene og fangeholdet av barna. / Hun kunne slik motarbeide og reversere den pågående gjenforeningen av familien. / Hun fryktet at barnas hjemkomst og familiens gjenforening ville bli til ugunst for seg selv, både økonomisk og på andre vis. / Hun ble motarbeidet og truet endog av sin advokat, advokat Trond Hjelde i Haugesund, og av barnevern-tjenesten i Haugesund. Særlig efter at sistnevnte kom i kontakt med Iren K. Hebnes. / Hun fryktet at barna ellers av kriminelle Iren K. Hebnes ville bli frarøvet begge sine foreldre heller enn bare sin far og sitt hjemsted, etc. / Hun fryktet at sine selvtekter, falske politi-anmeldelser og løgner, og trusler og skremsler overfor barna og resten av familien og sin kriminelle adferd ellers ville bli avslørt. / Hun fryktet at de mål og de fristelser og anstrengelser hun hadde satt seg og trodde seg nesten å ha nådd og å ha opparbeidet ellers ville falle i grus. / Hun ble inspirert, oppfordret og stimulert til falske påstander om sin ektefelle av sin advokat Trond Hjelde, og av politioverbetjent Arild Austrheim. Og av Balder. / For ordens skyld bør vel også følgende nevnes: / Kanskje hadde hun endog i tankene eller som intensjon at fars og barnas hjemsted kunne ødelegges gjennom et fangehold av sin ektefelle? Hun nektet og hindret Frøydis og Stauda hjemreise også under fangeholdet av sin ektefelle. Da hun likevel tok med hus-nøklene til Frøydis og flere av barna dit lørdag 21.02. 2009 ble stedet nokså umiddelbart straks derefter rasert, av noen som hadde med seg de samme hus-nøklene. Antagligvis og nokså sikkert Balder eller Trude, eller noen Balder eller Trude overleverte hus-nøklene til. (Frøydis var da bortreist sammen med Idun.)))

Påstandsgrunnlaget til saksøkjaren

Sjølv om kvart einskild barn skal vurderast individuelt, er dette ein søskenflokk som må få vera saman. Dei støttar kvarandre, har budd saman så lenge, og dei eldre hjelp dei yngre.
((RLH: Men det er jo nettopp hva de på alle vis og faktisk frataes muligheten for med at Trude gies foreldreansvaret og den daglige omsorg for barna!))

Side 9 av 17:

De må og bør bu hos mor. Ho har hatt den vesentlege omsorga for barna.
((RLH: De må ikke og bør ikke forflyttes til å bo hos mor. Hun har ikke hatt den vesentlige omsorgen eller foreldreansvaret for barna. Iøvrig taler alt imot slikt noe. Ikke minst barnas egne ønsker, behov og rettigheter.))
I følge Balder si vitneforklaring er ho ein god omsorgsperson. Ho framstår som ei varm mor og ei sterk kvinne, dette har ho vist dei siste 2 åra.
((RLH: Men det er jo nettopp i de siste år, siden 2006, at mor i særdeleshet har vist det motsatte! Balder lyger imidlertid i og med alt i en bestrebelse for at mor skal oppnå å frarøve barna deres far.))

Det som har ført til at barna har blitt som dei er blitt skuldast medfødde eigenskapar, som musikalitet og intelligens. Samstundes har foreldra brydd seg med dei og delt sine interesser med dei. At barna framstår som kjekke, beviser ikkje at far har omsorgsevne.
((RLH: Det er nettopp det det beviser og viser, men som mor forsøker å bortforklare.))

At far er familiens overhovud og bestemmer har gitt dramatiske utslag.
((RLH: Det er jo nettopp det det ikke har. Det var først da Iren K. Hebnes og mor ville bestemme at forholdene i og for familien fikk dramatiske utslag! Far har til alles glede og tilfredshet vært bestemmende og ledende på en mild, snill, vis, klok, ydmyk, tålmodig, tjenende og hensynsfull måte. Mens mor siden våren 2006 mere og mere har hatt en motsatt oppførsel og væremåte.))
For mor og barna er det eit problem at far berre er grei så lenge han får medhald i sine krav og måte å vera på. Balder, Idun og tildels også Gudmund vart avvist.
((RLH: Ikke for barna nei. Far har ikke egoistiske krav eller væremåter i forhold til noen av barna. Problemet er jo at Balder fikk det omkring tiden da han ble 18 år, og mere og mere efter sitt møte med Iren K. Hebnes sitt kontor. Problemet løste far da han overtalte Balder til å flytte hjemmenfra. At mor og Balder efterpå insisterte på sammen å få være familiens bestemmende overhode, på veldig uklokt og ødeleggende vis, måtte far protestere på. Det var da mor og Balder innledet krigføring imot far og resten av familien. Krigføring er det rette ordet. Dette fikk de efter hvert i noe monn mere og mere med seg Gudmund og Idun på, og også noen andre, som ble fristet til å høre på Balders og Trudes falske og hissige fremstilling av saksforholdet.))
Dei fekk ikkje ha samkvem med familien. Avvising er vondt, vanskelig og skadeleg. Når det skjer av eigen familie er det dramatisk. Den som står bak manglar empati og evne til å forstå barn og ungdom sine kjensler. Far ser berre seg sjølv.
((RLH: Det var far som ikke ønsket eller kunne akseptere at Balder skulle få fortsette sine ødeleggelser hjemme i familien, særlig i forhold til barna. Og ønsket at mor skulle la ham få være i fred. I steden hisset mor ham, og Balder henne, til krigføring imot far. Fars visdom og tålmodighet kom til kort overfor dette. Mor og Balder innførte løgn, falskhet og spetakkel i familien, for at de skulle få bestemme at Balder skulle få komme og gå som han ville hjemme i vår familie. Idun orket ikke spetakkelet og flyttet rett og slett hjemmenfra, noe som ikke meget overrasket far, og hun kom derfor naturlig nok sammen med Balder. Da Balder og Trude forsøkte å involvere Idun også i sin krigføring håpet far at Idun ville tenke seg bedre om. Hvilket Idun tildels og forvirret forsøkte. Balder og Trude fortsatte spetakkelet, og en forvirret Gudmund ble, hvilket ikke overrasket far, også mere og mere lei av det og ønsket seg bort vekk ifra det hele eller at det måtte ta slutt. Og han ble mere og mere fristet av Balder, og av Iren K. Hebnes sitt kontor, til å flytte hjemmenfra. Da Idun flyttet hjemmenfra gav far uttrykk for at alle så hvor hen det gikk i ødeleggelse på grunn av mors og Balders krigføring. Det faktiske forhold var da at enten fikk Trude og Balder det som de ville, eller Rune det som han ville. Trude og Balder ville ikke gi efter, og Rune ville ikke gi efter. Rådspørring hos andre førte ikke frem. Far så da ingen annen løsning enn overfor Trude å foreslå separasjon og eventuelt skilsmisse. For å verne om barna og familien. Dette ville hun ikke, men hun ville heller ikke gi seg med krigføringen. Men om og om igjen sa hun at hun ville gi seg, og gav hun seg og var vi enige, men fortsatte hun plutselig likevel krigføringen igjen som oftest kort tid efterpå. Hennes troverdighet også i dette henseende ble det mindre og mindre igjen av. Dette er i korthet fortalt hva som skjedde. At far ønsket at Balder inntil videre ikke skulle ha samkvem med familien, er riktig. Og tildels også hva gjelder Idun efter at hun flyttet hjemmenfra, når hun i tydelighet tok kontakt med familien i Balders frekke ærend. Hverken Balder eller Idun var avvist av far, annet enn som forsvar og vern overfor barna og familien, men Trude og Balder ønsket å fremstille det annerledes. Og da mormor (mor til Trude) fikk høre snakk om separasjon og skilsmisse, gikk hun bak vår rygg til særdeles aktiv krigføring imot hele familien, særlig i samarbeide med Balder. Hun tok det motsatt Rune og Trude for gitt og villet at det kom til å bli skilsmisse, og igangsatte bak vår rygg en terror-aksjon med løgner og falskhet for å sverte far for i en skilsmisse-situasjon å sikre sin datter barna. I denne sin terror-aksjon hadde hun særlig fellesskap med Iren K. Hebnes, som hun til stadighet, direkte eller indirekte tok kontakt med pr. telefon. Dette er det ene som her i korthet er å si om den av dommeren gjengitte påstand. Av flere forhold verdt interesse i så måte er også det forhold og faktum, som i efterhånd tydeligere og tydeligere har vist seg, at det egentlig og tusen ganger mere og verre er Trude som står som representant for avvising og seperasjon i og for hele familien. Og som mangler empati og evne og vilje til å forstå den enkelte i familien sine følelser, behov og tanker.))

Far har lagt ut dokumenter på Internett som inneheld sensitive opplysningar om barna. Blant anna heile den sakkunnige rapporten. Han meiner folk har trong for å sjå koss dei har det. Han ser ikkje kva følger dette kan få for barna. Han vernar ikkje sine barn på denne måten.
((RLH: Far har ikke lagt ut dokumenter på Internettet som inneholder sensitive opplysninger om barna eller familien. Hva far har lagt ut på Internettet av dokumenter om familien har vært og er et rop om hjelp i forhold til den terror familien har vært og er utsatt for. Hva for eksempel angår den såkalt sakkyndige rapporten ifra Kirsten Westlye, som iøvrig aldri har truffet eller snakket med Rune, Trude eller de angjeldende barna, så har den nærsagt ingenting som helst med vår familie eller barna å gjøre, annet enn at den er et falsum ifra ende til annen, hvilket enhver som leser den og i noe monn kjenner til vår familie og barna med letthet ser. Også i forhold til den øvrige dokumentasjon. Far mener så absolutt ikke at folk har trang eller behov for å se hvordan han eller familien har det. De følger offentliggjøring av saks-dokumentasjonen kan få for familien og for barna, og også for andre, er forhåpentligvis at kravet om lov og rett står sterkere. Far er hensynsfull og verner og viser omsorg for sine barn og sin familie forhåpentligvis på allslags nødvendige og rette vis. Også når familien og barna trues av ødeleggelse og av å få rasert sine liv. Men det passer nok den og de som ødelegger våre liv at slikt noe holdes hemmelig og bortgjemt, eller hva?))

Far nekta Gudmund og Idun å gå på Steinerskulen. Hans forhold til offentlige myndigheter er illustrerande for hans oppførsle. Når han ikkje får det slik som han vil, hevdar han seg utsett for kommunal terror og trakassering.
((RLH: Far har aldri noensinne nektet hverken Gudmund eller Idun eller noen å gå på Steinerskolen! Far og familien har alltid hatt et ukomplisert forhold til offentlige myndigheter, til tross for at Kirsten Westlye efter beskjed fra Iren K. Hebnes sier noe annet i sin rapport, bortsett fra når familien faktisk har blitt utsatt for terror og trakassering. Hverken Trude eller noen i familien har noensinne meg bekjent vært uenige i så måte. At Trudes advokat Trond Hjelde sier slikt noe sier vel heller noe om hvem og hva han egentlig arbeider for.))

Barna må ha ein omsorgsbase med fri utvikling. Dei er sjølvstendige menneske og skal ikkje bli forma i foreldra si form for å bli kloningar.
((RLH: Så enig, så enig. Men det er jo så absolutt ikke Trude!))

Far sine personlege eigenskapar, uavhengig av diagnose, er vedvarande og konsistent. Han vil tukte sine barn og sin kone, noko som kommer tydelig fram i straffesaka. Han tvang mor til å underteikne dokumenter som gikk etter hans vei og behov.
((RLH: Far sine egenskaper er ikke de som motparten løgnaktig forsøker å fremstille det som. Og far vil på absolutt ingen som helst vis tukte hverken sine barn eller sin kone! Far har aldri noensinne hverken hatt ønsker, behov eller tilbøyeligheter i slike retninger. Så tvert om. Og far har aldri tvunget mor til noe som helst. Heller ikke til å undertegne noen som helst dokumenter. At motparten påstår slikt noe viser med desto større tydelighet hva motparten er ute efter - og hvordan.))

Far meiner for det vesentlige at det er utanforståande organ og personar som gjør at partane er kommen i den situasjonen dei no er i. Barnevernet, politiet, rettsvesenet og mors prosessfullmektig. Dette er typisk for han. Det blir vist til korleis han ytra i samband med Gulating lagmannsrett si behandling av førebels avgjerd i saka.
((RLH: For det vesentlige, men ikke alene eller bare. Fortrinnsvis Iren K. Hebnes i den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord, og blandt annet hennes innflytelse på Fylkesnemnda og på politioverbetjent Arild Austrheim ved lensmannskontoret i Vindafjord og Haugaland tingrett og Trudes advokat Trond Hjelde i Haugesund. Er dette for komplisert for retten? Dette er ikke typisk for Rune. Typisk for Rune er derimot å være åpenhjertig, ærlig, høflig, hensynsfull og ikke forhastet. Iøvrig sier dokumentasjon, beviser og vitner grundig og solid det samme.))

Dersom barna skal veksa opp hos far som ytrar seg på denne måten vil det vera skadeleg for barna, dei vil ikkje få normalt forhold til omverda.
((RLH: Barna har faktisk og beviselig vokst opp i nært og daglig samvær med far, uten at dette noensinne på noe som helst vis har vært det minste som helst skadelig for barna. Så tvert om. Barna og hele familien har trivdes, vært glade og hatt det godt inntil Iren K. Hebnes truet og splittet familien.))

Familien vil framleis ha eit sterkt behov for støtte frå det offentlege, blant anna frå barnevernet, skule og trygdesystemet. Far kan ikkje samarbeide om dette og barna vil ikkje få den støtta dei treng. Far har den missoppfattinga at barnevernet gjer det vondt og vanskelig for barna.
((RLH: Familien har nærsagt aldri hatt noe som helst behov for særskilt støtte eller hjelp ifra det offentlige, før Iren K. Hebnes truet og splittet familien - og gjorde nærsagt hele familien rasert og til sosialklienter. Når Trude og hennes advokat Trond Hjelde efter bortføringen og fangeholdet av barna ønsker og på kriminelle vis tilstreber slik hjelp og støtte, så er dette ifra deres side i Trudes kriminelle bestrebelse på å tilrane seg en falsk familiestand og å gjøre barna til sin økonomiske inntektskilde. Konkret slike hensikter kan far selvfølgelig ikke være samarbeidende i. Iøvrig er far ingen vriompeis eller eremitt og kan - som alltid - samarbeide om mangt og meget, og med mange. Det er da for eksempel også far omtrent alene som i familiens og barnas liv på særdeles vellykkede vis har vært samarbeidene med og aktiv i forhold til barnas kommunale musikkskole, samt deltagelse i korps, orienteringsløp, turn, trening, fotball, hagelag, seminarer, møter, tannlege, helsestasjon, etc. (Alt slikt noe som barna nu lenge har vært frarøvet.) Far har ikke den misoppfatning at kommunale barnevern gjør det vondt og vanskelig for barna. De to ganger tidligere i livet hvor familien har hatt kontakt med det kommunale barnevern har det kommunale barnevern konkludert med at dette er en harmonisk, trygg og god familie. Med Iren K. Hebnes, leder for det kommunale barnevern i Vindafjord, ble det ifra første stund og videre annerledes. Ingen i vår familie eller i våre nære omgivelser har vært uenige om at vi da ble utsatt for grov urett, trakassering og terror. Hvorfor montro forsøker Trudes advokat Trond Hjelde å fremstille det annerledes?))

Side 10 av 17:

Far har ikkje skjønt premissene i vedtaket frå Fylkesnemnda. Barnevernet vil overta omsorga for barna dersom dei skal bu hos far. Det er ikkje noko i denne saka som endrar på desse utsegna. Tvert i mot, barnevernet har vist at dei ikkje godtar at barna er hos far. Far tar ikkje dette inn over seg.
((RLH: Far har skjønt både premissene og slutningen i vedtaket fra Fylkesnemnda. Hva Iren K. Hebnes i den kommunale barnevern-tjenesten i Vindafjord vil, på kriminelle vis, hverken har vært eller er noen hemmelighet. Dette er imidlertid ikke det samme som at hun har rett til å gjøre det, eller vil kunne komme til å gjøre det. Så tvert imot, hun har ingen som helst rett til å gjøre det. Hvilket Haugaland tingrett også selv med letthet kan finne ut av, og kunne ha funnet ut av.))

Heller ikkje har han tatt inn over seg at retten i tre avgjerder opnar for samvær med tilsyn.
((RLH: Det er vel kanskje heller Trude og hennes advokat Trond Hjelde som med en slik formulering sier noe om hva som for mors vedkommende kan være akseptabelt om far tilkjennes foreldreansvaret og den daglige omsorg for barna? Far ville i så fall også ha protestert. Hva det er snakk om er å frarøve barna den ene av foreldrene, og å frarøve den ene av foreldrene barna, og å frarøve barna deres identitet, trivsel og integritet. Og sånn sett å gjøre den ene av foreldrene til en (endog suspekt) besøksperson for barna, i beste fall. Altså å utradere far som far eller mor som mor. Konkret er under enhver omstendighet en slik eller lignende avgjørelse overfor far og barna ulovlig, og på absolutt ingen som helst måte til beste for barna. Om mor vil skilles ifra far så er det beste hun kan oppnå opptil 50% samkvem med barna. Hvilket er det ønskelige ifra fars side. Likeverdige forhold, anstendighet, lov og rett. Mor ivaretar eller forsvarer så absolutt ikke barnas eller fars rettigheter, behov, trivsel eller ønsker.))

Balder forklarte at far mobba mor, og at han fekk dei små barna til å delta i dette.
((RLH: Slikt noe ifra kidnapper-gjengen sin side kan retten ganske enkelt ikke anse som troverdig eller som bevist.))

Retten skal i denne saka ikkje ta prejudisiell stilling til kva som har skjedd. Men mor, Balder og vitnet Kristensen forklarte at det har skjedd eit overtramp. Ved at far oppfører seg slik mot henne, kan dette setta ned hennar omsorgsevne. Dette er ikkje til beste for barna. Rettspraksis viser at dette skal tilleggast vekt.
((RLH: "Retten skal i denne saka ikkje ta prejudisiell stilling til kva som har skjedd," sier dommeren. For derefter straks å gjøre akkurat det. Øvrige vitner og beviser kunne enkelt nok ha opplyst dommeren om det løgnaktige i dette fra Trude, Balder og Åse Kristensen sin side. Og om at det er det motsatte som faktisk og egentlig har skjedd.))

Mor er den som kan gje barna best samla foreldrekontakt. Ho har gitt uttrykk for dette i retten, ho ønsker at barna skal ha eit forhold til far.
((RLH: Mor ønsker i praksis ingen som helst samla foreldrekontakt. Dette har hun på alle slags vis grundig og utvetydig vist, underveis i hele saks-komplekset. Hun har hele tiden ønsket - og ønsker fortsatt - optimalt fullstendig å frarøve barna deres far. Til tross for at hun muntlig overfor alle og enhver, også overfor barna, efter taktisk forgodtbefinnende sier og har sagt noe annet og motsatt til enhver tid. I det store og hele har hun utenfor retten, ikke minst overfor barna og barnas far, hele veien sagt og fortalt at hun forsøker å få til likeverdige forhold, men at det er advokat Trond Hjelde og barnevern-tjenesten som gjør det vanskelig for henne. I praksis har hun likevel gjort og sagt alt for det motsatte, og forsøkt å hemmeligholde hva hun egentlig har gjort, sagt og villet.))

Det skal ikkje leggast vekt på Frøydis sitt ønske om delt omsorg, heller ikkje ønske om mykje samvær. Heller ikkje dei andre barna sine ønsker kan tilleggast vekt i denne saka.
((RLH: Motparten ønsker utvetydig barnas, fars eller familiens rettigheter, behov, beste eller ønsker ikke ivaretatt eller forsvart. Også dette er en grov lovstridighet og ugjerning ifra motpartens side.))

De eldste barna synes å ha sterkast kjenslemessig tilknytting til mor. Mor har vore hovudomsorgspersonen.
((RLH: To av de eldste barna, Balder og Gudmund, har mor involvert i sin krigføring og forurettelse imot far og barna. Dette taler på ingen måte til mors fordel. Mor har aldri vært hovedomsorgspersonen for barna. I mange andre familier er en slik rolle-fordeling i større eller mindre grad vanlig. Det har den aldri vært i angjeldende familie, hvor forholdet mere har vært motsatt. Solide beviser kan føres også for dette. Balder har iøvrig ifra begynnelsen med Trudes langt på vei samtykke og taushet underveis i saks-komplekset selvbestaltet forsøkt å innta fars-rollen overfor familien og barna. Tilsynelatende med mottoet: Alt fullstendig motsatt av pappa Rune! Det er Balders innlevelse i dette som i stort monn har gitt og gir Trude styringen og kontrollen med ham, og som i et viss monn igjen gjør at han styrer og dirigerer Trude - som dog på ingen som helst måte innrømmer eller anser seg som styrt eller dirigert av ham. Hun tvert om liksom og spakt tar avstand ifra det, og samtidig også på så forskjellige vis oppmuntrer og stimulerer det. Det er mest det at de på forskrudd vis har felles mål, og metoder. Super-egoisme og satanisme, som Balder kaller det. Dette forskrudde samspillet mellom Trude og Balder, med uhyrlige mormor (og Geir Nilsen i Tromsø) på sidelinjen, har medført mange uhyrligheter underveis i saks-komplekset!))

I motsetnad til far har ho personlege eigenskapar som gjer ho til ein god omsorgsperson.
((RLH: Hun var en god omsorgsperson for barna sammen med far, inntil truslene og splittelsen ifra Iren K. Hebnes gjorde seg gjeldende. Fra da av sviktet hun, også under innflytelse av Balder (samt advokat Hjelde og Åse Kristensen) mere og mere fullstendig. Far har aldri noensinne vært noe mindre enn en god, kjærlig og hengiven omsorgsperson for barna, ifra deres første stund (endog i svangerskapene og som jordmor under fødslene) og alltid.))

Det må også leggast vekt på at far har utøvd sjølvtekt og forsøk på sjølvtekt ved å tileigna seg samvær.
((RLH: Frekke, løgnaktige påstander hele veien ifra motpartens side. Hvem er det vel som har itøvd selvtekt? I det heletatt ikke far. Men motparten om og om igjen! Og hvem er det vel som har gjort forsøk på selvtekt ved å tilrane seg samvær? Ikke i det heletatt far. Men motparten om og om igjen!)))

Når det gjeld samvær må retten fastsette ei fast og bestemt ramme. Tilsyn er nødvendig for at barna skal komme trygt tilbake, og vil hindra manipulering og uheldig påverknad av barna.
((RLH: Sier altså advokat Trond Hjelde, og altså Trude. Som om dette og slikt noe var eller er problem-stillingen, når det faktiske forhold er motsatt! Det er for det første bare Trude som har drevet med manipulering og uheldig påvirkning av barna. Dog uten at Rune av den grunn har ønsket eller begjært såkalt samvær under tilsyn for Trude sitt vedkommende. Og det er for det annet bare Trude som har bedrevet bortføring og fangehold av barna! Endog også til tross for avtale datert 22.01. 2008 om det motsatte.))

Mor meinar samvær kan gjennomførast ein eller to gonger i månaden, men at må vera tilsyn under heile samværet, at det bare skal vera samvær på dagen og at alle barna skal ha samvær samstundes.
((RLH: Et mål skreddersydd med presisjon for optimal økonomisk fortjeneste av sin hensikt og bestrebelse på å gjøre barna til sin økonomiske inntektskilde. I forhold til NAV / Trygdeetaten, etc.))

Påstanden til saksøkjaren

1. Trude Hansen skal ha det daglige omsorgsansvaret for barna Gudmund Cusanus Hansen, Frøydis Hansen, f. 25.12.93, Stauda Sofie Hansen, f. 24.05.97, Alfredo Ao Hansen, f. 17.08.99, Mariel Rose Hansen, f. 21.12.01, Urda Lilje Hansen, f. 14.06.03, Solborg Sera Hansen f. 28.02.06 og Tormod Hansen, f. 17.04.08, og de skal bo fast hos henne.
2. Trude Hansen skal alene ha foreldreansvaret til barna nevnt under pkt. 1.
3. Rune Hansen skal under tilsyn ha samvær fastsatt etter rettens skjønn med barna nevnt under pkt. 1.

Side 11 av 17:

Påstandsgrunnlaget til den saksøkte

Retten må legge stor vekt på barna sine utsegn til retten og dei observasjonane som er gjort av barna og foreldra.
((RLH: Retten gjorde dog ingenting som helst av dette, og la absolutt ingen som helst vekt eller forståelse i barna.))

Bevisførselen og dokumentasjonen overraskar i høve til det som er komme fram i saka.
((RLH: At det overrasker dommeren tyder bare på at dommeren på forhånd ikke har forsøkt å sette seg inn i saken, men bare har sett på påstander ifra Trude sin side, og ikke i det heletatt på dokumentasjon og beviser som underveis på forhånd ble fremlagt ifra Runes side.))

Mor ber retten treffa avgjerd ut frå eit element, konflikten som har oppstått dei siste to årene. Denne konflikten er styrande for mor. Det vises til mor si forklaring då ho vart bedt om at ho reflekterte over mogelege løysingar. Ho kom då stadig tilbake til at det går ikkje eller kan ikkje, for då kjem barnevernet. Mor er tvunge inn i prosessen ut frå frykt for at barna elles ikkje får veksa opp av foreldra.
((RLH: Det er dette og slikt noe hennes advokat Trond Hjelde har fortalt henne og har truet henne med, og som hun i forhold til retten har valgt å tro på eller å rette seg efter. Dette og mere til burde retten i så måte ha forstått og ha undersøkt nærmere. At mor velger å gi avkall på barnas, fars og familiens rettigheter på grunn av terror og kriminelle trusler ifra Iren K. Hebnes er urett og svik overfor hele familien, samfunn og lov og rett.))

Retten er ikkje bunden av Fylkesnemnda sine premisser, men må stole på at vilkåra for eventuell omsorgsovertaking vil bli behandla på nytt av Fylkesnemnda og retten.
((RLH: "Retten er ikkje bunden av Fylkesnemnda sine premisser," sier dommeren, men lar seg i alt og ett nettopp være bunden, ukritisk, av Fylkesnemdas utrolige og forskrekkelige premisser - direkte utgått ifra Iren K. Hebnes. Premisser sterkt og omfattende bestridt og protestert på ifra Rune og vitner og beviser sin side. Allerede den kriminelle kontrasten mellom Fylkesnemndas premisser og slutning burde ha fått dommeren til å tenke seg bedre om. Og det er all grunn til videre å stille følgende spøsmål: Hvorfor må dommeren stole på at vilkårene for eventuell omsorgsovertagelse vil bli behandlet på nytt av Fylkesnemnda og retten? Det er det ene. Og hvorfor er dommeren uansett dommeren bekymret for en eventuell slik behandling av Fylkesnemda eller retten? Dette er urett ifra dommeren sin side.))

Det er ingen rapportar om noko påfallande med nokon av barna. Det er ingenting som tyder på at dei har fått dårleg omsorg. Dette må sjåast i samanheng med at far skal ha vore den dominerande. Det er openbart at han har hatt ei sentral rolle i barna sine liv, meir enn foreldre som har vald tradisjonell livsstil. Far har deltatt frå han tok dei ut av mors liv. Han har tatt dei med, vist dei ting og formidla verdiar som kreativitet, natur og så vidare. Samfunnet må ha evne og vilje til å tåle det som er annleis. Det er ingenting som tyder på at barna har tatt skade av oppveksten.
((RLH: Riktig, godt og rett sagt. Og samfunnet skal ha evne og vilje til å tåle det som er annerledes. Også i henhold til lov og rett. Iøvrig: Det er mangt og meget som er annerledes, tålt og akseptert, på mange annerledes vis. Angjeldende tilfelle eller familie er sånn sett ikke på noe vis spesiell eller mindreverdig.))

Det ligg føre risiko ved miljøskifte. Å bli buande i Vikebygd er det tilvante og stabile. Idun forklarte at barna har blitt meir urolege og viltre etter flyttinga. Deira nye tilvære er ein openbar risiko.
((RLH: Barna har selv gitt uttrykk for - og ønsket endog sterkere, om de ble spurt eller hørt, å gi uttrykk for - farene, manglene og det uakseptable ved angjeldende miljøskifte. Det faktiske forhold er at barnas barndom i og med den ulovlige dommen mere og mere raseres og mishandles.))

Far er den som kan gje mest mulig samla foreldrekontakt. Mor vil avgrensa kontakten til å gjelda dagsamvær med kontinuerlig tilsyn. Far meiner det bør vera likeverd. Han forklarte at mor alltid vil vera mor.
((RLH: Far fortalte det faktiske forhold at han er den eneste av foreldrene som ønsker å gi samlet foreldrekontakt. Samt blandt annet også er den eneste av foreldrene som kan gi samlet familie-kontakt.))

Far vil ikkje la seg styra av Fylkesnemnda sine premiss. Han er villig til å ta ein eventuell kamp mot barnevernet om dei skulle kreva omsorga. Barnevernet i Vindafjord kan ikkje styre alt som skal skje med desse barna.
((RLH: Selvfølgelig hverken kan, vil eller skal far la seg styre av Fylkesnemndas premisser utgått ifra Iren K. Hebnes. Han er ikke bare villig til å ta en eventuell kamp imot det kommunale barnevernet om de skulle kreve omsorgen for barna. Slikt noe er en selvfølgelig rettighet, nødvendighet og plikt - som ikke skal frarøves noen.))

Det var ikkje taktisk av far å ikkje levera Frøydis og Stauda tilbake då dei kom for å besøka han. At han ikkje gjorde det skuldast kjensler. Frøydis forklarte at ho bare måtte komma, og grunna dette i sakn.
((RLH: Hvorfra en slik formulering vedrørende far stammer ifra er jeg usikker på, men den er dog ikke rett eller riktig. Den forvrenger det angjeldende. Frøydis og Stauda har aldri kommet for å besøke sin far. De har på selvfølgeligste vis kommet hjem, til sitt hjemsted og til sin far. Og bort ifra fangeholdet hos sin mor og hennes medhjelpere. Hvilken interesse har dommeren av å forvrenge slikt noe?))

Det er mor som tok seg til rette då ho tok barna med seg og drog frå fellesheimen utan at far visste det.
((RLH: Både en og flere ganger, med kriminelle hensikter og på kriminelle vis, og imot avtale om det motsatte og imot barnas vilje. At dommeret kan se bort ifra eller legge så liten vekt på slikt noe bør være umulig.))

Side 12 av 17:

Barnas ønsker er den einaste retningslina som er lovfestast. Når barnet er over 12 år skal det leggast stor vekt på ønsket.
((RLH: Det innebærer ikke riktighet at barnas ønsker er den eneste retningslinjen som er lovfestet. Dette må være en misforståelse eller uvitenhet ifra noen sin side. Jeg henviser for eksempel til Menneskerettsloven (1999). Dog er jo barnas ønsker sterkt lovfestet, - også i Menneskerettsloven. I Menneskerettsloven, overordnet andre norske lover, er også barnas frihet, trygghet og trivsel sterkt lovfestet, samt også foreldrenes og familiens og samfunnets - og deres rettigheter og ansvar. Og ikke bare når barnet er over 12 år. Dog er uansett i denne saken dommen i full kollisjon med Menneskerettsloven. Det vil si i full kollisjon med lov og rett. Og er på så forskjellig vis ulovlig, men også straffbar.))

Når det gjeld samvær, blir det vist til at far meiner det skal vera likeverd og at retten kan fastsetta samvær tilnærma delt omsorg. Dersom barna skal bu hos mor, blir det gjort gjeldande at det skal vera eit utstrakt samvær. Det blir vist til dei same momenta som gjort gjeldande i omsorgsspørsmålet.
((RLH: Far kan ikke akseptere at noen av barna skal bo hos mor mere enn opptil 50%, med mindre de selv ønsker det.))

Konfliktnivået er så høgt at det i ein fase vil vera nyttig at den som har dagleg omsorg også har foreldreansvaret aleine. Dersom barna skal bu hos mor, og barnevernet framleis skal vera inne i bildet, har far ein openbar interesse i å følge barnas utvikling.
((RLH: Å snakke om konfliktnivå i denne saken blir på sett og vis feil, med mindre mor gjør krav om mere enn likeverdige forhold. Og det har hun gjort. Sett ifra fars side i forhold til barna er dette hennes krav og den måte hun håndterer det på, på sett og vis den eneste konflikt i saken, en unødvendig og ulovlig konflikt ifra mors side. Bortsett fra med hensyn til foreldreansvaret, som far på grunn av mors kriminelle adferd i utgangspunktet ser seg nødt til å forbeholde seg selv alene, om ikke mor på betryggende vis kan forsikre om for eftertid å forholde seg rett til lov og rett.

Påstanden til den saksøkte

1. Rune Leander Hansen skal ha det daglige omsorgsansvaret for barna Frøydis Hansen, f. 25.12.93, Stauda Sofie Hansen, f. 24.05.97, Alfredo Ao Hansen, f. 17.08.99, Mariel Rose Hansen, f. 21.12.01, Urda Lilje Hansen, f. 14.06.03 og Solborg Sera Hansen f. 28.02.06.
((RLH: Og for Tormod Hansen, f. 17.04.08, som far først 29.06. 2009 kunne erkjenne og erkjente å være far til. Han har i henhold til Menneskerettsloven også krav på omsorg fra begge sine foreldre, hvilket mor i stort monn har frarøvet ham. Han har nu dessuten blitt mere uavhengig av sin mors bryst. Delt omsorg for barna kan også være aktuelt for far om det er interesse for dette og det kan skje på betryggende vis. Eventuelt kanskje også at noen av barna fast flytter til mor og noen av de fast fortsatt bor hjemme hos far, og at da samtlige av barna har likeverdige muligheter med hensyn til samvær.))
2. Mor skal ha daglig omsorg for Gudmund Cusanus Hansen, f. 10.05.91 og Tormod Hansen, f. 17.04.08.
((RLH: Gudmund er nu 18 år og er sånn sett ute av bildet. Hva angjelder Tormod henvises til punkt 1.))
3. Rune Leander Hansen skal alene ha foreldreansvaret for de barna han har omsorg for.
((RLH: Rune Leander Hansen skal alene ha foreldreansvaret for barna. Om ikke mor på betryggende vis kan forsikre om for eftertid å forholde seg rett til lov og rett.))
4. Trude Hansen skal ha samvær fastsatt etter rettens skjønn med de barna hun ikkje har omsorg for.
((RLH: Samvær skal kunne skje på likeverdige vilkår, opptil 50%.))
5. Trude Hansen dømmes til å betale sakens omkostninger til det offentlige og/eller Rune Leander Hansen.

Vurderinga til retten

Partane har 10 barn saman. Saka gjeld ikkje Balder og Idun som er myndige. Begge partar har lagt ned påstand om at Gudmund Cusanus og Tormod skal bu fast hos mor.
((RLH: Jeg henviser til kommentaren til ovenstående punkt 2 i min påstand.))

Det som er omstridt er kvar Frøydis, Stauda Sofie, Alfredo Ao, Mariel Rose, Urda Lilje og Solborg Sera skal bu, kven som skal ha foreldreansvar for dei og kva samvær dei skal ha med den dei ikkje bur fast saman med.
((RLH: Samtlige av barna må endelig få hjemkomme. Og det må få være utgangspunktet for hvorhen de videre skal bo. Det er hjemme i Vikebygd de bor. Både de og far trenger og har krav på gjenopprettelse og rehabilitering.))

1. Fast bustad

Det er ikkje komme fram noko i saka som tilseier at barna saka gjeld har særlege omsorgsbehov. Tvert i mot framstår dei som harmoniske, kreative og trygge. Det er ikkje forhold som tilseier at den omsorga dei har motteke har påført dei nokon form for skade. At Frøydis har skulka skulen eindel endrar ikkje retten si oppfatting av dette.
((RLH: Frøydis og hennes yngre søsken har i og med bortføringen og fangeholdet av barna lovstridig forsøkt blitt omskolert. Dette har Frøydis på så forskjellig vis reagert på.))

Det synes som om dei har hatt positivt utbyte av foreldras levesett, heimeundervisning og omsorg.

Side 13 av 17:

Retten legg til grunn at partane har utfylt kverandre, og saman stått for dette. Det er ingen tvil om at barna saka gjeld er svært knytt til far og garden i Vikebygd. Det er heller ingen tvil om at dei er knytt til mor, sjølv om dei ikkje synes å ha knytta seg til sin nye heimstad i same grad.
((RLH: Deres nye hjemsted? Slikt noe burde vel dommeren holde seg for god til å si?)) Då partane ikkje lenger lev saman, må retten vurdera dei kvar for seg. Bortsett frå at barna har fått heimeundervisning, finn ikkje retten haldepunkt for at dei har vore isolert frå samfunnet. Det blir vist til at dei var med på musikk- og sportsaktivitetar. Likevel, barna har hatt eit levesett som på fleire vesentlege punkt er sterkt avvikande frå dei fleste andre, dette kan ha innverknad på deira tilnærming til eit sjølvstendig liv utanføre familien. Det kan ikkje utelukkast at dei vil trenge ekstra støtte frå dei føresette i denne prosessen.

Etter ei konkret vurdering for alle barna er retten komme til at det beste for dei er å bu fast hos mor. Retten har lagt avgjerande vekt på foreldra sine personlege eigenskapar. Retten meiner at far samla sett over tid har vist ei framferd som ikkje er til barna sitt beste. I vurderinga har retten også lagt vekt på at det ligg føre usikkerhet rundt far si psykiske helse.
((RLH: Retten synes kun å vært opptatt av fars personlige egenskaper slik disse på løgnaktige vis har blitt fremstilt av motparten. Like så når det gjelder fars fremferd, som tvert imot på allslags vis har vært til vern og forsvar for barnas og familiens rettigheter, trivsel, trygghet, identitet, integritet og velferd. I motsetning til motpartens fremferd og egenskaper, som dommeren synes som nokså fullstendig å ha sett bort ifra. At dommeren sier også å ha lagt vekt på at det foreligger usikkerhet rundt far sin psykiske helse, slik denne fremstilles av motparten, burde hverken krenke fars eller barnas rettigheter eller virke ødeleggende på deres liv. Både tvil og mere til burde ha kommet barna og far til gode.))

Retten meiner far skapte seg ein posisjon i familien som får negative utslag i vurderinga av hans omsorgsevne. Retten viser til sonen Balder og mor sin forklaring om at far styrte alt. Mor forklarte at han mellom anna bestemte kor mange barn dei skulle ha, kva musikk ho skulle høyre på og kva ho skulle ha på seg. Balder forklarte at far mobba mor dersom ho opponerte mot han, han fekk også med seg dei yngste barna på denne mobbinga.
((RLH: Usanne påstander om slikt noe ifra motpartens side, som dommeren så absolutt ikke ukritisk bude tro på eller ilegge en urett betydning i saken. Flere av vitnene i saken, deriblandt Frøydis og Stauda, kunne ha protestert solid på slike påstander, om de var blitt bekjent med de og blitt spurt eller fikk uttale seg!))

Det er ikkje omtvista at far ofte tok opp samtalar på mp3 spelarar han hadde på seg eller plassert der han ikkje var tilstades. Etter å ha høyrd på opptak, konfronterte han mor og barna med det dei hadde sagt. Dottera Idun forklarte i retten at dette var plagsamt. Retten meiner at slik overvaking ikkje høyrer heime i familielivet, og at barna bør skånast for dette.
((RLH: Det var ingen som helst uenighet mellom far og mor med hensyn til de lyd-opptakene som ble gjort, tvert om. At de ble gjort lyd-opptak der far selv ikke var til stede er en tankevekkende uriktig påstand ifra dommeren sin side. Også det at far skulle ha konfrontert barna med det de hadde sagt, hvilket aldri har skjedd. Far og mor derimot konfronterte iblandt hverandre med hva de hadde sagt. Dette var det som Idun iblandt sytes var irriterende og dumt. At retten bruker et uttrykk som overvåking med hensyn til lyd-opptakene er utilbørlig og tankevekkende interessant og feilaktig. For ordens skyld kan også nevnes at barna omtrent aldri har vært med i eller på de angjeldende lyd-opptak. Det at dommeren i nærsagt alt og ett er ute efter å ta far, samt å fortie motpartens kriminelle og dårlige adferd og fremferd, forkvakler i seg selv dommen ytterligere.))

Retten har lagt tung vekt på korleis far handterte konflikten med Balder, Idun og Gudmund. Gjennom sin avvising og forsøk på å vise Balder og Idun ut av familien, har han vist at han ikkje evnar å sjå barna sine behov for å utvikla seg.
((RLH: Dommeren har vært og er fullstendig ensidig opptatt av motpartens fremstilling av konflikten med Balder, Idun og Gudmund. En konflikt i familien som utenfra ble forårsaket, videreført og forsterket til krigføring av Iren K. Hebnes sin kommunale barnevern-tjeneste, og innenfra av Trude.))
Retten meiner det er stor fare for at dei som blir utsett for slik avvising kan ta skade av det.
((RLH: Far viste ikke Balder og Idun ut av familien. Balder flyttet i samråd og enighet med far hjemmenfra. Idun flyttet selvstendig hjemmenfra, lei av konflikten mellom far og mor angående Balder og Iren K. Hebnes. Henviser til hva jeg tidligere har sagt angående dette, og til at dommeren burde undersøke saksforholdet bedre for å forstå det.))
Balder ville ikkje følgje far sitt pålegg om å bryta kontakten med ungdomsmiljøet sitt, og far meinte han hadde komme borti narkotika og alkohol.
((RLH: Både far og mor var enige om dette og om problemet med Balder. Men ikke om løsningen. Iøvrig var det ikke det av dommeren nevnte som var eller ble problemet eller konflikten med Balder.))
Då Balder flytta heimanfrå i 2006, nekta far mor og dei andre barna å ha kontakt med Balder før han hadde bedt om tilgiving.
((RLH: Igjen forvridd og tendensiøs forklaring ifra dommerens side. Far nektet hverken mor eller de andre barna å ta kontakt med Balder, men ønsket ikke at mor skulle ta kontakt med ham - men heller la ham være i fred. Balder kunne vi heller på så forskjellig vis i det skjulte, uten at han visste det, forsøke å hjelpe mens han var borte hjemmenfra. Ingen av barna hadde noe som helst ønske om å ta kontakt med Balder, bortsett fra Idun og Gudmund - som selv selvstendig tok tildels kontakt med ham. Far forsøkte derimot å hindre Balders forsøk på kontakt og samvær med Frøydis og hennes yngre søsken, altså de yngste barna. Fars begrunnelse for dette var at Balder først måtte oppføre seg annerledes og bedre. Fikk Balder være i fred borte hjemmenfra og først savne familien og hjemstedet så kunne dette være hans beste medisin, var fars tanke. Han kunne da angre sin oppførsel - og be om unnskyldning, og hans oppførsel og alt bli bra igjen. Mor mente derimot at vi skulle forholde oss passivt og tålmodig til Balders ødeleggende oppførsel, og håpe på det beste - og på at skadene ikke ble for store. Dette kunne far mere og mere ikke akseptere. Og særlig ikke at mor, tross enighet og avtale om det motsatte, med løgner og falskhet og bak fars og familiens rygg, iscenesatte møter og kontakt mellom Balder, seg selv og hans søsken. Dette og slikt gjorde hun mange ganger, og da hun ble konfrontert med det angret hun og sa hun ikke mere ville gjøre det og at hun ville følge min metode, og vi ble enige om at særlig løgner, hemmelighetskremmeri og falskhet ikke er rette veien eller måten for familien. Dog gjorde hun likevel det samme og lignende om og om igjen, og vi ble om og om igjen enige om det samme. Samtidig som at hun stadig i løgnaktighet og falskhet hver gang ble verre og verre. Samtidig ble efter hvert underveis også hennes egenrådighet og følelse av selvstendighet sterkere og tydeligere og tydeligere. Far foreslo i fortvilelse og bekymring separasjon og eventuelt skilsmisse, om ikke vi klarte å løse problemet. Dette gjorde mor mere og mere engstelig, men efter hvert også mere og mere krigersk og egenrådig - og dessverre også løgnaktig og falsk. Det ble underveis efter hvert mere og mere tydelig at hun ønsket å bytte ut sin ektefelle og barnas far med Balder i en lignende posisjon. Og efter hvert også i frekkhet så for seg og ønsket seg eller trodde på muligheten for seg selv med en posisjon som alene-mor. Både Balder og noen til i vår bekjentskapskrets stimulerte i slike retninger hennes tanker og følelser. Både mine og hennes egne Dagboks-notater og våre lyd-opptak underveis i alt dette som skjedde viser med tydelighet utviklingsgangen i dette.))

Idun forklarte at ho ikkje orka å bu heime lenger fordi ho ikkje fekk ha kontakt med Balder.
((RLH: Det var ikke derfor Idun flyttet hjemmenfra. Det tror jeg ikke Idun har sagt eller sier heller.))
Etterkvart ønska Gudmund å byrja på Steiner-skulen, også dette førte til konfliktar med far.
((RLH: Gudmund ønsket ikke å begynne på Steinerskolen, men han ønsket å være sammen med Balder i Haugesund. Slik var det iallfall først. Dette endret seg efter hvert, så han også egentlig ønsket å begynne på Steinerskolen. Dette hans ønske, som både far og mor fant tvilsomt, ble underveis efter hvert tydeligere og tydeligere og mere bestemt. Gudmunds ønske om å begynne på Steinerskolen førte ikke til konflikter med far. Det var mors - og Iren K. Hebnes sitt kontor, den kommunale barnevern-tjenesten - sin takling av dette Gudmund sitt ønske som efter hvert førte til en i noe monn, men ikke stor, konflikt med Gudmund. Men først og fremst med mor, som også i dette anliggende efter hvert på utilbørlige vis og med løgnaktighet og falskhet gikk bak fars og familiens rygg.))
Mor forklarte i retten at ho hadde lete far bestemme mykje, men at ho ikkje tillet at han skulle bestemma at ho ikkje skulle få snakka med Balder og Idun.
((RLH: Mor har efter hvert mere og mere utviklet den forskrudde tendens at hun omskriver fars ønsker og forslag - til noe annet. Far har aldri noensinne forsøkt å nekte mor å snakke med Balder eller Idun. Far har dog forsøkt å snakke med mor om de uheldige konsekvensene slikt noe eventuelt kan ha, og har i så måte også forsøkt å være løsnings-orientert. Far kunne iøvrig i retten ha forklart at han også har latt mor bestemme i mye.))

Familien fekk etterkvart vegleiing av Trygve Einar Gjerde. Gjerde forklarte blant anna til retten at han såg at Balder ikkje hadde det bra. Vidare forklarte vitnet at mor ikkje ville ha fars tukt.
((RLH: Trygve Einar Gjerdes ordbruk og forståelse i det angjeldende forhold og dommerens gjengivelse av dette ifra ham får stå for dommerens egen regning, og er feilaktig. Rune spurte i efterhånd Trygve Einar om dette, og fikk da beskjed om at dommeren dessverre har misforstått ham fullstendig og til det motsatte.))
Fars måte å styra familien på gjer at det er betre for barna å bu hos mor.
((RLH: Dommeren har iallfall eller også i dette misforstått alt til det motsatte. Fars måte å styre familien på har alltid vært trygg, vellykket og solid og til alles glede og tilfredshet, før Iren K. Hebnes (og da særlig via Balder) truet og splittet familien våren 2006. Det var efter det Trudes forsøk på overtagelse av styringen av familien som gjorde at familien fikk interne alvorlige problemer. Like som også efter hennes bortføring og fangehold av barna 03. april 2008! Problemene ble da ytterligere verre og alvorligere.))

Etterkvart som dei andre barna veks til, vil dei som Balder, Idun og Gudmund ha trong for også å knytte seg til andre sosiale nettverk og samfunnsinstitusjonar. Retten har ingen tru

Side 14 av 17:

på at far vil evna å støtte barna i denne utviklinga.
((RLH: I så fall tror dommeren feil. Det anliggende dommeren snakker om har alltid vært viktig og vesentlig for far, og har dommeren ingen som helst faktisk eller reell grunn til å tro noe annet om. Dommeren burde heller greit nok undersøke dette og finne ut av hvordan det faktisk forholder seg.))
Mor har derimot vist evne og vilje til dette, blant anna ved at ho tok til motmæle mot far, haldt kontakten med Balder og Idun, og lar barna i skulealder få undervisning på Steiner-skulen.
((RLH: Mor har iallfall i et viss monn vist vilje til slikt noe. Dog ikke evne. Og deriblandt ikke ved at hun tok til motmæle mot far, og måtene hun gjorde det på. At hun har holdt kontakten med Balder og Idun, og måten hun har gjort det på, er heller ikke noe argument. Også far har holdt kontakten med Balder og Idun, og har meget god kontakt med Idun. Dog ble fars kontakt med Balder sommeren 2008 brutt, da Trudes og mormors krigføring sammen med ham imot far mere og mere utviklet seg til hat og antipati - overfor far og alt far står for. Dette alvorlige saksforhold, Balders sinnsforvirring i så måte, ble iøvrig Trude også for alvor og med forskrekkelse oppmerksom på sommeren 2008. Barna i familien har lenge og med gru og grøss vært oppmerksomme på det. Mor har et ambivalent og forverrende forhold til det, og heller utnytter det til dårlige egoistiske formål enn tar skadevirkningene av det, særlig overfor de minste barna, på alvor. Og Gudmund i en viss grad tar efter både Balder og Trude i alt dette. Anti-patiene overfor far har Gudmund også mere og mere tatt efter, i etapper sommeren 2008. Trude ønsket og ønsker heller ikke at noen av de eldste barna skal ha kontakt med far. Og da i særdeleshet ikke åpenhjertig kontakt og dialog. De øvrige barna har hun siden bortføringen 03. april 2008 fullstendig og på groteske vis gjort alt hun kan for å hindre og å nekte kontakt med sin far og sitt hjemsted. Barnas og fars rettigheter, behov og ønsker i så måte synes hun som ikke å være interessert i og motarbeider hun konsekvent. Med aktiv støtte ifra Balder og Gudmund. Mor kan også sånn sett sies å fangeholde og å splitte barna, hvilket er noe ganske så annet enn å holde kontakten med de. Og med hensyn til at hun "lar barna i skolealder få undervisning på Steinerskolen". Så er det jo så absolutt ikke det hun gjør - eller det det er snakk om! Ingen av de angjeldende barna har noensinne ønsket å gå på Steinerskolen, - de har jo fra før av sin hjemmeskole sammen med far (og tidligere også mor), hjemme i Vikebygd! En hjemmeskole som de klart, entydig og tydelig på ulovlige vis - i henhold til Menneskerettsloven (1999) - er holdt borte ifra og er forsøkt frarøvet og omskolert bort ifra av sin mor. I mors bestrebelser på å tilrane seg en falsk familiestand og barna som økonomisk inntektskilde.))

Far er dømd for mellom anna drapstruslar mot mor, og han er pålagt besøksforbod.
((RLH: I en pluss enda en ikke rettskraftig dom, efter falske påstander ifra mor - og Haugaland tingrett.))
Hovudregelen er at ein straffedom eller ei ordskurd om besøksforbud ikkje har rettskraftsverknader i sivile saker. I denne saka er ikkje straffedommen rettskraftig avgjord og besøksforbodet er påkjært til lagmannsretten. Retten vil ikkje ta prejudisiell stilling til spørsmålet, men framheva at denne saka gjeld omsorg for mindreårige og at forholdet er så alvorlig at retten tar omsyn til den risikoen som ligg føre for at tingretten si dom er riktig.
((RLH: Stort mere til selvmotsigelser og tåpelighet og barne- og menneske-mishandling ifra en dommer skal en vel lete lenge efter? Og dommeren ønsker altså å se bort ifra risikoen som foreligger ved at tingretten sin dom ikke er rett og riktig?! Og også å se bort ifra det faktum at far faktisk gjennom alle år har vært sammen med og har hatt omsorg for barna?! Pluss å se bort ifra barnas utvetydige ønsker, behov og rettigheter. Osv,. osv.?!))

Retten viser til mor si forklaring om at far oppsøkte ho ein morgon for å drepa ho, men at han let ho få leva mot at ho innretta seg etter hans strategi, og at far er dømd av ein samrøystes tingrett.
((RLH: Hvorfor mor sa som hun sa er ikke noe mysterium. Men hvorfor Haugaland tingrett dømte som den dømte er kanskje et mysterium? Uten det minste som helst av beviser eller vitner, og ved å nekte og å hindre vitner å få forklare seg, og ved å nekte og å fortie beviser fremført, og ved å nekte og å hindre mistenkte advokat samt innsyns i saks-dokumentasjonen, samt å isolere ham sammen med straffedømte i et av landets verste fengsler, osv., osv.!))

Uavhengig av eventuell straffedom og besøksforbod er det openbart at det er stor konflikt mellom foreldra.
((RLH: Stor konflikt mellom foreldrene, eller ifra den ene av foreldrene sin side? Underveis i hele saks-komplekset har far konsekvent ønsket og begjært likeverdige forhold - altså enhvers rettigheter og lov og rett ivaretatt. At motparten konsekvent og på verst tenkelige vis og måter har gjort og gjør det motsatte er vel egentlig den eneste konflikt mellom foreldrene?))

Gjennom prosessen har far i tillegg vist sterk motstand mot fleire av dei personar og instansar som har vore inne i saka. Blant anna viser hans argumentasjon for Gulating lagmannsrett at han har sterke innvendingar mot tingrettsdommaren som førebels avgjorde saka, og han hevdar at mor sin prosessfullmektig har lagt opp saka som eit spel for å vinna. Særleg er motstanden stor mot barnevernet og den sakkunnige barnevernet nytta seg av.
((RLH: Skal altså far heller finne seg i hva som helst av groveste form for urett, uten å ta til motmæle? Hverken på eget eller barnas og familien vegne? Er det et slikt siktemål dommeren eller Haugaland tingrett har? Og av hvilkne grunner? For at saken og saks-komplekset ikke skal bli opplyst og undersøkt? Eller hva?))

Sjølv om det var kritikkverdig av mor å ta med seg barna til Finnskogen utan avtale med far, er ikkje retten i tvil om at barna vil bli best skjerma frå konfliktar ved å bu hos ho.
((RLH: Å i forbifarten kort betegne det mor i så måte gjorde med ordet kritikkverdig hører ingen steds hjemme i et saks-anliggende som dette. Samtidig forsøker dommeren også å si at dommeren for sitt vedkommende ikke er i tvil om at barna vil bli best skjermet fra konflikter ved å bo hos mor. Men dommeren burde mere enn å ha tvil! Og det av mange og særdeles betydningsfulle grunner. Ved å bo hos mor vil ikke barna bli skjermet fra konflikter i større grad enn ved å bo hos far, men i mindre grad. Ved å bo hos mor vil jo de dypeste og alvorligste konflikter, særlig i og for barna, opprettholdes og videreføres! I motsetning til ved å bo hos far. Og en eventuell videre konflikt med Iren K. Hebnes i den kommunale barnevern-tjenesten er det ikke rett tankegang eller lov og rett å forsøke å rømme ifra. I særdeleshet ikke hvis en samtidig rømmer fra eller bortføres ifra sine rettigheter, lov og rett!))

Retten er ikkje bunden av premissane for fylkesnemnda si avgjerd. Barnevernet si haldning og mor sitt eventuelle motiv for å reise saka er ikkje noko vesentleg moment i retten si vurdering.
((RLH: Det er vel en selvfølgelighet at Haugaland tingrett ikke er bunden av premissene for Fylkesnemnda sin avgjørelse. Men at retten på selvstendig grunnlag bør og skal behandle saken. Desto viktigere i angjeldende saks saks-forhold til Fylkesnemnda. Men dommeren sier at: "Barnevernet sin holdning og mor sitt eventuelle motiv for å reise saken er ikke noe vesentlig moment i retten sin vurdering." Disse dommeren sine ord synes imidlertid heller ikke å innebære riktighet. Hvilket dommeren selv på så forskjellig vis bekrefter og avslører i dommen. Noe annet er imidlertid at dommeren i denne saken som et vesentlig moment i sin vurdering bør være oppmerksom på Iren K. Hebnes i den kommunale barnevern-tjenesten sin holdning, men på et annerledes vis, samt også mor sine motiv for å reise saken! Å unnlate det i denne angjeldene saken er å unnlate å opplyse og å undersøke tydelige vesentligheter i saken.))

Retten har på sjølvstendig grunnlag vurdert kva som er det beste for barna, og vil ikkje blanda seg inn i kva som bør vera eventuell utfall av mulig framtidig spørsmål om offentleg omsorg.
((RLH: Et særdeles forvirret, misforstått og forhastet selvstendig grunnlag. Som dessuten så absolutt og uansett blander seg inn i hva som bør være eventuelle utfall av mulig fremtidig spørsmål om offentlig omsorg, - også ved å bortføre barna, far og familien ifra deres rettigheter, lov og rett! Retten burde, kunne og skulle heller berettiget blande seg inn i dette vesentlige forhold, til beste for barna, far, mor og familien!))
Retten kan likevel ikkje sjå vekk frå avgjerda. Sidan fylkesnemnda har lagt til grunn at far ikkje har tilstrekkeleg omsorgsevne, er det etter rettens meining reell risiko for at barnevernet i Vindafjord kommune vil vurdera barna sin omsorgssituasjon dersom dei bur hos han. Dersom dette skjer, vil far måtta forholda seg til barnevernet.
((RLH: Der kom det klart og tydelig ja! Men på forstokket vis. På mere enn antydende vis at far har forholdt seg uberettiget eller dårlig til Iren K. Hebnes og hennes kommunale barnevern-tjeneste! Overfor hvem sin trakassering og terror far iherdig har forsvart barnas og familiens rettigheter, lov og rett. Men det skal far og familien altså ikke ha rett til?))

Far sine personlege eigenskapar og forholdet til barnevernet, gjer at retten tvilar sterkt på at han vil ha evne og vilje til å samarbeida om best mulig løysingar for barna. Det er ikkje omstridt at mor samarbeider greitt med barnevernet. Retten meiner dette er forhold til tilseier at det beste for barna er å bu fast hos mor.
((RLH: Far sine personlige egenskaper - med løgner beskrevet av Iren K. Hebnes og under trusler og i kriminell vinnings hensikt forsøkt hvitvasket av motparten! Hvilket samarbeide ifra fars side er det dommeren berettiget under slike forhold forventer eller krever? Og hvorfor anser dommeren at best mulige løsninger for barna berettiget må skje gjennom et bestemt slags samarbeide med den samme Iren K. Hebnes sin kommunale barnevern-tjeneste? Og hvorfor avfeier dommeren fars - og egentlig hele familiens - og vitners og bevisers forsøk på forklaring om den samme Iren K. Hebnes kommunale barnevern-tjeneste? Dommeren sier videre at det ikke er omstridt at mor samarbeider greit med barnevernet. Vel, før bortføringen av barna samarbeidet hun ikke med barnevern-tjenesten på noe som helst annerledes vis enn far. Og hva dommeren med sine ord betegner som samarbeide, har ifra mors side overfor resten av familien aldri vært betegnet som noe annet enn fullstendig underkastelse og nettopp alt annet enn samarbeide. I vinnings hensikt, ved å forkaste barnas og familiens rettigheter, sin egen ektefelle, barnas far, lov og rett! Er det dette og slikt dommeren mener er forhold som tilsier at det beste for barna er å bo fast hos mor?!))

Når barna er fylt 12 år skal det leggast stor vekt på kva dei meiner, jf barneloven § 3| andre ledd. Frøydis og Stauda Sofie har gitt uttrykk for eit ønske om å bu like mykje hos kvar av foreldra. Frøydis er over 15 år, medan Stauda Sofie er 12 år. Alfredo Ao som blir 10 år i år, har uttrykt at han vil bu i Vikebygd hos far. Mariell Rose, som fylte 7 år i desember, har også uttrykt ønske om å bu hos far i Vikebygd. Retten har vurdert barnas ønsker, men finn ikkje å legga avgjerande vekt på desse.
((RLH: Har vel dommeren lagt noen som helst vekt på barnas ønsker, rettigheter, behov, trivsel eller på lov og rett?!))

Side 15 av 17:

2. Foreldreansvar

Foreldra har foreldreansvaret saman. Avgjerda om kven som skal ha foreldreansvaret skal først og fremst retta seg etter det som er best for barna. Hovudregelen er at foreldre skal ha felles foreldreansvar med mindre særlege grunnar tilseier at den eine av foreldra bør ha det aleine. Retten meiner vilkåra for å tilkjenna mor foreldreansvaret aleine er tilstades.
((RLH: Og hvilkne lovlige og berettigede vilkår er det så dommeren anser berettiger å frarøve far foreldreansvaret for barna og å overføre det til mor?)))
Retten har lagt vekt på at foreldreansvar for desse barna krev eit samarbeid mellom foreldra, og med barnevernet, skulen og andre offentlege instansar. Retten finn at samarbeidsvanskane i denne saka er så omfattende, at felles foreldreansvar kan påverka mor som omsorgsperson og at det beste for barna er at mor har foreldreansvaret aleine.
((RLH: Det er dog far som på vellykket vis gjennom alle år har vært den ledende også med hensyn til foreldreansvaret for de angjeldende barna. Ikke mor. Far på vellykket vis også i forhold til skoler, barnevern-tjenester, offentlige instanser og myndigheter. Og det at mor trues og belønnes av Iren K. Hebnes for ikke mere å være samarbeidende med eller ha kontakt med sin ektefelle og barnas far burde vel egentlig få dommeren til å tenke seg om? Mildt sagt!))

3. Samvær

Barna har rett til samvær med begge foreldra, jf barnelova § 42. I avgjerd om samvær skal det mellom anna leggast vekt på omsynet til best mulig samla foreldrekontakt, kor gamle barna er, i kva grad barna er knytt til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldra og omsynet til barna elles.

Retten er ikkje i tvil om at Frøydis, Stauda Sofie, Alfredo Ao, Mariel Rose, Urda Lilje og Solborg Sera er sterkt knytt til far og hans heim i Vikebygd. Dei har overfor retten gitt uttrykk for at dei saknar far og nærmiljøet.
((RLH: Barna har ikke bare sterkt og inderlig gitt uttrykk for at de savner far, hjemstedet og nærmiljøet. De har hele veien og fortsatt sterkt og inderlig gitt uttrykk for at de vil hjem igjen!))
Når det gjeld Tormod, er han født etter at mor hadde flytta frå Vikebygd.
((RLH: I henhold til Menneskerettsloven har også Tormod krav på og rett til omsorg fra begge sine foreldre.))
Retten vurderer det vil vera bra for barna å ha jamn og fast kontakt med far. Det blir fastsett detaljert samværsordning for å unngå konfliktar mellom foreldra, og for at samværa skal vera føreseielege for barna. Etter ei konkret heilskapsvurdering er retten komme til at det skal fastsettast samvær kvar tredje laurdag frå klokka 10 til klokka 16 for desse barna. Retten har lagt vekt på at søskena skal vera saman hos far, at dei skal ha kontakt med og tilknytning til far, og at dei er knytt til hans nærmiljø.
((RLH: Hvilken galskap eller forvirring er det som hærjer denne dommeren?! Og hva har det forslaget dommeren snakker om med "jevn og fast kontakt med far" å gjøre?! Forslaget er jo fullstendig og absolutt ulovlig og straffbart. Og er jo ingenting som helst annet enn et forsøk å frarøve far barna - og å frarøve barna deres far - og på å forsøke å fremmedgjøre far og barna fra hverandre og på å omgjøre far til en besøks-person for barna (på linje med og mindreverdig nærsagt hvem som helst)! Og på å opprettholde og videreføre bortføringen og fangeholdet av barna. Og på å frarøve barna og far nærsagt alt basis og elementært av rettigheter, lov og rett! Samt på å gi Iren K. Hebnes og motparten aksept på utvetydige kriminelle ugjerninger.))

Det er høve til å setta tilsyn som vilkår for samværsretten. Retten kan i særlege høve pålegga departementet å oppnemne tilsynsperson jf barnelova § 43, 3. ledd. I Ot.prp.nr.103 (2004-2005) kap. 10 står følgjande:

"Bestemmelsen tar sikte på situasjoner hvor det anses som positivt for barnet å kunne ha et visst samvær, men hvor dette ikke kan skje uten tilsyn for å føre kontroll med at barnet ikke lider overlast. En slik form for tilsyn er begrenset til særlige tilfeller og situasjoner hvor det kun er aktuelt med sterkt begrenset samvær. Formålet med et slikt samvær må hovedsakelig være at barnet skal ha kjennskap til forelderen og sikre et minimum av kontakt. Dette kan være av stor betydning for barnets mulighet til å realitetsorientere seg. Det er ikke meningen at ordningen skal omfatte samvær av vanlig omfang. Ordningen vil typisk være aktuell hvor det for eksempel er snakk om to til fire samvær i året med en varighet av to til fire timer hver gang."

Side 16 av 17:

Denne saka er ikkje typisk for dei sakene regelen gjeld. Retten meiner likevel vilkåra er oppfylt. Det blir vist til at far er dømd for blant anna å ha trua mor med drap. Sjølv om denne avgjerda ikkje er rettskraftig, er den eigna til å skildra forholdet mellom partane.
((RLH: Forholdet ifra den ene av partene sin side.))
Vidare er det behov for tilsyn for å sikra at samværa blir avslutta når dei skal. Retten viser vidare til at det har vore store konfliktar rundt avsluttinga av tidlegare samvær.
((RLH: Far kan for sitt vedkommende umulig akseptere at hans omsorg og samvær med barna reduseres til under 50% og heller ikke at han frataes foreldreansvaret for noen av barna, med mindre noen av barna selv selvstendig oppriktig ønsker det. Også sånn sett er også dommerens forslag i praksis innebærende å frata barna deres far og å frata far barna. Det er iøvrig flere sider og aspekter ved hva dommeren her skriver - for eksempel kan her nenves følgende: Det har ikke vært store konflikter rundt avslutningen av tidligere samvær, annet enn gjentagne lovstridige bortføringer av barna ifra mors side. Det har aldri vært noe som helst som kan betegnes som samvær i lovens forstand mellom noen av foreldrene og barna, annet enn deres tidligere alminnelige liv som samlet familie. Videre kan og bør følgende sies: At om far noensinne hadde akseptert noe slags samvær i lovens forstand med sine barn så hadde far for sin del, ordholden, lovlydig og pålitelig som han er, helt selvfølgelig holdt seg til hva han aksepterte (med mindre loven selv nødvendiggjorde eller tilsa noe annet). Faktiske grunner for å tro noe annet har det aldri vært. Iøvrig bør jo også dette ytterligere sies og tydeliggjøres: At det er jo mangelen på likeverdighet og ivaretagelse av elementære rettigheter som er konflikt-søkende og konflikt-stimulerende.))

Retten at det er behov for tilsyn i overleveringssituasjonane og ved slutten av samværa. Tilsynsførar si rolle vil vera å vera tilstades ved overleveringane. I tillegg må tilsynsførar bidra til å sikra at samværa blir avslutta når dei skal, det kan dermed vera behov for at tilsynsførar er tilstades eller har kontakt med far mot slutten av samværa. Retten meiner det vil vera behov for slikt tilsyn dei første 20 samværa. Det blir lagt til grunn at rutinane rundt overleveringa då vil vera innarbeida, og at konfliktnivået mellom partane vil avta med tida.
((RLH: Henviser til alt forutgående jeg har sagt vedrørende dette og slikt av galskap og ulovligheter.))

Barna bør ikkje involverast i konfliktar mellom vaksne og foreldra bør avstå frå å omtala den andre negativt. Sjølv om tilsyn under samværa kan dempa risikoen for dette, meinrer retten at tilsyn under heile samværa vil vera uforholdsmessig i forhold til nytten. Retten meiner det også at det ligg føre stor risiko for at det vil oppstå konfliktar mellom far og tilsynsførar, noko som i seg sjølv kan svekka kvaliteten på samværa.
((RLH: En underlig forskrudd, misforstående, forhastet og fordomsfull slags dommer. Eller er det bare erkjennelsens proletariat som er ute og går?))

Retten meiner situasjonen er så særeigna at det er naturleg å pålegga departementet å oppnemna tilsynsperson. Retten vil ikkje legga føringer for kven som skal oppnemnast som tilsynsførar, men vil framheva at det bør vera ein person som ikkje er direkte tilknytta barnevernet. Sidan barnevernet er involvert i familien, kan det vera behov for å skilja mellom barnevernsaka og samværet mellom far og barn.

Den statlege tilsynsordninga er avgrensa til 16 timar pr år, jf. forskrift om nærare føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette (FOR 2006-12-07 nr 1360) § 2. Vilkåret om tilsyn held fram sjølv om tidsramma blir brukt opp. Dersom det offentlege ikkje vil medvirka utover dette, må partane sjølv finna fram til alternative tilsynsordningar.
((RLH: Tankevekkende at dommeren altså i dette tiltror partene evne og vilje til samarbeide!))

Det blir ikkje fastsett samvær for Gudmund Cusanus. Dette på grunn av hans alder, og at han har gitt uttrykkeleg ønske om å ikkje ha samvær.

4. Sakskostnader

Mor har vunne fram i det vesentligaste. Retten meiner likevel at saka har hatt slik velferdsmessig betydning for partane at far ikkje skal dømmast til å erstatta hennar sakskostnader.
((RLH: Skal noen dømmes til å erstatte saks-kostnader i denne saken så må det vel være Trude, Iren K. Hebnes eller advokat Trond Hjelde eller det offentlige - til Rune.))

Dommen er ikkje sagt innan fristen i lova. Grunnen er sjukefråvær.

Side 17 av 17:

SLUTNING

1. Gudmund Cusanus Hansen, Frøydis Hansen, f. 25.12.93, Stauda Sofie Hansen, f. 24.05.97, Alfredo Ao Hansen, f. 17.08.99, Mariel Rose Hansen, f. 21.12.01, Urda Lilje Hansen, f. 14.06.03, Solborg Sera Hansen f. 28.02.06 og Tormod Hansen, f. 17.04.08 skal bu fast hos Trude Monica Hansen
((RLH: Flere av barna har forlengst og direkte protester på dette. Det kommer de alle i det videre også til å gjøre.))

2. Trude Monica Hansen skal aleine ha foreldreansvaret for Gudmund Cusanus Hansen, Frøydis Hansen, f. 25.12.93, Stauda Sofie Hansen, f. 24.05.97, Alfredo Ao Hansen, f. 17.08.99, Mariel Rose Hansen, f. 21.12.01, Urda Lilje Hansen, f. 14.06.03, Solborg Sera Hansen f. 28.02.06 og Tormod Hansen, f. 17.04.08
((RLH: Flere av barna har forlengst og direkte protester på dette. Det kommer de alle i det videre også til å gjøre, unntatt Gudmund.))

3. Frøydis Hansen, f. 25.12.93, Stauda Sofie Hansen, f. 24.05.97, Alfredo Ao Hansen, f. 17.08.99, Mariel Rose Hansen, f. 21.12.01, Urda Lilje Hansen, f. 14.06.03, Solborg Sera Hansen f. 28.02.06 og Tormod Hansen, f. 17.04.08 skal ha samvær med Rune Leander Hansen kvar tredje laurdag frå klokka 10 til klokka 16.
((RLH: Ingen av barna kommer noensinne til å akseptere slik noe.))

4. Det skal vera tilsyn under dei 20 første samværa. Familie- og likestillingsdepartementet blir pålagt å oppnemna tilsynsførar.

5. Kvar av partane skal dekke sine eigne sakskostnader i søksmålet.
((RLH: Uretten med hensyn til dette har jeg i det forutgående vært inne på.))

Retten heva

Rannveig Gramstad
(+ underskrift)

Rettleiing om retten til anke i sivile saker er vedlagd.

---

Overstående rettelser ifra undertegnede.

Med hilsen ifra

Rune L. Hansen

Kopi til:
-- Min advokat Brynjar N. Meling, St. Olavsgt. 13, Postboks 860 Sentrum, 4004 Stavanger. E-post: bm@smco.no
-- Min datter Frøydis Hansen sin advokat Lill Hege Furulund Høimyr, Karenslyst Allè 8 B, 0278 Oslo. E-post: post@advokat-hoimyr.no

---