-- 20090730-ang-barnas-hjemsted  


   RLH, 03.08. 2009: Herunder et notat 30.07. 2009, ikke (enda iallfall) tilsendt Skatteetaten / Folkeregisteret. De ble fra meg tilsendt et svarbrev, en klage, datert 14.07. 2009 ( ekstern ), med et ps 17.07. 2009 ( ekstern ), i forhold til sitt brev med vedtak datert 03.07. 2009 ( ekstern ).

---

 ---
   Skatteetaten / Folkeregisteret henviste i sitt brev datert 03.07. 2009 ( ekstern ) til folkeregisterforskriftens § 5-1 som de sier lyder:
   "Når ikke annet følger av bestemmelsene i § 5-2 til § 5-11, regnes personer som bosatt der de regelmessig tar sin døgnhvile. / Tidsbegrensede (midlertidige) opphold av under seks måneders varighet regnes ikke som bosetting på oppholdsstedet, med mindre oppholdsstedet er personens eneste bostedsmessige tilknytning i dette tidsrom. Viser oppholdet seg å vare utover seks måneder, skal vedkommende regnes som bosatt på oppholdsstedet, jf. første ledd."

   Til dette sier de, at: "Etter denne bestemmelsen skal personer regnes som bosatt der de tar sin regelmessige døgnhvile. I begrepet regelmessig ligger der vedkommende til vanlig, dvs utenom ferier, reiser og lignende tar døgnhvilen."

   Folkeregisterforskriften (FOR 2007-11-09 nr 1268: Forskrift om folkeregistrering) har jeg nu kikket nærmere på.
   Også dens kapittel 5, om: Hvor i Norge en person skal regnes som bosatt.
   Dens § 5-2, Skiftevis døgnhvile, sier følgende: "Personer som tar sin døgnhvile skiftevis på to eller flere steder, regnes som bosatt der de tar sin overveiende døgnhvile, med mindre noe annet følger av bestemmelsene i kapittel 6."
   Og mest interessant er dens § 5-3, Ektefeller og barn, som sier følgende:
   "Ektefeller regnes som bosatt der de har opprettet sitt felles hjem. Det felles hjem er den bolig hvor ektefellene til sammen tar sin overveiende døgnhvile. / En person som har opprettet felles hjem med sine barn, regnes som bosatt der barna tar sin overveiende døgnhvile, med mindre barna flytter ut av det felles hjem. Som barn forstås biologiske barn, adoptivbarn og fosterbarn som i løpet av året ikke er fylt 22 år. / Felles hjem regnes som oppløst når den ene har flyttet ut og besøk i det tidligere felles hjem bare skjer sporadisk. / Registermyndigheten kan når særlige grunner foreligger, dispensere fra bestemmelsene i første og annet ledd."

   Særlig interessant og viktig er formuleringen: "En person som har opprettet felles hjem med sine barn, regnes som bosatt der barna tar sin overveiende døgnhvile, med mindre barna flytter ut av det felles hjem."

   Jeg har så absolutt opprettet felles hjem med mine barn. Hvor både jeg og barna har vår døgnhvile.
   Det er selvfølgelig i dette perspektiv det må sees - og bli forstått.
   Trude flyttet ut og bort ifra vårt felles hjem. (Om enn definitivt hjem igjen 30.09. 2008, frem til 21.10. 2008.)
   Ingen av barna flyttet hjemmenfra. De ble bortførte og fangeholdt, hvilket er noe ganske så helt annet.
   Ingen av de angjeldende barna hverken har flyttet hjemmenfra eller ønsker å flytte hjemmenfra. Dette er fakta, til tross for at visse krefter, i visse kriminelle hensikter, har forsøkt å få det til å se annerledes ut.

   Bestemmelsene i norske Menneskerettsloven (1999) bestrides i dette saks-komplekset derfor ikke av det norske Forskriftet om folkeregistrering.
   Men å omregistrere barna til Trude sin adresse, er lovstridig både i henhold til norske Menneskerettsloven, Straffeloven og norske Forskriftet om folkeregistrering.

---
RLH, 30.07. 2009.