-- 20091004-Vitnesbyrd-fra-Trygve-Einar-Gjerde.html --- BREVENE ( ekstern ) ---
Vitnesbyrd
om Rune Hansen og hans familiesituasjon.
Underskrevne,
Trygve Einar Gjerde, 5440 Mosterhamn, født 26/11 1943, ble kjent
med familien Hansen andre pinsedag 2007. Da ble jeg av Trude Hansen
tilkalt på grunn av konflikt i hjemmet. Denne konflikt hadde sin
grunn og årsak i at Balder hadde kommet sammen med dårlige
kamerater og var ulydig mot far og mor. Noe som gikk ut over husfreden.
Senere utviklet konflikten seg ved at barnevernet i Vindafjord truet
dem med å ta barna (de 7 yngste) fra dem og plassere dem på
SOS barnebyer i Bergen. Den eldste sønn, Balder, ble i denne
periode satt opp mot sin far både av Barnevernet og dårlige
kamerater som misbrukte alkohol og narkotika. Rune Hansen reagerte
bestemt mot dette mer enn hans kone likte og som hun mente ikke var
nødvendig. Dette var altså grunnen til at jeg kom i
kontakt med familien. Senere var jeg mange ganger i deres hjem på
Tindeland og hjalp til med forskjellig vedlikeholdsarbeid, da Rune i
sin kamp mot Barnevernet hadde brukt stort sett all sin tid til
skrivearbeid og annet kontorarbeid, og jeg så at her var det
behov av hjelp for familien for at de skulle ha det så bra som
mulig under rådende forhold.
Barna: De
barna jeg og min kone lærte å kjenne var særs
veloppdragne, snille og rolige. Balder var flyttet ut av hjemmet og
bodde i Haugesund og jeg besøkte ham der.
Idun, nr. 2 var også da borte fra hjemmet og gikk på
landbruksskole på Aurland. Gudmund nr. 3 var lite hjemme og gikk
på skole i Haugesund.
De andre barna
bodde hjemme og fikk hjemmeundervisning av Rune og Trude. De gikk
også på musikkskole i Vikebygd og i Ølen og i
Skjold, var med på orientering, turn, fotball og diverse andre
aktiviteter som fjellvandring og lignende. Rune kjørte de to til
tre ganger i uken til musikkskole, korps og forskjellig annet.
Hvorfor Barnevernet i Vindafjord ville ta barna fra denne
familie var for meg aldeles ubegripelig. Men deres stadige angrep
førte til at de fikk tvangsskilt Rune og Trude selv om
separasjonstiden som skulle vare 1 år aldri ble det. Trude
flyttet hjem til Rune og fortsatte samlivet med ham etter en
separasjonstid på 6 mnd., før hun så ved Barnevernet
og sin advokat Hjelde ble boende sammen med 5 av de nå 10 barna
på Skogland i Haugesund, ca 35 km fra Tindeland.
Da undertegnede vitnet i Fylkesnemnda i Rogaland i denne
sak juni 2008, fikk jeg en følelse av ikke å bli
hørt, det samme sa mange av de andre som vitnet for Rune. Da
saken kom opp i Haugaland Tingsrett og jeg vitnet der 13. januar i
år så opplever jeg å lese i dommen på side 12
følgende: ”Familien fekk etterkvart vegleiing av Trygve
Einar Gjerde. Gjerde forklarte blant anna til retten at han såg
at Balder ikkje hadde det bra. Vidare forklarte vitne at mor ikkje
ville ha fars tukt. Fars måte å styra familien på
gjer at det er betre for barna å bu hos mor.”
Jeg ble veldig forskrekket da jeg her leste det
Dommerfullmektig Rannveig Gramstad hadde skrevet, for noe slikt har jeg
aldri uttalt, det er å sette det fullstendig på hode.
Det er rett at jeg forsøkte å
”vegleie” familien, det er rett at jeg så at Balder
ikke hadde det bra, men det var på grunn av misbruk av alkohol og
narkotika, og det var det som også var grunnen til far Rune sin
”tukt” mot ham, at han ikke ville ha ham hjem før
enn at han ba om tilgivelse. Balder kom senere også hjem og ba om
tilgivelse i midten av oktober 2008. Alt syntes da å skulle
gå bra.
”At mor ikkje ville ha
fars tukt”, har ikke jeg sagt noe om. Men jeg presiserte for
dommeren hva jeg mente med ordet ”tukt” da hun spurte meg
om det. Jeg sa at dette ord har ikke noe med fysisk straff å
gjøre men det som står i Bibelen at Guds Ord opptukter
oss, og at Gud tukter oss med kors og trengsel. Det vil alltid bli slik
der Guds Bud forkynnes at Budet tukter oss.
Mor syntes far var for streng for Balders vedkommende, men de
andre barna nevnte hun selvfølgelig ikke.
Jeg sa ikke at det "var betre for barna å bu hos mor",
tvert imot så sa jeg at det var bedre for dem at de fikk bo hos
far på Tindeland, om ikke mor flyttet hjem til Tindeland og de
sammen oppdro barna slik som før, for det var der hjemmet deres
var og det var der de likte seg.
Jeg har
vært 8 ganger på Skogland for å se hvordan barna
hadde det siden de kom dit. De hadde det ikke bra, og syv av gangene
så var ikke mor hjemme og barna fra 1 år og opp til 14
år visste ikke hvor mor var!!?? Den 8. januar kom jeg til
Skogland kl. 1145 for å ta Idun med til Tindeland for at hun
skulle se til hjemmet, hun hadde da vært hos mor på
Skogland en tid for å hjelpe til med de mindre barna. Denne dagen
var det kuldegrader og de minste barna kom springende mot meg i
pysjamasen og barføtt på frossen mark. Jeg løftet
opp de to minste barna og bar dem inn. Jeg formante da de
største jentene om at de måtte passe bedre på de
små. Mor var ikke hjemme! Noe slikt som dette hendte aldri
når barna bodde hjemme på Tindeland hos sin far. Han har
langt større omsorg for dem enn deres mor!
Etter at mor den 3. april i 2008 kidnappet sine 7 minste
barn og reiste til Gruer ved svenskegrensen med dem i høygravid
tilstand, da skjønte jeg at hun ikke var skikket til å ta
hånd om barna alene, og det sa jeg også i retten.
Rune har alltid vært snill med barna og en god far
som aldri smaker alkohol eller noe slikt, han har tvert imot et
kristent livssyn og ønsker Himmelen for sine barn, men
også en liten ”Himmel” her på jord for dem,
nemlig Tindeland med sin urtehage, frukt, bær av mange
forskjellige slag, til glede for hele familien. Men Barnevernet ville
det ikke slik, og det virket for meg som om alle de løgner som
var å lese i deres rapporter også ble trodd som sannhet i
rettsapparatet og styrte retten til å tvangsskille Rune, Trude og
barna.
Rune har nå bare sett de 5
minste barna en gang siden oktober 2008, selv om retten dømte at
Rune skulle få ha dem hver ”tredje laurdag frå kl. 10
til 16.” Dette har ikke skjedd, unntatt en gang i denne tid, da
Idun kom hjem til Tindeland med de to barna Alfredo og Urda Lilje
på Alfredo sin 10 års dag 17/8-09. Trude truet Idun med
å ringe politiet da hun fikk vite det. Trude og advokat
Hjelde har her også et stort troverdighetsproblem.
Rune og Trude sitt fjerde og femte barn, Frøydis og
Stauda, rømte fra mor til sin far den 15. mars i år og
sendte meg en SMS på dette kl. 11.49:20. Denne har jeg lagret
på min mobil som bevis. Trudes advokat Hjelde og Barnevernet i
Vindafjord mener tvert imot at deres far bortførte dem eller
tvang dem hjem, men dette er blank løgn. Jeg har vært
på Tindeland mange ganger siden den tid og disse to jentene
får nå hjemmeundervisning hos sin far og stortrivs på
Tindeland, der de iblant er sammen med storesøster Idun
når hun bor hjemme. Dette til tross for at Trygdekontoret har
ribbet far til skinnet økonomisk og de også derfor har
store problemer å stri med.
Det er beundringsverdig hvordan de makter det.
Mosterhamn, 4/10, 2009.10.04
Trygve Einar Gjerde,
Leder i Kristenfolkets Nasjonale Støttefond,
5440 Mosterhamn.
Tlf. 53 42 62 06
---