20100122-mere-klage-fra-RLH-v-adv-Thingvold

-- 20100122-mere-klage-fra-RLH-v-adv-Thingvold.html - I pdf-format ( intern ) - --- BREVENE ( ekstern ) -

Kopi / avskrift - RLH: Se også 20100127-brev-rettelse-stevningen.html ( ekstern ) -

Til:
Fylkesnemnda i Rogaland
Faks. 51685369

Fra:
Advokat Tone Linn Thingvold,
Advokatfellesskapet Torstrup § Grøsfjeld,
Postboks 140 Sentrum,
4001 Stavanger.

Stavanger, 22.01.2010

KLAGE PÅ MIDLERTIDIG VEDTAK ETTER BVL. § 4-6 2. LEDD – FRØYDIS
HANSEN F. 25.12.1993 OG STAUDA SOFIE HANSEN F. 24.05.1997

Undertegnede representerer Rune Hansen som er far til barna i saken. Barnevernstjenesten i Haugesund fattet vedtak 13.01.2010. Vedtaket ble gitt midlertidig godkjenning av Fylkesnemnda i Rogaland.

Far har tidligere vært selvprosederende. Han har påklaget vedtaket, men klagen er avvist med den begrunnelse at far ikke har partsrettigheter.

Det anføres at far har partsrettigheter etter forvaltingsloven og lov om barnevernstjenester og vil derfor være i stand til å påklage vedtaket.

Vedtaket påklages herved og det nedlegges påstand om at vedtaket oppheves.

Partsrettigheter

Barna saken gjelder er Frøydis Hansen som er 16 år og Stauda Sofie Hansen som blir 13. Foreldrene har til sammen 10 barn, men vedtaket gjelder kun de overnevnte jentene.

Side 2:

Frøydis Hansen og Stauda Sofie Hansen har begge bodd hos sin far frem til plasseringen. Mor har ikke protestert på flyttingen, ei heller foretatt seg rettslige skritt for å forhindre det forhold at barna flyttet til far.

Far har mottatt barnetrygd for begge barna fra 1. juli 2009. Barnetrygd utbetales til foreldre som har barn under 18 år boende fast hos seg i Norge, jf. § 2 i lov om barnetrygd. Det fremlegges som

bevis:                        Vedtak av 23.11.2009                                                                   - bilag 1

Undertegnede har fått opplyst fra folkeregisteret at begge barna står registrert med bostedsadresse hos far. Utskrift fra folkeregisteret vil en få tilsendt i posten, og en antar at en vil motta denne i begynnelsen av neste uke.

I tillegg er vedtaket begrunnet ut i fra situasjonen hos far, hvor barna faktisk har bodd det siste året. Av hensyn til fars rettssikkerhet og anledning til kontradiksjon har far krav på rettigheter som part i saken. Barna bor derfor de fakto hos sin far, og far har følgelig partsrettigheter. Akuttvedtaket er rettet mot far og omsorgssituasjonen hos far.

Videre er avgjørelsen til Haugaland tingrett i forhold til fast bosted og foreldreansvar ikke rettskraftig. Lagmannsretten avviste saken for ny behandling, men Norges Høyesterett avsa kjennelse om at lagmannsrettens beslutning skulle oppheves. Slik at barnefordelingssaken er uavklart. Det fremlegges som

bevis:           Dom av 08.05.2009 fra Haugaland tingrett                                - bilag 2
                    Kjennelse fra Norges Høyesterett av 11.11.2009                       - bilag 3

På bakgrunn av den fremlagte dokumentasjon har far partsrettigheter og har anledning til å påklage vedtaket av 14.01.2010.

Faktum i saken

Barnevernstjenesten beskrivelse av fars personlighet er ikke riktig. Far fikk diagnosen Shizofreni for 30 år siden. Far har imidlertid på eget initiativ oppsøkt spesialist i psykiatri Hans Olav Tungesvik. Dette var i 2008 og 2009. Tungesvik har foretatt en spesialistvurdering av far, og konkludert med at det ikke kommer frem noen psykotiske symtomer hos far. Tungesvik skriver videre at det kan synes å være grunnlag for å oppheve diaognonsen. Han sier videre at far har en rekke særegne karaktertrekk som ikke faller inn under psykosebegrepet, jf. bilag 2 side 2. Rapporten fra Tungesvik fremlegges som

bevis:                        Spesialistvurdering av 03.04.2009                                 - bilag 4

Far beskrives av Tungesvik som svært kunnskapsrik, engasjert og en vel orientert person.

Det fremgår av dommen fra Haugaland tingrett at barna utvilsomt er svært glad i sin far og knyttet til sin far. Det fremgår videre at barna fremstår som harmoniske,

Side 3:

kreative og trygge barn, uten særlige omsorgsbehov. Videre følger det av side 11 i dommen at det synes som om dei(barna) har hatt positivt utbyte av foreldras levesett, heimeundervisning og omsorg.

Gjennom oppveksten har barna hatt et levesett som på flere punkter avviker fra det de fleste andre har. Familien har bodd på en gård, hvor de har dyrket og produsert egne matvarer. Barna har hele sin oppvekst hatt hjemmeundervisning både mor og far, og det beskrives av retten som om dette har vært positivt for barna. Barna er kunnskapsrike og fremstår som svært sterke personligheter med egne meninger. Familien var opptatt av natur, religion, tradisjoner og sjølvberging. Barna har fått utfoldet seg musikalsk, kreativt og i naturen. Ingen av foreldrene hadde i den tiden de bodde sammen arbeid utenfor hjemmet, men de arbeidet på gården, i hagen og i huset. De hadde dyr, planter og blomster. Jfr tingrettens dom .

Barnevernstjenesten gjorde undersøkelse i forhold til familien i 1998. Sluttrapporten endte med henleggelse og er beskrivende for familiens levesett den gang, og fars levesett i dag. Det fremlegges som

bevis:                        Sluttrapport av 07.01.1998                                               - Bilag 5

Vilkårene for akuttplassering etter bvl. § 4-6 2. ledd

Etter gjennomgang av barnevernstjenestens begrunnelse for å fatte akuttvedtak er det åpenbart at vilkårene for å fatte akuttvedtak ikke er tilstede. Det foreligger ingen holdepunkter som tilsier at barna vil kunne bli vesentlig skadelidende ved å oppholde seg hos far.

Haugaland tingrett har uttalt at barna er sterkt knyttet til sin far. Det er konflikten mellom mor og far som har medført begrensinger i fars rettigheter i forhold til barna. Retten har kun tatt stilling til hvem retten anser som det er best for barna å bo fast hos, de har aldri uttalt at det er skadelig eller alvorlig hvis barna oppholder seg hos ham. Slik at en stiller seg underende til at barnevernstjenesten anser det svært alvorlig at barna bor hos far i strid med dommen. Foreldre kan lage avtaler i forhold til sine barn, uavhengig av hva retten har bestemt.

Videre avviser far at han har uttvist vold mor mor eller andre. Påstanden fremstår som grunnløs. Også mor har benektet at far skal ha uttøvd vold, jf. vedtaket. Far har aldri utøvd fysisk eller psykisk avstraffelse, dette har heller aldri vært anført av mor i barnefordelingssak. Det provoseres opplyst hva som ligger til grunn for en så alvorlig påstand.

Videre er barna beskrevet som sterke og selvstendige. Frøydis er over 16 år og har over lang tid gitt klart uttrykk for at hun ønsker å bo hos sin far. En ungdom i den alder skal høres og det skal mye til for å legge begrensninger for ungdommens ønske om fast bosted.

Hva gjelder Idun som er 22 år, oppholder hun seg fortsatt mye hos far, og også hun opplever akuttvedtaket uforstående. Far stiller seg sterkt tvilende til at Idun skal ha uttalt at Stauda har lyst til å reise hjem til mor, men ikke får lov av far. Begge jentene har hatt kontakt med sin mor, ut fra sine ønsker.

Side 4:

Jentene har under sin hele oppvekst hatt hjemmeundervisning. Dette har vært godkjent av kommunen. Barnas utvikling er beskrevet som god, hvor de fremstår som selvstendige og trygge barn, som får undervisning av sin far som er svært kunnskapsrik. Dette er vurdert av kommunen og tidligere også i forhold til barnevernstjenesten som fremgår i sluttrapport fra 1998. Så lenge dette har vært godkjent i en årrekke, stiller en seg helt uforstående til at det i dag skulle være fare for deres utvikling.

Hva gjelder fars kritiske holdning i forhold til barnevernstjenesten må denne ses i lys av familiens situasjon. Familien har hatt et levesett som er annerledes enn de fleste familier, men likevel ikke mangelfull på noe vis. På den bakgrunn har far opplevd å bli møtt med skepsis og kritikk fra offentlige instanser. Far har imidlertid aldri påvirket barna og utsatt den for skadelig indoktringering, tvert imot er far har alltid vært opptatt av at barna skal være selvstendige individer.

Hvorvidt barna skal bo hos far og hos mor er en sivil sak som barnevernstjenesten ikke kan gripe inn i, med mindre det forligger fare for at barna kan bli vesentlig skadelidende. Det må være en akuttfaresituasjon, der barnet må flyttes straks. Fra denne siden har en vanskelig for å se hva den akutte situasjon er.

Hjemmeundervisning er ikke akutt, da dette har vært praktisert i en årrekke, og er en godkjent undervisningsform. Det forhold at barna flyttet til sin far på tross av avgjørelse fra Haugaland tingrett er ingen faresituasjon. Barna har bodd der siden mai 2009. Barna har selv klart gitt uttrykk for sine meninger. De gir uttrykk for at de ønsker å bo hos sin far og at de har det godt hos far. Fars holdninger overfor det offentlige ingen akutt faresituasjon. Det foreligger ingen endringer i fars holdninger til det offentlige i dag, som utgjør en akutt fare for barna.

Barnevernstjenesten har en svært kritisk holdning til far, og har overdramatisert situasjon. De har gått langt å gripe inn i en barnefordelingssak, hvilket ligger utenfor det området som reguleres av barnevernsretten.

Dersom mor mener at barna ikke skal bli boende hos far, er det mor som må foreta seg rettslige skritt, ikke barnevernstjenesten på vegne av mor.

Barnas mening

Frøydis har partsrettigheter, og undertegnede har vært i kontakt med barnets advokat, Høimyr som vil påklage vedtaket på vegne av Frøydis. I følge Høimyr vil barna hjem til far og har opplevd det svært vanskelig å bli plassert utenfor hjemmet. Barnas mening skal tillegges stor vekt, særlig sett hen til deres alder, jf. bvl. § 6-3.

Påstand

Vilkårene for plassering etter § 4-6 annet ledd er ikke oppfylt. Det forligger ikke en akuttsituasjon som tilsier at barna blir vesentlig skadelidende av å forbli i hjemmet hos far.

Side 5:

Det bes om at saken snarlig berammes for Fylkesnemnda i Rogaland. Det nedlegges slik

PÅSTAND:

1. Vedtaket oppheves.

Stavanger 22. januar 2010 Tone Linn Thingvold

(( + underskrift ))

---
Adresse:
Advokatfellesskapet Torstrup § Grøsfjeld
I kontorfellesskap: Adv.fa. Torstrup, Lerum & Eskeland ANS - Advokat Magnus Grøsfjeld

Advokat Odd Rune Torstrup (H) St. Olavsgt. 6, 4005 Stavanger Telefon: 51 84 47 70
Advokat Magnus Grøsfjeld Postboks 140 Sentrum, 4001 Stavanger Telefax: 51 84 47 71
Advokat Knut Lerum www.torstrup.no
Advokat Ørjan Eskeland
Advokat Hege Veland
Advokat Tone Linn Thingvold
Advokat Berit Johannessen

---