20100215-bvt-mote-inntrykk-rlh

-- 20100215-bvt-mote-inntrykk-rlh.html --- BREVENE ( ekstern ) ---

RLH: ----> 20100215-bvt-mote-ps.html ( intern ) -

Familien Rune L. Hansen i møte med Barnevern-tjenesten mandag 15.02. 2010 kl. 13 - 16,
efter ferske inntrykk samme dag fra Rune L. Hansen via Idun:

---
Jeg kjørte Idun til møtet i Haugesund. Og hentet henne efterpå. Idun fortalte litt efterpå om hvordan det hadde vært. Advokat Hjelde sammen med Trude hadde vært til stede også. Og Balder og Gudmund. Og fra Barnevern-tjenesten Anne Sternhoff og Gerd Lillian Hegerland. Og Frøydis, Stauda og Alfredo. (Solborg kanskje også?)
Alle skrøt de av Frøydis og Stauda og alle ungene. Og det er jo så sprøtt, sier Idun, at de og alle skryter av alle ungene, men at de liksom ikke skjønner at det har sine grunner at ungene er så vellykkede og veloppdragne, talentfulle og alt det der!
- Det er iallfall ikke sånn at de eller noen som helst tror at det er Trude sin ære, sier jeg. Det er iallfall ikke det de tror. Men de er liksom for dumme til å skjønne noe som helst. Og for fikserte på å tilintetgjøre barnas far! Det er så til de grader for sykt og dumt. Og ifra voksne mennesker, i en slik stilling!

Hva ble det snakket mest om i møtet da? spurte jeg Idun. Det ble særlig mest gjennomgått hva retten har avgjort og sagt. Og om og om igjen poengtert hvor viktig det er å få Frøydis og Stauda til å forstå at de må rette seg efter hva retten har sagt og avgjort. Og at de derfor ikke kan være hjemme i Vikebygd og heller ikke ha hjemmeskole. Men at hvis de reiser hjem til Vikebygd eller har kontakt med sin far så blir de igjen hentet av Barnevern-tjenesten med politiet - og fangeholdt. Og da blir det bare enda mere alvorlig. Osv.!
Jeg sier til Idun: - Hva retten sier og har sagt, med henvisning til Iren K. Hebnes, er ikke annet enn ukritisk og uten saksbehandling hva Iren K. Hebnes og advokat Hjelde har bedt retten om! En stafett-pinne ifra Iren K. Hebnes, som advokat Hjelde skryter av å ha holdt fast ved hele veien - uten at det har blitt stilt det minste som helst spørsmålstegn ved Iren K. Hebnes sine påstander, og uten at jeg eller ungene er estimert det minste som helst, bare ensidig og fullstendig forvrengt, kneblet og diskriminert!
Og nu skylder Barnevern-tjenesten på retten - og retten skylder på Barnevern-tjenesten. Litt av et spill!
- Jeg kan fortelle deg det, Idun, sier jeg, at det er et velkjent fenomen rundt omkring i Norge at den der Barnevern-tjenesten bryr seg veldig lite eller ingenting om hva retten sier eller avgjør - om det så er Norges Høyesterett. Barnevern-tjenesten handler ofte mildt sagt fullstendig motsatt av hva retten har avgjort. Og nu fryktet jo med meget god grunn Barnevern-tjenesten i Haugesund og advokat Hjelde at jeg kom til å få medhold i og av Norges Høyesterett, og skyndte seg derfor å gå til terror-aksjon - i tilfelle om så skjedde! Det er bare når de syns det passer de at de retter seg efter retten, og noen ganger for å pynte seg med at de liksom gjør det.

Samvær hadde de sagt at ville jeg ikke ha og nyttet det ikke å snakke med meg om, ikke for dr. Tungesvik heller. De hadde forsøkt i møtet på Lensmannskontoret, men ikke kommet noen vei. Det nyttet i det heletatt ikke å snakke med meg. Ikke om noe som helst. Og de sa de mottok mange e-poster fra meg, som de straks bare slettet.
- Jeg har ikke sendt de mange e-poster, sier jeg til Idun. Bare noen ganske få. Kanskje de er lei seg for at jeg ikke har sendt de flere? Jeg bruker jo å sende mange andre mange flere.

Idun hadde snakket en del, men det virket ikke som de brydde seg noe som helst om hva hun sa og hva hun fortalte.
De var nærmest bare opptatt av at Frøydis og Stauda ikke må få være hjemme og heller ikke kan ha hjemmeskole eller ha kontakt med far! Uten noen som helst begrunnelse, annet enn at det er hva retten har sagt. Og viktigheten av at Frøydis og Stauda må skjønne det. Ingen skal kunne ha kontakt med far. Far er farlig!
Stauda skal nu få gå på Steinerskolen i Haugesund, men både hun og Frøydis fortsatt være fratatt sine mobil-telefoner og nektet telefonering og Internettet. Men Frøydis skal efter hvert få litt tilgang til Internettet, under kontroll av noen som passer på! Hvis de retter seg efter hva denne Barnevern-tjenesten bestemmer så kan de efter hvert få bo hjemme hos Trude og altså litt mere frihet!
Det er så sykt og kriminelt og perverst som noe kan bli.

Idun kom ut fra møtet sammen med Balder, Gudmund, Alfredo, Solborg og Trude. Jeg satt da i bilen og ventet på Idun, gikk ut av bilen bort til Alfredo som kom nært ved og kjente meg igjen og lyste strålende opp som solen i glede. Noen sa samtidig at han bare var lei og trist i møtet. Efter å ha omfavnet Alfredo gikk jeg bort imot Solborg, som tydelig var noe redd og usikker, og Balder gikk frem og tilbake foran henne for å sperre veien for henne. Trude så meget trist og lei seg ut. Jeg gikk imot Solborg, og jeg så at hun var meget redd og usikker, men jeg løftet henne opp så hun kunne få se meg og spurte om hun kjenner meg igjen - og om hvem jeg er. Hun kjente meg jo igjen og svarte pappa, men fortsatt meget redd. Det var meget trist å se hvor redd hun var! Jeg var ikke det minste som helst i tvil om at noen grundig og lenge hadde skremt henne, med at pappa er farlig. Nokså sikkert først og fremst Balder. Trude så fortsatt meget lei seg ut. Jeg sa til Solborg, at du kjenner jo meg nesten ikke igjen mere. Pappa er i ferd med å bli en fremmed for deg. Noen er i ferd med å drepe din pappa. Snart har de drept din pappa. Og der er morderen, sa jeg og pekte litt med hånden henimot Trude - så mest av alt Trude skulle se det og høre det. Trude så fortsatt meget trist og lei seg ut. Jeg velger dog å anta at det var forbigående, om ikke hennes vanlige falskhet. Jeg tror det var noe forbigående der og da.
Jeg kysset Alfredo på kinnet og klemte ham, før jeg og Idun gikk til bilen og kjørte hjem. Jeg sa til Alfredo at han må være modig og utholdende, og ikke glemme.
Jeg og Idun kom hjem tidsnok til at hun akkurat rakk bussen til jobben for i kveld. Hentet samtidig inn dagens post i post-kassen.
---
I posten i dag blandt annet to brev ifra NAV. Det ene fra NAV Vindafjord datert 09.02. 2010 ( ekstern ), som går slik:

"BARNETRYGD - MELDING OM VEDTAK / F.nr. 061255 *** ** (Oppgi f.nr. ved henvendelser til oss) / Vi har stanset barnetrygden din fordi du ikke lenger fyller vilkårene for rett til barnetrygd. / Barnetrygden for to barn født 251293 og 240597 blir derfor stoppet fra februar 2010. / BEGRUNNELSE / Foreldre (eller annen omsorgsperson) som har barn under 18 år boende fast hos seg i Norge har rett til barnetrygd. Dette følger av paragraf 2, første ledd i lov om barnetrygd. / Vi har fått opplyst fra Barneverntjenesten i Haugesund kommune at ovennevnte barn flyttet fra deg til beredskapshjem 13. januar 2010. Dette er grunnen til at barnetrygden er opphørt. / VEILEDNING OG KLAGE / Dersom du har spørsmål til vedtaket, kan du ta kontakt med oss. Mer generelle opplysninger finner du på vår internettside, eller på vår servicetelefon: 810 33 810. / Du kan klage på dette vedtaket. Klagefristen er seks uker fra du mottok vedtaket. Klagen skal sendes til NAV lokalt. / Du har sammen med dette vedtaket mottatt en orientering om dine rettigheter og plikter vedrørende barnetrygd. Det er viktig at du melder fra til oss om endringer som kan ha betydning for barnetrygden. Vi ber deg derfor lese den vedlagte orienteringen. / Vi gjør oppmerksom på at du etter forvaltningsloven paragraf 18 har rett til å se sakens dokumenter. / Vennlig hilsen / NAV VINDAFJORD / NAV FORVALTNING KARMØY / WENCHE O. HAALAND "
---
--- --- ---