20100331-justismord-rune-saken

Angjeldende justismord og saks-kompleks

Iren K. Hebnes med sin Kirsten Westlye klarte på sett og vis med sin suppedas av løgner i og med Hekseboken 2008 (dvs. skriv datert 07.09. 2007 og 13.12. 2007) å frarøve meg mine barn, bare at det skulle skje på en måte så jeg ikke ble gitt anledning til å anke for rettsbehandling. Påstandene til Iren K. Hebnes og Kirsten Westlye skulle ikke kunne granskes i eller behandles i eller av retten, men tvert om instruere retten. Og det var da også hva som skjedde hele veien, samtidig som altså retten på kryss og tvers nektet enhver rettsbehandling av hva som skjedde i og for Fylkesnemnda, med påstand om at jeg jo ikke ble fratatt mine barn i Fylkesnemnda!
Det er faktum med hensyn til det hele.
Samtidig skulle Iren K. Hebnes og hennes medhjelpere bruke skrivet med fattet vedtak fra Fylkesnemnda som et slags bevis på at jeg i Fylkesnemnda ble fratatt mine barn, og de sin far!
Og Haugaland tingrett i en såkalt sivil rettssak frata meg barna, og barna sin far, efter instruksen fra Fylkesnemnda uten å rettsbehandle Fylkesnemnda - fortsatt uten at jeg skulle kunne få rettsbehandlet Fylkesnemnda, og heller ikke den såkalte sivile sak!
Punktum for dette grove justismord satte retten i januar 2010, efter mange kriminelle ugjerninger underveis.
Og retten har enda ikke behandlet instruksen fra Hebnes-Westlye via Fylkesnemnda, men hele veien ukritisk lagt den til grunn for sin kortfattede saksbehandling i den såkalte sivile sak for derigjennom å frata meg barna og barna sin far, fortsatt uten at jeg skal kunne anke for rettsbehandling! Retten ønsker med andre ord ikke i det heletatt å forholde seg med kritisk eller granskende saksbehandling til instruksen fra Hebnes-Westlye via Fylkesnemnda.
Derfor måtte jeg enda en gang politi-anmelde Hebnes-Westlye, og nu direkte deres to skriv, for straffeforfølgelse, mortifikasjon og erstatning. Dette konkretisert med min politi-anmeldelse datert 16.03. 2010 ( ekstern ). Både for de falske skrivene i seg selv og for hensikten med de.
Så får vi se om politiet eller retten forsøker å hindre eller å nekte også det.
Samtidig skjedde og skjer blandt annet det groteske at den såkalte Barnevern-tjenesten underveis igjen og igjen forsøker å frata meg barna, og barna deres far, med mere. Fordi den jo ikke syntes at Fylkesnemnda eller retten på deres instruks hadde gjort dette grundig nok! Fortsatt med direkte utgangspunkt i instruksen fra Hebnes-Westlye.
Nu sist ved å bortføre, fangeholde, trakassere, krenke og true Frøydis og Stauda. Med enda et løgnaktig skriv med vedtak, datert 14.01. 2010 ( ekstern ), med utgangspunkt i Hebnes-Westlye. Og både før og efterpå med flere av akkurat samme sorten.
Samtidig som at de også nu ber Fylkesnemnda om at jeg ikke skal ha anke-mulighet for rettsbehandling hva enn som skjer i Fylkesnemnda, i forhold til Frøydis og Stauda eller til noen av mine barn! Og retten med Haugaland tingrett i spissen instrueres igjen om det samme, og sier ja og ha-ha-ha!

Dette er det ene som gjennomsyrende har vært det vesentligste av alt underveis i hele saks-komplekset.
I og med alt dette skjedde mange slags kriminelle ugjerninger, som kanskje mest av alt rammet barna. Blandt annet også følgende:
Trude flyttet fra Åse Kristensen til Skoglandsveien i Haugesund, fortsatt som kidnapper fangeholdende barna. Det uunngåelige skjedde, som omtrent hele familien ønsket og håpet på, at hjem og pappa ikke mere var langt unna og det ble kontakt mellom hele familien. Til tross for den såkalte Barnevern-tjenesten sitt ønske og krav om det motsatte via instruksen fra Hebnes-Westlye. Både jeg og barna og Trude gjenopptok meget glade kontakten og samværet med hverandre, i rykk og napp, gradvis. Jeg respekterende Trude sin frykt for at Iren K. Hebnes skulle få vite om det og hennes mulige reaksjon på det. Men Fylkesnemnda hadde ikke fratatt hverken den ene eller den annen av oss barna. Skulle Hebnes eller den såkalte Barnevern-tjenesten gjøre det så måtte de reise ny sak for Fylkesnemnda. Vi var også ikke minst oppmerksom på at Hebnes og hennes medhjelpere kunne finne på å gjøre et såkalt Haste-vedtak for å komme en eventuell ny sak for Fylkesnemnda i forkjøpet, med katastrofale følger for barna og oss alle! Vi samtalte frem og tilbake om hvordan vi best skulle forholde oss til det hele, samtidig som vi i løpet av august-september nøt og gledet oss over hverandres samvær efter så lang tid ufrivillig fraværende hverandre (siden kidnappingen 03. april 2008, bortsett fra noe samvær før den tid, dog efter Fylkesnemnda).
Trude var hele veien mest redd for at Iren K. Hebnes skulle få vite om det. Få vite om det for eksempel fra Balder eller fra Åse Kristensen, Per Schnabel eller andre. Jeg var mindre redd for en ny sak reist for Fylkesnemnda, som både på forskjellige vis gikk an å forberede seg til - og også eventuelt jo anke inn for retten. Men jeg innså muligheten for et hysterisk desperat Haste-vedtak fra Iren K. Hebnes sin side! Og hvordan så forholde seg til eventuelt slikt noe? Dette var da i grunnen problemets kjerne. Hvordan skulle vi i vår situasjon forholde oss til en slik katastrofal ond hensikt og mulighet?
Dette snakket vi med også andre om, og også hele familien, bortsett fra Balder. Trude var særlig meget redd for at de som hadde hjulpet henne med kidnappingene og fangeholdet av barna skulle få vite om det. Både fordi de hadde hjulpet henne og fordi de kunne fortelle noe til Iren K. Hebnes. Jeg var mindre redd for dette, men tok det på alvor, og jeg ville også respektere Trude sin frykt og forlegenhet i så måte. En alvorlig forlegenhet hun dog mente hun kunne komme over efter hvert bare vi fant en løsning på problemet.
Denne situasjon og disse erkjennelser utviklet seg i løpet av august-september 2008.
Trude mente og fastholdt at det tryggeste og beste iallfall inntil videre var at hun og ungene ble boende i Skoglandsveien i Haugesund. At vi kunne håpe på og arbeide for en bedre løsning på sikt. Jeg var tildels uenig i dette. Først og fremst for de farene også en slik løsning kunne innebære, og fordi en slik løsning var dårlig og urett og heller ikke permanent. En slik løsning kunne tvert om endatil forverre problemene og katastrofen. Og vi burde heller orientere oss efter bedre og mere rette løsninger. Hvilket jeg skisserte flere forslag til og som hele familien særlig i sitt utgangspunkt gikk inn for, bortsett fra Balder som helt og holdent ble holdt utenfor alt. Og bortsett fra Trude, som var meget redd for hva Iren K. Hebnes kunne finne på hvis vi flyttet sammen igjen! Dessuten var Trude ikke sikker på om hun ville at vi igjen skulle bo sammen, og luftet tanker om at det heller kunne komme efter hvert igjen senere og at vi jo kunne bo hver for oss nært hverandre. Med tanke på det forsøkte hun også uten at hun trodde jeg visste det å få leid et hus i Vikebygd, hvilket dog strandet på et eller annet.
Jeg var dessuten av den formening at Iren K. Hebnes ikke bedre hadde begrunnelse for et Haste-vedtak efter Fylkesnemnda enn før. At hun antagligvis måtte og ville gå via å reise ny sak for Fylkesnemnda. Hvilket jeg dog som sagt på ingen måte følte meg trygg på. Jeg så og foreslo derfor måter å forhindre slik mulig katastrofe på. Og jeg skisserte flere fremgangsmåter i så måte, og orienterte meg også efter flere alternativer og muligheter, ikke minst for at Trude skulle kunne kjenne seg trygg og ungene være godt og sikkert vernet og beskyttet. Trude var dog nølende, og i mine øyne mistenkelig usikker og redd.
Søndag 28. september er Trude langt på vei enig i min samarbeidene strategi, men fortsatt redd og usikker. Hun sier dog at hun av hensyn til ungene og hele familien trolig lar meg få bestemme, det som hele resten av familien unntatt Balder vil. Men at hun dog uansett jo også vil være med på å bestemme og at det må bli tatt hensyn til hennes frykt og ønsker. Hun skal dagen efter klokken 09 møte Barnevern-tjenesten i Haugesund og skal forsøke å finne ut av hvor sterkt influert de er av Iren K. Hebnes. Trude venter besøk av Åse Kristensen i Skoglandsveien utpå dagen denne søndagen, men tenker og sier at det gjør ikke noe om Åse må vente der en stund på henne. Jeg hadde dog uansett lovt å kjøre Trude dithen når hun ville for å motta besøk av Åse, og for at Trude tidlig mandag skal i møtet med Barnevern-tjenesten og også har andre ærender i Haugesund samme mandag. Hvilket også ungene har, til Steinerskolens årlige Mikaels-spill. Jeg kjørte og satte derfor av Trude, Idun og alle ungene nær ved Skogland - og de går resten av veien, som vanlig. Dette brukte vi å gjøre for at ikke naboer der eller Åse eller andre skal kunne se oss sammen og det ble snakk om det og derigjennom Iren K. Hebnes skulle kunne få vite noe. For mere intime samvær som tidligere fort underveis jeg og Trude gjenopptok ble Gudmunds hybel annet sted i Haugesund møteplass, samt at Trude efter avtale kom springende til bilen parkert et godt stykke unna, samt endog hjemme i Vikebygd. Alle i familien visste om dette, unntatt Balder. Vi antar dog at Balder kanskje mere og mere i løpet av september og oktober har eller får sine anelser og håper han når han innser hva som har skjedd også vil bli glad. Jeg måtte denne søndag hjem igjen og kjørte straks derfra. Jeg hørte dagen efter at Åse var gått en tur og gikk seg vill, men altså var kommet.
Åse Kristensen ble sammen med Trude til formiddag tirsdag 30.09. 2008. Det meste av dette, og mere til, skrev jeg dag for dag om i mine Dagboks-notater for tidsrommet, hvilket fremgår av disse ( ekstern ). Hva de to da snakket om eller planla, om noe, vet ikke jeg.

Da Trude og jeg som avtalt møttes omkring 11-tiden mandag 29.09. 2008 formiddag på Steinerskolen hadde Trude vært i det avtalte møtet med Barnevern-tjenesten i Haugesund, og var fullstendig forskrekket over deres holdning til meg, som de visste ingenting som helst om bortsett fra nu ifra Iren K. Hebnes! Trude telefonerer dog ved 14-tiden til sin advokat Trond Hjelde, for konsekvent å få stoppet eventuelle videre selvstendige handlinger ifra hans side i strid med hennes og familiens ønsker og mål. Trude fikk ifra hans sekretær beskjed om at Tilsvar ifra hans side allerede var avsendt, uten at Trude har sett eller hørt noe som helst på forhånd i så måte. Trude ga beskjed om at det i så fall må stoppes, og at hun snarest vil ha snakket med advokat Hjelde om dette og den videre strategi. Hans sekretær skulle viderebringe ham beskjed om dette. Trude sier til meg at hun i morgen videre skal ta seg av denne saken og dette, at hun skal få stoppet Hjelde og de Tilsvar han har avsendt uten hennes vitende eller vilje, om hun så må bytte til annen advokat.
Jeg telefonerer utpå kvelden og snakker med både Trude og Stauda, som begge da er i Skoglandsveien. Trude forteller nærmere om sitt møte med Barnevern-tjenesten i Haugesund og hvor meget forskrekket skremt hun ble for at de tydeligvis har vært i kontakt med Iren K. Hebnes, og hvor viktig det plutselig har blitt for de at Trude eller ungene ingen som helst kontakt skal ha med sin far eller sitt hjemsted - og at samliv så absolutt ikke skal kunne finne sted.

Hva som videre og i det heletatt skjedde - eller som det er påstander om hva skjedde - fremgår av mine Dagboks-notater ( ekstern ), samt av min Kronologiske rekonstruksjon pr. 14.09. 2009 ( ekstern ), samt av lyd-opptak ( ekstern ) og Saks-dokumentasjonen iøvrig ( ekstern ).
Den nokså grundige Kronologiske rekonstruksjonen pr. 14.09. 2009 bygger fremfor alt på hva som fremgår av samtlige av Politi-avhørene ( ekstern ), samt mine Dagboks-notater ( ekstern ) for det angjeldende tidsrom og brever og dokumenter i Saks-dokumentasjonen iøvrig ( ekstern ).

Hva som altså egentlig har skjedd og som skjedde kan enhver uten unntak derigjennom forsøke å forstå.
Også Sherlock Holmes og dr. Watson eller Hercule Poirot!
Skulle det være uklart om noe eller trengs mere beviser eller dokumentasjon angjeldende noe, så vennligst spør i vei!
---