-- 20100614-Enda-mere-nr-3-ang-besoksforbud-fra-RLH.html --- BREVENE ( ekstern ) --- Besoksforbud-mv-index.html ( intern ) ---
RLH: Dette brev avsendes pr. e-post 14.06. 2010.
Til:
Advokat Tone Linn Thingvold,
e-post: tone@torstrup.no
Fra:
Rune L. Hansen,
Tindeland, 5568 Vikebygd,
e-post: hunwww@online.no
Dato: mandag 14. juni 2010.
Enda mere nr. 3 angående såkalt Besøksforbud m.v.!
Hvilket nu antagligvis er mitt 5. brev til deg angående dette.
Her vil jeg gjengi et utsnitt hva jeg skrev i mine
Dagboks-notater for i dag angående såkalt
Besøksborbud m.v.
Alt herunder. Følgende:
---
Tenkte å snakke med min advokat Thingvold blandt annet om det såkalte Besøksforbud m.v. ( ekstern ), som det i den ene brev-konvolutten som kom med posten før helgen var dokumenter om ( ekstern ). Det ene, fra Haugaland tingrett, en Stevning datert 11.06. 2010 ( ekstern ) med overskriften "Innkalling til rettsmøte om besøksforbud - Den offentlige påtalemyndighet mot Rune Leander Hansen".
I dokumentet står det blandt annet følgende: "Retten skal
ta stilling til om politiets begjæring skal tas til følge
eller ikke. I den anledning innkaller vi deg til et rettsmøte / tirsdag 29. juni 2010 kl. 1230 i Haugaland tingrett, Rettssal 11."
Mekanismene omkring dette med såkalt Besøksforbud er interessante og
tanke-vekkende. Ikke minst også i dette saks-komplekset, - som sånn
sett ikke er så unikt som en skulle kunne tro. Tvert om.
Lov-hjemmel for slikt noe misbrukes i meget stor
utstrekning, og da særlig i saker med kidnapping og fangehold av
barn.
Til og med på utspekulert kriminelle vis. Utspekulert kriminelle vis
som i slike saker heller ikke er så uvanlig som en skulle kunne tro.
Det brukes for å verne om selve kidnappingen av barna samt fangeholdet
av de. (Det er iøvrig også flere andre "mekanismer" som misbrukes på
tilsvarende vis.) Og det brukes for å sverte, mistenkeliggjøre,
trakassere, tvinge, kneble og true ofrene for det kriminelle. Alt og
hele pakken. Hvilket ofte nok, ikke overraskende men tilsiktet,
resulterer i desperasjoner, hysteri, panikk, psykisk og sosial
nedbrutthet, fengslinger, mord, selvmord, etc.
Det fortrinnsvis
tilsiktede - og en selvfølgelig konsekvens er disse nevnte forhold! For
at det som ikke var sant derigjennom skal bli sant. Beregnet og
tilsiktet.
For at den og de kriminelle så kan si: Var det ikke det jeg sa!
Mekanismen i slike saker er som metode langt på vei 100% sikker og katastrofalt endende.
Det vet godt selvfølgelig de som har en smule innsikt i hva det dreier seg om.
Og barna blir selvfølgelig meget lidende under slikt noe.
Som om ikke dette i seg selv var nok, så er det heller ikke
uvanlig med ytterligere kriminell galskap i det hele slikt noe!
Den som begjærer eller finner på å begjære et slikt såkalt
Besøksforbud mot noen fremsetter samtidig en alvorlig slags påstand mot
vedkommende. En påstand som kan gjentas flere ganger som en slags
beskyldning, og enda mere effektivt om begjæringen faktisk efter hvert
resulterer i et såkalt Besøksforbud.
Påstanden kan med
forventet god effekt fremsettes overfor både politiet og retten og
andre, så som Trude om og om igjen har gjort i saks-komplekset, siden
hun 03.04. 2008 kidnappet barna.
Problemet var, som hun selv
var inne på, at hun ikke hadde noe som helst å begrunne en slik påstand
eller begjæring med. Annet enn tåpelige, altfor lett gjennomskuelige
beskyldninger om at hun skal ha blitt truet av meg. (Hvilket hun iøvrig
i politi-avhørene efter 21.10. 2010 innrømmer at ikke noensinne skal ha
skjedd.) Hun hadde altså absolutt ingenting som helst av noe som helst
troverdig å kunne begrunne en slik påstand eller begjæring med. Ikke
før begivenhetene omkring 21.10. 2008! Da hadde hun - og måtte hun -
plutselig ha noe! Som hun fikk kastet Balder, Gudmund og resten av
kidnapper-gjengen med på! Utbrodert på viltre vis i stemning av hysteri
og desperasjon! Ikke minst da av Balder. Og da gikk Trude god for hva
Balder godgjorde seg med i politi-avhørene, fremgår det av
politi-avhørene ( ekstern ).
(Det fremgår iøvrig av politi-avhørene at det
første Balder spurte om var om jeg kom til å få lese
hva han fortalte.)
Da fant de på hva de fant på om at jeg skal ha truet med å drepe Trude
og om at jeg er voldelig av meg, etc. Bortsett fra at Trude i det
første politi-avhøret efter å ha blitt instruert dog bare sier at jeg
skal ha truet med å drepe meg selv. Efter siden på dagen pr. telefon å
ha fått snakket med resten av kidnapper-gjengen for å forsikre seg om
at de var med på moroa og å ha fått samordnet det hele en smule og på
kvelden pr. telefon å ha blitt videre instruert av Arild Austrheim ved
lensmannskontoret ble det til at jeg måtte kunne settes i fengsel, bort
vekk. Hvilket Trude straks og annerledes utagerte og var med på. Men
som jo også var hensikten forut for det, - hvilket Trude forut liksom
ikke visste eller kunne tro gikk an. (Og det skulle jo heller ikke
kunne gå an!)
I disse begivenhetene og omstendighetene omkring 21.10. 2008 (og 15.10. 2008) skjer altså noe på alle vis fullstendig endrende!
Og hva? Påstand om at sånn og sånn, som Iren K. Hebnes, Arild
Austrheim, Balder, mormor og advokat Hjelde - og Gudmund og Per
Schnabel og Åse Kristensen - ønsker det underbygges, av disse som forut
hadde ingenting som helst å underbygge det med.
Forut var Iren K. Hebnes fienden, - nu skulle i tillegg Rune for alvor bli det, ikke mere for bare Balder!
Jeg henviser i så måte særlig blandt annet til min oppstilling av kronologien i fengslings-saken ( ekstern ). Og til dokumentasjonen iøvrig over det aspektet av saks-komplekset ( ekstern ).
Altså en slags underbyggelse og påstander innleveres (i
politi-avhørene) til politiet og derigjennom til påtale-myndigheten,
Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, og derfra til Haugaland
tingrett - som bare håper og venter på slikt noe!
Jeg fengsles,
behandles meget verre enn nærsagt et hvilket som helst mishandlet dyr
og som en gjenstand. For nær fem måneder. Imens tilrettelegger de samme
overgripere for videre mishandling, terror, trakassering og tortur av
meg og barna når jeg kommer ut fra fengselet. Og mangt og meget skjer
mens jeg befinner meg isolert i fengselet.
Og jeg kommer ut fra
fengselet med et pålegg om såkalt Besøksforbud, til rasert hjemsted og
økonomi, mishandles likesom barna videre i Haugaland tingrett og
Gulating lagmannsrett og av Iren K. Hebnes sin såkalte
barnevern-tjeneste, av politiet og av Trude og kidnapper-gjengen! Og av
NAV og av Norges Høyesterett i tillegg!
Og da fikk de og har de
altså det fra før av kriminelle fra Iren K. Hebnes, påplusset med
påstandene fra omkring 21.10. 2008, som de videre fyrer av, utplyndrer,
fangeholder, trakasserer, knebler og til-intetgjør med!
På kryss og tvers, ledd for ledd.
De kunne ikke dømme eller straffe meg eller barna for
å ha gjort noe som helst galt i retten. Hva gjorde de så i
steden?
De videreførte og opprettholdt kidnappingen, fangeholdet, kneblingen
og utplyndringen av barna samt mishandlingen av meg og lov og rett! Og
for å forsterke og forsegle det hele blandt annet et såkalt
Besøks-forbud, - også i håp og tro på mere kriminell galskap i og med
slike videre konsekvenser. At jeg har en nokså enestående sinnsro i
perspektiv og selv-beherskelse og er nokså enestående lovlydig og
anstendig, det regnet de ikke med, - men det forandrer ikke stort meget
for de, fordi også stadig pågående og videre kriminelle virkemidler som
de styrer gjør at de uansett får det som de vil. Det vil si
til-intetgjørelse av far, av Rune.
I retten brukte de og bruker
de Iren K. Hebnes sin dokumentasjon av 13.12. 2007, med innføyd blandt
annet Besøksforbud og de påstander de fikk truet og fristet Trude til
omkring hva som skjedde 21.10. 2008. Å vifte med slikt noe får hva som
helst av kriminell galskap de ønsker til å skje.
Og jeg er
trakassert og svertet til det ugjenkjennelige, plassert og stemplet som
farlig og kriminell i både straffe-registeret og omgivelsene omkring
det såkalte Besøksforbudet, mens den såkalte barnevern-tjenesten til
Iren K. Hebnes jubler og sier jeg ikke bare er farlig, særlig for barn,
og kriminell, men også psykisk syk og ikke har livets rett!
Og hva har jeg så gjort for å gjøre meg fortjent til slikt noe? Eller barna?
Plukket blomster og protestert ved å anke og å politi-anmelde?
Farlig, farlig!
Og ikke har jeg noensinne vært voldelig, annet enn i Iren K. Hebnes og slikt noe sin fantasi-verden!
Jeg har faktisk heller aldri noensinne hverken vært anklaget eller
straffet for vold. Iren K. Hebnes er meg bekjent egentlig hverken
politi eller dommer eller fengsels-direktør.
Og ikke har jeg
vært eller er jeg psykisk syk eller har på noe som helst slags vis
dårlige omsorgs-evner for barn heller! Selv om Iren K. Hebnes og hennes
venner påstår at hun vet noe annet. Iren K. Hebnes er meg bekjent
egentlig heller ingen psykolog eller psykiater, likså lite som dommer,
politi eller bøddel. Hun er tvert om en psykopat og sosiopat.
Og ikke er hun rektor eller lærer heller. Så
langt derifra bør hun kunne sies å være.
At hun og hennes medskyldige i meget lang tid nu med terror, løgner og uten berettigelse, har
fangeholdt, kneblet og holdt barna borte fra sin fortreffelige skole,
sin trivsel, sitt hjemsted, sin far og sine livsverdier og sin
integritet og identitet, er uhyre grove forbrytelser som hun og hennes
medskyldige må stilles og stå til ansvar for!
Så enkelt er det. I henhold til lov og rett.
Men jo altså ikke i henhold til Iren K. Hebnes sin urett av lov og rett!
Og hva så med Trude?
Endog mangel på likeverd er urett, i henhold til lov og rett.
Likeså mangel på verdighet.
Så Trude har også mangt og meget å svare for, om enn så hun jo uhyrlig
har vært truet og fristet til sine kriminelle forhold.
Besøksforbud!
Hvem er det vel som forlengst skulle ha hatt et såkalt Besøksforbud?
Annet enn kidnapper-gjengen i forhold til meg og barna!
Hva har vel vi gjort av noe som helst for å fortjene å bli utsatt for slikt noe?
Og hvorfor ikke la barna fritt få fortelle om det hele alt!?
De også.
---
---
Med beste hilsen fra
Rune L. Hansen
---