Copyright © Rune L. Hansen, HUNs Forlag,
februar 1998.
HDDS003 = Hardrock.htm
HUNs Forlag, 1997
---
Hhhs003 / Hardrock.htm
---
* Allah er stor! / 02, 1998.
* Alvorsord ifra en verdi-kommisjon?
/ 02, 1998.
* Anelsens stier / 01, 1998.
* Arbeiderklasse-ideologien
/ 02, 1998.
* Babylons smuler / 02, 1998.
* Bevisene / 02, 1998.
* Bibelens innhold og rammer
/ 01, 1998.
* Bønn om Guds lønn
/ 02, 1998.
* De er våre stjerner
/ 12, 1997.
* De kjemifiserer og analyserer
/ 01, 1998.
* Den hensynsfulle / 12, 1997.
* Den rette og slette oppskrift
/ 01, 1998.
* Den sorte enke / 02, 1998.
* De som tror noe annet
er noen tosker! / 02, 1998.
* Ekteskapets skattkamre
/ 01, 1998.
* Englebasj ifra din krypt
/ 02, 1998.
* En tidsmessig løpe-konkurranse
/ 01, 1998.
* Er du Gudsordets befrier?
/ 02, 1998.
* Et brev i postkassen /
01, 1998.
* Et spørsmål
for å vekke de døde / 02, 1998.
* Falske forhåpninger to - og tro?
/ 02, 1998.
* Fanden i Guds skjegg /
12, 1997.
* Far og mor / 01, 1998.
* Forbrytelser uten konsekvenser
/ 02, 1998.
* Forklaring ifra parnasset /
12, 1997.
* Forurettet / 12, 1997.
* Fremskrittets pris / 02,
1998.
* Globalisering / 16.01. 1998.
* Guds tavler / 01, 1998.
* Ikke meg, men / 12.01. 1998.
* Jon Korrups / 01, 1998.
* Kirkeklokkens inderlige fryd
/ 01, 1998.
* Kyssets mysterium / 02, 1998.
* Lettvinte løsninger / 02,
1998.
* Nattklubben Egoisme / 01,
1998.
* Obligatorisk hundelenke
/ 01, 1998.
* Okkupasjonsmakten / 02, 1998.
* Om ekte de skal være
/ 12, 1997.
* Redningens brød / 02,
1998.
* Skammekrokens tøffinger
/ 12, 1997.
* Snedekkede fagre sol i jord
/ 02, 1998.
* Stort med plass i rammen!
/ 12, 1997.
* Svanesang for det svake /
02, 1998.
* Svartebokens evangelium
og høysang / 12, 1997.
* Svarteper på veggen / 12,
1997.
* Tilfredshet og karriere i fordommenes
hoff og slott / 02, 1998.
* Undere som her bevinger hva?
/ 02, 1998.
* Verdien og spillereglene
/ 01, 1998.
* Vi trenger og må få
bedre ører / 02, 1998.
* X generasjon / 02, 1998.
* Yndige soloppgang / 02, 1998.
* Øyet i det indre /
02, 1998.
* Å la grøss
og gru gro for trygt å bo! / 27.01. 1998.
-
--- INDEX BILLEDSTOFFET :
- B1 : William Blake:
- B2 : William Blake:
- B3 : Anonym, ca.1520 e.Kr.: "Inferno", ca.1520
e.Kr., óleo sobre madeira, 119 x 217,5 cm, Museu Nacional de Arte
Antiga, Lisboa, Portugal.
- B4 : Tjekkisk.
- B5 : Den korsfestede.
- B6 : Dance Macabre / Den makabre dansen.
-
---
---
Alt de gjorde og sa vil bli husket.
Alt hva de ødela, bablet og fusket,
vil bli husket som noe vi trenger
og satt i rette sammenhenger.
Heder skal de ikke forvente:
Vi må betale med rente på rente
hva de gjør med sin onde forstand,
de som plyndrer og hærjer vårt land.
Mange skal vi huske og hedre bedre.
Som også har vært våre mødre og fedre.
Men disse som på si avler skampletter
seg selv i Skammekroken setter!
Vi trenger vårt nasjonale Synderegister.
Med alt som skravler og ingen mere frister.
Med kontrasten til vår ærlighet, våre dyder og dåder,
blir det erkjennelsen og besinnelsen som råder!
*
Rune L. Hansen, 12, 1997.
***
Arbeidet skal i sum være et privilegium.
Det er det vi vil ha som et evangelium.
Premien til de lydige flinkeste i klassen
skal være tilhørighet i arbeiderklassen.
Straffen for de motbydelige er dassen.
Straffes skal integritet og samvittighet;
for å være mindre verd enn en vittighet.
Disse kan vi premierte ringeakte og hate
- og klassifisere som de dovne og late,
som sære og mindreverdige lavkaster.
Vi andre er seilene i samfunnets master.
Dette er ideologiens beærede kontraster.
Egoismen ovenfra og nedenfra er læren,
som er den rette for retteste atmosfæren.
Som vi sterkeste styrker i det vi dyrker.
Derfor eksemplariske idioter i alle yrker.
Skolerte i arbeiderklassens hellige lære.
Uniformerte i mangel på visdom og ære.
Premieidioter som vil slåss for egoisme.
Helt uredde for sin mangel på idealisme.
Gudløse, som kan slåss for vår ateisme.
Som helt kan usynliggjøre Fanden selv.
Likså sikkert, som lønnen i et bankhvelv.
Det er vi - som har den rette oppdragelsen og trening.
Det er vi - som har den rette oppdagelsen og mening.
Det er vi, - som kan sverge på dette som livets mening.
Det er vi, - som av arbeiderklasse-ideologien er preget.
Vi bare, - som dette kan bære og sverge på som vårt
eget.
Som heller enn kjedsomhet - er glade for aktiviteten.
Som, - hvis vi vil, kan leve og heve oss helt opp i teten.
Bort i fra, og opp i fra, støvet og dritten, - for å bli
fete.
Verden er skapt for oss, - vi slipper å tenke - slipper å
lete.
Er snille, slemme og dumme nok, - og tenker ja i flokk.
Er vi stille, stumme og stramme nok, - går det bra nok.
Det er vi som får alt det vi trenger, - for Judas sine penger.
Og som iblandt er verdsatt, - og kanskje når enda lenger.
Barna må av oss, - til fordel for denne ideologien sviktes.
Barna må av oss, - til fordel for denne ideologien forpliktes.
Vi har jo de ulike menneskeverd, på vår Sjefens lønns-liste.
Agn til gagn, som niste og for tro, - og for rett oss å friste.
Den som biter på, - vil garantert rettferden helt overliste.
Sagnomsust, vil arbeiderklasse-ideologien snart nok bli.
Dens idealer og førere, har evig vært våre velgjørere
snart.
De har oss skremt og bestemt; - at vi overlevde, så klart!
Det kan bli rart og værre, når alt er skamplettet og minelagt.
Kravene erstattet av a-, b-, c-, d- og e-kraft, og tilendebragt.
Når alt krevende og levende, ikke mere finner noe sted å
bo.
Litenhets og uvitenhets klokskap, ikke mere finner fred og ro.
Men de som overlever, overlever jo, - det er vår hellige tro!
Så lenge det er liv er det håp, og i det kan vi leve til
vi dør!
I det kan vi leve til vi dør. Og det er det jo vi gjør,
og bør!
Det er lite vi gjør som er galt, - sier poesien på alle
vegger!
Vi overlever alt! - Også - de og det vi dreper og ødelegger!
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
Uansvarlighetens og ansvarsoppløsningens sleske kjemi.
Fjerne medansvar og det personlige ansvar med ideologi.
Med babbelet om den mentale uniformeringens ideologi.
Begrunnet i stjernene i samfunns-horoskopets astrologi.
At medmenneskelighet vil si å ville å være hensynsløse.
Med oppløsning av verdiene ideologiens alter å overøse.
At det er ateisme, grådighet og egoisme som skal forløse.
Med mindreverdige i forhold til ideologien kan vi sløse.
At ærlighet vil si å livene kunne fortolke og å bestemme.
Nesten som i kjærlighet kan de fleste da føle seg hjemme.
Det er jo bare babbelets begjærlighet som kan oss fremme.
Det er for ideologiens hærlighet vi alle må la oss temme.
Rettferdighet for Arbeiderpartiet dreide seg om pengemakt.
Og om å glemme de gamle verdier og det som blir ødelagt.
Og om å la seg skremme av hva Forvaltningen sier i forakt.
Og om å la seg forfremme av det i underholdningene sagt.
Vil den nye verdi-kommisjon bestemmes av dette hylekoret?
Av at disse sterkeste og de hjernevaskede i stengsel er tjoret?
Eller av kjærlig lengsel efter rettferdighet og frihet i Ordet?
Av fortløpende hærlig lengsel efter erkjennelsene på
bordet?
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
Deg vil de herme. Jon Korrups er ditt navn.
Kan fore og lokker med penger og savn.
I tvang og onde sirkler har du havn.
Egoismen mest er du og deg til gavn.
Akt, makt og berme du har i din favn.
De snille og sanne du i din fest foruretter.
Og alle vil deg more som noe seg motsetter.
Foregående med deg som prest du ikke beretter.
Ofrene hverken kan spore, forstår eller gjetter.
Hvis så ille, med løgn du tetter og metter.
Du er den store lederen for de kriminelle.
Alle og enhver vil du klore og ha i din felle.
For deg og ditt skal alle og enhver trelle.
Forakt kan du spille for å få akt til å sprelle.
Om deg ønsker ingen av dine å fortelle.
*
Rune L. Hansen, 01, 1998.
***
Forbrytelser uten konsekvenser.
Maktelitens privilegium.
Svartebokens evangelium.
De hvitvasker og renser.
Galskap og forurettelser.
Grådighet de metter.
Trendene de setter.
Fortielser og besettelser.
Bestialske og hensynsløse.
Skampletter de selger.
Seg selv de velger.
Med oss kan de sløse.
Skravler og smisker.
Korrupsjonens strenger.
Karrieren forlenger.
Med Fanden de hvisker.
Umoral de dyrker.
Babbel de normaliserer.
Sertifiserer.
Umoral som styrker.
Skjøgeblod de drikker.
Fasader uten rifter.
Drepende underskrifter.
Vi er deres brikker.
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 12, 1997.
***
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
Går du i lugubre huler og buler?
Hvor Skjøgen nådigst gir deg smuler?
Er det henne du ærer og puler?
Hva er det hun skjuler?
Hva er det bråket fortier?
Er det anelsens stier?
Er det fødselens rier?
Hva er det Ordet sier?
Fanden og hans tøs sin helse
som skravler og avler fortielse,
nærer ingen sin befrielse!
Bare i Ordet er det frelse!
*
Rune L. Hansen, 01, 1998.
***
Tilflukt for dårskap,
og det som værre er.
Verdens narreskap.
Et horn det er!
Det som blåses inn,
blir til smerte og nød,
gråt på noens kinn.
Avler tårer og død!
Går inn i dette horn,
som babbel og fusk,
og ut som giftig torn
i livets busk!
Husk derfor:
Blås ikke inn
i verden
plager og smerte,
vær ren på ferden,
lutre ditt sinn
og ditt hjerte.
Den beste medisin
før og for
sykdom,
er Guds ord
og visdom,
ærlighets vin!
At ansvar
gir svar,
og at hensyn
gir gangsyn.
Og at det er riktig
og viktig
å være forsiktig!
For hornet er
som livets dør
og det du er
og det du gjør.
Vit å lære
og å forstå:
at Guds ord
kan du ære
og beære
også
gjennom
det du gjør,
åpner for
og tror!
Da blir
det du gir,
om enn så rart,
du og nøden hørt,
av kjærlighet
og hærlighet
berørt
og besvart!
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
Til tau og hekk så kjekk, og for de som furter.
På så mangfoldig vis blandt de fineste urter!
Så frodig, høyreist, vid, fager, grønn og stor,
med skjønn sødme og ange ifra himmel og jord.
Så umistelig fortrolig, føyelig og hviskende,
med åpenbaringer så inderlig godt forfriskende.
Tankevekkende, forløsende og gjennomskuende,
fordommer oppløsende, svekkende og truende.
Så hærlig du åpner skjulte dører og anelsens
stier.
Du er for den svake Forfører, for den rake Befrier.
Klebende til deg den liflige englebasj i alkjemi,
strebende for i kompost å bli fri i levende poesi!
Av engler og gnomer forlangt nyttig til så mangt,
med stengler som fører langt og bort ifra trangt!
Så fint med englebasj ifra din krypt i din vide topp!
Med englebasj som gjør oss blide, dypt og høyt opp!
Riktig dosert skjerper, gleder, roer og utvider du.
Med din hjelp bygges broer og trygges mangt et nu.
Oppløftende også for sinnatagg, stivsinn og taper!
Så storlig fin du er i og for våre hager og landskaper!
Så fin for kropp, sinn, virke og landskap er din hasj!
For våre jordiske komposter så himmelsk englebasj!
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
I deg har vi fryd,
kan vi smile,
har vi hvile,
råd, dåd og dyd!
Kroner du dagen
og natten,
er du skatten
i kjære hagen!
Din atmosfære
og dine tepper,
ifra Guds lepper
synger om ære!
Himmelske velbehag!
Du tårene skatter
om til latter,
i din dag!
Du tørker og fukter
og mørket luer
og gjennomskuer
og tukter!
Nøden og klagen
i mørket gjemt,
for lyset bestemt,
du bringer i dagen!
Yndige soloppgang,
som synliggjør
det som lever og dør
i Guds sang!
Yndige soloppgang,
deg jeg lovpriser,
som alt oss viser
i Guds sang!
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
Det er derfor vi spytter.
Det er i det det bunner.
Alt har sine grunner:
Til og med sølepytter.
Vedkommende er for farlig.
Lot seg ikke forklares.
Kan derfor ikke forsvares.
Er for lite uansvarlig.
På Fanden skal han tro.
Og dyrke oss som sin gud.
Det er vårt nesten eneste bud.
Uten kan han ikke her bo.
Vedkommende er for frodig.
Vedkommende kan ingen forstå.
Det er vi helt sikre på.
Vedkommende er for modig.
Vedkommende må puttes i en sekk.
Som ikke er lekk. Uten smutthull.
For det betaler vi heder og gull.
Vedkommende må bort vekk!
Vedkommende er for stø.
Den som ikke holder med oss,
slåss - og viser oss tross.
Og må derfor dø.
Hans barn må gies til oss.
Hans hjem kan avgrunnen ta.
Hvis ingen vil det ha.
Passelig betaling for tross.
Vi er Cirkus Narrespill ifra oven.
Rett og vrangt holder vi styr på.
Det må alle og enhver forstå.
Det er vi som fortolker loven.
Bedre at andre får svi
enn vi.
Det var det vi hadde
å si.
*
Rune L. Hansen, 12, 1997.
***
La ikke bevisene få vise seg.
Ikke la de få egge eller degge seg vei!
De skal du ødelegge! Med slegge!
Eller et pennestrøk, - ikke med anger og hvitløk!
La ikke bevisene få forlise deg.
De skal du forby og sette i le og i ly!
De skal du sverte med et pent forkledd hjerte!
Så de ikke fanger deg med sine sanger!
La ikke bevisene få rise deg.
La dine venner og de du kjenner få rose deg!
La ideologien få være plogen og lose deg!
I den har du venner som triksene kjenner!
La ikke bevisene få krise deg.
La de som forlengst er kjøpt og betalt få prise deg!
La det være rift om din underskrift!
Forvis bevisene til fengsler og leire du kan feire!
La ikke bevisene få forvise deg!
Si de er galskap og kriminelle med løgner å fortelle!
Vri på regler og lover, - si at de døde snart sover!
Fjern bevisenes lukt, - slep de på flukt! Fjern!
La ikke bevisene få spise deg!
Fjern bevisene! Drep de i tukt bak murer og jern!
Vær ikke moralsk! Forfalsk! Vær falsk! Fjern!
Oppløs ansvar, - og gi nødige eller dødelige svar!
La ikke bevisene få vise seg.
Sørg for at søknader og klager de sender til dine venner!
Sørg for at ingen plager deg og de du kjenner!
Sørg for at dine venner og alle behager deg!
La ikke bevisene få vise seg.
Besørg at alle og alt må falle som ikke behager deg!
Plant roser og heder i verdens øyne - i dine hager!
Plant roser og heder i verdens øyne og løyne!
Fjern bevisene! Fjern! Bevis og pris de som tjener deg!
Stem og bestem i den ideologi som lytter og ikke spytter på deg!
Stem og bestem i den ideologi som nytter og beskytter deg!
At bevisene er som fjertene og fisene ifra hjertene i grisene!
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 12, 1997.
***
Eller er det kanskje det som frister deg mest?
Det med stråleglans eller utkledd som prest?
Du vet stillingen og det ytre kan mange bedra?
At det gjør smiskere, fristere og løgnere glad!
Betenk nøye med hvilke normer du bedømmer!
Spør: Er de ærlige og kjærlige dine drømmer?
Bentenk nøye hva det er du snakker og tenker!
Er det forhastede slutninger, som oss lenker?
Er du hensynsfull og ærlig, i ren inderlighet?
Har du glemt å være kjærlig - og det du vet?
At inderlig egentlig viten - er helse for noen?
Eller er et hylekor av lettvinte løsninger troen?
Du vet vel det er viktig - det vi tenker og sier?
Det like viktig som det hva vi truer og fortier.
At Ordet er det - som gir samfunnet veier?
At babling og skravling - gir Fandens seier?
Betenk - om det er på fordommer du bærer?
Om det du ærer - beærer våre atmosfærer?
Den som våger mot - blir lett mye baksnakket.
Den som våger rett fot - blir ikke lett takket.
Likevel - at du bør støtte Gudsordets befrier!
Da blir samfunnet munn for Gudsrikets stier!
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
Mere inderlig et mysterium enn å hviske,
er dette å forstå. Det kan holde oss friske.
Det må ikke overdrives, - ikke misbrukes,
skal du vite. Men i ære og renhet brukes.
Mange er lokket til ivrig å kysse for mye:
bedre med lite. Holdenhet her kan fornye.
Dine kyss ikke for hårde, heller for myke,
skal være. Uriktigheten gjør oss lett syke.
Husk nærhet må balanseres med avstand,
og tilbakeholdenhet. Så ærer din forstand.
Det er i barndommens have og i ekteskap,
bak familiens grind, kyssene har landskap.
Likesom og din nakenhet vernes i familien
som er din. Dette rette er for uskylden stien.
Villveis kyss avler smittsomme sykdommer
og fristelser. Det er hva som da her kommer.
Her er sagt noe nu om kyssets mysterium
som du trenger. Det er ikke et martyrium.
Noen få ord for din helse og frelse å ivareta,
her du lærer. For dine tavler så viktige å ha.
Husk disse når munner skravler og smisker
for deg å nå. Med senger, brisker og pisker.
Om de roper eller hvisker forlokkende sang,
med fristelser, skryt, dufter, løgn eller tvang.
Om enn i ærlighet, er de brikker i et spill:
De forfører og lokker. Velbetenk hva du vil.
Din uskylds ferd gjør deg i kjærlighet lærd.
Mere enn alle penger det er mye mye verd!
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 01, 1998.
***
Der inderligheten oppnår ytterligheten
og omvendt, ord lues og gjennomskues.
Der ikke den sårbare timeligheten trues:
men der er det Gud bærer kjærligheten.
Alt det paradoksale i Guds verden her,
mysterier vi skuer og i inderlighet ærer.
Når ikke Fanden underkuer Guds lærer:
men blir omvendt til Gud på ferden her.
Når øyet åpnes og ser Guds bud og hud
og vi ikke trues av det snedekkende hav.
At ikke mørkets kulde blinder oss i krav:
at Guds sødme vi ser også i jordens slør.
At Guds rødme vi også forstår og beærer
også i den snedekkede fagre sol i jorden.
Det paradoksale er i verden Guds orden:
det er ikke ment å være noe som besværer!
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
Trives best når vi kan begjære våre lyster og ingen
tyster.
Når den oppdragelse vi har fått hos Fanden gjør
oss flott.
Når avisene har nedskrevet at vi i anstendighet har levet.
Når vi kan likestilles som like og alt hellig og ærlig
svike.
Vi trives best når vår drakt har akt - og den har all makt.
Når denne mentale uniformen har all makt og er normen.
Da har vi forstått vi er rike og så fine i fordommenes
slott.
Når vi kan bestemme og skremme er folk så lette å
temme.
Annerledes er ikke bra, - de tamme og stramme er jo glad!
Nød, smerte og død gir sødme, så anstendighet
kan rødme.
Fjotter er de som ikke ser dette rette - de er derfor skrotter.
Vi like vil se andres gråt og lik. Vi rike vil bare ha det slik!
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
Kle deg pent, hold fasaden ryddig intakt.
Utsett deg ikke for hennes vrede og forakt.
Gå i den mentale uniformen i glede og takt.
Husk du har ingenting annet du vil ha sagt!
De svake skal holde de rike rike og med makt.
Hold formen, - hold deg til motene som rår.
Hold deg snill - til det hun vil at du forstår.
Innbill deg ikke at andre vil bedre svakes kår.
Hold normen - og hold deg til notene du får!
Husk den forakten du får hvis i utakt du går.
Hold deg til pakten så den synes rett for andre.
Husk at alene du står om du noe vil forandre.
Gud skjebnen bestemte for de svake for tandre.
Svakheten gjør at de fortjener i nød å vandre!
For deres død er ikke alle vi andre å klandre.
Frykt for svakhet og ifra det svake vi trenger.
De svakes frykt beveger de helt rette strenger.
Å yte de forakt er det som vår makt forlenger.
Gi de svake derfor nødig noen lykt eller penger!
Drep for din makt - før de samler seg i gjenger.
La de ryke og bli syke - vi rike trenger ikke slike.
La de plage og klage - i håp om de gjerriges rike.
Gi de underholdningen som de til nøds kan like.
For de rike skal evig alltid de svake måtte vike!
La de drømme seg bort - og hverandre svike.
Dette er ideologien som beføler og klemmer deg.
Du er vel ikke så svak at dette skremmer deg?
Husk uansett: dette er det rette som temmer deg.
Dette er den rette skjebnen som bestemmer deg!
Forståelsen er nødvendig før vi forfremmer deg.
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
Betaler du ikke får du ikke være med!
Betales i så og så mange tilbakeskritt.
Og inflasjonenen skal også ha sitt!
Renter og avgifter er for verdens fred.
Vi politikere forstår oss godt på dette.
Det må betales for alt, også aviser og tv.
Ellers kan ingen av oss alle overleve!
Systemet er som livet selv det rette.
Den og de dumme som ikke vil betale
får bestemt ikke høre Fremtidens tale!
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
Det er det hva Babylon vet og får til vi skal holde oss til,
det er det som er sant og det vi har bruk for å lære.
Da blir det ganske så forenklet for oss å være.
Og likevel vanskelig nok som et spill!
Roser og liljer, busker og trær, meitemark og alt det der,
det er der jo bare likevel, - så altfor rolig og fredelig.
Kloke kan vi ødelegge det som er så kjedelig.
Kan vi lære av det får verden tøffere klær!
Det er best vi husker at våre store foreldre er som de små,
noe vi ikke trenger når vi er Fanden og Skjøgen nær.
Barnet svikter de selv og forplikter i besvær.
Det er litt hemmelig, men lett å forstå!
Vi vil ha enda mere bråk, ødeleggelser, tenning og pirring,
ødelegge med slegger, kjemikalier, diplomer og slips.
Når vi ser og hører, - fra adelen vi får dette tips.
La oss få og forstå, spenning og forvirring!
Det vi vil ha, er vold, sport, sex , porno, babbel og egoisme,
og maskiner og teknologi som bygger det vi vil ha.
Den sterile og flotte råttenskap gjør oss glad.
Oppskriftene i Svartebokens katekisme!
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
Så mangt og mye kan ordene beære.
Hva enn de sier eller fortier, de overbringer en lære.
Om de babler og skravler, forvirring de avler.
Om de er fordekte, ikke hensynsfulle nok, løgnen i de kravler.
Om de ikke er som de skulle være, blir de besværlighet
og vranglære.
Vranglære som bygger onde sirkler som oss betvinger i Fandens
lære.
Blir vår renhet av noe besudlet blir mye forkludret.
Uten uskyld, blir de som en blomst uten sin stengel.
Døende, løsrevet fra sin herkomst, uten himmel, urgrunn
og engel.
Forvirret og bablende blir de da - om enn så kloke.
Om enn så kloke - uten uskyld blir de besværlighet og floke.
Om de har forlokkende lyd eller står på vakre tavler, hjelper
ikke da.
Fremmedgjorte på villvei - kommet til kort er de likevel da!
Da blir de vår pine og undergang - om enn de er fine og lokker
med sireners sang.
Fra Ordets uskyld og inderlighet må de være,
om ekte de skal være - og liv og kjærlighet bære.
Fra himmel, uskyld, dyd og fryd - og fra vrimmel.
*
Rune L. Hansen, 12, 1997.
***
Et stort interessert øre hvor vi kunne fortelle.
Et hørende øre som ikke vil våre penger telle.
En sosial tjeneste for menneskeverdet å tjene.
Et åpent øre, - så forurettede aldri blir alene.
For alle og enhver som efter redningen leter.
Åpent for alle, med hensynsfulle muligheter.
Uredd for korrupsjon, vold og maktmisbruk.
Om så urettens skikk og bruk er Fandens kuk.
En trygg, alltid åpen dør, hvor noen vil høre.
Åpent øre for alle, - som kan og vil noe gjøre!
Hjelpende enhver, - hvor ingen står til stryk.
Åpent også for stygg, fattig, forfulgt eller syk.
Vi trenger flere slike som uretten ikke må akte.
Ører innordnet for å våge og tørre og makte.
Ører som er dører til hensynsfulle samfunn.
Dører som fører vår sak til trygghetens grunn.
En eller flere dører, i Ordets tjeneste uredde.
Som med folkevett og i lov og rett kan redde.
Som i ærlighet og kjærlighet kan å bedømme.
Hjelpende uten å bebyrde og uten å fordømme.
Plagende korrupsjon, maktmisbruk og bedrag.
Motvirkende dette hver eneste stund og dag.
Et slikt øre imot troløshetens og falskhets spill.
Og til dette øre et mangfoldig samvirkende til!
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
Undring, fryd,
lære, stelle,
foredle,
arbeide, trivsel, lek.
I verden gledet, - ikke forledet.
I familien og ekteskapet.
I hjemstedet og landskapet.
I poesien og harmonien.
*
Rune L. Hansen, 01, 1998.
***
Vi beærer det, hver krink og krok - og lærer trivsel og
å stave.
Det er verdens fineste fødselsgave og bryllupsgave.
Og det er verdens nest største og skjønneste have.
I det Gud lar oss elske å være barn, kvinne og mann
og fryder som den aller beste bok og skole vår forstand.
I ærlighet i kjærlighet for hærlighet vi der steller
som best vi kan.
Der får vi alle de mest sødmefulle oppgaver, ringer og
gaver.
Det er der vi har våre hjemsteder, hvor Gud fyller våre
maver,
vår undring og vårt arbeide, trivsel og lek - Midtgards
haver!
Gjennom dette i åpenbaringen og erkjennelsen vi forstår
hvor vi har verdens tak og hvor vi har våre føtter og
går.
At vi i vårt indre og ytre i virkeligheten ikke må lage
sår.
Men at vi så gjerne flytter på den sten som galt er lagt
eller satt.
Altomfattende hensynsfulle steller og foredler den foreliggende skatt.
Med Guds himmel og Ordet i vår kropp - hver eneste dag og natt.
Som vi kjærtegner og elsker Guds landskap!
Det forunderligste, mest magiske og fineste skap!
Våre Store foreldre sitt himmelske ekteskap!
*
Rune L. Hansen, 01, 1998.
***
På allehånde vis i pakt med sin ytre og indre natur.
Så forskjellig de sprang ifra der hvor de befant seg.
Tidsrommenes himmel-ur så litt av en vrimmel-tur.
Den pågår stadig som en kappestrid på verdens vei.
Det er publikum bak målstrekene og langs alle veier.
De er deltagere som best de kan og deltagerne egger.
Frem deltagerne springer mens verden jubler og heier.
Det er kappstrid for heder og gleder i tilværelsens vegger.
Noen steder slipper ikke løynene inn gjennom dører.
Noen på avstand gjennomskuer at løynene er tæringen.
At til mye og stadig nye besværligheter løgnen fører.
At kjærligheten i Guds sannheter hærlig er næringen.
Efter åpninger i målgruppene løynene så ivrig
jakter.
Ører og øyne som ikke er så nøye, og som
lar seg friste.
Efter uskyld og arvesynd som gjerne blir søppelsjakter.
Dører som kanskje tror de har mye å vinne og lite å
miste.
Hvor Fanden slipper inn har Gud likevel særlige fortrinn.
Gud slipper så lett samtidig inn i hellig nåde og i vrede.
Hvem var og er så vinneren som får aksept i verdens sinn?
Den strøm som blir virkelighet og drøm er i verden tilstede!
*
Rune L. Hansen, 01, 1998.
***
Når klokkene ringer
og ordene seg bevinger,
før noe oss oversvømmer,
før vi stønner og rømmer,
før noe oss tvinger,
- da har vi vinger!
Hva bokstavene gjemmer
vi ikke så fort glemmer.
Best vi det berømmer,
belønner og fornemmer:
Mye det bestemmer
som oss hemmer eller fremmer!
Fra Fanden eller Gud sin munn,
fra avgrunn eller urgrunn,
giftbeger eller ambrosia sunn:
Best vi ingenting tømmer,
som ikke forskjønner vårt samfunn,
som ikke forskjønner Guds munn!
Smaker vi det rette - har vi grunn!
*
Rune L. Hansen, 12, 1997.
***
Mørkemakten står i age.
Opplysningen vil den jage.
Til Guds soloppgang og sang.
Værre for Fanden å betvinge med tvang.
Når Ordet seg så liflig bevinger.
Til rabbelet med babbelet han springer.
Skremt av Ordet så hærlig bestemt.
Skremt av Ordet så kjærlig gjemt.
Av hva Gud har bestemt - og vi ikke glemt.
For Fanden blir det værre å være Fanden i ånden.
Når og fordi vi har Ordet i munnen og i hånden.
Vi har Ordets poesi og urgrunnen i kjærlighet.
Det blir for Fandens kjemi for mye besværlighet.
Den Ordets bok Gud i sin alkjemi har satt
Fanden ikke fikk - og aldri - får tatt!
Det Ordet i virkelighet som Fanden jager bort
og fortier,
det er dog i verden og på ferden og på bordet så
stort
og hva Gud bestemmer og sier!
Hvis og når vi det fremmer
det galskapen temmer og er vår befrier!
Bibelens innhold og rammer
Fanden berammer og lammer!
*
Rune L. Hansen, 01, 1998.
***
Hun gav oss støtte da vi svindlet og bedro.
I mørket under hennes vinger ingen så hva vi gjorde.
I mørket under hennes vinger ingen så hva vi torde.
Der kunne mørkets ideologi spire og gro!
Vi løftet hennes vinger som gav korrupsjon ly.
Den har hun sikret lenge i vårt land og i vår forstand.
Den har hun rustet, hedret og æret imot tidens tann.
Mentalt uniformeres i denne i hvert land og hver by!
I grøss og i gru med Gro, kan vi enda kjenne oss trygge.
I dennes fotspor kan vi Skjøgens og babbelets poesi hedre.
I hennes fotspor blir aborten fri, og vi - nye mødre og fedre.
Læren vil vi utbre og ære: Uhygge, gjør de svake
utrygge!
Alle andre som verden vil forandre kan vi friere klandre,
hvis de som aborter og uskyld på ferden er svake og tandre.
Takket være henne kan bedre mørkets hekser i verden fly.
Takket være henne kan vi enda hedre hva Jesuser vil forby!
I Babylon vi oss ruser, - Babylon skal vi bygge og trygge.
I Babylon vi suser og duser, - når vi betvinger i uhygge!
Hun er Skjøgen som avluser, - under hennes skygge skal vi bo!
Hun er alle de muser som fremtiden bringer! Henne og dette skal gro!
*
Rune L. Hansen, 27.01. 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 01, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
Stresser seg frem og tilbake
for å mæle og elte sin kake.
Kikker etter det åpne sinn,
hvor han kan være guden.
Presser seg forlokkende inn
gjennom hver pore i huden.
Prøver å røve Guds stjerner og klær.
Og strikker på uniformen for sin hær.
Vil være normen gjennom Guds vegger,
styre usynlig med bråk, cirkus og tvang.
Programmere kortsyn og fjernsyn med sine slegger,
for å kneble og kvele Ordet og Guds sang.
Skryter av sin ungdom og sin ekle forstand.
Skryter av at han kan hekle den samme i hvert land.
*
Rune L. Hansen, 12, 1997.
***
Innestengt.
Bortgjemt.
Glemt.
Døende.
Svevende.
Levende.
Lastet.
Bastet.
Forkastet.
I en massegrav.
*
Rune L. Hansen, 12, 1997.
***
De er våre stjerner.
Som det overflødige fjerner.
Svaret på forvirringens rop.
Vår skjebne, vårt horoskop.
*
Rune L. Hansen, 12, 1997.
Efter en ide fra Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910).
***
Hvordan tror du siden det gikk?
Med de som oppfordringen fikk?
Og med de som løsninger fant?
Hvordan var de premier de vant?
Vet du det ikke, så hør nu her:
Så vant de var blitt med sitt uvær.
At ingen ville retningen forandre.
Det ble for besværlig noe å klandre.
Når alt kom til alt ingen ville snu.
For mange tjente på grøss og gru.
Finnerne og vinnerne ble stille.
Det gikk de rett og slett mye ille.
Til kjetterbålet ble naive slept.
For i gryten å holde koken, drept.
Den rette lære står i kokeboken.
For den rette lære holdt de koken!
*
Rune L. Hansen, 01, 1998.
***
Først som katt efter mus
den erter deg.
Så den fjerter
på deg og ditt hus.
Ditt liv vil den ha
i sin norm
og sin uniform.
Hvis den kan fordra deg.
Overskriften
i oppskriften
skal ditt liv være.
Din død underskriften.
Skjøgen skal du ære.
Det er den rette lære.
Henne ikke å besvære.
At du kan svindle og bedra.
Være en brikke
i hennes spill.
Vil du det ikke
er du dødfødt.
Alle skal hun besitte.
Alle skal hun besette.
Alle smitte.
Det er det rette.
Hun skal regjere og sitte
i fordommenes sal.
Uten dette er du gal.
Gni hennes fitte.
Den er døren.
Med litt hell og hendighet
til anstendighet
den fører.
Har du lydige ører,
heng i hennes snører.
Skikk og bruk
er Fandens kuk.
Alle er gjester.
Hennes pille
skal du trille og spille.
I Fandens ville fester.
Som hennes makt befester.
Når du gjetter
at alt er ødelagt.
Da er du mester.
Okkupasjonsmakten
jakter på deg,
og slakter deg
holder du ikke takten.
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
En passelig blanding for den rette uhygge,
for uskyld å undertrykke optimalt best,
for fandens soldater å ri som en pest,
som kan gjøre alle og enhver passelig utrygge.
Forvirring og likegyldighet er viktig å predike,
og like stillinger for Krist og for Loke,
for i heksegryten å ha den beste floke,
for å gjøre alle mest mulig redde og like.
Sjeler må vi fange i vårt sikkerhetsnett,
som redde kan kjenne seg trygge i vårt fang,
som seg selv og andre kan oppgi i samklang.
Høytalere ifra babeltårnet, som kan holde tett.
Mørkets fundamentalister, når de kommer litt på gli.
Pent kledde løgner, frasenes beherskere.
Skjøgens beilere, som verden kan regjere.
Forvirringens idealister alle og enhver kan bli!
Babbelet må vi skravle, for halvsannheter å avle.
Derfor er det kanskje vårt aller beste våpen.
Mengden må i denne mengde menge seg, - det er dåpen.
For å sette vårt evangelium enda mere på verdens
tavle.
Det er litt for lett, det er noe vi medgir:
Når vi blir så usynlige at ingen kan oss se,
selv det usynlige forsvinner da, og vi kan le!
Motto: Om vi barna gir så det svir, som oss de blir!
*
Rune L. Hansen, 12, 1997.
***
Dette kunnskapens tre skal overskygge og uttørke ur-verden.
Den feite ærede Skjøgen trenger også sine slaver
i u-landene.
Som mere enn sine kjøkkenhager og spisskammere på ferden.
Ifra det kloke babbelets høytalere kunngjør informasjons-landene.
Det de som er vi - idealer som oss behager - kan kosteskaftet ri.
De som sier noe annet er stygge, - la de ikke kjenne seg trygge.
Millionær-turister som slikker solen i Asia og Afrika, - er idyllisk
poesi!
Det moderne teknokrati, verdensbyen som gjør oss fri - skal
vi bygge.
Skjøgen beærer sine høytlønnede, de samvittighetsløse
- kolaboratørene.
Hun trenger de maktbegjærlige kriminelle, som usynlige trendsettere.
De mest hensynsløse, de mest bablende, - det er de som åpner
dørene.
Pent snodde dukker, angst, brunst og begjær - gjør tilværelsen
lettere.
Men bare hvis den høyt ærede makteliten i Skjøgens
favn får bestemme.
Den rette stemning, skremsel og atmosfære, får vi når
avgrunnen gaper og raper.
Om du kjenner deg liten og sliten, så vit - bare hun kan oss
temme og forfremme.
Vi må i denne ideologi skamplette og underminere verdens ærlighet
og landskaper.
Fanden og hans tøs - så lett det er å ære de
- på minste motstands vei.
Utspekulert lett og vanskelig er verden, hvis vi lar oss oppsluke av
den.
La i hærlighet egoismen få slukke Breidablikks stråleglans
for deg og for meg.
La Fandens øye, den gnistrende, eksplosive granat få bære
vårt hat - eden.
La Fandens munn, verdens navle, få skravle for oss, om hvordan
vi skal slåss.
Og om hvordan likedan vi skal være. Han og henne få synge
vår voggevise.
La i begjærlig hærlighet egoismen få lukke Ordets
dør - få slokke lyset for oss.
I stjernekrigen skal de føre oss til en bedre verden. Den skal
vi prise!
For makt, penger, pusterom og idyller skal vi kjempe - for den sterkestes
rett.
I dragens indre er vi selv den fortærende ild - og får
det som vi vil.
Det er den som kjenner og vet denne opphøyede lære som
har klokskap og vett.
Gi så det blir hørt og sett. Men bare litt er nok. Dum
er den som er snill.
Gi ikke til de svakere eller rakere, - hvis du kan knuse og drepe i
stedet.
Vit at dødens vitnesbyrd beviser at det livet vi har fått
skal vi skrote.
Til egoismens tilfeldige inngjerdinger skal du forlede, - bare det
gir glede.
Kortsiktige, endelige løsninger skal du utrede. Uskyld er skrammel
og ur-gammel mote!
Men kle det kriminelle behov opp i finstas - i babbel og lærde
innviklinger.
Få støtte ifra kolaboratørene, ifra strebere, likeglade
og statistikk.
Importer og eksporter så mye du kan, - la dine utviklinger få
sette stiklinger.
Skjul samtidig best mulig hva du gjør, - så ingen får
se hva som foregikk.
Sykdommer, forkrøpling og forvirring kan vi innskrive i verdens
leksika.
Som næring på klokskapens sølvfat i raketter til
en annen klode oversende.
Da kan vi fly som engler og demoner, mens verdens dårskap jubler
hallelujah.
La oss få drømme og bygge vårt tårn og vårt
mareritt til verdens ende.
Bak verdens ende er ingenting mere eller videre. Ingenting mere å
frykte.
I glemsel, løgn, halvsannheter, babbel, frykt, tvang og egoisme,
er helse.
En eventuell Gud vil i sin nåde glemme. Har vi egentlig noe som
helst å frykte?
La deg ikke hemme! Er det likevel et nåløye der, - da
kan vi be om frelse!
*
Rune L. Hansen, 16.01. 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 01, 1998.
***
Gud, etikk og moral
gjør deg gal!
I slipset skal vi hale
når vi vil ha deg i tale.
På knipset og tipset fra oss
skal du kjempe og slåss.
Ellers blir du trengende.
Da blir du hengende.
Med ditt liv og din snute.
Ille ute!
I lang eller kort line:
Vi kan belemre deg
og seigpine.
Din familie og kropp.
Da er det stopp.
Lydig må du være.
Det er vår lære.
*
Rune L. Hansen, 01, 1998.
***
Men det kan forringe, drepe og ødelegge,
det kan tvinge og knuse som en slegge,
det kan overtrampe, forpeste og skremme,
alle og enhver der hjemme.
Fordringer kan det frekt fremme
som liv og skjebne kan bestemme.
Som sier løgn er sannhet og lov og rett.
Og at dere er utrygge og stygge og uten vett.
Deg og dine - og enhver sine,
kan det skremmende plage og pine,
kan det bestemmende nage og fortære.
Det kan endre helt din atmosfære.
Ditt liv og alt du har kjært
kan plutselig med det bli fortært.
Uten at noen får se noe lik.
Hvis avsenderen vil det slik.
Hvis Forvaltningen sendte det brev du fikk,
og den er falsk med høflighets musikk,
kan det hende den vil deg sende et maktbevis,
- som en fjert og en bris, en brevbombe-fis!
En syk Forvaltning vil slik seg formulere.
Blir det ubesvart, da blir det smittsomt flere.
Et eneste ubesvart forpester den hele atmosfære!
Ifra alle og enhver må det ene besvares, må vi lære!
Det må grundig og skikkelig besvares,
og som en rikdom og skatt for oss alle oppbevares!
Kriminelle pennestrøk må vi også ta vare på,
og svare på som det det er - og forstå!
*
Rune L. Hansen, 01, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 01, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
Så utrolig er denne klokkens vekkende lyd.
At den når inn til troskyldighets hjerteslag.
At dens malm i jubelens glede oss forener.
For det lydhøre i Krist den vekker oss opp.
Dens grener strekker seg ut i velkomststier.
Hvor hærlighets fugler så lytter og synger.
Hvor ingen er glemt, men åpninger bestemt.
Grener som rekker oss kjærlighetens frukter.
Hvor det sødmefulle Ordet er verdens befrier.
Som vekker til dåd og dyd ifra alt som tynger.
I verdens midte det for evig og alltid er gjemt.
Bort ifra villveier det oss alle henviser og tukter.
Jeg istemmer denne fryd ifra Ordets kjærlighet.
Jeg istemmer denne fryd ifra Ordets hærlighet.
*
Rune L. Hansen, 01, 1998.
***
Ordet i meg og i naturen
er det synden-overvinnende begjær,
det snille, ærlighetens begjær,
som renser kulturen.
Uskylden i meg,
grunnloven i meg,
og i verden.
Forløsningen i meg og i naturen
er det med-lidende og kjærlighets-finnende begjær,
det virile hærlighetens begjær,
som forløser naturen og kulturen.
Ur-loven i meg,
Jesus Kristus Ordet i meg,
og i verden - og på ferden!
*
Et dikt av Rune L. Hansen, 12.01. 1998.
En utspekulert global edderkopp svinger seg opp
ifra kjelleretasjen under kunnskapens tre i Babylons midte.
Ifra nødens katakombe, født ifra utuktens fitte.
Ifra utuktens gråhårede skoger krøp hun frem blandt
mørkets sopp.
Ifra svovelpølen i den onde drages indre og ifra råttenskap.
Smygende krøp hun frem for å forene oss i sin lenke.
Med ørsmå logo-klosser og tørre bokstaver vil hun
lære oss å snakke og å tenke.
Inn hun krøp i våre store foreldre sitt kjærlige
favntak og hærlige ekteskap.
Med fluepapir - som en Beelzebub - vil hun teknokratiets Babylon bygge.
Ifra mørket under kunnskapens tre i Babylons midte har hun noe
hun vil vi skal forstå.
Med begjærlige øyne kravler hun stille og lodder oss alle.
Hva tror du hun tenker på?
Stille som en brikke, tenker hun ikke - at hun er uhygge og Ordets
skygge?
Ifra det kunstige, iskalde lyset ifra kunnskapens tre i Babylons midte
har hun håpets frukter.
Med det hun standardene setter for inter- og intra-nettet, som Ordets
århundrede tukter.
Fremtidens enke.
Hun er Den sorte enke, som spinner og spinner - og som sår og
finner og vinner minner.
*
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
