Copyright © Rune L. Hansen og Billy Swansea, HUNs
Forlag, 1998.
HDDS004 = Ordetsal.htm
Ferdig til 01.05. 1998.
---
---
---
Gjør deg aldri til Fandens munn!
Vær i ærlighet og kjærlighet
Guds munn for samfunn og hærlighet!
Da er du i urgrunn!
La deg ikke friste eller overliste
av fristelsers frieri!
Aldri til hor eller bedrageri!
La ditt ord babbelet få briste!
Velg det rette fremfor det lette!
Å være forsiktig er riktig
- og særdeles viktig!
Hold deg på den vei som er den rette!
Ordet er din og vår samfunns-dør!
Den evige kjærlighets-solen!
Den evige hærlighets-skolen!
Treenighetens nøkkel levende-gjør!
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
Rune L. Hansen, 02, 1998.
***
Den og de som misbruker sin makt
overskrider og bryter frihetens pakt.
Det hensynsfulle her blir da ødelagt!
Den verdi vi ikke har lov til å miste.
Husk Fandens politikk vil oss briste.
Av og til Fanden - ikke la oss friste!
Hensynsfulle må vi ansvarlige være.
Og her av uskyld og besinnelse lære.
Uten sår vi onde frø i vår atmosfære!
Glem ikke det svakeste ledd i kjeden,
uten det vil uskyld forstyrres i freden.
Da vil utrygghet og hat råde i gleden!
Da vil vi innavle forbrytelser og tross.
Hvis fusk og forvirring veileder oss,
da vil uskyld fortapes eller måtte sloss!
Da trengs ansvar og redningsaksjon!
Babbel å skravle er Fandens diskusjon.
Ordet og verdet å svikte er korrupsjon!
*
Rune L. Hansen, 04, 1998.
***
Som sanger ifra din munn i samfunnet.
Med konsekvenser du nødig innrømmer?
Og helst ikke vil se i hærjede drømmer?
Men som din stemme andre har unnet.
Fordi din røst ikke var hensynsfull nok.
Uante eller ante innflytelser hadde du.
I din stemme var babbelets grøss og gru.
Fordi du gikk i verdens guder sin flokk.
Konsekvenser har i verden din stemme.
Hvilken urett gror i dine sangers fotspor?
Som du absolutt ikke vil bli anklaget for?
Hva er du i ordene med på å bestemme?
Uante eller ante innflytelser har din røst.
Kanskje stilles du ansvarlig en vakker dag?
For alt du hadde som var uskyld til ubehag?
Vet du sikkert, dine ord er uskyld til trøst?
Hva er du i korene med på å bestemme?
Som det er du som andre har mis-unnet?
Som du selv i verden ikke ville ha funnet?
Vil dine ord uskylden skremme og glemme?
*
Rune L. Hansen, 04, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 01.03. 1998.
***
Hva Ordet sier og har sagt
vil de ikke holde eller ha i akt.
Hva Kristus i sin krets forfattet
vil de med egne ord ha erstattet.
Så mye har du vel fattet?
De holder det for forakt,
tror det var kledd i narredrakt.
Det motsatte er hva de skatter,
derfor er det de selv forfatter,
det som de selv vil ha sagt,
staset opp i Ordet sin drakt.
II
Hva babbelet fortier med sin makt,
med sine løgner og fristelsers prakt,
er at Ordet galskapen gjennomskuer.
Skjøgen sier at det er Ordet som truer.
Og at hun vet best hva som underkuer.
Den kjemi vil hun at enhver prest skal si.
Og at Ordet kan endres med litt svart-magi.
At ordene skal være som Fandens fluer,
så kan de bli fri ifra bånd, - som heldige duer.
Hun vil høre Fandens latter når Ordet er svekket,
når eggene er lagt - og når de er klekket.
Ordet er noe gammeldags ute av tidens takt,
- derfor bør det, og skal det, bli ødelagt.
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
Våre valg, - og våre liv og vår samvittighet
er ikke en strategi, en døs eller en vittighet.
Hvis du sier vi noe annet med de må dikte,
- skjønner du ikke at Gud vi ikke kan svikte.
Åndet Gud forgjeves Ordet inn i lov og rett?
Uhyggelig om du ikke unner oss livets rett!
Det martyrium kreerer du som foruretter nok.
Ikke valgt eller villet, men sådd av din flokk!
Vi kan ikke velge å selge oss selv uten å briste.
Det kan bare den som ikke har så mye å miste!
Fanden formår ikke Krist friste eller få tjoret.
Mektigere i oss enn nøden og døden er Ordet.
Uskyld blir ikke horet uten å dø i vårt indre.
Den død som da skjer kan ikke Fanden lindre.
Se: Deri er betydningen av menneskeverdet!
For Jesus Krist er det forløsningen og sverdet!
*
Rune L. Hansen, 30.04. 1998.
***
Skynd deg langsomt!
Forhast deg ikke!
Men vær ingen sinke!
Forkast deg ikke!
Vær sikker på at du har med deg
hensynet til alt og til alle!
Ærlighetskraften!
Kjærlighetskraften!
Hvorunder Fanden skal falle!
I avgrunnen!
Da samler du kraften
i det du gjør!
Livssaften!
Da blir din munn
en mektig Ordets portal!
Like ifra urgrunnen
i virkeligheten!
Med Gudskraft!
Besinn deg
inderlig nok!
Men trå ikke til
for sent!
Men rent!
Guds alkjemi,
Ordets poesi,
gjør virkeligheten fri!
Da gjør du uttrykk
og inntrykk
med kraft!
Ordets kraft!
Guds skaper-
og mirakelkraft
er uskyldskraft!
Da sår og forløser du
virkelighet
i virkelighetens verden!
Ærlighetskrefter!
Kjærlighetskrefter!
Hærlighetskrefter!
Evighetskrefter!
Som ikke uvirkeliggjør,
men som forløser
i Ordet!
Ikke besværlighetskrefter!
Da gjennomskuer
og betvinger du Fanden!
Da er i virkelighetens verden,
da er i og gjennom
også deg,
Jesus Krist levende,
oppstanden!
Guds ære for handen
og lære
og vei!
Den næringsrike
vei!
Stilken!
Vit hvilken!
Da korsfester Fanden
seg selv!
Da bereder
og tilbereder
Ordet vei!
Betvinger Ordet mørket
som kjefter
med evighetskrefter!
Da kan ting
skje fort!
Ordets metamorfose
blomstre
i hærlighetsflor!
Salige er de
saktmodige!
Så frodige!
*
Rune L. Hansen, 04, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, langfredag 10.04. 1998.
***
Plagene, bråket, volden og maset smertet.
Meget vondt det gjorde i mere enn hjertet.
Du måtte flykte ifra din følsomhets sted.
Strømmende bort ifra deg selv efter fred.
Da ble din uskyld også forlatt, - og glemt.
Forsøplet til den helt på bunnen ble gjemt.
Drømmende gled du inn i en annen verden.
Søkende, på forvirringenes elv gikk ferden.
Forkrøplet mere og mere ble barnets sinn.
De avskårne røtter ble av forvirringen stinn.
Forkommen besøkende i nuets velkommen.
På villveier ble du revet med - av flommen.
Blandt utkårne ble du fisket opp av Fanden.
Ønsket velkommen, og i gyset oppstanden.
En slags seier å overleve den store nøden.
Det du fant var lite som var sant, i døden.
Men du pønsket på å finne en annen poesi.
Uten Fader vår og Moder jord en ny kjemi.
I vage streiftog å kunne kjenne atmosfæren.
Og å få voksenkontakt i den politiske læren.
Voksen måtte du bli, - til det ble du jaget.
Voksen måtte du bli, - og tåle å bli plaget.
Nåløyet i urgrunnen, skimter du nu sjelden.
Gnålet har bøyet deg - andre betaler gjelden.
*
Rune L. Hansen, 04, 1998.
***
Nødvendig ventende her i hvert eneste ekteskap.
Hvor Fandens hær blir innestengt i dette sitt skap.
Fandenskapet vil ånde og ha frisk luft og beånde,
og klarer det greit nok - bemestrer triks allehånde.
Mektig, men skjult, det står og rår i hver familie.
Prektig stolt vil mange dette Fandenskapet fortie.
Mens de savner - mere og mindre sårt - harmoni.
Den manglende fred og ro, - som kan sette de fri.
Hør som det blafrer ifra de dører hvor det skravles.
På våre løyne og innpodede synder er det det avles.
*
Rune L. Hansen, 04, 1998.
***
*
Billy Swansea, 01, 1998.
***
Over deg og dine og andre og alt - står de rike og er slemme!
De er det som oss andre rår og skal temme - og skal bestemme!
Overfor de skal vi alle - ville, og kunne, være verdiløse!
Med deg og dine og oss alle skal de, må de, og kan de, få
sløse!
Et kastesystem må over deg og alt være loven!
Denne loven er og skal være bestemt ifra oven!
Når du og dine barn dør av sult og fryser ihjel:
Vær stolt og glad som fattig, - bare da har du i rette adel andel!
Forstyrr ikke de som kaster, har makt eller er rike!
Kom ikke med forslag de ikke vil godta eller like!
De er mere enn våre fedre! La de sine slaver få kvele,
binde og baste!
La de i fred og ro få drepe, ødelegge, lyve og forkaste!
Øde din munn og din tanke, din sjel og alt! Om de vil!
Vær glad til og uansett! Hedre! Vend det andre kinnet til!
Lov og rett - skal og må de sterke få fortolke og fortelle!
Hvis de er rike eller har makt og akt - er de ikke kriminelle!
Det som er urett - har de også en selvsagt rett til å gjemme!
Korrupsjon og de svakeste i din nærhet - skal dere glemme!
Rimeligvis gjør ulikhetene i verden - dette bevist og sannet!
Misunnelse er å si noe annet!
Store skal de kalles! De er jo i sin rett og i sin prakt - rett og slett!
Deres pakt med vår alles Gud - gir de rett til forakt og bedre
vett!
Bedre og annerledes enn oss - avler de føde og er det de sloss!
Akte, ære og bære de skal våre skuldre - uten tross!
Skal vi forfremmes må vi med egoisme og bestikkelser - smiske!
Hvis alt dette glemmes - holder vi oss ikke sunne og friske!
Gud, og din og andre sin uskyld - skal du og vi svake forlate!
Vi er overtrampede og slaver de må mate. Ordet skal vi hate!
*
Rune L. Hansen, 04, 1998.
***
De har jo gjort seg fortjent til sine penger.
Uflaks, dårskap og latskap må du overvinne,
som enhver og alle - som skattene vil finne!
Med dette er det de begrunner at de utestenger.
De gjør seg med egoisme bedre enn andre.
Sin kriminelle grådighet er det slik de fortier
Den luksus de har, er fortjent, - er det de sier.
- På nøden i verden kan de andre forandre!
Egoisme er den ideologi de avler og sprer,
ene og organisert, neden-ifra og oven-ifra.
Læren om at mere enn andre skal frekke ha,
er de frekkeste verdt, de som lite fordeler!
Vi er de kostelige få som næringen skal ha,
ærlig fortjent, for de andre å våge å trampe
på.
Gud selv har gitt oss de fattigere å gnage på.
Men dette er en hellig hemmelighet vi må ha!
*
Rune L. Hansen, 04, 1998.
***
De kriminelle utestenger deg
hvis du ikke vil forsvare de.
Gale som vil være de normale.
Holder selskap for deg og meg.
De kriminelle gir penger til deg
som avskyr uskyld og Ordet.
Egoismes bedrageri på bordet
og slaveri er deres frieri og vei.
Det gode selskap de sier de er,
den rette veien for oss alle.
At Ordet og uskyld må falle
og at Skjøgen skal si hvem vi er.
De kriminelle trenger deg.
Som død eller levende vil de ha
alt hva du gjorde, tenkte og sa
til inntekt og forsvar for seg.
En Jesus og Buddha kan de bruke
såvel som Gandhi og Sokrates.
Alt det som av Skjøgen hates,
bare vi agnet og kroken vil sluke.
De kriminelle gjemmer seg
best i et omfattende fellesskap.
Som skjuler sine tap og drap.
Hvor galskap forfremmer deg.
*
Rune L. Hansen, 04, 1998.
***
Deres skravlende forlag
vil ha avlende selvbedrag!
Ingen ny dag.
*
Rune L. Hansen, 22.03. 1998.
***
Hva skal en si til foreldre som ikke engang har klart å lære
sine barn det mest elementære av alt det elementære:
Hvem våre Store foreldre er - og at de er.
Hva skal en si til et samfunn som ikke engang har funnet,
eller som har mistet, det vesentligste av det vesentlige:
Du skal hedre din far og din mor, din søster og din bror,
Gud og menneskeverdet, så du får leve lenge i det
land som Herren din Gud har gitt deg.
Hva skal en si til en stat som ikke engang har forstått
eller praktiserer det vesentligste av det vesentlige:
Å tjene Gud, menneskeverdet, medmennesket og
sine borgere i alt og ett, unntatt i Fanden. I Ordets
forløsning.
Hva skal en si til en politikk som tramper på
menneskeverdet sin følsomhet eller gjør det utrygt.
Eller som babler, og glemmer Ordet.
Hva skal en si til menneskebarnet som har gått seg vill?
*
Billy Swansea, 1997.
***
En ufødt ånd kom frem og ville være megler.
Kanskje får vi mere fred og ro og muligheter
hvis et kompromiss mellom dere vi forsegler?
Den ufødte ånd var ingen lærd med kateter,
og ble siden på jorden førstefødt som snegler.
I støvet slepe og lete seg frem i halvsannheter.
Der den umælende bebyrdes å bo uten regler.
Slim-måler seg frem centimeter for centimeter.
I frykt for overtramp og håp om hardere negler.
Engel og demon sa så dette til hverandre:
- Å blande oss to sammen avler skammen.
Demon vil si - at dette må ingen klandre.
Engel vil si - i oppløsning går da rammen.
- Så, høste og å lære, og å trøste
og å bære!
Sammen står vi i dette - å ville forandre!
Til hver vår hærlighet - og med hver vår lære!
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
De hadde så meget å si og å gi,
og ble derfor så meget misunnet.
Hadde de bare levd og kunnet!
Men det ville ikke de som er vi!
Frekt ble de hånet og forurettet,
- for hvor små ble vel ellers vi!
Slikt noe kunne vi da ikke tilgi.
Glansbilder kan også bli utslettet!
Fordekt ble de lite og intet unnet,
gjort usynlige med litt svartmagi.
Slept til stedet intet, - der ble de
av misunnelsens ulver også funnet!
Kjekt ble de plagsomt tilintetgjort,
- her seigpint, fintet og baksnakket.
Og hakket mere når de ikke takket.
Zorba må ikke danse så stort og fort!
Stekt ble de langsomt i sitt eget fett.
I samfunnet her må vi like få råde.
Under vår fråde skal de be om nåde.
Som oss burde de vært, rett og slett!
De nektet å overgi sin uskyld til oss.
Alle og ingen vet hvor de ble slept.
Alle og ingen vet vel at de ble drept.
Overvunnet ble deres tross mot oss!
Hva var det de gjorde som var galt?
I trivsel de sa at på Gud de trodde.
Hos en nabo da misunnelsen grodde.
Dette det var - her kortfattet fortalt!
Vi tok deres barn for å yppe de ned.
Ja, så mye småtteri var det vi gjorde.
I lov rett og slett vi har i vår horde.
Iøvrig fikk de også mye være i fred!
Barna solgte vi til fine fosterforeldre.
Som er brave, fine pedofile homofile.
Det fikk de som visste det til å smile.
Foreldrene tok uansett til å gneldre!
Om så ikke hendte før hendte det da.
Så bra hos to gra barnekjære prester
skulle barna få det som varige gjester.
Vi sa så saklig at de burde være glad!
Alle sammen! Bare det beste vi ville!
Det heller ville de ikke være enige i.
Da var det jo ikke stort mere der å si.
Foreldrene skjønte ikke at vi var snille!
De klaget, og det enda de hadde sin Gud.
Lett ble de gale og modne for et galehus.
De må nesten ha blitt som i en slags rus.
Skjønte ikke at her gjelder hårdere bud!
Det hele skjedde kanskje litt sakte fort.
Men hva kunne vi vel makte annerledes,
når samtidig ulvene jo også skal gledes!
Kanskje vi litt annerledes burde ha gjort?
På papiret lever de enda i beste velgående.
Ingen aner hvor grundig de ble stekt møre.
Galehuskjemi og byråkrati må undere gjøre!
Som gjenferder er de nå så vidt oppegående.
Med andre ord: - de er blitt som oss andre!
Derfor må vi vel si den hjalp behandlingen.
Glade er jo vi alle for denne forvandlingen.
Dette systemet er det eneste rette og tingen!
Husk godt hva jeg her har fortalt fra oss alle.
Og at slikt må skjules i mas bak glansbilder
i masemediaen, - ifra monopolet sine kilder.
Glade kan vi spise sjokolade, synge og tralle!
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
Jeg skjønner godt at noen blir terrorister.
For noen kan det bli eneste måte å overleve og å
dø på.
Bestialiteten og korrupsjonen kan være enormt stor,
glatt og sleip i Forvaltninger!
Vårt - i et dårlig samfunn - skjulte samfunnsproblem nr.
1.
Det var det Jens Bjørneboe fikk erfare.
De sterke som overlever et stykke får se og erfare!
Disse blir av de onde - som har den falske styrke - kalt svake!
De forurettelser som skjer
har forferdelige ringvirkninger, vet jeg!
De som lite vil gjøre med korrupsjonen, er medskyldige.
Med så langt mye mere på samvittigeten
enn de kanskje aner og forstår ...
*
Rune L. Hansen, 04, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 04, 1998.
***
Som Warszawa hadde og har sin massegrav
og ghetto bak fasaden, har vi her også vår.
Skjulte bak løgn og korrupsjon er våre kår.
Åpenhet i dette er et selvfølgelig folkekrav!
Medskyldige er og blir vi om vi det overser.
Og om de skyldige ikke blir stillet til ansvar.
De løgner som sier noe annet vårt hjerte tar.
Vi må ikke gjøre ugyldige de hjerter som ber!
At grøss og gru gjemmer seg bak pene klær,
bortforklaringer og hemmelighetskremmeri,
er noe vi absolutt ikke har lov til å finne oss i.
Og glemmer vi, bestemmer Fandens viskelær!
Bort skal uretten, - men ikke slik Fanden vil!
Skal Fanden ikke gjøre oss ufri i sitt bedrageri,
må åpnes våre øyne og løyne. Da bestemmer
vi!
Guds vilje skje, - da temmer vi mørkets spill!
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
De brenner og forgår!
Dette du erkjenner foregår
når Fanden tenner uår
og bekjenner hva som rår!
Nu vi brenner og lite forstår!
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
Vårt horeri må presten kunne forsvare
for at vi derfra ikke skal bli ekskludert.
Menigheten må av det rette bli influert.
Bibelens lære kan ikke til evighet vare.
Den fariseriske saks må budene fjerne.
Og våre egne biskoper hyrdene velge.
Så må de kristne heller Ordet få svelge.
Viktig dette, at Jesus Krist forblir stjerne.
Da blir mørket og forvirringen usynlig,
enda mere den galskap som skjermer oss.
Frykt ikke at babbelet blir rent uhyrlig,
når og hvis i frykt ingen våger oss tross!
La menigheten voldta og bedra i fred og ro.
Vår frihetstrang heller ikke Jesus forstod!
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
Kriminelle boltrer seg i de øverste sfærer.
Karriere gjør den og de som disse beærer.
Lar du deg blende av filmer og eventyr?
I virkeligheten er det noe annet vi betyr!
Lar du deg av babbel og lureri overøse?
Visste du at de fleste av oss er verdiløse?
At korrupsjon og løgn er hva avisene sier?
Og - at det værste av alt er hva de fortier?
At drepende er forakten ifra den makten!
For mennesker og uskyld uten den takten!
Ethvert fokus på dette vil de ha fjernet fort.
Som noe ubetydelig de vil ha latterliggjort.
Deres metode - er å fremstå som uskyldige.
Og å la forurettelsene fremstå som ugyldige.
Alle og enhver som gir sitt bidrag til dette
sier de så at de aldri i livet vil la forurette.
I egoismens land er denne slags svartmagi!
Derfor poesi nu, - med mere enn ubehag i:
Den dag vil komme at du selv får de plager,
du sådde i det du fortiet av smerter og klager!
Selv vil du få det onde du har unnet andre,
når Gud eller Fanden stunden vil forandre!
Å svindle og å bedra i håp om tilgivelse,
er ikke den rette veien til helse eller frelse!
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
De burde jo ha gjort som oss.
Ikke noe ha vist oss sin tross.
De hadde jo selvfølgelig rett.
Men for oss var det ikke lett.
For det som er vårt må vi sloss.
Bedre enn vår var deres skole.
Men på Fanden må vi jo stole.
Som ville vi skulle jage de bort.
Og at de skulle komme til kort.
I og med hysteri danset vår iver.
Vi grep til mange slags kniver.
Det burde de vel fint ha forstått.
At vårt skal ikke være overgått.
Vi hadde altså våre bra motiver.
Vi prøvde drepe de tusen ganger.
Og overtrampet alle deres sanger.
Til det ble smått lite igjen av de.
Så de ble så mye mindre enn vi.
Jeg skjønner at de mye har grått.
Umulig ble det for de å overleve.
Alle kunne se hvem som er gjeve.
Men de overlevde - tross alt det!
Mirakel på mirakel var bare det!
Og nu vil de ha oss for lov og rett.
Og at verden skal saken få sett!
Vi bør unnskyldes hva vi gjorde.
At vi så skremmende urett torde.
Mange og sterke stod på vår side.
Skulle vel de også nu måtte lide?
Jeg mener å si - vi var ikke alene.
Familien Hansen ble mest alene.
Men for noe har det vel vært godt.
Deres uskyld har snart alle forstått.
Kan ikke bare det da få være nok?
Lide mere må vel ikke en hel flokk?
Nok at vi ødela deres liv og mange år.
Å innrømme det vil hemme våre kår.
Jeg foreslår at vi glemmer det hele.
At vi skyld og ansvar alle kan dele.
Kanskje har vi lært at det var galt.
Uten at noen trenger å få det fortalt.
La ikke våre barn skjemmes av oss.
Deres heller i nøden, for deres tross.
Kanskje enda ikke forsent å drepe de?
Så kan alle likevel bli lydige som vi.
Vår mening om de er uegnet på
trykk,
nedskrevne ord vil da gi galt inntrykk.
Og hvorfor snakke om sneen ifra ifjor?
Kanskje enda mange tror på våre ord.
Og at vår skole er alles far og mor.
*
Rune L. Hansen, 04, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
Rovdrift og profitt, det er den rette døren.
Dette er noe jeg kan stjele, sa direktøren.
Det kan vi fikse med litt makt og penger.
Ved å trikse med loven i de rette gjenger.
Spis eller bli spist, - det er den rette lære.
Egoismens fellesskap har dette å erklære.
Min trivsel og helse er viktigere enn andres.
Sin må de ofre så verden bedre forandres.
Min rikdom og visdom - har fortrinnsrett.
Gir meg styrken til på scenen å bli ansett.
Jeg med min flaks, er derfor en glad laks.
Min pengemakt vil de fleste adlyde straks!
For alt som er mitt, har jeg slitt ut mange.
De som holder på sitt benevner jeg vrange.
- De kunne jo gjøre som meg, om de ville!
Om de våget! Ikke var så dumme og snille!
Mine albuer og min fortreffelighet beæres!
Derfor er det jeg nesten på kongestol bæres.
Ikke for den regnskogen i jungelen jeg tok.
Løgn at de ivaretok noe der i skogenes bok!
Som jeg ikke kan stelle bedre med for alle!
Eller at skogen der tar vare på de og oss alle!
Også skogene og deres trær må falle i grus
med Babylons dinosaurier bak plogenes rus!
Feststemte må vi være i denne rus i skjebne!
At noen er beklemte, sies ifra det overdrevne!
Løgn at jeg hjemsteder og landskaper ødela!
Se da - som storindustrien i Babylon er glad!
Vi bygger nye, bedre hus - ikke skampletter!
Ingen kan sant med rette berette seg forurettet!
På en annen eiendom fremtiden måtte trygges.
Slik var det også da demninger skulle bygges.
Ofte må og måtte vi vise hvem som bestemmer.
Og at hemninger hemmer - vet jo alle stemmer.
Flere av de eiendommer vi overtok fikk veier.
Veier og så mye bra - som skal sikre vår seier!
Mange vi jager får nye hus, hager og penger.
Med veier til våre skoler - og alt de jo trenger!
De barna vi overtar får finfine fosterforeldre.
Med hensyn til dette rette må ingen få gneldre!
Barna best vi temmer og forfremmer rett da.
Foreldrene ofte best vi glemmer - uansett da!
Metodene og oppskriftene er mange og ulike,
som kan holde oss i skiktene blandt de rike.
Blandt de med den ateistiske makt og prakt.
Også for å undertrykke og underholde forakt.
De skal slite, lide og dø for min trivsel og helse.
For min helse må mange ofre sin trivsel og helse.
Byråkraten som fratar klienten friheten og maten,
er f.eks. på vår side soldaten - i den rette salaten!
Noe av det usleste værste - skal jeg nu fortelle:
Er jo småtyvene i nød efter brød; de kriminelle!
På jakt efter brød eller spenning, - eller slott!
- Fjott i drømmeslott! Så simpelt smått og rått!
Noen må vi henrette lurt - andre sette i fengsel.
Uansett viktig er det å fjerne slik farlig lengsel!
For stor trengsel på eller imot toppen ødelegger.
Avler for mye som misunnelse og hovmod egger!
Her i de øvre sfærer vet vi å unngå jordskjelv!
Vi lar de derfor få kjenne på kroppen seg selv!
At de er kriminelle, tydelig ønsker vi å fortelle!
At det er motbydelig å ta ifra makten sin celle!
At de heller må ta fra hverandre, slave og trell!
Og at i dette ligger det fine nyanser og forskjell!
*
Rune L. Hansen, 04, 1998.
***
Vil at slike som er oss like og uten tross på barnet tramper må
vi like.
Den skatt vi krever er uskyld og samvittighet som vi koker ubehag i.
Barnet som lever må vike for at vi på urett skal kunne
gjøre oss rike.
I den svarte forvirringens natt vi jobber som besatt på vår
svart-magi!
Spikersuppe kokt tl grøss, gru og uhygge for Fanden å trygge
vi fikk.
Det er det som vi liker og må ha og som gir oss den nødvendige
styrke.
Demon-kratisk må den være vår hemmelige lære
- og skjulte politikk.
Enhver sviker er det vi liker - i ethvert yrke for Fandens tøs
å rendyrke!
Bråk, underholdning, sport, fester, fritid og spetakkel er det
som fenger.
I den svarte gryte under solen skal vi brygge og bygge vår ene
attraksjon.
Babbelet og sjørøverskolen avler kjøttkakene vi
trenger for våre penger.
Maskiner som knuger og ruger ut arbeidets soldater for kjære
Babylon!
Intetsigende - megetsigende skravlende tilpasser seg best denne normen.
Alles kamp imot alle, organisert egoisme, korrupsjon og ateisme er
bra.
Krydret med glemsel, gjemsel og skremsel æres den mentale uniformen.
Som noe farlig og uforklarlig må vi i Fanden Ordet bedra og se
bort ifra!
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
Lemmer, hjerter og hjerner gikk i en stor, grådig kjøttkvern.
De fikk ikke nådig hverken gull, røkelse eller myrrha
smake.
Men gikk med krydderiet glemsel tilsatt i mørkemaktenes kake.
Fedrene og mødrene selv kunne vel ikke gi de omsorg og vern.
Sorgen fikk jeg i et sjokk å drikke - som en annen slags Rakel.
Så hjemsøkt av dødsriket, og demonenes haler, er
hver fødsel!
Her nu henger og går barna, i hver især, som levende døde
i ødsel.
Grøss og gru bestemmer og er tidsåndens ærede, svevende
orakel.
Landskapene ryker i blått blod og tørre tårer, av
alt skrot og søl.
Bærer jålete, beærede løgner, fristelser,
egoismer og skampletter.
Med skyggens og løgnens skoler - Skjøgen foruretter og
metter.
Med dette og sin underholdning - for å skjule Helvetes svovelpøl.
Jeg sitter i nødens og i dødens, aksepterte, sterile torturkammer.
I dette bortforklarte, store, atmosfæriske, giftige - gasskammer.
Kjenner at over og under meg, brenner solens skjebneflammer.
Mens det brenner i Guds skattkammer, Gud alene hører min jammer!
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
Vi og vår vei drukner i plagenes elv.
De fjerner oss fra seg og oss selv.
Hører og ser de seg selv?
Og oss?
Hvordan alle sloss?
Og uskyldens tross?
Imot de kriminelle krav.
Har de glemt hva Gud oss gav?
Hvor er uskylden i de voksne blitt av?
Kanskje de sørger slik?
Besatt som levende lik.
Fanden lik.
*
Rune L. Hansen, 04, 1998.
***
Imens hoster og besmitter vi hjemme.
Så lite ille som best vi formår og kan.
Medisiner er dyre for fattige i vårt land.
Hva helse koster vil staten bestemme.
Svakes muligheter er gjort temmelig små.
Sosialkontorer ødelegger og krenker.
På svikere og rikere er det det tenkes.
Forsakes må barna og uskyld for noe å få.
Slike kontorer er farligere enn nøden.
De vil ha soldater som lar seg underkue,
som lar seg hærje med og som de kan true.
Slike kontorer er farligere enn døden!
Muligheter og penger er for de som er rike.
Nok til å tjene på overtramp og egoisme,
som svikter menneskeverdets idealisme,
og uten å blunke kan lyve, krenke og svike.
Her har vi forstått hvor lite vi er verd.
Men også at de høyere kaster vi forkaster.
Da heller syke og hungrige lenge vi faster.
Mens de misunner vårt menneskeverd.
Rakes muligheter er gjort temmelig små.
Ordet og uskyld er det påbudt å hore.
Rikes muligheter er gjort temmelig store.
En hemmelighet som ingen skal forstå.
*
Rune L. Hansen, 04, 1998.
***
Glansbilder de vil du skal ha, har du da.
Skuffet blir du når du får bruk for det da.
De forurettede er flere enn du har forstått.
Og disse mange har de gjemt unna godt.
De levende og døde ligger i massegraver.
Mange mange flere enn du tror de begraver.
Mange mange flere enn de vil du skal se.
Du vil bli temmelig rystet av å oppleve det!
Hvorfor det er slik kan du vanskelig forstå.
Før du har sett de lik som de tramper på.
Straffen for din likegyldighet kjenner du da.
Måpende, gråtende og lamslått blir du da.
Lenge kan du unngå å havne i denne nøden.
Bare med flaks kan du unngå denne døden.
Unngå å havne blandt de i smerte usynlige.
Unngå å havne blandt de som er ubetydelige.
Sjokkerende mange ser du er der plass til!
Men dette var kanskje hva du ville og vil?
*
Rune L. Hansen, 04, 1998.
***
Fabrikker og butikker etc.
var det de sa.
Brikker og særlige skikker
ville de ha.
Mye mye penger.
Alt det vi trenger.
Det som er bra.
Alt det vi ikke trenger.
Det som ikke er bra.
Hvem og hva
skal avgjøre det da?
Gjenger
som bestikker og beskikker,
tikker og sprenger?
De og det
som uskyld betvinger
og babbelet bevinger?
Flere gir de og gav de næring.
Mere gav de og gir de tæring.
Psykologien her har de testet.
Teologien her har de befestet:
Skamplettene må vi forsvare!
Gud, dyd og idyller må fare!
Vår nød nødvendiggjør løyne.
Vår død lukker alle sine øyne.
Verden er alt og alle sin grav!
Vår rett til urett er et folkekrav!
Vi trenger korrupsjon og umoral.
Og penger og Babylon som mal!
Slikt noe forskjellig var det de sa.
Og gjorde og syntes var bra.
Bomber pakket i unnskyldninger,
i uforstand og bortforklaringer,
av rå dårskap og uforstand hyllet,
av grå egoisme og ateisme forgyllet!
Av Mammons teknokrati fortrenges
bomber som i sakte kino sprenges!
Sprenges og faller - og overfaller -
mens Fanden kaller, fester og traller.
Bomber som sakte plager og bringer
mere og mere av mørkets lillefinger!
Bomber med sykdommer og plager,
som sprer fordommer og ubehager.
Innstifter rådyre miljø-ødeleggelser,
gifter og yre pregelser sine eggelser,
og skylder på Gud og på lov og rett
og at skadene nesten ikke er sett:
Bevisene vi skremmer, bestemmer,
hemmer, gjemmer, temmer og fremmer!
Mens miljø-bevegelser klager og syter
og forbytter nyter, snyter og forbryter.
Hvem er de ærlige, kjærlige og hærlige,
og hvem og hva er de og det besværlige?
Hva må vi like, hvem er forskjellige,
hjernevaskede, døde og skinnhellige?
I våre uår har erkjennelsen ille kår.
Mens Fanden skravler vi ille forgår.
Rendyrkes erkjennelsens proletariat.
Mens banden avler forvirrings salat.
Tjukk og smellfeit sitter nu Babylon.
Beæres kloke i babbel og korrupsjon.
Som i slips og diplomer agerer lærde.
Uten å akte Ordet og menneskeverdet.
Tar frihet til å betvinge og å forurette,
hensynsløse sløse, utslette og utsette.
Sier det er bra med Skjøgens tvang,
at i den er vi rike og har vår lovsang:
Undertrykk Ordets kilder og portaler!
Utsmykk Babylons gilder og saler!
Mens det skravles som begjær og pirring
det avles og sprees besvær og forvirring.
Bomber sprenges på spreng i landskapene,
i atmosfærene, familiene og i ekteskapene,
i engene, i naturen og omkring hjemmene,
i gjemmene, i glemmene, og i stemmene,
i og utenfor ørene og dørene og Guds prakt,
for å få her og nus pakt og fremtiden ødelagt.
Eksploderende bomber vil mere og mere,
enda mere, fortelle
grøss & gru-hilsener ifra fortidens kriminelle!
Her og nu må vi ifra katakomber fortelle.
Banden til Fanden
høster enda mange røster
og sår enda mere enn sår,
jammer og torturkammer!
Mens bortforklaringer betvinger.
Mere enn du forstår?
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 04, 1998.
***
Min makt er nokså uinnskrenket egentlig.
I allfall innenfor de sirkler her hvor jeg rår.
Jeg steller med standarder for andres vilkår.
I jobben her ser jeg mye rart og betenkelig.
Som øverste sjef her ved dette Sosialkontor.
Jeg ser også at de andre skjult frykter meg.
Og det gjør de rett i, - å ikke irritere meg.
Jeg kan irritere tilbake, mere enn noen tror.
Jeg er glad i mennesker og deres psykologi.
Utdannelse og praksis har vært berikende.
Men jeg skiller klart mellom venn og fiende.
Venner beholder man best med litt hysteri.
Korrupsjon - hysj, hysj - er et viktig element.
En slags hakkelov som holder oss sammen.
I hemmelighet fleipe da og holde på rammen.
Opprettholde det kommunale temperament.
Mange av kliententene er nokså triste greier.
Latsabber, kunstnere og så forvirrede hjerner.
De værste er verdens midtpunkt og stjerner.
Og se så mye høflig de her bukker og neier!
At noen av de får barn, - bare Gud tillater!
Ofte da forsøker jeg stille å bidra med mitt.
En slags artig butikk er metodene her blitt.
Især en - med meg og noen andre byråkrater!
Vi selger barn til fosterforeldre hist og pist.
Til pedofile og pornografiske ofte de slepes.
Hvor de sendes på rundgang før de drepes.
Letende foreldre finner aldri ut av denne list!
De av de som forsøker - sender vi til galehus.
For utrolig til å være sant? - Det er dog sant!
- Og hva var det aviser og journalister fant?
At hemmelighetsstemplet er alt i disse hus!
Forstår de ikke det ødes deres liv og karriere.
Av store, mektige eksperter i denne vår klikk.
Mektigere enn noen aner er korruptes trafikk.
Over meg er det mye mere og mange flere!
Hvorfor politikere dekker oss vet jeg ofte ikke.
Fylkesmenn og riksadvokater hjelper oss godt.
Så mange flere, - hvorfor har jeg ikke forstått.
Av korrupsjonens rusbrus må de også drikke.
Det er for utrolig til å være sant! Og dog sant!
Det synes at de liker meg bra, - for det jeg gjør.
Også når vi er på besøk på hverandre
sin dør.
Ingen bryr seg om de som er borte og forsvant.
Ordfører blir jeg vel neppe i denne kommune.
Men har respekt, og er med når noe skal sies.
Og er kanskje særlig med når noe skal forties.
Som ordfører er jeg den litt for joviale og lune.
Rundt ordførerens bord er litt krassere toner.
Jeg har likevel mangt et øre og ord med i laget.
Egentlig er jeg vel kanskje bare litt uoppdaget.
Men vi har på en måte hver våre egne soner.
Og noen synes jeg er litt for åpen og fortrolig.
Men slik har jo tiden vi lever i for lengst blitt.
Hemmeligholdes kan endog offentlige mareritt.
Særlig kan vi ta det rolig alt som er for utrolig!
I massemediaen her skryter alle av sin egoisme.
Ingen som helst motsetter eller bryr seg om det.
Tvert om. Vi er i ære et land i tidsånden vi med!
Seiret i verden har den sosialistiske humanisme.
De fiender som enda lever er få og ingen fare.
Skolerte er vi alle til hvite manns herredømme.
Om særlig meget annet kan ingen mere drømme.
Det som gjenstår her skal vi i alle fall lett klare!
*
Rune L. Hansen, 04, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
Her vi dier vår trefoldige store kjære mor og far.
Særs kjære rom, stier og landskaper er det vi har!
Her var det våre foreldre og deres igjen tilrettela.
Mangfold forløste og sådde som gjør oss så
glad!
For våre lengsler og skjebne den rette næringen.
Atmossfærer og muld med den trengte gjæringen.
Et landskapets midtgard som ammer oss så kjært!
Som bare dette kunne forstå som stod oss så nært!
Så nært at de her nedla alt de hadde og formådde.
Generasjoners vern ifra Gud imot storm og skodde.
Et ødeland de i kjærlighet befruktet med sine skatter.
I dette vårt fødeland er lagt hærlighet ingen fatter!
Ingen andre enn de som vet hvor frøene ble pleiet.
Ifra en kjærlighet som aldri kan bli målt eller veiet.
Skatter med stier og forløsning som gudsriket ærer.
Her er det vi lever, bygger og bærer - og også lærer.
Lærer i den inderlige praksis som intet kan overgå!
Verden ifra fødselens hærlige port og røtter å
forstå.
Her våre foreldre beskriver sannheter og fordommer.
Her trærne rekker oss sine frukter når høsten kommer.
Her i hagens omkretser har vi så kjærlig Guds apotek.
Det meste som har gjort og gjør oss sterke i liv og lek.
Vår nutid og vår fortid og fremtid under Guds vinger.
Stier, manuskripter, arbeider - og den jord vi bevinger.
I disse kroker, komposter og løvfall forløsningen skjer.
Ifra vide dybder og høyder hvorifra vi ser, gråter og
ler!
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
Ble vi utslettet?
Hva har vi utrettet?
Hva er det som har skjedd?
Med den norske mann og kvinne?
Hvordan har vi oss tedd?
Som fikk våre drømmer til å forsvinne?
Hva var det som gjorde oss redd?
Hvordan lot vi oss overvinne?
Hvorfor forsømmer vi vårt fødeland?
Hva annet og bedre håper vi å finne?
Hvorfor gjør vi vårt land til et ødeland?
Hva er det som tømmer vårt minne?
Hvilken syndflod flommer i vårt grødeland?
Som ikke fyller oss med nød eller sinne?
Og hvor i oss strømmer Ordet ifra jødeland?
Ordet som får Balders Breidablikk til å skinne!
Eller er vi oppslukt og fortært av tidens tann?
Av syndfloden som oversvømmer vårt minne?
Ble vi fristet til tilfredshet av nattskygge-groen?
Har vi listet oss fra vettet forbi regnbuebroen?
Har noe oss overlistet og mettet som sitter på doen?
Har vi mistet og avrettet den umistelige kristentroen?
Har noe ristet og trettet ifra oss den innerste gloen?
Hva har bristet og skamplettet troen, gleden og roen?
Når er tiden inne til at vi lar oss besinne?
II
Uskylden og urbefolkningen sitter i Babylons skygger.
Fandenskapet på spreng med glitter og fjas Skjøgen bygger.
I det indre og ytre landskapet - bak tårenes rygger.
Galskapen misjonærer, kremmere og byråkrater produserer.
Med høytalere og idealer som galer og sertifiserer og stimulerer.
Søppel, avgrunn og elektriske gjerder de importerer og eksporterer.
Fra Fandens kjøkken med halvsannheter, tvang, egoisme og fristelser.
Med gift, voldtekt, rovdrift og grenseoverskridelser er det de frelser.
Abstraksjonene og de lukkede logiske systemer vi ærer såre
oss nærer.
Av Medusa vi lærer, som bygger våre veier og fortærer
våre atmosfærer.
Verden og uskyld vi fyller med Skjøgen som tryller bort sødme
og idyller.
Bensin, hundelenke-slips, coca-cola, b-medisiner, skrot ifra Skjøgens
hyller.
Det skyller oss bort, - løgn, søppel og skrot som fandenskapet
forgyller.
Det sluker oss og slukker oss ut - og luker oss og vår tross
og lokker oss bort.
Bort ifra Gud, uskylden, sødmen og virkeligheten - kommer vi
fort til kort.
Nu er tiden forlengst inne til at vi lar oss besinne! - Eller gikk
det for fort?
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
Vi bygger og trygger Guds by
med Ordets uskyld som plog,
og med komposter og skog,
og med vernende le og med ly.
Trivselen vi avler og tilbereder
i forløsende fremskritts poesi,
i løsende hensynsfull alkjemi.
Gledens gull på alle våre steder.
Stener, kvister, stokker og trær,
planter vi sår, prikler og høster,
dyrenes kår, vi steller og trøster,
for alt og enhver, er englene nær.
Alt og alle skal tjene hverandre.
På tusen ærlige, kjærlige måter.
Besværlige er ingen som gråter.
Så hensynsfulle skal vi forandre.
Nytelse er i det virkelighetsnære.
I det monn vi til uskyld er villige.
Og vi ikke nu gjør smerter billige.
Vi må ekte-pakten akte og beære.
Vår brud, er her disse landskaper!
Og så hærlige, i det ytre og indre!
Gåter skal vi løse, smerter lindre.
Med Gud, så er vi her medskaper!
*
Rune L. Hansen, 04, 1998.
***
Om du i hans høytalere snakker
han takker.
Det som Fanden ærer og beærer
er det vi lærer.
Det som bråker og babler mest
er vår prest.
Akt pøbel med makt eller slips
er mitt tips.
At fine forbrytelser belønner seg
er vår vei.
Det som Fandens tøs forkynner
best vi nynner.
Hun som uskyld fordekt utsletter
er det som metter.
Uten hennes diplomer og stempel
blir det ulemper.
Hva Skjøgen gir tittel og stilling
er hennes tvilling.
Forakt alt det og de som forurettes.
Det skal utslettes.
Den som vil noe annet enn dette si
skal få svi.
Det som underholder og bråker mest
skal få blest.
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
Om at normen du ydmyk og lydig er med og setter.
At vi trenger akt for det som besetter og foruretter.
Og at du er mektig blandt egoismens marionetter.
Noen har også slipset bak og langt nede på ryggen.
Hvor de så skjuler det bedre enn selveste Styggen.
I mørket og skyggen så iherdig de skjuler uhyggen.
En lang hale som de kan hale og dra i fra toppen.
Som loppen i et cirkus gjør du da kunster i troppen.
Med slipset om halsen som loppen blir du i kroppen.
Rett som med vett er satt - er for loppen og hunden.
I denne butikken har ingen det lett - og du er kunden.
På runden i vårt super-marked kan du nyte stunden.
Har du dine penger og biletter og rette uniformen på.
Som simplere tyver stjeler det slipper du kanskje nå.
De smuler de skjuler i sine huler er det lett å overgå.
Her henger jeg og synger en ode for disse gode haler.
Ikke tro jeg i døden lyver eller for intet her overtaler.
Tragiske kvaler om du ikke forstår notenes høytaler.
Det du trenger er det slipset som din hale forlenger.
Med det magiske knipset er det du får det du trenger.
Takk ikke for tipset, - ute-stenger lever og når lenger!
Følg motene i den mentale uniformens svingninger.
Det er under rævva til Fanden - heavy-valsen svinger.
Hale-prakten betvinger rytmen - og forakten bevinger!
Hold takten ifra drittsekkene som utskriver sjekkene.
Hykle at du er snill, bråk og forvirr - de rette trekkene.
Hor skjult det du vil, pirr håp - og hold deg til rekkene!
Kle og skjul deg i uniformen, - gjør som de andre gjør.
Skal du overleve her - da er det intet annet du heller bør.
Rykk i halen når du vil ha noe spill - også før
du dør!
Da liker du makten i sangen, rytmen og takten du får.
Vi er heldige som holder takten for den makten som rår.
Det er den veldige prakten og trangen i alt som foregår!
Hale-pakten kan du kalle vår hellige, mektige forening.
Ingen kan noensinne forandre - at den er livets mening.
Moter som rår er forskjellige - denne vår evige trening!
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
Hvor i beundring vi går i andakt
i all denne vår kjærlighets prakt!
Ydmyke vi ser hva som blir sagt.
Hva Guds munn i oss vil ha bragt
er beundring som intet får ødelagt,
kjærlighets ære og ærlighets makt!
Hærlighets lære har vi her smakt!
I Gudsordet har vi evighets pakt!
O store Gud, som altet bestemmer!
Det lyset og mørket som i deg gror
har meningen vi så lett fornemmer.
Den vi fatter for den sfære vi bebor.
I oss nu kjærlighets ære du gjemmer.
Være vi uten tross i deg din metafor!
Det er hva du vil at aldri vi glemmer.
Du som rår og sår - er vår far og mor!
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
*
Rune L. Hansen, 03, 1998.
***
HUNs Forlag -
HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
---
