HUN / Hjemme Undervisningen i Norge -      Hun9709a.htm

Oversikt -

- PS: Se evt. også NYHETER.

- 09.09. 1997, tirsdag - HUN www :
"Tradisjon for grove lovstridigheter og umenneskelighet, i flere tiår innen skolemyndighetene, forvaltningen og rettsvesenet i vårt land!", av Rune L. Hansen. Pluss et slags forord, med friske fraspark.

- 11.09. 1997, Klasse Rampen, Nr. 4, s. 51, (årgang 21) :
"Juklerød (1925 - 1996)", av Per Ståle Lønning.

- 11.09. 1997, Dagen, 1/2 s. 15 / kultur, torsdag :
"Zygmunt Baumann: Moderniteten og Holocaust / Utryddelsen av det fremmede", -.

- 120997 / Helg og Yrke, s. 7, Nr. 6, september, 1997 :
"Kva gjev du for eit menneske?", Helg og Yrke-klubben.

- 18.09. 1997, torsdag - HUN www / rlh :
"Et rettslig forslag", av Rune L. Hansen.

-

---

09.09. 1997, tirsdag - HUN www :

Et slags forord, med friske fraspark, pr. 09.09. 1997:

          Følgende lille artikkel om Arnold Juklerød-saken ble offentliggjort første gang i HUNs tidsskrift Familie Posten, nr. 1, 1995, s. 24, efter at den først var gjennomgått og godkjent av Arnold Juklerød, bare et års tid før han døde. Arnold Juklerød døde torsdag 25. januar 1996, 71 år gammel.
          Mine egne erfaringer i Skaun-skole-saken / Olav Høstad-saken bragte meg - høyst ufrivillig - mye erfaring og innsikt i norsk skolepolitikk og i den offentlige forvaltningen, noe som for alvor satte meg på sporet av Arnold Juklerød-saken. Og mange flere saker. Det viste seg nemlig at det mønsteret og systemet jeg og min familie opplevde så til de grader å bli utsatt for, ikke var enestående - langt derifra.
          Noe av det kanskje mest enestående med saken jeg og familie ble involvert i, er at vi faktisk kom ifra det med livet i behold og familien intakt. Om enn utplyndret, mishandlet for livet og værende i indre eksil og landfyktighet. Mange har ikke vært så heldige!
          Arbeiderpartiet mener så absolutt alvor med sin, i det så skjulte som de formår, lovstridige, svært så kriminelle skole-politikk. De er villige til å drepe og å utrydde mennesker for den. De både lenge har gjort det og har den samme holdningen fortsatt. Har vært og er gjennomsyret av denne holdningen.
          Jeg skulle inderlig ønske det var annerledes, men det er det ikke.
          Lund-kommisjonens rapport sier bare en liten smule om noen marginale aspekter ved Arbeiderpartiets fascist-marxistiske ideologi og praktiske politikk.
          Et fyndord angående korrupsjon sier: "Det er lover for de rike, og andre lover for de fattige. Selv om det, i bedre fall, gjelder de samme lover." Omskrevet kunne det mht. Arbeiderpartiet også sies: "Det er lover for de lydige, og andre lover for de ulydige. Selv om det, i bedre fall, gjelder de samme lover." Men Arbeiderpartiet sier om igjen og om igjen så fordekt som de formår: "Vær ikke så kravstor og frekk, at du hevder det som hører deg til! Ingen bryr seg om ofrene i en krig, bare resultatene! Husk at ingen har vunnet en krig ved å dø for sitt land. Man vinner den ved å få de andre til å dø for sitt land."
          Egoisme har nesten alltid vært Arbeiderpartiets varemerke. Egoismen nedenfra representert av f.eks. LO, og representert ovenfra - tidligere av de "borgerlige" eller "blå" partier - av f.eks. NHO. Under Gro Harlem Brundtland, og i de senere år er all denne egoismen, som vi ser, blitt mere og mere egalitær og tilspisset. Samtidig som deres behov for totalitær kontroll og tvangspolitikk har økt og tilspisset seg tilsvarende. Så totalitært tilspisset at de endog med nebb og klør kjemper for å selge vårt land til EU, til fordel for egoismens topper - folkeviljen og grunnloven og alt som har å gjøre med økologi, til tross.
          Stortingsvalget om noen dager nu blir bl.a. enda en Folkeavstemning om ja eller nei til medlemskap i EU! I de to forutgående var folkeviljen - offentligheten til tross - NEI. I denne nå også. Men nå, denne gangen, vet ikke folk at Stortingsvalget 1997, i september, også er en Folkeavstemning mht. EU! På tv-skjermene kan f.eks. stjernereporterne til NRK spørre Carl I. Hagen / Fremskrittspartiet, om det er så at han vil innskjerpe innvandringspolitikken, - og høre på at han sier ja, samtidig som han fremstår som en talsmann (i revidert utgave) for medlemskap i EU, - og disse stjernereportere (for det selvkonserverende) unnlater å spørre ham om ikke hans (og Arbeiderpartiets, for den saks skyld) innvandringspolitikk er ganske så inkonsekvent i forhold til et evt. medlemskap for Norge i EU! Et lite typisk eksempel på lydighet ifra NRK.
          Det er ikke vanskelig å spå at om Arbeiderpartiet og deres like får sitte ved roret i vårt land enda noen år, da vil mange og flere og flere nordmenn miste tilhørigheten til og interessen for sitt eget land. Økologiske flyktninger i stort antall - både på vegne av det ytre og det indre miljøet - vil stadig og fort mere og mere røre på seg i vårt land, og også forlate vårt land - samtidig som nye og andre, både på flukt i fra andre land og områder, og i sentraliseringens og i rovdriftens ånd, tilkommer.
          Svært så mye av alt dette demoniske har oppstått i, og også samlet seg, i Arbeiderpartiets ånd. En ånd som det også drives storstilt med eksport- og import-virksomhet av. Og som internasjonalt - særlig i den "vestlige verden" eller den "siviliserte verden", også kalt i-landene (stor-"industri-landene", - realitetens u-land) eller Babylon system A/S eller "den 1. verden" eller "slips-hale-kulturens områder" - som altså internasjonalt - er representert av den internasjonale Arbeiderparti-bevegelsen. De her til lands politiske partiene Høyre og Fremskrittspartiet, har, med et slags egoismens (ovenfra), mindre og mindre gjeldende, motsatt fortegn, stått for mye av det samme - som har forsterket seg i samme frembragte trenden og tendensen. Flere av de andre av våre politiske partier også. Bortimot alle i mangt og mye!
          Derfor har mye av trenden vært at alt som er intetsigende, likegyldig, underholdende og overfladisk nok, prioriteres, stimuleres og belønnes. F.eks. sport (og da særlig "topp-idrett") - som den typiske underholdningen. Eller økonomi og rente-penger - som den typiske anti-medmenneskelige faktoren. Iøvrig gjerne og helst det perverse og ekstreme som vies oppmerksomhet og brukes som underholdning. Samtidig skal korrupsjon og kolaborasjon mest mulig være en forutsetning - på alle områder i samfunnslivet - for å gjøre karriere og komme frem!
          Med gjemsel, glemsel og skremsel skal folket og landet styres! Og med totalitært monopol. Det gjelder om å binde og kontrollere menneskene, til utrygghet, egoisme, "arbeidsplassen", mentalt uniformerende og bergtagende, fengslende skoler og forpliktelser.
          Den egoisme og den sløvhet som Arbeiderpartiet og kompani nå i generasjoner har innarbeidet i det norske folk, kan blandt annet måles nokså presist ved de politiske valgene - og resultatet av disse.
          Først hjernevaske og mentalt uniformere - via kontrollert og monopolisert massemedia og kulturliv, og via skolene, og via rettspraksis, etc. Bare nu og da - så ofte som mulig og nødvendig - må fanesaker for dyder og rettferdighet, lov og rett - fremstå. Så folket kan få tro at disse og dette er det alminnelige og det vanlige, - det samme som de kan se på filmer (som f.eks. "Lov og rett i L.A.") og lese om i bøker, og høre om på radioen, etc. Psykiatrien blandt annet er også et godt middel å ha å ty til, både som skremsel og som konsentrasjonsleir og som slakteri, og i noe monn også som katakombe.
          Derefter presentasjon av meningsmålinger og "eksperter" som bekrefter at målene er nådd. Statistikk, etc. Selvkonserverende onde sirkler, korrupsjon. Demokratisert diktatur.
          Den norske skole - slik den mere og mere altoppslukende er blitt - er bare i stand til å produsere tapere. Og den norske hjemmeundervisningen, - den finnes ikke, og skal bare skje i regi av Arbeiderpartiet. - Døden eller døden - eller morgenrøden? Fritt valg!
          Folk som har peiling, ansvarsfølelse, erkjennelseskrefter, kunnskaper, innsikt og erfaringer, idéer og talent, originalitet og integritet, undertrykkes, overtrampes og fjernes (mest mulig uten at blod synes) - erstattes med klovner, overfladiskheter, likegyldighet, innskrenket og ensporet klokskap, babbel, forfengelighet, kakling og breking, bråk, spetakkel og severdigheter - i steden for stimuleres for å berike samfunnet og folkesjelen. En erstatning som utarmer og kveler folket og samfunnet, som forpester virkelighetsrommet. Mange mennesker - og det meste av sødmen og uskylden i verden - har rett og slett ikke livets rett i "sosialdemokratiet" til Arbeiderpartiet. Ikke bare integritet er forbudt.

          Jeg tror Arnold Juklerød ville ha moret seg og gledet seg over disse mine friske fraspark her!           Ikke mange, mens jeg som nu enda lever, vil komme til å lese eller legge merke til disse mine ord her. Om ikke det skjer på ekstraordinært mirakuløst vis da! Eller som en referanse for motparten til å forvrenge og bruke - som bevis - imot min integritet og det jeg står for. At jeg særlig står for menneskeverdet, lov og rett. Det er det mange andre som gjør også! Se bort ifra Rune L. Hansen.

          Vi vil ha våre liv - og lov og rett - tilbake! For mye å gjøre hevd på å tilkjennes?

          Men her følger altså artikkelen jeg snakket om:

***

Tradisjon for grove lovstridigheter og umenneskelighet, i flere tiår innen skolemyndighetene, forvaltningen og rettsvesenet i vårt land!

Av Rune L. Hansen

          Visste du at "Arnold Juklerød-saken" er en skolesak? Arnold Juklerød henviser selv til saksdokumentasjonen i siste nr. av ukeavisen "Samfunnsliv" (05.04. 1995), i et åpent brev til: Kirke-, Utdannings- og Forsknings-Departementet, Postboks 8119 DEP., N-0032 Oslo, Norge. En rystende, forfærdelig historie ifra vår norske virkelighet, som det enda ikke er rettet opp i! Hvis det Arnold Juklerød forteller er sant, - og det er det utvilsomt i tonnevis, - da har vi litt av en vond verkebyll innenfor norske skolemyndigheter enda i dag. Eller sagt med andre ord: - da er den vonde, forfærdelige verkebyllen vi i dag har innenfor norske skolemyndigheter ikke av ny dato!

          Det dreier seg om en skolestrid i Kragerø kommune i Øst-Norge i 1960-70-årene som avslørte at sentrale myndigheter bevisst dirigerte og lurte skoledirektører og lokale skolemyndigheter rundt om i Norge til å fatte lovstridige vedtak for å gjennomføre skole-sentraliseringer i 50- og 60-årenes Norge. Og om en ansvarsbevisst Arnold Juklerød som ble valgt enstemmig, mot sin egen stemme, til formann for en aksjonskomitè for å bevare sin skolekrets, og som i all enkelthet avslørte skolemyndighetenes lovstridigheter, - og derefter får gjennomgå! Snart 24 års frihetsberøvelse nu, derav bl.a. 11 år på "lukket avdeling" på Gaustads psykiatriske sykehus. Uten å ha gjort noe som helst galt eller å være det minste gal! Tvert om, mer ansvarsbevisst og redelig enn de fleste.
          Så har saken bare vokst og vokst uten at den enda er kommet frem til offentlig behandling i henhold til lov og rett, annet enn som narrespill. En meget enkel, lettforståelig, grei og liketil sak - om enn den er blitt stor. Men så mange innenfor den offentlige forvaltning er blitt involverte på en så "stinkende" måte, at de frykter for sine lovstridige handlinger, at saken derfor av meget sterke krefter holdes tilbake med nebb og klør!
          Uten tvil et av de alvorligste justismord i vårt land i dette århundrede. Men det kan være mange flere for alt vi enda vet! "Myndighetene" forsøker innbitt å holde tilbake og å skjule dette for det norske folk - på megetsigende måter! - i håp om å bli kvitt saken på den måten. Hvilket naturligvis forsterker de mørke, vonde kreftene som ikke får lutres eller sprekke i offentlighetens lys! Den forbryter-ånden som i våre dager brer seg som en farsott, særlig kanskje innen byråkrati og forvaltning, må bare rett og slett frem i dagen og til ordentlig rettslig behandling!

          Den saksdokumentasjonen og saksgangen som den nu 70 år gamle, tidligere anleggsarbeider Arnold Juklerød viser hen til, er særdeles interessant av mange grunner. Den gir et klart og utvetydig, og forfærdelig skremmende bilde av den metodikken som er ute og går når "myndighetene" ønsker å forbigå lov og rett, og også rent konkret et tydelig og rystende bilde av hvorhen mange av de involverte kriminelle befinner seg - og hvem de er!
          La oss få det frem i dagen, alt ihop, på en ordtlig, seriøs og skikkelig måte! Rubb og stubb!
          Det er lett å se at saken er blitt en enorm, hemmeligholdt (for å si det mildt!) verkebyll på dypt plan i Norge, med svært så store konsekvenser for vårt lands skjebne nu fremover, - uunngåelig. Det er det så berømte tidsspørsmål før saken eksploderer! Også vårt lands sentrale politikere kjenner til saken, men hemmeligholder den av frykt for sin viten om at at det er såvidt mange, - også sjokkerende høyt på strå! - innenfor forvaltningen av vårt land som er involverte og har noe å skjule. Grove forbrytelser. Begått av efter hvert så altfor mange, som har støttet hverandre på en så sjokkerende åpenlys måte at det rett og slett ikke er til å tro. Det overgår langt de villeste fantasier om umenneskelighet og korrupsjon som Ola og Kari Nordmann og Hvermannsen trodde mulig i vårt land!
          Arnold Juklerøds beretninger vil gjøre et dypt, varig og forløsende inntrykk på hele det norske folk, og det vil medføre en storstilt opprydning innenfor vår offentlige forvaltning, som forløsende vil endre samfunnsforholdene markant. De medskyldige og medansvarlige vil måtte utgå fra, bli avskjediget fra, flere av forvaltningens organer - ifra vårt lands skole-forvaltning, kommune-forvaltning, fylkes-forvaltning, departement og rettsvesen. Forhåpentligvis vil også medienes ansvar for hva som har skjedd og hva som ikke har skjedd i Arnold Juklerød-saken bli involvert tilstrekkelig!
          Les alle disse mine ord om igjen, vennligst. Arnold Juklerød-saken er en særdeles betydningsfull og viktig sak!

***

- 11.09. 1997, Klasse Rampen, Nr. 4, s. 51, (årgang 21) :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Juklerød
(1925 - 1996)

Av Per Ståle Lønning

Farvel du gamle
krigar
som hadde psyke og
sinn
som gjekk langt
utover
professoranes vit og
forstand

***

- 11.09. 1997, Dagen, 1/2 s. 15 / kultur, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Zygmunt Baumann: Moderniteten og Holocaust

Utryddelsen av det fremmede

          I disse dager foreligger Baumanns prisbelønte verk "Moderniteten og Holocaust" på Vidarforlaget. Utgivelsen faller sammen med Baumans Norgesbesøk i anledning utnevnelsen til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

          Den polsk-engelske sosiologen og forfatteren, Zygmunt Bauman betegnes som en av vår tids mest markante samfunnsanalytikere. Hans bøker har vakt oppmerksomhet og engasjement langt utenfor fagmiljøene. De er blitt oversatt til en rekke språk, men først nå er den mest kjente av dem også tilgjengelig på norsk.
          Baumanns forfatterskap har særlig fokusert på verdikrisen i den moderne tid, noe som kommer til syne gjennom hans karakteristikk av den moderne sivilisasjon som et "opplyst barbari". I "Moderniteten og Holocaust" viser han hvordan historiens kanskje største massemord, ikke kan tolkes som et utslag av rasehat hos det tyske folk, eller skyldtes psykologiske avvik hos Hitler og hans medarbeidere. Hitler-Tysklands "endelige løsning på jødespørsmålet" var ikke et tilbakefall til en førmoderne mørketid, men snarere et tvers igjennom moderne fenomen. Jødeutryddelsen kan forstås som en logisk følge av opplysningstiden og fokuseringen på nytte, produksjon og orden som overordnede mål for nasjonalstaten. I kjølvannet er solidaritet og ansvar for medmennesker blitt forskjøvet fra enkeltindividet til et ansiktsløst byråkrati.

Oppgjør med renhetsidealet

          Bauman har supplert den norske utgaven med et eget, innledende kapittel, hvor han peker på at moderniteten kjennetegnes av den besettende drømmen om "renhet", som en kontrast til det som er "skittent". Følgelig tilstrebes en ufarliggjøring eller utestengning av alt som er fremmed, uforståelig eller truer tryggheten. Renhetsidealet bygger på visjonen om orden, det vil si at hver ting har sin rette plass. Det er ikke tingenes iboende egenskaper som skiller det "skitne" fra det "rene", bare plasseringen. De moderne utopier er preget av en søken etter å skape en endelig verden der intet kan ødelegge harmonien - en verden uten "utøy".
          Mens orden tidligere gikk ut på å holde tingene uforandret, medførte den moderne tids inntog en skjebnesvanger forandring. Rengjøringsarbeidet ble en målrettet oppgave, og Bauman ser moderniteten som: "den tid, eller det levesett, hvor det å skape orden består i å demontere den "tradisjonelle", den nedarvede og mottatte orden; hvor "væren" betyr en evig begynnelse". Denne evige begynnelse innebærer stadig nye mål for renheten, og når renhetsmodellen forandres raskere enn rengjøringstiltakene klarer å følge med, blir alt utrygt, uvisst og mistenkelig.

Med fare for gjentagelse

          Holocaust er ikke bare den mest gruoppvekkende og omtalte hendelse i dette århundrede, men også den dårligst forståtte, ifølge Bauman, som med "Moderniteten og Holocaust" roper et varsko til dagens folkeopplysere, byråkrater og samfunnsmedlemmer. Holocaust må ikke nøytraliseres ved å bli gjort til historie i betydningen av et stykke død fortid. Historien kan gjenta seg om vi ikke blir oss modernitetens konsekvenser bevisst. Parallelt med krisebeskrivelsen retter Baumann oppmerksomheten mot en ny filosofisk etikk hvor det menneskelige samvær og ansvar utgjør et prioritert verdifundament.
          Zygmunt Bauman (f. 1925) er professor emeritus i sosiologi ved universitetet i Leeds og ansett som en av de fremste bidragsyterne til forståelsen av sosiale og kulturelle aspekter ved moderniteten og postmoderniteten. For boken "Moderniteten og Holocaust" ble Bauman i 1989 tildelt den prestisjetunge Amalfiprisen. Men temaet har han fulgt i flere bøker, herunder "Legislators and Interpreters" (1987) og "Modernity and Ambivalence" (1991). Bauman har ved en rekke anledninger besøkt Norge, og for sin samlede innsats utnevnes han nå til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.
          "Modernitet og Holocaust" utkommer som bind 4 i Vidarforlagets kulturbibliotek Erasmus, hvor både aktualisering av den klassiske kulturarv og formidling av nyere humanistisk forskning står sentralt. Seriens redaktør er dr. philos. Hans Kolstad, og dens redaksjonelle råd ledes av prof. Asbjørn Aarnes. De øvrige bøkene i det filosofiske og faglitterære kulturbiblioteket omfatter: Blaise Pascal: "Tanker", Aasmund Brynildsen; "Russland - Europas bilde" og Erik Egeberg: "Dostojevskij. En dikter søker sin form". Av kommende prosjekter i Erasmus-serien kan nevnes Emanuel Levinas "Underveis mot den annen", og den første norske utgivelsen av Platons samlede verker.

---

BOK: 
Zygmunt Bauman: "Moderniteten og Holocaust".
Oversatt av Mette Nygård.
Etterord ved Arne Johan Vetlesen.
Vidarforlaget, 1997.
Innbundet, 292 sider.

---

***

- 120997 / Helg og Yrke, s. 7, Nr. 6, september, 1997 :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Kva gjev du for eit menneske?

Helg og Yrke-klubben

          Kva gjev du for eit menneske? Ja, det er mange som tek til å undrast. Kva er eigentleg eit menneske? Kva er det som gjer oss verdfulle.
          I vår tid er marknadskreftene opphøgde til den viktigaste styrar av samfunnet vårt. Marknadskreftene seier: Ein ting er så verdfull som det marknaden er viljug til å gje. Så vert spørsmålet: Kva er eit menneske verd? Du og eg. Svaret er eit nytt spørsmål; Kor mykje er nokon viljug til å gje?
          Politikarane er viljuge til å be om vår tilslutnad til ein god pris. Men dei ventar til etter valet med å betala. Og då er ikkje alle viljuge til å betala det dei lova.
          Marknadskreftene mælar oss etter nytteverdi, etter underhaldningsverdi. Då er nokre av oss verd millionar, medan andre kan ofrast.
          Kor får vi tanken om menneskeverdet frå? Kvifor protesterer vi når vi høyrer om nokre som behandlar dei eldre og sjuke uverdig. Kvifor protesterer vi mot eit utstillingssamfunn der berre dei friske og produktive har livsens rett?
          Jau, fordi vi veit at Gud, som skapte himmel og jord, har gjeve oss verdi. Og vi har lese Jesu ord om mennesket som har tapt alt om det vinn heile verda, men tapar si sjel. Jesus var viljug til å gje alt for oss. Han gav seg sjølv, for at vi skulle verta frelste. Større verdi kan ingen ha.
          Men når vi gløymer Gud, må vi kjempa for å ta vare på vår verdi. Då kjempar vi på vikande front. For ingen person, og ikkje noko anna, gjev oss verdi slik Gud gjer. Det er han som gjev oss ære og herlegdom. Ikkje for det vi presterer, men for den vi er. Det er han som gjev oss verdi, ikkje ut frå vår utsjånad eller for kor flinke vi er i idrott, men fordi han hugsar på oss og elskar oss. Vi er dyrebare i hans augo, høgt elska og akta av han, Herre over himmel og jord (Jesaja 43,4)

***

- 18.09. 1997, torsdag - HUN www / rlh :

--- Til avisen Dagen / pr. fax torsdag 18.09. 1997 kl. 17.00 / KOPI TIL ØVRIGE

Et rettslig forslag

Av Rune L. Hansen

          Avisen Dagen har torsdag 18.09. 1997 et helsides oppslag under overskriften «Dagen bistår Bondevik», hvor avisen Dagen sies å ville «hjelpe» (i gåseøyne) Bondevik med en regjeringsliste. Her blir det så fremmet et konkret forslag om hvem som kan innta stillingene som ministere i flere av departementene. Bl.a. blir Kåre Gjønnes (KrF), nuværende Fylkesmann i Sør-Trøndelag foreslått som sjef i Landbruksdepartementet. De foreslåtte har alle bakgrunn i det politiske liv og i Forvaltningen og byråkratiet. På bakgrunn av dette har også jeg et konkret forslag, som jeg her vil presentere.

          Arbeiderpartiets nuværende riksadvokat, Tor-Aksel Busch, hevder å gjøre gjeldende at uansett hvor lovstridig den kommunale Forvaltning, eller noen som ansatt i Forvaltningen, fortolker og forholder seg til norske lover og lovparagrafer - «så er det selvsagt ikke tilstrekkelig til å trekke noe straffeansvar etter seg»; - de kan mao. gjøre akkurat som de vil, hva de enn måtte ønske.
          Dette sier han skriftlig i et Påtegningsark fra Riksadvokatembedet i Oslo, til Statsadvokatene i Trondheim, datert 22.09. 1994, med kopi til Rune L. Hansen. (SDNR50-rlh). Dette hans samme standpunkt bekrefter Riksadvokaten i Oslo igjen, ved ass. riksadvokat Tor-Aksel Busch og førstestatsadvokat Tor-Geir Myhrer, i et brev til Rune L. Hansen (SDNR76-rlh) datert 27.12. 1994. Dette er dokumenter som kan fremlegges for alle og enhver.

          Dette viser mao. at ansatte i Forvaltningen i vårt land er hevet over eller bort fra lov og rett, - at lov og rett ikke er gjeldende for disse, eller at lov og rett unndrar mennesker i Forvaltningen fra lov og rett. Hvis det vårt lands riksadvokat og kompani altså sier er sant. At dette har vært praksis i vårt land kan jeg underskrive på, og kan som sagt dokumenteres - og også iøvrig dokumenteres solid ytterligere.

          At denne korrupsjon ifra «høyeste hold» i vårt land er mere enn betenkelig sier seg selv. Det er groteskt. Og har naturligvis hatt grøsselige konsekvenser for svært så mange mennesker og forhold i vårt samfunn. Den kriminaliteten, volden og umenneskelighetene som naturlig nok yrer som følge av en slik holdning må være stor - ifra Forvaltningen og ifra enkeltmennesker i denne med makt og innflytelse over andre mennesker.
          Hvor mange enkeltmennesker og familier er med denne praksis og holdning forurettet, ødelagt eller drept? Hvor mye og hvilken korrupsjon og urett har den medført?
          Ikke nødvendigvis med kniv, ikke med pistol, ikke med blåsyre, - men med papirene og byråkratiet!
          Og hvor mye korrupsjon, kriminalitet og urett avler en slik holdning og praksis? Både oppad og nedad!

          Et skritt videre og i samme retning kan f.eks. være å bruke EU / EF-saken som et eksempel. Jeg sikter til Arbeiderparti-regjeringens og Stortingets bestrebelser på snik-innmelding (via EØS, Schengen-avtalen, etc.) i EU / Romatraktaten for Norge - folkeviljen, i 1972 og 1994 og ved stadige forskjellige meningsmålinger, til tross - og lovstridigheten i dette. Den snik-innmeldingen av Norge som i EU-fellesskapet som er iferd med å skje er både ulovlig, grunnlovsstridig - høyforræderi, og forfærdelig, på mange og vesentlig viktige måter. Med det faktisk foreliggende som EU i realiteten er, vil et tildels vanlig medlemskap i dette fellesskapet for Norge helt klart og entydig være grunnlovsstridig. Paragraf 1 i den norske Grunnloven fastslår at "kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike". Et norsk medlemskap i en slik Europaunion har vært og fortsatt er Grunnlovsstridig, med mindre den norske Grunnloven forskriftsmessig (kan?) endres.
          Eller hva f.eks. med Arbeiderparti-regjeringens kriminelle holdninger til og brudd med grunnskoleloven og internasjonale menneskerettigheter underskrevet og ratifisert av Norge. F.eks. mht. privatskolene, hjemmeundervisningen, fritaksretten, foreldreretten, etc.?

          Men mere direkte tilbake til saken.
          Hva har f.eks. Kåre Gjønnes med dette å gjøre?
          Han var Fylkesmann i Sør-Trøndelag da en familie (undertegnedes) for få år siden ble grovt forurettet av kommuneadministrasjonen i Skaun kommune i Sør-Trøndelag. Det ble derfor av denne familien bl.a. gjentagne ganger klaget til denne Fylkesmannen - som besvarte disse klager med å gjøre uretten enda større. Resultatet av all denne uretten ble for denne familie bl.a. at de mistet sin eiendom, sitt hjemsted, arbeidssted, det meste av alt jordisk de har kjært og eide - og sin fremtid. De ble grovt igjennom flere år mishandlet og måtte om igjen og om igjen flytte og flykte. De kom med nød og neppe fra det med livet i behold og familien intakt. De befinner seg idag som kommunal- og fylkespolitiske flyktninger, i indre eksil og landflyktighet, i en helt annen kant av landet Norge. Fortvilet, og nærsagt uten mulighet til å røre seg av flekken, samtidig som tapene blir større og større for de.
          Dette kan alt sammen også dokumenteres - og omfattende bevises.
          Jeg skal imidlertid ikke si for sikkert at fylkesmann Kåre Gjønnes selv som menneske har gjort noe som helst urett i forhold til meg og min familie. Det kan være forhold og omstendigheter som jeg ikke kjenner til som forklarer at det som skjedde skjedde slik det skjedde - at det rett og slett er andre mennesker der hos Fylkesmannen som har egentlig ansvaret for det som faktisk skjedde. Men hvordan skal jeg eller noen vel kunne finne ut av det uten f.eks. å kunne undersøke?

          Mitt forslag er derfor - i og med at Forvaltningen, og våre politikere, har denne fritaksretten ifra lov og rett - at det norske folk, at enhver nordmann, får en reell instans å gå til hvor de kan fortelle om uretten de har vært eller er utsatt for, særlig altså ifra Forvaltningen, og hvor deres beretninger bramfritt arkiveres (bl.a. på personnavn mht. involverte) og legges fritt og åpent frem for alle og enhver (f.eks. på Internett). Evt. falske anklager eller påstander «frasorteres» f.eks. ved motsigelser.
          Selv om de opplysninger som slik fremkommer ikke gjør de kriminelle til kriminelle i henhold til vårt lands riksadvokat eller statsadvokatembede eller rettsapperatet for den saks skyld - i henhold til den omtalte «fritaksretten» - så vil et slikt system likevel ialle fall kunne være svært så fordelaktig. F.eks. når noen skal ansette eller velge en politioverbetjent til tillitshverv, ny kommunal sjef for helse- og sosial-avdelingen, ordfører, rådmann, landbruksminister, osv. Ulempen vil kanskje kunne være at mange da lettere også vil kunne velge mennesker de vet er korrupte og kriminelle - og som de nettopp vil ha. Men dermed så vil de også ytterligere korrumpere seg selv i folkets øyne, og gjøre sitt stikkordregister større - og lettere kunne straffes ad de veier som tross alt rettslig vil kunne være mulige. Jeg tror ikke forslaget og muligheten trenger å bli i strid med personvernlovgivningen. Men at det vil kunne få svært så stor betydning nettopp for personvernet. Og også mht. offentlighetslovgivningen.
          Dette mitt forslag er imidlertid å regne for bare en skisse til et forslag. Men jeg tror det kan ha svært så mye for seg - og vil nødig at det bortforklares lettvint eller avfeies. Det er som jeg så vidt har henvist til mye det gjelder - for alle og enhver i gitte, fort og lett hendelige tilfeller!

          En annen mulighet - i steden for, eller i tillegg til? - kan selvfølgelig og nærliggende nok være å fjerne den «fritaksretten» ifra lov og rett som Forvaltningen synes som å ha. Da er jeg riktig nok redd for at vårt rettsapperat fort vil kunne komme til å bli nokså overbelastet. Men dette vil jo også kunne la seg utbygge. En viktigere innvending til dette siste, er kanskje at dette alene ikke vil kunne klare å være nok til å kunne komme av med og bort fra korrupsjonen.

          Korrupsjon er vårt samfunnsproblem nr. 1, - særlig fordi korrupsjonen avler og stimulerer så mye - som hovedtyngden, vel antagligvis - av også den øvrige kriminaliteten!
          Korrupsjon er et kjempeproblem i de fleste land og samfunn. Hittil har ikke bare Norge, men de fleste land og samfunn gjort svært så lite med dette store problemet. Dette er imidlertid ikke fordi ikke mye kan gjøres. Men oftest fordi så mange nettopp med makt og innflytelse og høyt oppe i systemet på forskjellig vis ønsker å ha og av forskjellige grunner forsvarer korrupsjon. Ofte har deres karriere vært avhengig nettopp av denne korrupsjon.

          Spør du meg - og kanskje dog likevel folk flest - så synes og tenker jeg at også mennesker i Forvaltningen må kunne anklages og stilles til ansvar for sine evt. ugjerninger - dette på like linje med andre kriminelle. Ikke bare for at vårt samfunn snarest mulig og helt og holdent skal få slutt på denne deres kriminelle adferd; men også for at deres offere skal kunne letes frem, påpekes og få den erstatning og oppreisning som tilkommer dem - i den grad det er mulig.
          At slike kriminelle må kunne politianmeldes og stilles til ansvar for sine ugjerninger er enda langt viktigere og mere av betydning enn mht. kriminelle på grasrotnivå. Et politisk styre, et rettsvesen og et justisdepartement - for ikke også å snakke om massemediaen m.m. - som ikke viljer eller evner å fjerne papirforbryterne, er i seg selv korrupt og kriminelt. Om det er noen som spør meg.

          Vil avisen Dagen bistå meg med å fremme dette forslaget og denne tankegangen for offentligheten?
          Et forslag og en tankegang som forhåpentligvis vil bli imøtegått med annet enn likegyldighet og bortforklaringer.

Med vennlig hilsen ifra Rune L. Hansen,
Sveio, torsdag 18.09. 1997, i indre eksil og landflyktighet med familie.

*** Avs. : Rune L. Hansen, N-5520 Sveio. Tlf.: 52 74 08 64. Fax: 52 74 04 35.

***

---

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@online.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww

-