HUN / Hjemme Undervisningen i Norge - Hun9708a.htm
HUN / div. avisutklipp etc. / 08, 1997:
- PS: Se evt. også NYHETER.
- 31.08. 1997, søndag, HUN www / HDA :
"Trollskogen ved Stavene
Barnehjem og Feriekoloni. En fortelling ifra virkeligheten i virkeligheten",
av Rune L. Hansen, oktober 1994.
-
---
- 31.08. 1997, søndag,
HUN www / HDA :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
En fortelling ifra virkeligheten i virkeligheten, av Rune L. Hansen.
Der lå
Trollskogen. Og der i nærheten ville de bygge noe slags sted for
noen slags barn, og kalle det for en Feriekoloni eller et Barnehjem. Det
ble så det fikk navnet Stavene Barnehjem og Feriekoloni.
Og der lå
Trollskogen, en skog i en liten dal der, med en elv strykende forbi like
i nærheten. Noen sa elven het Nidelven, andre sa den het Vidaros,
efter navnet på byen som den strøk igjennom. Trollskogen og
Stavene Barnehjem og Feriekoloni var beliggende i utkanten av den byen
som noen kalte Åndhjem, og som andre kalte Ondhjem, men som mange
også kalte Vidaros. Noen var det vel som kalte byen med navnet Trymheim
også? (Kanskje det samme Trymheim som er sentrum i Jotunheimen?)
Eller Babylon, avdeling Trondhjem. Alt kan ha flere navn; men hvilket
som er det viktigste og riktigste er ikke alltid like lett å si og
å angi. Ofte kan det være, at mange mennesker heller ikke kjenner
til eller har hørt om de forskjellige slags navnene et sted eller
noe annet kan ha, av forskjellige slags grunner.
I nærheten
av Trollskogen var også en impregnert motorvei hvor kjøretøyer
hastet forbi i stor fart. Riktig skummel og farlig å komme i nærheten
av, særlig for barn. Også jernbanelinjen der i nærheten,
- der hvor togene hastet forbi. Selv om det var et nettinggjerde i jerntråd
på jernstolper der, som strakk seg bortefter i det uendelige tilsynelatende
bortefter jernbanelinjen, på begge sider av den. Et rustent og slitt
nettinggjerde, med tre rader farlig piggtråd øverst. Langsmed
jernbanelinjen og det doble nettinggjerdet, vokste et villniss bortefter
med mørk og blass grønn malurt, tistler og litt av hvert.
Sølvgrå bladundersider lot seg også se, og gult ifra
reinfann og engsoleie. Fiolette børster noen steder her og der i
borretistlenes borrer og ifra andre tistler, og ifra tyrihjelmen, - den
tyrihjelmen som mange kaller stormhatt, og som er så farlig giftig.
Da jeg var i Trollheimen en sommer så jeg mye av den. Dessuten var
det to skumle og farlige broer i nærheten, for å nevne noe
av alt det værste. Iøvrig faktisk to kirkegårder også,
med gravplasser, ikke langt ifra.
Hvis en gikk
litt bortefter jernnbanelinjen, slik jeg selv noen ganger har gjort, så
kunne en finne små ripsbærbusker og solbærbusker, som
bar litt bær. Lyst røde ripsbær og mørke, sødmefulle
solbær. Jeg var der i ærend for Poesihaugen plantebedrift,
og fant flere busker av slike bærbusker, små og litt større,
som jeg tok med noen av for omplanting , for å se hvordan jeg fikk
de til å utfolde seg, til bedre jord, hvor de kunne få stell.
Da jeg gikk der og fant de der buskene og litt av hvert annet, gjorde jeg
meg mange slags tanker. I og med at undring kunne være på sin
plass, og jeg er et forholdsvis lærd og menneskelig menneske, som
forsøker å erkjenne også ved å gjennomskue og
ved å oppleve.
Hvor kom f.
eks. bærbuskene ifra, med rips og solbær? Hadde noen reist
med toget og hatt med seg matpakke med syltetøy? Den der ripsbærbusken,
- var den da havnet her på jernbanelinjen ved Trollskogen, da noen
som befant seg på toget gikk på dassen i toget? Hvis du skjønner?
- Frøene kom ut isammen med basjen; og spiret og vokste i den gjødningen.
Ferdig gjødslet ifra den reisende. En reisende som kanskje var en
kolaboratør på vei fra A til B, eller en jovial husmor på
vei inn til byen med toget for å handle medisin til sin meget syke
ektemann?
Og den rosebusken
der, - hvor kom den ifra? Ifra det gamle Persia, eller ifra en bondefamilie
i Bulgaria? - Eller ifra Sørlandet eller Nordmøre eller Romsdalen,
eller ifra en dal ved Saltfjellet? Spørsmålene kunne være
mange og undringen mangeartet.
Midt i trollskogen
lå en stor, skummel eng. Skummel og farlig av flere grunner. I den
ene enden og langt innover var et stort og dirrende myrhull med kvikkleire
omkring, - hullene her så ut til å være bunnløse
og sugende, og huse både Nøkken og Draugen i ly av mørket,
- hvor de ruget på fæle greier. Omkring engen vokste et villniss
av en heggetreskog, med giftig bjørnekjeks, fiolettblå stormhatter,
smygende nattskygger, vivendel og caprifol, pjuskete og spinkel rødhyll,
og mye annet giftig, - også med velduft, farver og frodighet. Og
inne i heggetreskogen var giftige, røde fluesopper med hvit underside
og hvit stilk, og med hvite prikker og flekker, og andre slags fluesopper.
Rødhylltrærne hadde det beklemmende trangt om plassen. Det
kunne se ut som om det hadde vært en bekk der inn mot engen i Trollskogen
, - en gjengrodd bekk eller kloakk av noe slag. Kan hende hadde det engang
vært et skogtjern med nøkkeroser her?
Litt oppe i
dalskråningene vokste noen bøketrær, med mørke,
mektige kroner og tykke, faste, harde, gråsvarte stammer, - og giftige
gullregntrær med gul blomstring og nedfalne skolmer, som inneholdt
farlige, små ertefrø i lange baner. Her og der og hist og
pist vokste ifra mulden og marken firbladplanter, som i løpet av
sommeren strakte seg frem oppad med sitt blåsvarte bær som
lå der i blomstringens død og så ut som en forunderlig
slags edelsten. Og krossved viburnum, som kunne se ut som årsgammel
staude av noe slag, og som bar frem bær som lignet svært meget
på oransje nyper. Og trollbær og tysbast, landøyda,
giftkjeks, liljekonvall, barlind og mye annet farlig. Men det står
et majestetisk lønnetre der et sted også, med en utrolig vid
og mektig stamme. Et nesten makeløst stort lønnetre! Dog
vet jeg det er enda et sted i denne byen at det vokser et omtrent makent
kjempestort lønnetre, - på den andre siden av byen, i haven
til det offentlige Østmarka psykiatriske sykehus. Disse to lønnetrærne
er meget interessante skattkamre!
Hvordan hadde
det kommet så mange farlige og giftige vekster der i Trollskogen?
Innimellom, her og der, var det noe som ikke var giftig der også,
- men altså, mildt sagt svært mye alvorlig skummelt og livsfarlig!
Opp igjennom
heggetrekrattet var det flere steder nesten ugjennomtrengelig, også
orekratt noen steder, og noen steder søppelfylling med mange slags
farlig søppel nedefter krattskogen og åpninger i den. Giftige
avfallsstoffer ifra skjøgen, feite Babylon. Ifra fabrikker, dødsbo
og alt mulig rart. En dyster krigskirkegård, og et kapell, befant
seg også i omgivelsene i nærheten. Med unge, døde engelske
flyvere ifra 2. verdenskrig. Jeg fant noen rosebusker der, med ganske svarte
nyper hengende på, med bjørnekjeks og giftkjeks omkring. Og
en giftig gravmyrt som smøg seg bortefter gravstøtter og
innunder en stenmur. Jeg har vandret litt der i omgivelsene for å
se, og for å undre. De skjønne svanene jeg i et glimt fikk
se ved elven, gjorde inntrykk; - men det var altfor skummelt å gå
helt bort til elven der, så jeg fikk ikke sett de skikkelig. Det
torde jeg ikke, i og med at elvebredden der var så altfor farefull.
Trollskogen
lå der, og strakk seg i flere retninger med sin mørke og underlige
atmosfære. Da jeg var der for å se og å fornemme, fikk
jeg uhyggelige fornemmelser i forbindelse med Trollskogens metamorfoser.
Der hadde mangt og meget på underlige måter skjedd. Kan hende
bodde det mange slags særlige troll der i den dystre og dunkle Trollskogen?
Troll er som bekjent usynlige. Og i lyset ifra erkjennelsen s bevissthet
spraker og sprekker de som lysskye gnistre!
Stavene Barnehjem
og Feriekoloni ble anlagt der i nærheten av Trollskogen. Og dit ble
barn lurt i flokker og enkeltvis igjennom mange tiår, - og mange
av de overlevde med nød og neppe de uhyggelige forholdene der i
nærheten, så vidt jeg vet. Barna ble gjerne fortalt at de skulle
til et ferieparadis.
Landskapet
der lar seg lese som en åpen bok, - som en meget skummel, tykk og
omfattende bok. Den heter: "Boken om trollskogen ved Stavene Barnehjem
og Feriekoloni." Men denne boken også, kan ha flere navn, og
det er lignende bøker andre steder ... i andre landskaper, i de
forskjelligste slags virkelighetsrom. Er den også innskrevet på
underbevissthetens tavle? Slik at vi kan lese dens mentale sider likså
naturlig og liketil som løvtrærne om høsten kaster
sine blader imot moderjorden?
Snipp snapp
snute, - historien er beliggende der ute.
... Hvem er
det som banker på ruten? Kanskje det er snuten til Pan?
Snipp snapp
snut og snute. Virkeligheten er ille ute!
Rune L. Hansen, oktober 1994.
--- KOMMENTARER, ETC. :
* Overstående - "Trollskogen ved Stavene Barnehjem og Feriekoloni" - ble offentliggjort i HUN s tidsskrift Familie Posten, nr. 1, 1995, s. 21.
- 03.06. 1997, TV Norge, kl. 22.45 - 23.45, tirsdag / Fokus : "Bastø - Paradis eller helvete". Programbladets (nr. 23, 1997) omtale, av Rune St. Olsen.
---
***
Denne
side er fra (This page is from):
HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@online.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww
-