HUN / Hjemme Undervisningen i Norge - på Internett - Nyh9707.htm

NYHETER 1997, JULI /

Presseklipp, etc.

---

- 02.07. 1997, Dagen, s. 22 / BAKGRUNN, onsdag : 
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Cyber-skole med nye studietilbud

          Internett er i ferd med å bli en kunnskapskilde som tar opp konkurransen med etablerte universitetet og høgskoler. Nettskoler tilbyr komplette studier og en rekke enkeltstående kurs. Cyber-skolen øker i omfang.

Av BERNT F. LYNGSTAD

          OSLO: - Studier via Internett byr på en rekke fordeler. Du kan studere når du vil, og i det tempoet du selv ønsker. Internett sørger for et større mangfold av studietilbud, sier Morten Flate Paulsen, fagsjef hos NKI Fjernundervisningen.

Supplement

          Flate Paulsen har studert voksenopplæring med spesiell vekt på datanett ved Pennsylvania State University i USA. Han er i ferd med å ta doktorgrad på nettbasert fjernundervisning.
          - NKI tok i bruk datakommunikasjon i fjernundervisningen for ti år siden. Den gangen benyttet vi lukkede systemer, såkalte elektroniske oppslagstavler. Internett åpner for helt nye muligheter, mener han.
          Flate Paulsen har ikke tro på at nettskolene kommer til å konkurrere ut etablerte høgskoler og universiteter. - Det dreier seg om et supplement. Men samtidig åpner den nye teknologien for større konkurranse om elever og studenter.

Uoversiktlig

          For når du først velger å gjennomføre studiene bak din egen datamaskin hjemme hos deg selv, betyr plutselig den fysiske avstanden til lærestedet minimalt. Du kan velge studier hos noen av de etablerte norske undervisningsstedene - eller du kan logge deg inn hos et amerikansk universitet.
          - Det vil også bli et marked for lærere som vil drive konsulentvirksomhet på nettet. Skoletilbudet på Internett kommer til å bli stort og uoversiktlig. De etablerte høgskolene og universitetenes force blir da at de har et godkjent system for vekttall, sier Flate Paulsen.

Naturlig alternativ

          BI er en av de norske skolene som satser på nettet. Til høsten er alle BIs tre grunnstudier tilgjengelig på Internett. Den nye teknologien gjør det også mulig for nordmenn i utlandet å følge et norsk undervisningsopplegg.
          - Internett er i ferd med å bli en selvfølgelig del av vår infrastruktur. Teknikken kommer til å bli underordnet - etter hvert blir studier via nettet et naturlig alternativ til andre studieformer, tror Flate Paulsen.
          Han mener det spesielt er innen etter- og videreutdanning cyberskolene kommer til å vinne terreng. Grunnutdanningen kommer fortsatt til å skje ved tradisjonelle høgskoler og universiteter.

Sosialt cyber-miljø

          - Men Internett gir også vanlige studenter nye muligheter. For eksempel kan et norsk universitet gjøre et studietilbud tilgjengelig for studenter ved andre universiteter, sier Flate Paulsen.
          Godt over halvparten av USAs 2200 universiteter har i dag et cyber-tilbud. I løpet av fire år har antall cyber-skoler i USA økt fra 92 til 762.
          - Gjennom diskusjonsgrupper og e-post er det faktisk mulig å få et faglig og sosialt miljø på cyberskolene. Når nettet får bedre kapasitet, kan elever og lærere også se og snakke med hverandre på nettet.
          Amerikanske undersøkelser viser at cyber-studenter jevnt over får høyere karakterer enn vanlige studenter. Flate Paulsen mener at forholdet er det samme i Norge.
          - Det har ikke vært gjennomført noen fullgod undersøkelse på dette i Norge. Men personlig tror jeg at studenter som tar kurs via Internett får bedre karakterer fordi de er faglig nysgjerrige og trolig har en noe bedre bakgrunn. Og jeg tror at studiemetoden med mye skriftlig kommunikasjon gjør dem bedre rustet til å gjennomføre en fire timer lang skriftlig eksamen, sier Flate Paulsen.

Dette kan du fjern-studere

          OSLO: Det dukker stadig opp nye skoletilbud på Internett. Her er noen av de norske aktørene:

NKI Fjernundervisningen

          Har flere studier og en rekke enkeltkurs som kan gjennomføres på Internett. Flere studier innen informasjonsteknologi, systemering og programmering og Adb-kandidatstudiet. Eksempler på enkeltkurs: Java-programmering, kvalitetssikring, databaser, makroøkonomi, personalledelse og matematikk for bedriftsøkonomer. Du finner mer informasjon på http://www.nki/ekko/

NITOL

          Norgesnettet med IT for Open Læring (NITOL) er et samarbeid mellom høgskolene i Agder, Stord / Haugesund, Sør-Trøndelag og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Undervisningsinstitusjonene samarbeider om å utveksle fag slik at studenter kan følge fag ved alle lærestedene via Internett. De samme fagene tilbys også til eksterne studenter som rent fjernundervisningstilbud. Kursoversikten domineres av datakurs. Mer informasjon:  http://www.idb.hist.no/nitol/

BI Fjernundervisning

          Det er selve studieformen som skiller fjernundervisningen fra de øvrige studietilbudene ved BI Høyskolene. Internett er et av flere mulige hjelpemidler. Til høsten tilbys BIs tre grunnstudier på Internett. Mer informasjon: http://www.bi.no/

NKS-gruppen

          NKS-fjernundervisning har under utvikling en rekke undervisningstilbud som man kan få tilgang på rett fra Internett. Modellene varierer fra kurs hvor det brukes e-post mellom student og lærer, til rene Internett-kurs. Omnibus - latin for hvermann, Prosjektledelse, og Systematisk forbedringsledelse er tilgjengelige, eller under utprøving. Forvaltningskunnskap, Norsk på nettet og Privatrett på Internett er underveis. Mer informasjon: http://www.nks.no/

***

***

HUN / KOMMENTARER ETC. TIL DETTE OVERSTÅENDE :

--- rlh: Se evt. Hunkont.htm / http://home.sn.no/~runehan/Hunkont.htm for noen ytterligere opplysninger.

* - 17.06. 1997, Dagen, 3/3 på lederplass, tirsdag : "Et åpent universitet", av sjefredaktør Finn Jarle Sæle.

* - 23.07. 1997, Dagen, s. 16 / debatt, onsdag : "Lat oss få "Internett-skular", av Monika Soltveit, Senterpartiet i Hordaland.

---

***

- 09.07. 1997, s. 2 / mening / familiepolitikk, Dagen, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Styrk familien som institusjon!

          Familien som institusjon blir stadig mer og mer pulverisert i vårt sosialistiske samfunn. For Fremskrittspartiet er familien et naturlig og nødvendig grunnleggende element i et fritt samfunn. Familien er en viktig tradisjons- og kulturbærer, med omsorgs- og oppdragerfunksjoner som de viktigste kjennetegn. Den er først og fremst viktig for barns oppvekst og fremtid. Familien som institusjon er det beste eksempel på at oppgaver i et samfunn kan løses av frivillighet, uten offentlig regulering.

          Stat og kommune har i dagens samfunn i stor grad overtatt familiens tradisjonelle oppgaver, og har dermed svekket familiens betydning i samfunnet. Fremskrittspartiet er imot en slik utvikling, og vil arbeide for å styrke familiens stilling i samfunnet.
          Spesielt viktig er det at ikke familiens oppdragerfunksjoner veltes over på det offentlige. Det er en illusjon å tro at samfunnet kan erstatte privat omsorg, oppdragelse og pleie med offentlig tilsyn, basert på tariffavtaler og arbeidsmiljølov.
          Familiens muligheter til å ha en stabil omsorgs- og oppdragerfunksjon er vesentlig svekket på grunn av Arbeiderpartiet sin politikk i etterkrigstiden. Sosialistenes feilslåtte politikk har medført økte levekostnader og et økt press fra samfunnet om yrkesaktivitet for begge foreldre. Dette har medført en omorganisering av familieforholdet som har ført til vesentlige endringer av familiens rolle.
          For å beholde familien som en viktig institusjon for privat omsorg, formidler av tradisjon og verdier i samfunnet, samt med en viktig rolle som oppdrager av egne barn, ønsker Fremskrittspartiet å bedre de økonomiske rammene for familien.

          Fremskrittspartiet vil senke det totale skattetrykket slik at begge foreldrene selv kan organisere sin tid på en bedre måte som gir familien og barneoppdragelsen en hensiktsmessig ramme.
          Fremskrittspartiet vil innføre ektefelledelt beskatning, slik at inntekten kan deles mellom begge ektefeller og dermed blir også skattetrykket redusert. Dette gjør det mulig for hjemmearbeidende å opptjene pensjonspoeng.

          fremskrittspartiet vil gi foreldrene større valgfrihet ved å innføre en kontantstøtte til alle småbarnsforeldre. Foreldre som har behov for en eller annen form for organisert barnepass, kan velge mellom tradisjonelle barnehager, praktikant eller eget barnepass, men likevel få utbetalt et likt kontantbeløp til dekning av dette. På denne måten vil Frp likestille alle ulike former for organisert barnepass.
          Frp sin familiepolitikk vil føre til en stimulering og belønning av de foreldre som påtar seg det ansvaret og den forpliktelse det er å foreta omsorg og oppdragelsesoppgaver i hjemmet, og ikke slik det er med Arbeiderpartiet sin politikk, at hjemmearbeidende blir straffet økonomisk.
          Dette fører til valgfrihet for den enkelte, og en rettferdig fordeling av økonomiske tilskudd som barnetrygd og kontantstøtte. La derfor Fremskrittspartiet bli ditt valg til høsten.

Av Gunnar Bakke,
stortingskandidat Frp

***

- 09.07. 1997, lederplass 3/3, s. 3, Dagen, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Kontantstøtte

Sjefredaktør Finn Jarle Sæle

          En undersøkelse viser at det nå er flertall for kontantstøtte i befolkningen. 55 prosent sier ja til denne ordningen, til tross for at media har gitt Arbeiderpartiets representanter anledning til å skjelle ut kontantstøtten hver gang den kom på bane. Det går ut over barnehagene, våser man.
          Nå er denne saken tapt for de som er mot kontantstøtte. Det er et vesentlig politisk gjennombrudd for en ny politikk.

***

- 09.07. 1997, s. 3, Dagen, aktuell / kommentar, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Å realisere seg selv

Av Knut Bergheim,
distriktsjournalist, Ålesund

 I DEN OFFENTLIGE kvinnesaksdebatten har begrepet "å realisere seg selv" alltid vært synonymt med å gjøre karriere i yrkeslivet.
          Gjennom TV-debatter og i media ellers er det nærmest slått fast at det som gjør kvinner selvstendige, er å ha en toppjobb i næringslivet. Noen har riktignok prøvd å fortelle at de synes det største i livet er å få barn, og at de heller vil være hjemme med barna de første årene enn å gå ut i yrkeslivet igjen med en gang. Disse kvinnene representerer en stor del av "grasrota" i det norske samfunn, men blir som regel overdøvet av "elitetenkerne" innenfor kvinnebevegelsen, som imidlertid utgjør et lite mindretall av norske kvinner. Men det er disse som har ropt høyest, og som har fått anledning til å forkynne sitt budskap gjennom media.

DA ER DET kanskje ikke så rart at overraskelsen i enkelte forskermiljøer blir stor når nye undersøkelser avdekker at flertallet av norske kvinner ønsker å passe hjem og barn. Husmorforbundet har snakket varmt for valgfrihet som skal gjøre det mulig for småbarnsforeldre å være hjemme dersom de ønsker det. Som regel er de blitt klubbet ned med dette ene, forslitte argumentet fra den andre siden: "Dere vil ha kvinnene tilbake til kjøkkenbenken".

DAGBLADET PRESENTERTE MANDAG en internasjonal undersøkelse om folks syn på familie og kjønnsroller. 2 087 nordmenn deltar, og overrasker med sine holdninger når det gjelder synet på yrkesaktive mødre. Hele 58,2 prosent mener at dagens mødre går ut i arbeidslivet fordi de må spe på familieøkonomien. Noe uventet er Norge også det landet, foruten New Zealand, hvor flest mener at et yrke ikke er det som først og fremst gir kvinner selvstendighet. Når det gjelder mødre med barn under skolepliktig alder, mener bare 7,7 prosent av nordmennene at kvinnene bør jobbe fulltid. 47,5 prosent mener hun bør jobbe deltid, mens nesten like mange, 44,8 prosent mener at hun bør være hjemme!

PROFESSOR I SAMFUNNSFORSKNING, Harriet Holter, sier til Dagbladet at hun reagerer med undring på at så få nordmenn mener at kvinner best oppnår selvstendighet gjennom å jobbe. Hun innrømmer at resultatet av undersøkelsen går imot alt hun har trodd når det gjelder kvinners ønske om yrkeskarriere. Psykolog Bente Hansen er derimot ikke så overrasket. Sammen med Helene Trana skrev hun i 1994 en hovedfagsoppgave, som viste at kvinner som fødte barn tidlig på 90-tallet i mindre grad knyttet sin selvstendighet til en jobb enn hva tilfellet var for kvinner som fødte barn tidlig på 70-tallet. 90-tallsmødrene oppga i større grad at omsorg for barn kan være selvrealiserende. Videre oppga de at de måtte ha noe i tillegg til dette, men at dette ikke nødvendigvis måtte være en jobb, men en hobby eller annet de interesserer seg for.

DETTE ER INTERESSANT. Det kan virke som selvstendige, unge kvinner i dag er i ferd med å fri seg fra karrierepresset fra den radikale delen av kvinnebevegelsen. De ønsker å velge selv, og de gjør det. Å prioritere barn og familie er for mange unge ektepar i dag blitt synonymt med "å realisere seg selv".

***

10.07. 1997, 1/2 - Ankom HUN :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Fra
Per Ola Hovd
7690 Mosvik

PRESSEMELDING

Den 2. hjemmeundervisningskonferansen i Norge går av stabelen på Sund Folkehøyskole 11. - 13. juli - 97.

Så langt er det påmeldt nesten 50 voksne deltakere, og med på lasset følger også 50 barn. Blant deltakerne er omtrent 10 av de 40 familiene i Norge som driver med undervisning av egne barn. Fra høsten vil flere starte opp, bl.a. pga. 6-års reformen.

Dette er en unik samling av mennesker, som pga. mobbing og livssyn m.v. har tatt opplæringen av egne barn på alvor, selv om det har rammet levestandarden. Livsstandarden er derimot på topp!

For mer info:

PER OLA HOVD
7690 MOSVIK
Tlf. - fax : 74 06 41 46.

***

10.07. 1997, 2/2 - Ankom HUN :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

OPPLÆRINGEN I NORGE I FOKUS

6-årsreform, hjemmeundervisning, L-97 mm. Åpne møter på Sund Folkehøyskole, fredag 11., lørdag 12. og søndag 13. juli, med innledere, spørsmål og diskusjoner.

Fredag:
1805: "Folkehøyskolen - åndsfrihet og folkeopplysning", ved Anders Stenvig, rektor på Sund Folkehøyskole.
1930: "Skolereformene - og skoleNorge mot år 2000", ved Christian W. Beck, 1. am. i pedagogikk ved Univ. i Oslo.

Lørdag:
1000: "Heimeundervisning - et realistisk opplæringsalternativ?, ved Marta B. Straume, tilsynslærer, og høyskolelektor ved NLA - Lærerhøyskolen i Bergen.
1400: "Hjemmeundervisning i internasjonalt perspektiv" ved skoledirektør i Sogn og Fjordane, Svein Egil Vestre.
1600: "6-årsreformen og L-97", ved leder i Senterungdommen, Bjørn Arild Gram.
"Aktuelle skoletemaer", ved Christian W. Beck.

Søndag:
0930: "Undervisning i heimen: Isolasjon eller sosialisering?", ved sosionom og hjemmeunderviser Lisbeth Leithe.
1210: "Reform 2000 - Tilbake til familien", ved gårdbruker og hjemmeunderviser Per Ola Hovd.

***

- 10.07. 1997, Dagen, s. 6 - 2/2, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Sosionom Lisbeth Leithe:

- Hjemmeskole skader ikke barna

- Jeg ønsker å gripe fatt i myten om at hjemmeundervisning betyr isolasjon av barn - og det er derfor jeg har valgt tittelen "Hjemmeundervisning - isolasjon eller sosialisering?". Dette sier sosionom Lisbeth Leithe i forbindelse med at hun skal være en av talerne under hjemmeundervisningskonferansen i Inderøy kommende helg.

Av SVEIN VILLY SANDNES

          Hele 44 voksne og 50 barn er til nå påmeldt årets hjemmeundervisningskonferanse, men antallet deltakere kan bli høyere fordi det enda ikke er for sent å melde seg på. Deltakerne er spredt over hele landet. I fjor fant denne årlige konferansen sted i Ulvik i Hardanger. Nå i år vil stedet bli Sund folkehøyskole på Inderøy i Nord-Trøndelag. Konferansen starter fredag kveld og avsluttes søndag ettermiddag.

Myte

          Det er en rekke meget dagsaktuelle temaer som skal på banen under konferansen. Lisbeth Leithe er sosionom og har arbeidet i barnevernet inntil hun for ett og ett halvt år siden valgte å satse på hjemmeundervisning.
          - Det går en del myter om hjemmeundervisning. En av disse er at barn blir isolert og skadet dersom foreldre satser på hjemmeundervisning. En annen myte er at barn har vanskeligheter i forbindelse med sosialiseringen, det vil si at de får problemer med på egen hånd å ta iniativ og gå inn i et sosialt samspill med andre mennesker, sier Leithe og fortsetter:
          - Dette er ikke riktig, og jeg vil ta opp disse to temaene isolasjon og sosialisering i mitt foredrag.
          - Med unntak av ett barn som dere har i skolen, har dere satset på hjemmeundervisning. Hvordan opplever du selv hjemmeundervisningen?
          - Vi driver med hjemmeundervisning fordi vi finner en lang rekke argumenter for å gjøre det, og samtidig nesten ingen for å gjøre det motsatte.
          - Etter at vi for ett og ett halvt år siden begynte med denne undervisningsformen, har vi fått en helt annen kontakt med barna. Vi har fått en hjertekontakt med barna som jeg ikke trodde var mulig, sier Lisbeth Leithe.

Grunnopplæring

          Foreldre fra hele landet som er interessert i å starte med hjemmeundervisning kontakter stadig høyskolelektor Marta Straume ved Norsk Lærerakademi for å få orientering om hvor realistisk dette alternativet er - og hvordan et opplegg med hjemmeundervisning skal legges opp for å være holdbart. Straume legger vekt på å få ut saklig og korrekt informasjon om dette undervisningsalternativet - og under hjemmeundervisningskonferansen vil hun ha to timer der hun presenterer hva hjemmeundervisning går ut på og hva som kreves av foreldre og tilsynslærere.
          Under konferansen vil førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo rette søkelyset mot skolereformene og hvilken skole vi ønsker fram mot år 2000. Videre fokuserer han på hjemmeundervisning som et alternativ for de som ikke vil sende sine 6-åringer på skolen.

***

- 10.07. 1997, Dagen, s. 16 / debatt / kort sagt 3/4, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Kvalm statsminister

          Til høsten er det valg til Stortinget. Statsminister Thorbjørn Jagland starter valgkampen i Stortinget fredag 20. juni. Der ga han beskjed om at han ble kvalm av et forslag om å øke minstepensjonen med 12.000 kroner.
          For en tid siden passerte børsindeksen 1.000 poeng.. Oljen er i ferd med å gjøre oss til en av verdens rikeste nasjoner. Statsansatte har fått en lønnsøkning på 13.000 kroner, leger hele 200.000 kroner. Mens noen svømmer i penger, synes stadig flere å falle utenfor. I Norge har vi i dag 1 million 200 tusen mennesker som mottar trygdeytelser og som sliter med å få endene til å møtes. Mennesker som i mange tilfeller føler seg som tiggere når de ber om den hjelpen de har rett på. Og så blir statsministeren kvalm av et forslag om å øke minstepensjonen med 12.000 kroner!
          1,2 millioner mennesker har stor makt hvis de står sammen, 1,2 millioner velgere bør la være å stemme på en statsminister som blir kvalm av slikt!

HÅKON HENRIKSEN,
Borgerrettsorganisasjonen i Norge.

***

- 15.07. 1997, s. 2 / familiepolitikk / synspunkt, Dagen, tirsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Familiepolitikk og kontantstøtte

Av Kåre Kristiansen

Kåre Kristiansen er tidligere olje- og energi-minister, stortingsrepresentant, medlem i Nobelkomiteen og formann i KrF. Idag leder han aksjonen for å flytte den norske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem.

          Det er et sunnhetstegn at familiepolitikken synes å bli et viktig element i valgkampen. Det er ett av de mest katastrofale tendenser i den politiske utvikling at kjernefamiliens betydning som samfunnsbærende element er blitt så drastisk svekket. Det forpliktende ekteskap taper stadig for nye og mindre forpliktende samlivsformer. Skilsmissenes antall viser en uhyggelig stigning. Det samme gjelder antall barnevernssaker og behovet for fosterhjem og ungdomspsykiatriske institusjoner. Samholdet innen familien reduseres i takt med det reduserte samvær - og denne reduksjon er igjen en følge av at det er stadig færre familier hvor en av ektefellene har hjemmet som førsteprioritet, som arbeidsplass og som sosialt midtpunkt. Den sosialistiske ide om at offentlig styrte barnehager, enhetsskoler m.a. skal erstatte kjernefamilien sosialt og pedagogisk, har vært sterkt medvirkende til denne utvikling.

          Det mest urovekkende er kanskje at også høyreorienterte, liberale politikere har latt seg fange inn av denne sosialistiske trend. I en naiv tillit til at en blek og "blodfattig" humanisme skal kunne erstatte den moralske bærebjelke kristendommen har utgjort i generasjoner, settes nå hele kjernefamiliens eksistens på spill. De i sannhet uhyggelige resultater vi har registrert av disse marxistiske ideer i land som har gjennomført dem konsekvent, syns ikke å ha skremt våre hjemlige sosialister og sosialdemokrater - og heller ikke åpnet øynene på "borgerlige" politikere.

          Som nesten alle andre politisk funderte forandringer, er også denne økonomisk initert og motivert. Våre skatte- og trygdesystem har etter hvert gjort det meget vanskelig å opprettholde en familieenhet hvor en av foreldrene har arebeid i hjemmet som hovedyrke. I 1970-årene fremmet jeg på mitt partis vegne et forslag om å gi hjemmearbeidende ektefelle selvstendige rettigheter i trygdeloven - bl.a. rett til tilleggspensjon. Forslaget var ment som det første skritt i retning av å rehabilitere hjemmeyrket - og dermed familieenheten. Forslaget fikk ingen tilslutning i andre partier - knapt nok i mitt eget, hvor ledelsen nå synes å ha glemt det helt. Men det må da være et tankekors for politikerne at dette viktige yrke diskrimineres i den grad at det ikke i det hele tatt teller med ved beregningen av nasjonalproduktet. Men dersom en hjemmeværende og hjemmearbeidende forlater hjemmet og tar jobb f.eks. som assistent på et kontor, som modell, rengjøringshjelp, avisbud - så stiger nasjonalbudsjettet automatisk! Diskriminerende?

          Nå hører jeg selvsagt for mitt indre øre det forslitte, frasebetonte standardargument fra "radikalt" hold: Hensikten er å tvinge kvinnene tilbake til kjøkkenbenken. Dette er angst-bitersk tøv! Hensikten er tvert imot å hindre at kvinner av økonomiske grunner skal tvinges bort fra en av de viktigste arbeidsplasser - sosialt og samfunnsmessig: Hjemmet og barna. Ingenting av statistiske dataer av relativt ny dato viser jo at mange som i dag må ta utearbeid, ville foretrekke hjemmet dersom de økonomisk sett hadde mulighet for det. Det er for øvrig et tankekors at så mange av tidens likestillingsideer i så stor grad går ut på å forherlige de tradisjonelle mannsyrker og gjøre dem til likestillingskriterier "par excellence".
          Ser man da ikke at en slik holdning p.d.a.s. er egnet til å nedvurdere de yrker hvor det store flertall av kvinner føler seg mest tilfreds, har de beste forutsetninger - og hvor de har gjort og fremdeles gjør - en uvurderlig samfunnsmessig innsats? Jeg synes å fornemme at den momomane forherligelse av "mannsyrkene" egentlig drives frem av en relativt liten gruppe kvinner med akademisk-politiske ambisjoner som i liten grad deles av flertallet.
          Det er i denne sammenheng man må vurdere forslaget om en kontantstøtteordning for barnefamiliene - et forslag som i litt ulike varianter er fremmet av FrP, Høyre og KrF. En slik ordning kan gi foreldre den yrkesmessige valgfrihet de bør ha: Enten å gjøre det mulig for de foreldre som ønsker det, å la den ene av dem ta ansvaret for egne barns sosiale og oppdragelsesmessige miljø, eller å bruke støtten til å finansiere barnas opphold i barnehager e.l. - og dermed gi begge foreldre mulighet for yrkesmessig innsats utenom hjemmet. Jeg leser i avisene at der nå strides om ordningen med kontantstøtte må eller bør føre til nedprioritering av barnehagene. Dette må være en strid om "pavens skjegg". Man står selvsagt fritt til å beholde målsettingen om full barnehagedekning innen et bestemt tidsrom, men det er vel klart at selve behovet for barnehageplasser blir redusert hvis kontantstøtten innføres, og at det derfor må være berettiget å regne med noe reduserte bevilgninger. Ellers burde det være mulig og klokt om de 3 nevnte partier hadde presentert sine forslag i en felles pressekonferanse. Det hadde vist velgerne at det enda er noe politikerne kan enes om i tidens virvar.

***

- 15.07. 1997, s. 3 / aktuell kommentar, Dagen, tirsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Meir politi og meir moral

Av Margit Apelthun, desksjef

          DÅ EIN MANN gjekk berserk utenfor gatedøra mi, ringde eg politiet. Men då politiet endeleg kom, var mannen borte. Han lukkast ikkje med å knuse ruta i døra, og gav opp av seg sjølv.
          Det går an å gjere noko med kvardagskriminaliteten. Men kvifor vert det ikkje gjort?
          Det er ikkje ressursar nok er sosialdemokratiet sitt svar. Skal vi godta det?
          Når 90 prosent av tjuveria korkje vert meld eller etterforska, har brotsverk vorte ei skjerma næring i landet vårt. Tollvesen, skattevesen og parkeringsvaktar vaktar på oss kvar vi er. Vi går ikkje mange steg utanfor den oppmerkte lina, utan at dei får tak i oss og tek sitt.

          KJELTRINGANE er dei einaste som tilsynelatande slepp unna. Eg kan ikkje forstå at det ikkje går an å ta dei. Når det gjeld tjuveri, kunne det vere ein god start med ein dagleg politiregistrering hjå brukthandlarar som omset tjuvegodset.
          For 300 kroner melder eg meg inn i Falken. Dersom det skjer noko med bilen min, er dei der 10 minutt etterpå og hjelper meg. Dei kan ikkje gjere skaden om att. Men dei kan assistere meg straks, på staden.
          Om vi no betalte 300 kroner til eit privat vaktselskap, som rykte ut straks det stod ein berserk utanfor døra, eller du fekk bilvindauga knust, eller det var gjort hærverk i anleggsmaskinar, so fekk vi assistanse når vi trengde det. Den beste måten å løyse problem på, er å gjere noko med dei straks. Og det har politiet "ikkje tid til" i dag.
          Innvendinga er at politi-oppgåver ikkje lyt delegerast til aktørar utanfor offentleg kontroll. Greit nok. Men kva med dei oppgåvene politiet ikkje rekk over? Kven løyser dei? Lagnaden? Eller den gamle dama som vert overfalt sjølv?
          Politiet kan bruke Falken, private vaktselskap, kva som helst, men kravet må vere at alle kjeltringar veit at nokon er der etter 10 minutt, og at dei dessutan vert teken når dei skal omsetje tjuvegodset.

          FEILEN MED SOSIALDEMOKRATIET er at det blir viktigare kven som gjer det (stat eller private) enn at det blir gjort.
          Oppklaringsprosenten har gått ned generelt for brotsverk. I 1960 var den på 40 prosent, i 1994 på 24 prosent. Det tyder at forbrytelser løner seg. Dei som gjer slikt, har 75 prosent sjanse for ikkje å bli tatt.
          Men vi har ikkje politifolk nok, er forklaringa. Sant nok. Grunna av mangel på politifolk, har ein i dag ikkje godt nok tilbod for dei som treng umiddelbar assistanse mot tjuvar og hærverk. Grunnen til at folk i det heile tatt melder slike saker, er at dei skal få utbetalt forsikringspremie.

          STORTINGET HAR FREISTA gjere noko med mangelen på politifolk. I byrjinga av stortingsperioden var utdanningskapasiteten ved politihøgskulen i Oslo på 250. Justisminister Faremo gjekk utruleg nok inn for å skjere det ned til 150, fordi finansministeren ikkje hadde pengar. I staden auka opposisjonen utdanningskapasiteten i stortingsperioden til 434, delvis med og delvis mot Ap sine røyster. Dei tok initiativ til ny politihøgskule i Bodø med 50 nye elevar kvart år, 200 nye politifolk kvar fireårsperiode.
          Kanskje er det ikkje nok.
          For samstundes som sosialdemokratiet forkynte at Gud og gudsfrykt ikkje var viktig, gjekk brotsverka i Noreg opp frå 38,700 i 1960 til 225,057 i 1994, ei femdobling.
          Sunn fornuft tilseier at om vi ikkje legg hovudvekta på det forebyggande, nemleg den stabile kjernefamilien som lærer barnet moral og på vekking som endrer samfunnet, så taper vi kampen. Då hjelper det ikkje om vi dobla statsbudsjettet. Det vert ikkje penger nok til å løyse krisene, dersom utviklinga fortset med nye fordoblingar dei neste åra.

***

KOMMENTARER TIL DETTE OVERSTÅENDE PÅ HUNs INTERNETTSIDER : 

- Jens Bjørneboe og jeg om skole- og rettsvesenet / Rune L. Hansen, 18.07. 1997.

-

- 16.07. 1997, Dagen, forsiden + s. 5 / nyheter, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Førsteamanuensis Christian W. Beck:

Totalitær tendens i skolen

          - Vi ser at det norske samfunn går i retning av det nytotalitære, sa førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo under hjemmeundervisningskonferansen på Sund folkehøyskole i Inderøy.

Av SVEIN VILLY SANDNES,
tekst og foto

          INDERØY: Beck understreket at han med dette ikke mente at Norge er blitt et totalitært samfunn.
          - Vi har stemmerett, parlamentarisme og ytringsfrihet, noe som er gull verd, vi er i et demokratisk samfunn. Men samtidig ser vi sakte, men sikkert, en totalitær tendens. Vi ser det særlig godt i skolen og i utdanningssystemet.
          Denne kan oppsummeres i fire punkter, sa Beck og fortsatte: 
          - For det første ser man hvordan mer og mer av det alminnelige barneliv forvandles til en teoretisk pedagogisk lære om sosial forming som skal praktiseres i skolen. Dette er en renspikka sosial formingsideologi slik vi kan møte det hos mellomkrigsforfattere, som vi har forbundet med Øst-Europa.
          - Dette fører meg over til punkt to. Barna er blitt for mye statens barn, konkret i den forstand at de flere timer om dagen er sammen med statlige profesjonelle barnearbeidere i statens pedagogiske institusjoner, det være seg barnehager, skoler eller fritidsordninger.
          - Punkt tre er at vi har en sammenveving av offentlig forvaltning, forskning, profesjonell yrkesutøvelse og politikk når det gjelder forvaltningen av barn i Norge. Det er forbausende lik utdanning, likt syn, lik verdensforståelse mellom utdanningspolitikeren i Arbeiderpartiet, den høyskoleutdannede amanuensen i førskolepedagogikk, læreren med halvårsenhet i skoleutvikling og kommunepolitikeren som har skolert seg i utdanningsspørsmål.
          - Punkt fire er at man kan se at det historisk er slik at i samfunn der det er ubalanse mellom familieansvar og statsansvar når det gjelder barn i sin alminnelighet, men spesielt når det gjelder oppdragelse og opplæringsspørsmål, så er det slik at når det blir ubalanse i form av at staten får mer ansvar på bekostning av familien, så er dette knyttet til en totalitær utvikling i samfunnet, sa Beck.

Et paradoks

          Beck påpekte at paradoksalt nok startet sosialdemokratiet som en motvekt mot de totalitære ideologiene; marxismen på den ene siden og nazismen på den andre siden. Sosialdemokratiet ble på en måte garantien for det fornuftige og demokratiske samfunn.
          - Nå, 60 år etter at denne ideologien ble meislet ut, er det at det totalitære oppstår gjennom nettopp denne ideologien.
          - Derfor kommer det totalitære gjennom en helt annen kanal, det kommer på en måte innenifra. Og det kommer gjennom de beste hensikter om vitenskapelig å lage en slags teknologi om de menneskelige og de sosiale spørsmål for å virkeliggjøre det gode på den planstyrte måte.
          - Men dette er ikke mulig, fordi det fører til en umyndiggjøring av enkeltmennesket og en makt for noen mennesker som styrer disse plansystemene over de som er i plansystemene. Det er dette som det nå er en voksende erkjennelse om, ikke minst når det gjelder utdanning. Foreldre ser fra ryggmargen og hjertet at barna deres mistrives i dette, sa Christian W. Beck.
          Beck poengterte at vi i dag er inne i et tidsskille både når det gjelder forståelse av barn og opplæring. Han trodde at vi om noen år ville forlate den planstyrte skolen til fordel for en bedre skole.
          Deltakerne på hjemmeundervisningskonferansen var ca. 40 voksne og like mange barn fra hele landet.

---

Vil hindre skoleplikt

          - En av de store oppgavene i tiden som kommer, blir å sikre at vi her i landet har en opplæringsplikt og at det ikke blir skoleplikt, sa Bjørn Arild Gram.

          INDERØY: Gram er leder i Senterungdommen og deltok på hjemmeundervisningskonferansen i Inderøy. Han la ikke skjul på at han var skuffet over den kursen som Arbeiderparti-regjeringen har lagt seg på i viktige spørsmål vedrørende skole og opplæring.
          Han viste til at Senterungdommens sentralstyre nylig kom med en uttalelse der man sier nei til nye læreplaner og en opplæringslov som gjør at all opplæring sentraldirigeres. Han ønsket en mer lokal forankring, slik at man kan utdanne barn og ungdommer som er kreative og som er forankret i sine lokalsamfunn og som har med seg sin basis ut i livet.

          - Vi går mot et stadig tøffere samfunn som stiller stadig større krav til den enkelte, og der det blir lettere å falle igjennom, og da må vi utdanne mer robuste ungdommer, sa Gram.

Framgang

          - Hvordan ser du personlig på dette med hjemmeundervisning?
          - Jeg har ikke satt meg så godt inn i hjemmeundervisningsprinsippet at jeg kan uttale meg om dette. Men det jeg kan uttale meg om, er retten til å drive med denne undervisningsformen. Jeg mener at de foreldrene som ønsker å satse på hjemmeundervisning må få anledning til det. Jeg tror at i årene som kommer vil det bli langt flere elever som får hjemmeundervisning og langt flere elever som går på private grunnskoler her i landet, sier Bjørn Arild Gram.

---

Tre grunner til å undervise hjemme

          Skoledirektør Svein Egil Vestre i Sogn og Fjordane fylke pekte på at det internasjonalt er tre hovedgrunner til at foreldre underviser barna hjemme. For det første lange avstander, for det andre livssyn og for det tredje økt misnøye med offentlig skole. Han viste til at det i dag er mange familier i USA som satser på denne undervisningsformen.
          Han la vekt på at tilsyn ikke bare måtte omfatte kontroll, men også veiledning. Videre påpekte han at det var resultatene barna oppnådde gjennom hjemmeundervisningen som var det viktige, og ikke plankontrollen.

---

FOTO ( øverst, s/h, stort) med teksten: SLÅSS: Førsteamanuensis Christian W. Beck (nr. to fra venstre) og leder i Senterungdommen Bjørn Arild Gram slåss begge for at foreldre fremdeles skal få undervise sine barn hjemme. Her er de sammen med noen av de andre deltagerne på konferansen om hjemmeundervisning.

***

17.07. 1997, Dagen, s. 2 / minstepensjonistar / innlegg, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Auka minstepensjon er meir enn valkamp!

Av Gunn Steinhovden, 2. kandidat for KrF i Sogn og Fjordane.

          Kristelig Folkeparti hadde landsmøte i april i år. Der vart det vedteke å auke minstepensjonen. Dette er ikkje ei ny sak for oss, sjølv om nokon prøver å framstille det slik. Første høvet stortingsgruppa til KrF hadde til å gjere noko med minstepensjonen etter landsmøtet, var revidert nasjonalbudsjett.
          Som kjent vart framlegget om å auke minstepensjonen med kr. 12.000,- i året stemt ned av Arbeiderpartiet og Høgre.
          I ettertid prøver Ap febrilsk å tildekke fakta både med ordbruk og tallbruk. Ma. ved å bruke utspekulert prosentrekning. Det som er rett er at minstepensjonen berre har auka med 0,5 prosent pr. år i perioden 1985 til 1994.
          Dei aller fleste minstepensjonistane er kvinner som har vore heimearbeidande med omsorg for born og eldre. Desse har gjort eit svært samfunnsnyttig arbeid og må sikrast ei inntekt i alderdommen som det er mogeleg å leve av.
          Regjeringa har rett i at vi skal vere forsiktige med å bruke av oljefondet, men kvifor er det minstepensjonistane som ikkje skal få nokre kroner ekstra, når det vert delt ut rundhanda til oss andre?

***

17.07. 1997, Dagen, s. 17 / debatt, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Kontantstøtte er kvinnefrigjørende

Av Gunnar Bakke, Stortingskandidat Hordaland Frp.

          Det pågår nå ein oppklaring i de politiske miljø om hvilken effekt kontantstøtte vil ha for en mer rettferdig og valgfrigjørende familiepolitikk. Fremskrittspartiet var som vanlig tidlig ute og tilkjennega at kontantstøtte vil gi en mer rettferdig familiepolitikk. Flere og flere borgerlige partier har etter hvert kommet frem til samme konklusjon. Men Arbeiderpartiet og sosialistene ser fortsatt ikke ut til å skjønne hva kontantstøtte er. Dette ble senest bekreftet da kommunalråd Ragnhild Hedemann fra SV hadde en artiekkel i BA den 11.07. 97 om kontantstøtte eller barnehage.
          Ved å øke kontantstøtten til ALLE småbarnsforeldre, gir man den enkelte familie en valgfrihet. Jeg er klar over at personlig valgfrihet er et fremmedord i sosialdemokratenes samfunn. I deres samfunn er det nemlig staten som skal velge for hver enkelt, og ikke en selv.
          Men Fremskrittspartiet derimot, ønsker å gi barnefamiliene valgfrihet til selv å velge hvilket barnepass de måtte ønske eller har behov for til sine barn. Vi vet jo at familier og mennesker er forskjellig, og det skal bare mangle om det ikke også kreves forskjellig barnepass.
          Først når kvinnen (eller mannen for den del) har fått valgfriheten, er de fri til å velge hva de selv ønsker av barnepass, tilpasset sin familie. Dette ønsker ikke Ap og Sv. De vil tvinge kvinnen til å velge offentlig barnehage for sine barn, slik at hun selv må tvinges ut i arbeid for å tjene penger til familiehusholdningen. Dette bekrefter Hedemann i sitt innlegg, ved å skrive: "Familieøkonomien tillater ikke én inntekt og samfunnet (les staten) ser det heller ikke som ønskelig, fordi kvinnens kompetanse trengs også utenfor hjemmet". Klarere kan det ikke sies. Her er det ikke snakk om kvinnefrigjøring, men kvinnetvang, fordi staten ser dette som mest hensiktsmessig.
          Fremskrittspartiet ønsker i tillegg også en ektefelledelt beskatning for å lette skattetrykket på barnefamilier, slik at hjemmearbeid får høyere status som yrke, og slik at det gir rett til opparbeidelse av pensjonspoeng. De familiene som velger å ha far eller mor hjemme under barns oppvekst, gjør en utrolig samfunnsmessig god og viktig jobb. Det skulle bare mangle om ikke de blir tilgodesett med økt støtte. Dette gjøres ved kontantstøtte og ektefelledelt beskatning, fordi Frp tenker på det som er best for barnet og familien, og ikke det som er best for staten.
          Idag foregår det en svært urettferdig fordeling av godene til barnehage-familier. De som får plass i den offentlige barnehage får store subsidier. De som får plass i en privat barnehage får meget reduserte subsidier, og de som er hjemme med barna får ingenting. Dette er en politikk som Ap og sosialistene har skapt og ønsker å fortsette med.
          Ønsker du derimot en kvinnefrigjørende, valgfrigjørende og rettferdig familiepolitikk, så skal du stemme Frp ved høstens valg. Fremskrittspartiet er på parti med foreldre, barn og enkeltmennesker, slik at vi kan skape trygghet i hverdagen og valgfrihet for den enkelte.

---

FOTO (s/h, med teksten): Ifølge artikkelforfatteren vil Frp gi barnefamiliene valgfrihet til selv å velge hvilket barnepass de måtte ønske eller har behov for til sine barn. FOTO: DAGEN-ILLUSTRASJON.

---

*** 

17.07. 1997, Dagen, s. 3 / aktuell kommentar, torsdag : 
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Søvn eller skrik?

Av Andreas Vistnes, journalist.

          VI BLIR OVERKJØRT AV NYHETER om tragedier. Vi er alle utstyrt med mer eller mindre solide sperrer, så ikke alle inntrykkene fører til at vi bryter sammen over andres ulykke. En god natts søvn fører jo tvertimot til at vi får mer overskudd til å eventuelt hjelpe og gi vårt lille bidrag der det kan trengs.
          Men kan søvnen bli for søt?
          7.400 skolejenter dukket aldri opp til sin første dag i 4. klasse ifjor. De ble brutalt drept. De fikk aldri høre fuglesang med ranselen på ryggen slentrende på vei til skolen i slutten av august. Massakren skjedde ikke i Bosnia, Rwanda eller tidligere Zaïre.
          Den skjedde i Norge, ikke i 1996, for da hadde rettsapparatet grepet inn, FN hadde vedtatt resolusjoner og en hel verden hadde reagert med avsky mot vårt land.
          Inngrepene gikk stille og rolig for seg i året 1986, på sykehus. Noen sang salmer, noen bad i fortvilelse, men drapene fortsatte. Og har fortsatt.
          Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå ble 15.474 gutter og jenter hentet ut fra mors mage og drept dette året, og siden er de blitt glemt. Av den enkle grunn at vi aldri fikk anledning til å bli kjent med dem.

          FOR ORDENS SKYLD kan vi nevne at tallene fra Statistisk Sentralbyrå på levendefødte i 1986 viser 25.458 jenter og 27.056 gutter.
          Tallene for 1995 er på 13.762 provoserte aborter ved norske sykehus.
          Det er alltid lett å påpeke ting man synes er uheldig. Men det er verre å finne helhetlige, godt gjennomarbeidede, alternative modeller og løsninger. Ellers ville en ny ordning eventuelt føre til nye problemer og uheldige konsekvenser.

          ETTER VÅR MENING er ikke dette bare et spørsmål om hvordan vi på best måte løser problemet praktisk for å få ned aborttallet. Alle politiske partier på Stortinget ønsker lavere aborttall.

          DET ER HELSEPERSONELLET som har fått møte de salmesyngende. Mange hevder at det ikke er legene og sykepleierne som skal ta støyten. De forholder seg etter norsk lov. På den bakgrunn er det oppsiktsvekkende når vi leser en høringsuttalelse fra "Den norske lægeforenings råd for lege-etikk" i anledning NOU 1991:6 om mennesker og bioteknologi, som refererer seg til genetikk og medisinsk etikk. Vi siterer:
          "Flere steder i innstillingen (NOU 1991:6) argumenterer mindretallet som om det ikke er en målsetting å utrydde alvorlige medfødte defekter. Det kan noen steder nesten se ut som om mindretallet mener at tilstedeværelsen av individer med defekter har en positiv betydning både på disse individer og på oss andre. Når det gjelder sykdom tar vi avstand fra denne typen resonnement. (...) Etter vår mening vil det være en stor fordel om tilstander som Downs syndrom og Huntingtons sykdom kunne utryddes helt, dette gjelder også en serie andre medfødte defekter. Problemet er om vi kan gjøre dette på en betryggende måte".

          VI ER VEL ALLE GLADE for at sykdommer blir utryddet. Men for egen del er vi svært lite glad for at man utrydder individet som bærer sykdommen.
          Skal vi synge eller skrike? Eller kanskje sove videre?

***

19.07. 1997, Dagen, s. 19 / debatt, lørdag :
(Kopi / avskrift: HUN, th & rlh.)

Norsk skole - rykk fram til start

          Hjemmeundervisernes andre landskonferanse fant sted 11/7 - 13/7 på Sund folkehøgskole i Nord-Trønderlag. En gang i året får vår tids dissidenter en anledning til å være sammen med likesinnede, utveksle erfaringer og høre på foredrag. Det er en begivenhet når 80 mennesker samles en helg til samtale om skole og utgangspunktet -skole i hjemmene.
          Tilsyn var konferansens hete tema. Naturlig nok fordi to hjemmeundervisnings-familier fra nabokommunen Mosvik er blitt politianmelt fordi de ikke godtar et absolutt diktat fra kommunen. Det står i grunnskoleloven at kommunen plikter å føre tilsyn med hjemmeundervisningen. Men det er i departementet klart sagt at kommunene gjerne kan godta familienes forslag til tilsynslærere bare disse er kompentente. Dette er gjort i de fleste kommuner som til nå har hjemmeundervisere. Det er slik de to Mosvik-familiene vil ha det . I Mosvik er det et kommunalt regime som er så opptatt av å redde restene av egen prestisje, at de presser de to familiene så det går på helse og økonomien løs. Men familiene følger norsk lov. Politianmeldelsen er en fallitterklæring for skolesjefen, ordføreren og utdanningsdiriktøren i Nord-Trønderlag. Bygdefolket har begynt å snu. Antall telefoner med sympatierklæringer til de to familiene er klart økende!
          Selv synes jeg den kontrollen som ligger i at hjemmeunderviserne som regel ønsker et vitnemål fra grunnskolen er tilsyn nok. Men når det først skal være annet tilsyn, kom det klart fram på konferansen at tilsynet både er veiledning og kontroll. Veiledning må i prinsippet være frivillig. Da må tilsynet bygge på tillit og samarbeid med foreldrene. En tilsynslærer som skal ha adgang til familienes hjem, som de ikke har tillit til, er rett og slett ikke mulig. Kanskje kontrollen som skal gjelde den faglige progresjonen, i hvertfall fom. 5. klasse, kan ivaretas gjennom standariserte fagprøver en gang i året, som foreldrene har hånd om, men som også er et dokumentasjonsgrunnlag i forhold til kommunen.
          Antall hjemmeundervisere er det siste året dobblet fra 20 til 40. Over 100 barn får i dag hjemmeundervisning av sine foreldre. I løpet av det neste året kan antallet øke drastisk. Mange foreldre vil ikke sende sine 6-åringer på skolen fordi de vet at 6-åringen ikke har noe der å gjøre. Blir det mange nok, kan 6-årsskolens start bli en start på en avslutning om få år. Denne reformen er så betent, at hvis 1000 6-åringer ikke møter på skolen, så er det gjort. Da må myndighetene på en eller annen måte gjøre et grep så dette i praksis blir frivillig. 1000 er bare ca 2 i hver kommune.
          Samfunnsutviklingen med den nye sentraliseringsbølgen Ratsøutvalget beskrev i sin rapport for to år siden, kan gi en ny bølge av skolenedlegging. Jeg tror 500-1000 skoler, i første rekke grendaskoler i utkant-Norge er truet de neste årene. Ren hjemmeundervisning eller i kombinasjon med en privatskole kan bli løsningen for mange familier og bygder. Tiden er moden for at bygdefolk ikke bare sliter seg ut for å hindre en skolenedlegging, men kort og godt sier at - her skal vi bo og her skal ungene ha sin undervisning, punktum! Det kan føre til opprettelsen av Norges første foreldrestyrte skole. Det er på tide. I andre små, moderne land som Danmark, Nederland og New Zealand er det fritt fram å lage slike skoler hvis de kan samle 20 barn. I vårt grisgrendte land bør nok den nedre grensen være lavere.
          Den norske statsskolen nærmer seg med Reform -97 og den nye skoleloven den absolutte planskole. Dette er både en ressurskrevende og dårlig skole. Det er nok penger til vedlikehold av skolebygninger, vifteanlegg, lærebøker og læremateriell i alle norske kommuner, hvis elevene slapp å ha så mange pedagoger i klasserommet og slapp mesteparten av den spesialundervisning som koster det norske samfunn 3 milliarder i året.
          Vi trenger mer mangfold, personlig frihet og foreldreansvar i norsk skole, og den må knyttes sterkere til arbeidslivet og livet forøvrig. Men da må pengene følge eleven. Da vil det også være selvfølgelig at de foreldre som vil, får lønn for undervisningen av egne barn hjemme. Dette prinsippet for utdanningens økonomi vil tvinge seg fram som det riktige, på samme måte som kontantstøtte for småbarnsfamilie.
          Det er ellers interessant å se at IT-teknologene og NHO i forbindelse med den nye etter- og videre-utdanningsreformen, som hjemmeunderviserne mener at framtidens læring peker bort fra store, tunge statlige planskoler henimot hjemmene og enkeltmenneskene. Vi står foran et epokeskifte i norsk skole!

Christian W. Beck,
1. amanuensis

---

FOTO (s/h, stort, med teksten): Ifølge artikkelforfatteren trenger vi mer mangfold, personlig frihet og foreldreansvar i norsk skole.  FOTO: DAGEN-ILLUSTRASJON

---

***

---

21.07. 1997, Dagen, s. 5 / kristenliv 2/2, mandag :
Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

- Kjemp for din familie

          - I kampen om din familie står Gud på din side, men du må være villig til å sloss, sa Arild Edvardsen i Sarons dal, lørdag.

Av HÅKON C. HARTVEDT,
tekst og foto

          SARONS DAL: Arild Edvardsen slo et sterkt slag for familien da han talte i Sarons Dal, lørdag kveld, med oppfordring til å sloss i stedet for å sløves.
          - Tro på den Herre Jesus, så skal du bli frelst, du og hele ditt hus, siterte han fra Ap.gj. 16:31 og illustrerte dette videre ved å vise til et trostepar og sjimpansen Julius.
          - Hjemme i hagen min er det et trostepar. Spesielt når de har unger, hender det at måker går til angrep på reiret. Men da ser jeg igjen og igjen det samme skje. Trosteparet, både hunnen og hannen, styrter ut av reiret og går rett mot måkene for å forsvare hjemmet sitt. Og de gjør det med slikt mot og bestemt forsett at måkene flykter, sa Edvardsen som på denne måten fikk tegnet sitt hovedpunkt: "Vern om familien".
          Det viktigste underpunktet hjalp sjimpansen Julius ham med: - Det gikk ikke så bra med Julius, selv om det så bra ut i begynnelsen. Dyreforskerne mente å kunne fortelle årsaken:
          Fordi han var oppvokst hos mennesker, hadde han fått feile signaler.

Utfordring til mor og far

          Han viste til bibelske personer som Abraham og Noah som vernet sin familie i mot minst like sterke nedbrytende krefter som vi opplever i vår tid. Noe de gjorde ved å holde seg nær til Herren og handle etter hans ord i tro. Slik sendte de også sanne og gode signaler til sine barn.
          - Noah bygde en ark til frelse for sin husstand, står det. Hva gjør vi? Det er mye slurv blandt oss kristne når det gjelder familien vår. Hos titusener av kristne er familien prioritert langt ned i rekka.
          Og hvilke signaler sender vi ut? Ser barna vårt gudsliv? Merker barna at bønn er viktig for deg? Eller signaliserer du med dine ord, og ditt liv, at jobben og andre gjøremål er viktigere for deg?
          Abrahams sønner fikk se sin far bygge alter for Gud, de opplevde at han ba, og når han ofret var sønnene med.
          Hvordan er det med deg som er far? Tar du ditt farsansvar alvorlig når det gjelder din familie?
          Og hvordan er det med deg som er mor?
          Jeg tror fru Lot, som snudde seg og så seg tilbake, symboliserer en verdsligvendt mor. Hvilke signaler sender du ut?
          La hus, bil eller hva det er fare, om så er. Det viktigste er at du får familien din med inn i himmelen, sa Edvardsen som også hadde en utfordring til ungdommene.

Falmete helter

          - Hvordan er det med ungdomsheltene i dag? spurte Arild og blandt annet tok for seg navn som Madonna, Magic Johnsson og musikk-kanalen MTV.
          - Hvilke idealer er dette? Kanskje vil du oppdage at mor og far er mye bedre idealer enn disse, selv om de ikke kommer på TV.
          - Se på Saul, se på Samson. De begynte godt, men Saul slurvet med sitt gudsliv, og Samson lot seg lokke av en verdslig kvinne.
          Du som har fått Guds salvelse over ditt liv. Enten du er ung eller voksen, bli ikke en forbannelse som Saul. Men er det gått i stykker for deg skal du vite at Gud kan gjenopprette og velsigne, sa Arild Edvardsen som innbød både mødre, fedre og ungdom til en ny start, i forbønn innfor Gud - for familiens skyld. Slik at en blir i stand til å sloss, i stedet for å sløves, i kampen mot ondskapens åndehær som så inderlig ønsker å rasere kristne hjem.

***

Skal massakren fortsette?

Av sjefred. Finn Jarle Sæle

          Fosterdiagnostikken utvikler seg til en ren massakre. Mors liv skal støvsuges for defekte mennesker. Professor i medisinsk genetikk ved Haukeland Sykehus, Jaran Apold, går sterkt ut mot et nytt forslag fra helseministeren.
          "Klappjakt på sykdom", heter det i Vårt Lands førstesideoppslag på lørdag. Helsedepartementet åpner for systematisk leting etter syke gener hos friske mennesker og fostre med alvorlige sykdommer. Denne gangen er det sykdommen cystisk fibrose som fosterdiagnostikken skal spore opp og utrydde. Men metoden er utslettelse ved abort - ikke medisinsk behandling.
          I det nye høringsutkastet om oppsøkende genetisk virksomhet sier departementet at det kan bli aktuelt med "systematisert fosterdiagnostikk". Slike genetiske masseundersøkelser er et nytt steg mot et samfunn som utsorterer og kasserer de svake på et så tidlig stadium som mulig.
          Dette opplegget fra departementet går mye lenger enn Regjering og Storting har gått inn for. Helseministeren har sendt ut et høringsutkast som ingen har bedt om. Arbeiderpartiets trang til å sette ut i livet slike rasehygieniske idéer, som man begynte med i det tredje rike, hører ikke hjemme i et sunt sosialdemokrati.
          Jaran Apold ved Haukeland Sykehus sier til Vårt Land at han er oppskaket og sjokkert. "Jeg hadde aldri trodd dette ville komme til å skje", sier han til Vårt Land. Apold peker på at det ikke står et ord om etikk i høringsutkastet. Det ville være naturlig at sosialdemokratiet med sin lange tradisjon i kampen for de svake startet en drøftelse av hva som skjer dersom vi skaper et samfunn bare for de sterke.
          Det virker som om sosialdemokratiet er i ferd med å innhentes av de darwinistiske idéer de lenge har flirtet med.
          Men mennesket er ikke et dyr. Det er skapt i Guds bilde og har uendelig verdi.

***

KOMMENTARER TIL DETTE OVERSTÅENDE PÅ HUNs INTERNETTSIDER :

RLH, 21.07. 1997 : Dyr skal og må heller ikke behandles slik.

***

22.07. 1997, Dagen, s. 17 / debatt, tirsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Foreldrerett og foreldrefrimodighet

Av Torbjørg Sæther, Hafrsfjord

          Ja, når skal virkelig foreldrene ta ansvar og undervise sine barn selv i evangeliet? Det er jo en soleklar rett alle foreldre har til å gi undervisning til egne barn i sin tro.
          Kjærligheten som foreldrene har til sine barn vil være en grunn til at barna dermed lett oppfatter og husker det som blir sagt av far eller mor eller begge. I en tillitsfull atmosfære mellom foreldre og barn kan det vokse frem forståelse for evangeliske prinsipper og mer samhold i familien.
          Samarbeidet om barnas undervisning kan skje mellom hjemmet og den kirken de tilhører. Familien må i tilfellet gå i kirken mer enn hver jul og eventuelt når og hvor det passer med deres tro.
          Skolen skal være kunnskapsformidler og ikke trosformidler, fordi vi har trosfrihet i dette landet, hvilket også gjelder lærere som har rett til å ha et hvilket som helst tros- og livssyn det måtte passe for den enkelte. Hvis disse lærere skulle være trosformidlere, ville det for enkelte av dem være vanskelig.
          De foreldre som måtte være engstelige for sine barns undervisning på skolen, kan ganske enkelt undervise dem hjemme hos seg selv i evangelisk lære i samarbeid med deres kirke uten å ta dem ut av skolen.
          Foreldre vil være med på å danne en sterk nok religiøs identitet hos sine barn til at disse kan tåle å høre på oppramsede bønner til Allah eller hvilken som helst oppramsing det måtte være.
          Foreldrene skulle lære barna i familiebønn å be til den allmektige Gud i Jesu Kristi navn og å lytte til bønnesvar.
          Ved at familien på denne måten får en sterk modellfunksjon, oppbygges barnas egen identitet i troen, uten at de blir tatt ut av skolen.
          Hvorfor skal barna nektes rett til å få vite hva andre tror på i de forskjellige kirker? For å få bedre forhold i vårt samfunn vil kunnskap om andres tro være ett element i å bygge opp toleranse og respekt mellom trosgrupperingene.
          Dess mer toleranse og respekt mellom de forskjellige trosretningene, dess mer harmoni og fred vil det være.
          Vi har i vår natur frykt for det ukjente, og ved å vite hva de andre tror på, vil denne frykten elimineres.
          I vårt plurealistiske samfunn er det i dag behov for å bygge opp toleranse mellom folkegruppene også religiøst.
          Barn som får undervisning av foreldrene i deres tro, vil som sagt ha sterk nok religiøs identitet til å motta skolens kunnskapsformidling om religiøse standpunkter til andre, det vil si tro.

---

FOTO (s/h, med teksten): Ifølge artikkelforfatteren har barn som får undervisning av foreldrene i deres tro sterk nok religiøs identitet til å motta skolens kunnskapsformidling om religiøse standpunkter til andre. FOTO: DAGEN-ILLUSTRASJON.

---

***

KOMMENTARER ETC. TIL DETTE OVERSTÅENDE :

- 23.07. 1997, HUN på Internett - replikk, onsdag : "Innhold og ramme", av Rune L. Hansen.

***

---

23.07. 1997, replikk - HUN på Internett :
--- Til avisen Dagen / oversendes pr. fax, 23.07. 1997, kl. 06.50.
--- Stod på trykk i Dagen 26.07. 1997, s. 19 / debatt, lørdag. Med bilde av Bibelen.

Innhold og ramme

          Et tilsvar til «Foreldrerett og foreldrefrimodighet» av Torbjørg Sæther på debattsiden i Dagen 22.07. 1997.
          Grunnskolen er i prinsippet og skal i prinsippet være en kristen grunnskole. I følge grunnskolelovens formålsparagraf (§1), som omhandler grunnskolens formål, så skal «grunnskolen i forståelse og samarbeide med hjemmet hjelpe til med å gi elevene en kristen og moralsk oppdragelse, utvikle deres evner, åndelig og kroppslig, og gi de god allmennkunnskap så de kan bli gagnlige og selvstendige mennesker i hjem og samfunn».
          Dette er likså soleklart som at vi har en kristen grunnlov i vårt land, og en statskirke, og som at vi således (ialle fall) skal være et kristnet land. Uttrykket «i forståelse og samarbeide med hjemmet» understreker dog at det er hjemmet som har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Som for ytterligere å understreke dette sies det også videre i formålsparagrafen at: «Skolen skal fremme åndsfrihet og toleranse, og legge vinn på å skape gode samarbeidsformer mellom lærere og elever og mellom skole og hjem.»
          Både dette og internasjonale konvensjoner som Norge har ratifisert lovhjemler foreldreretten og foreldrenes frihet. Denne innbefatter naturligvis også tros- og livssynsfrihet, som iøvrig også andre steder er lovhjemlet. Hvis f.eks. foreldrene er av den oppfatning at grunnskolen ikke makter å ivareta sine formål, eller at foreldrene mener de kan gjøre det bedre selv eller foretrekker å gjøre det selv, så har de også muligheten til å gjøre det selv, i form av hjemmeundervisning eller på annet vis, eller f.eks. ved hjelp av private skoler.
          Den norske grunnskolens formål er ikke i konflikt med foreldrenes fellesmenneskelige mål.
          Men kunnskapsformidlingen i eller på skolen og miljøet i eller på skolen - og også andre faktorer - kan være i konflikt med eller på tvers av foreldrene sine ønsker. Og da bør foreldrene orientere seg efter andre muligheter som ivaretar grunnskolens formål. Hvis ikke vil familien befinne seg i en konfliktsituasjon. Hvis ikke så vil det også kunne være snakk om en lovstridig omsorgssvikt - eller i værste fall om barnemishandling.
          I den norske Lov om barn og foreldre av 8. april 1981 nr 7, Barnelova (også forkorta til Bl.), § 30, heter det bl.a. at: «Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov. Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.»
          Verdenserklæringen om menneskerettighetene ifra 1948, som også Norge har underskrevet, i art. 26. pkt. 3, sier at foreldrene skal "velge den art av undervisning som deres barn skal få."
          Hvorvidt - som det i innlegget til Torbjørg Sæther er snakk om - barn som får undervisning av foreldrene i deres tro vil ha sterk nok religiøs identitet til å motta skolens kunnskapsformidling om religiøse standpunkter, eller annet, det er foreldrene de nærmeste og selvsagte til å besvare. De kjenner både seg selv og sitt forhold og sin orientering til skolen, og sine barn, best. Med tvang eller pålegg ifra andre hverken bør eller skal barna fóres eller betvinges.
          Foreldre som eksperimenterer med hva barna sine kan tåle, i forhold til hva de vet de vil trives med og å ha godt av - det høres i utgangspunktet betenkelig ut!

---

FOTO i Dagen (s/h, som viser Bibelen), med teksten : Artikkelforfatteren slår fast at Norge har ratifisert internasjonale konvensjoner som hjemler tros og livssynsfrihet. FOTO: DAGEN-ILLUSTRASJON.

---

***

23.07. 1997, Dagen, s. 16 / debatt, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Lat oss få "Internett-skular"

Av Monika Soltveit, Senterpartiet i Hordaland

          Ein "internett-skule" er eit tilbod om å ta fagutdanning utan å måtte flytte på hybel i eit skulesenter eller i ein større by. Ein kan vere heime, ein kan studere når ein vil, ein kan og vere i arbeid samstundes. Forelesingar kan leggjast ut på nettet, slik at alle kan finne dei, og tilegne seg kunnskap. Dette er ein positiv måte å nytta Internett.
          Hordaland Senterparti vil utfordra regjeringa til å utgreia dette nærare. Ein manglar kvalifisert arbeidskraft på fleire områder i samfunnet, samstundes som det er mange voksne som kan tenkje seg å ta vidaregående utdanning. Det kostar mykje å etablere nye skular og studieplassar, medan presset på arbeidskraft innan til dømes eldresektoren er stort.
          Senterungdommen tenkjer seg at fleire fagutdanningar kan egne seg for Internett. Vidaregående skule, allmenfagleg, som eit tilbod til vaksne, eller ungdom som elles må bu på hybel. Innan helsevesenet er det stor mangel på hjelpepleiarar og sjukepleiarar. Mykje av utdanninga her kan skje via Internett. Innan fleire andre felt må og mykje av utdanninga lett kunne takast på same viset. Teoridelen av utdanninga eigner seg til dette.
          Reint praktisk kan ein tenkje seg at forelesningane vert lagde ut på nettet, medan det vert oppretta diskusjonsgrupper, der læraren til visse tider deltek, for å avklara problem og svara på spørsmål. Det må og leggast opp til felles samlingar der studentar kan møtast. Alle skriftlege oppgåver kan sjølvsagt sendast inn elektronisk til læraren for vurdering. Andre praktiske delar av utdanninga må gjerast på meir tradisjonelt vis.
          Ungdom og andre i distrikta har mest å vinna på denne utdanningsforma, samstundes med at det mest ikkje treng vera grenser for kor mange studentar som kan få høve til å ta utdanninga. Kvar ei stove kan verta eit klasserom.

---

FOTO (s/h, med teksten: Lat oss få internett-skular, oppmodar artikkelforfattaren, så kan ein studere heime framfor å flytte på hybel i eit skulesenter eller i ein større by. FOTO: DAGEN-ILLUSTRASJON.

---

***

HUN / KOMMENTARER ETC. TIL DETTE OVERSTÅENDE :

--- 02.07. 1997, Dagen, s. 22 / BAKGRUNN, onsdag : "Cyber-skole med nye studietilbud", av Bernt F. Lyngstad.

--- 17.06. 1997, Dagen, 3/3 på lederplass, tirsdag : "Et åpent universitet", av sjefredaktør Finn Jarle Sæle.

---

***

25.07. 1997, Dagen, s. 2 / mening / skolepolitikk / innlegg, fredag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

En god skole trenger konkurranse!

Av Gunnar Bakke, Stortingskandidat Hordaland

          Det norske skolevesen er idag gjennomregulert helt ned til den minste detalj fra departementet og staten. Sosialdemokratene har klart å utvikle et planstyrt skolesystem som dessverre ikke tar tilstrekkelig høyde for enkeltindividets behov for individuell opplæring.
          Etter Arbeiderpartiets siste års omfattende skolereformering, er barna i skolevesenet nå faktisk blitt statens barn som gjennom en pedagogisk lære og sosial forming blir oppdratt etter gamle øst-europeiske metoder.
          Sosialdemokratene og sosialistene har i hele etterkrigstiden arbeidet for at det offentlige skal overta forsørgeransvaret for barna gjennom offentlige barnehager, barneparker og skolefritidsordninger. Dette har vært en bevisst politikk for å få begge foreldrene ut i arbeid. Reformer har medført at det idag er innført 13 års obligatorisk skolegang. Foreldrene sin innflytelse på barnas utvikling i skolen er svekket, ved at de gradvis blir utestengt fra skolevesenet, der fagpersonell og pedagoger foretar flere og flere viktige beslutninger for barnas utvikling, uten innflytelse fra foreldrene.
          Gjennom statlige reformer har Arbeiderpartiet sørget for at det pedagogiske opplegget er tilpasset et planstyrt statlig skolevesen, der staten stiller kravene, mens kommunene må betale.
          Førsteamanuensis Christian W. Beck hevdet under en nylig avholdt konferanse om hjemmeundervisning, at man ser tydelige totalitære tendenser innenfor den norske skole. Beck påpekte også at det er et paradoks at sosialdemokratene som startet som en motvekt til de totalitære ideologiene nå, 60 år etter at de oppsto, utvikler samme totalitære tendenser innenfor norsk politikk. Dette kommer klart og tydelig frem i skolen og utdanningssystemet.
          Den gjennomregulerte planstyrte skole er en skole som ikke bør ha livets rett i et demokratisk samfunn, der valgfrihet for enkeltmennesket og individuell læring skal være viktige ingredienser.
          Fremskrittspartiet ønsker at skolen først og fremst skal formidle kunnskap og stimulere evnen til selvstendig tenkning. Det er også viktig at elever som mangler forutsetning for teoretisk læring, ikke stilles overfor krav til slik læring som i utgangspunktet kan gjøre dem til tapere. Fremskrittspartiet går inn for en differensiert skole, som gjør det mulig for elever med forskjellig intellektuell utrustning å utnytte sine evner.
          Fremskrittspartiet mener at finansieringen av skolen først og fremst må endres, slik at elevene blir inntekter for skolene istedenfor utgifter. Dette kan gjøres ved at det f.eks. utarbeides en skolesjekk som elevene får og kan bruke på den skolen de ønsker å gå på. Elevene og foreldrene får da valgfrihet til selv å velge skole, basert på dagens ordning der barn tvinges rundt på forskjellige skoler på grunn av varierende kommuneøkonomi, gjerne mot sin egen vilje, og resultatet blir ofte også at demå bryte opp i sine egne trygge nærmiljø, for å flyttes til nye og fremmede miljøer mot sin vilje. Dette skaper umotiverte skolebarn som ofte reagerer på forskjellige negative måter.
          Fremskrittspartiet mener videre at skolene må få lov til å være forskjellige. Når man vet hvor forskjellige vi mennesker er, skulle det bare mangle om ikke det også åpnes opp for alternative læringsmetoder og pedagogiske opplegg, for å få en større bredde i undervisningen, og for å få mer tilpasset læretilbud. Vi vet også at elevene har behov for forskjellig tid til å lære seg noe. Dette må også tilpasses i en brukerstyrt skole. Sosialdemokratenes alternativ er faste, planstyrte læreplaner som skal tvinge alle barn til samme læremetode. De som faller utenom blir plassert i spesialklasser, og vil allerede på et tidlig tidspunkt føle seg utenfor. Kanskje er det akkurat disse som også senere ikke klarer å tilpasse seg samfunnets krav og blir samfunnets tapere.
          Fremskrittspartiet mener også at foreldrene i større grad må engasjere seg i skolens utvikling for barnas beste, og ønsker at mange skoler bør drives som selvstyrte skoler med eget styre, der foreldrene har flertall og med basis i en endret finansieringsform i tillegg stå fritt i økonomiske og administrative metoder. På denne måten vil foreldrenes engasjement økes til beste for barna som skal gå i skolen. I dag styres utelukkende skolene etter direktiver fra skolekontoret, som igjen får sine direktiver fra statens departement. Denne gjennomregulerte utviklingen er Frp imot, da det ikke vil føre til tilstrekkelig lokale tilpasninger og individuelle læreplaner.
          Fremskrittspartiet mener det er viktig at skolen først og fremst er en læreinstitusjon, og ikke bare et oppholdssted. Det er også svært viktig at allmennkunnskapen innen norsk, matematikk, fremmedspråk, naturfag og samfunnsfag styrkes.
          For å få til gode læresituasjoner er det også svært viktig at foreldre og elever gis muligheter til å evaluere lærerne, fagområdene, utdannelsesopplegg og arbeidsmiljø på skolene, for å sikre best mulig kvalitet for elevene.
          Fremskrittspartiet mener at disse viktige hovedmålsettingene for skolene, vil medføre at man bringer inn konkurranse mellom skolene. Dette vil gi et positivt incitament som vil medføre at skolene vil anstrenge seg ytterligere for å bli bedre.
          Selvstyrte skoler med pedagogisk frihet vil skape skoler som får et positivt incitament å strekke seg mot. Denne skolereformen vil skape brukerstyrte skoler, der elevene for første gang blir i sentrum, og der skoleadministrasjonen må anstrenge seg for å få elevene til å gå på sine respektive skoler. Det vil skape en skikkelig god skole for fremtiden.

***

25.07. 1997, Dagen, 2/2 lederplass, fredag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Det sanne flokkdyret

Av sjefred. Finn Jarle Sæle

          I avkristningens tidehverv har vi sett et underlig fenomen. Det er de best utdannete som først lar seg lede vill, og forsvarer fosterdrapslov og partnerskapslov, mens arbeiderklassen holder stand mye lenger.
          Dette er ingen gåte om vi skal tro den berømte engelske historikeren Paul Johnson. Han peker på de skadene som Rousseau, Marx, Brecht, Sartre og andre har påført samfunnet. Ideologier uten moral har ført sivilisasjonen mot katastrofe.
          Johnsons tese er at de intellektuelle er som flokkdyret. Ingen er mindre uavhengig enn dem. Ingen følger så trofast opp den politiske korrekthet til enhver tid. Ingen er så lett påvirkelige og ustabile.
          Kristne bør absolutt ta den høyeste utdannelse. Men studerende kristne bør ta ballast med på veien i form av kristen apologetikk. De må øve i å ta enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus, 2 Kor 10:4 ff. Har man ikke slik ballast, blir man ofte sugd opp av flokkdyrenes store skarer. Den felles lukte- og orienteringssansen man finner i universitetenes åpenhet for alle slags tankemotiver, overtar lett styringen.

***

25.07. 1997, Dagen, s. 3 / aktuell kommentar, fredag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

De intellektuelles forræderi

Av Finn Jarle Sæle, sjefred.

          "EN AV HOVEDLÆRDOMMENE i vårt tragiske århundre som har sett så mange millioner av uskyldige liv ofret i eksperimenter for å bedre menneskehetens skjebne, er å ta seg i vare for intellektuelle. Ikke bare bør de holdes borte fra makten. De bør også være gjenstand for spesiell mistanke når de vil gi felles råd. Ta deg i vare for komiteer, konferanser og sammenslutninger av intellektuelle. Stol ikke på offentlige erklæringer som kommer fra deres rekker. Forkast deres dommer om politiske ledere og viktige begivenheter. For intellektuelle er langt fra individualister og ikke-konformister, de følger spesielle fastlåste adferdsmønstre". Det hevder den engelske historikeren Paul Johnson.
          I boken "Når nasjonen dør", kommer litteraten Jim Nelson Black inn på det han kaller den intellektuelle klassens forræderi i verdi- og moralspørsmål.
          Egentlig er den intellektuelle klassen fanget inn av determinisme (utviklingslære), hedonisme (sex-fiksering) og ekstremliberalisme.

          DERIMOT AVSKYR den ofte ekte frihet. Frie skoler og full forkynnelsesfrihet i alle medier bør ikke forekomme. Det får være nok med fri porno.
          Et eksempel på dette fikk vi i Dagbladet torsdag. Det er vanskelig å finne oppslag i sommervarmen. Så fikk vi istedet en ny verdenshistorisk sensasjon om at "Kjendiser vil ikke ha sladden". Og da er det sladden på pornofilmer i kabelnettet de tenker på. De vil ha erigerte peniser og sier ja til TV-sex.
          Her er den intellektuelle Petter Nome med, som før har gått aggressivt ut for fri narkotika. Her er forfatteren Knut Faldbakken med, som er en av hedonismens og den politiske og litterære korrekthets fremste representanter. "Sladding og klipping av TV-sexfilmer er dobbeltmoral", sier han med søvngjengeraktig sikkerhet.

          DET SOM KJENNETEGNER den intellektuelle klasses angrep på de etablerte og nedarvede verdier og familienormer, er et par gloser de har lært seg i løpet av de siste hundre år.
          De sier nei til alt som er prøvet og etablert og angriper det med de to ordene "dobbeltmoral" og "hykleri".
          Mot denne flodbølgen av liberaliseringsvillige kjendiser og intellektuelle, står lederne i Kvinnefronten og i Kristelig Folkeparti. De har fått godt selskap med kulturminister Turid Birkeland. Hun prøver å ta vare på det sunne bondevettet. Som AUF-leder ønsket hun å myke opp pornolovgivningen. Som kulturminister mener hun at hardere porno på skjermen "er et galt signal til det norske folk".
          "Jeg er prinsipielt motstander av forbudslinjer, derfor klarer jeg ikke å identifisere meg med folk som Valgerd Svarstad Haugland, som vil forby det de selv ikke liker", sier Petter Nome demagogisk.
          Her taler den typiske 68-er som bare vil oppløse grenser. Kanskje ville han mene at det var dobbeltmoral å beholde tyngdekraften, dersom det gikk an på en grei måte å oppheve denne restriksjonen?
          Vi skal legge merke til den enkle PK- (politiske korrekthets-) teknikken han bruker.
          Valgerd Svarstad Haugland vil forby alt hun ikke liker.
          Petter Nome derimot er en menneskevenn som lar folk gjøre det de liker.
          Det er hele forskjellen.
          Er det noen som ikke har forstått det?

***

- 25.07. 1997, Dagen, s. 18 / debatt 2/2, fredag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Sylvia Brustads familiepolitikk

Av Vivian K. Bugge, Telemark KrFs andrekandidat

          11. juli har Sylvia Brustad et svarinnlegg til en lederartikkel i avisa Varden. Der går hun ikke overraskende ut mot kontantstøtten, og påstår blandt annet at de borgerlige glemmer barnehagekøene. Meningsmålingen som nylig er foretatt av MMI, viser nå at et stort flertall av velgerne til de fleste partiene går inn for kontantstøtte.
          Brustad velger imidlertid å overse foreldrenes ønske, og innser ikke at mange av dagens familier ikke ønsker en hverdag dirigert av Aps partiprogram. Grasrota ønsker individuell frihet, ikke systemslaveri. Denne ignoreringen av en stor foreldregruppe, fører Arbeiderpartiet nok en gang på kollisjonskurs med egne velgere, forhåpentligvis til fordel for de borgerlige, og ikke for hjemmesitterne.
          Kontantstøtten likestiller foreldrene. KrFs utgangspunkt er en sum på ca. 3000 skattefrie kroner i måneden, opp til 3 år. Vel skulle vi ønske en høyere sum, men et sted må vi starte. For mange vil dette være til stor hjelp, og kanskje til og med utgjøre en større nettoinntekt enn hva man reelt sitter igjen med som yrkesaktiv, etter diverse utgifter som for eksempel skatt og barnehage. Bekymringen over at velbemidlede foreldre skal karre til seg enda mer, tror jeg er betydelig overdrevet. Høytlønnede, karrierebevisste foreldre, velger nesten uansett karrieren først. De som allikevel prioriterer samvær med barna foran karrierejaget, fortjener i aller høyeste grad en kontantstøtte!
          Vi vil ha tiden tilbake! Vi ønsker oss hjem med overflod av tid og trygghet. Aps klippetro på offentlig styring har bidratt sterkt til den familie- og samfunnsoppløsningen vi idag står overfor. Uansett hvor godt et system måtte fungere, så erstatter det aldri en god mors- og farsomsorg. Arbeiderpartiet elsker reformer, men er fullstendig blind for ropet fra grasrota om en familiereform. Den passer ikke inn i Mor Offentligs ideologi. Derfor er tiden nå moden for et borgerlig regjeringsskifte!
          Ja! - Sylvia Brustad påstår at Aps politikk skal gi full valgfrihet innen år 2000. Da består valgfriheten i, 1: Barnehage A, 2: Barnehage B, 3: Barnehage C. - Dette kalles reell valgfrihet.
          I beste fall kan vi berømme henne for å tilrettelegge for fri og skjerpet konkurranse på barnehagemarkedet. En reell valgfrihet er imidlertid ikke oppnådd før hver enkelt familie kan skreddersy hverdagen etter egne behov. Da må alle likestilles økonomisk i utgangspunktet, uten at Arbeiderpartiet skal blande seg bort i hvordan den individuelle valgfriheten måtte brukes.
          Spennende nytenkning som Barnas Hus, bør videreutvikles til mtesteder for hele familien. Kanskje kunne helsetjenesten vært koblet inn, der aktuelle temaer om barn og familie ble diskutert. I det hele, få fram flere alternativer, der familie, omsorgspersoner og venner er med på å skape et kulturelt og sosialt møtested på dagtid, der det syder av liv og gjøren. Hovedpoenget er at vi skal ha råd til å ha tid, omsorg og sosialt samvær med hverandre, på tvers av generasjonene. I dag er nabohusene forlatt, og lekekameratene borte på dagtid. Mange hjemmeværende barn tvinges mer eller mindre i barnehage, fordi de trenger sosialt fellesskap med andre barn. Nå ønsker vi flere og mer nyanserte alternativer for barnepass!
          En kontantstøtteordning ville redusere køer og barnehageutbygging betraktelig, kanskje fjerne behovet helt. Brustad trenger ikke å bekymre seg for at de borgerlige har glemt køene! Det virker tvert imot som en merkelig påstand fra barne- og familieministeren. Det samme gjør henvisningen til massenedleggelsen av barnehager i Stavanger, der det er igangsatt en prøveordning med kontantstøtte. Dette er i beste fall villedende påstander i aktuell situasjon. Hovedgrunnen til barnehagenedleggelsene skyldes Arbeiderpartiets egen 6-årsreform, ikke kontantstøtten.
          Brustad bekymrer seg også over de borgerliges finansering av kontantstøtteordningen. KrF har flere ganger foreslått økte midler til barnehagene. Sist år med 250 millioner. Dette stemte Ap imot! Et tydelig bevis på at veien er lang mellom ord og handling. Samtidig er det et klart bevis for KrFs prioriteringer, som heller ikke vil redusere barnehagemidlene for å finansiere kontantstøtten.
          Nå er tiden inne for handlinger. Fine ord og løfter som blir verdiløse når de når fram til pengesekken, er vi lei av. Sist bevist ved utdelingen av smuler til minstepensjonistene!

---

FOTO (s/h), med teksten : Ifølge artikkelforfatteren velger Sylvia Brustad å overse foreldrenes ønske når det gjelder kontantstøtteordningen. FOTO: DAGEN-ARKIV.

---

***

26.07. 1997, Dagen, 3/3 lederplass, lørdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Kikkere og kjendiser

Av sjefred. Finn Jarle Sæle

          En dame ringer oss og spør hva som er i veien når kjendiser må ha porno på TV slik de gikk inn for i Dagbladet torsdag.
          Når det kommer en kikker utenfor folks soveromsvindu og ser inn, reagerer alle med avsky og politiet henter fyren vekk. Men å sitte foran skjermen å glo inn i folks soverom det finner kjendis-Norge stimulerende. Hva er i veien med Knut Faldbakken, Petter Nome og alle de andre kjendisene som stiller seg på kikkerens nivå, spør leseren.
          De fleste ektefolk får samlivet sitt til å fungere med det Skaperen har gitt dem. Men kjendis-Norge mener visst de ikke får det til uten å ha andre å se på, ned i minste detalj. Det virker som om kunsten ikke har potens uten pornografien.

***

- 26.07. 1997, Dagen, s. 19 / debatt 3/3, lørdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Det måtte en mann til!

Av Mette Thornes, sentralstyremedlem Fremskrittspartiets Ungdom.

          Det måtte selvfølgelig en mann til for å fortelle oss kvinner hva det er vi ønsker oss i livet!!! I VG 14.07. 97 går Odd I. Matre fra Loddefjord ut og advarer kvinner mot å stemme på Fremskrittspartiet.
          For å stadfeste mitt utgangspunkt, vil jeg påpeke at jeg er kvinne, og ikke bare stemmer jeg Fremskrittspartiet, jeg er også aktivt medlem. Og hvis jeg skal være helt ærlig, så tror jeg at jeg vil få det bedre med Fremskrittspartiets politikk.
          Matre mener at Frp bruker kontantstøtteordningen for å få kvinner tilbake til kjøkkenbenken, og som et middel til å holde kvinner borte fra arbeidslivet. Han mener også at kontantstøtteordningen vil undergrave arbeidet med å skape full barnehagedekning. Det er helt tydelig at Matre ikke på noen måte har forstått hva kontantstøtteordningen går i.
          For å begynne med begynnelsen. Kontantstøtten skal ikke være en ekstra utbetaling i tillegg til barnetrygden, den skal utbetales i form av økt barnetrygd.
          Dette beløpet kan dermed disponeres fritt av familien. Og det er det som er så genialt med kontantstøtteordningen. Ved å få utbetalt et ekstrabeløp pr. måned kan familien selv prioritere om de vil ha begge foreldrene ute i jobb, og bruke pengene på barnehage, eller om de vil la en av foreldrene være hjemme med barna (det være seg mor eller far), og kan dermed erstatte tapt lønn med beløpet. Det viktigste med kontantstøtteordningen er at den gir familiene valgfriheten tilbake.
          Matre demonstrerer i sitt innlegg at han, Hillgaar og Arbeiderpartiet fullstendig har misforstått kampen for kvinners rett til å delta i arbeidslivet. Det er stor forskjell på muligheten til å benytte seg av en rettighet, og det å bli tvunget ut i arbeidslivet av økonomiske årsaker.
          Det Arbeiderpartiet også har glemt, når de går mot kontantstøtteordningen, er at full barnehagedekning som de ønsker i stedet er velferd til feil type mennesker.
          Full barnehagedekning vil gi et velferdstilbud til de familiene som allerede har to inntekter, de familier som derimot gir avkall på den ene inntekten, for å kunne være hjemme med barna, får ingenting, selv om det er de som etter hva økonomien tilsier det kunne trenge det mest.
          For å oppsummere; kontantstøtteordningen er ment som et månedlig tilskudd som fritt kan disponeres av familien, enten til barnehageplass, eller som "lønn" til husmor / -far.
          Det å ta seg av sine barn, ser vi i Fremskrittspartiet på som et fundament i samfunnet, og vi ønsker på denne måten å "premiere" menn og kvinner som velger denne utveien.
          I motsetning til ved Arbeiderpartiets politikk, vil det ikke bli gjort forskjell på dem som velger å arbeide ute og dem som velger å bli hjemme.

***

- 28.07. 1997, Dagen, s. 6 / nyheter 2/2, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Fokuserer på menneskesyn i ny læreplan

          Kristent Pedagogisk Forbund har på sin årlige samling, "Pedagogisk Sommer -97", fokusert på menneskesyn i tilknytning til den nye læreplanen, L 97.

          BERGEN / RISØY: Ifølge daglig leder, Torhild Roland Vetvik, har forbundet under samlingen vært sterkt opptatt av hvordan barna i skolen heretter skal vurderes. Vetvik opplyser at Kristent Pedagogisk Forbund kommer med en uttalelse om stortingsmelding nummer 42 som omhandler nye måter å evaluere elevene. Blandt annet foreslås det i meldingen at elevene skal få tallkarakterer fremfor bokstavkarakterer.

          Forbundet har merket seg at i den nye Læreplanen (L 97) er regjeringen sterkt opptatt av skolen som kunnskapsskole og forbundet er naturlig opptatt av lærerrollen i den forbindelse. Arild Sivertsen, lærer ved Lærerhøgskolen i Hamar, tok i helgen for seg "Vurdering og menneskesyn" ut fra L 97. Blandt de sentrale poengene i hans foredrag på Risøy folkehøgskole ved Risør, var at når man vurderer elevene i form av karaktergivning feller man samtidig dommer over deres faglige prestasjoner.
          - Hovedproblemet i denne forbindelse er at de elever som får dårlige tilbakemeldinger gjerne får et dårlig selvbilde, slik at de føler seg som tapere eller som sekundavare. I henhold til det kristne menneskesyn har alle den samme verdi overfor Gud. Hvordan skal vi da gi elevene vurdering uten at det får en utilsiktet effekt, altså at vi produserer tapere?

Bør gi karakterer

          Sivertsen konkluderer allikevel med at skolen bør fortsette med å gi karakterer.
          - Elevene trenger tilbakemeldinger fra de voksne. Men utfordringen er å gi elevene et positivt selvbilde ved å gi dem veiledning og omsorg, understreker Sivertsen.
          Sivertsen drøftet i sitt foredrag også de tre menneskesynene, det kristne, det marxistiske og det humanistiske, der han blandt annet slo fast at de to sistnevnte syn legger stor vekt på det rasjonelle og det autonome ved mennesket. Det kristne menneskesyn tar derimot utgangspunkt i at mennesket er skapt av Gud.
          - Hele menneskets verdighet ligger hos Gud som skaper. Det kristne menneskesyn er derfor mindre sårbart for å nedvurdere mennesket enn det humanistiske og marxistiske, hevder Sivertsen.
          Kristent Pedagogisk Forbund hadde på sin "Pedagogisk Sommer" også årsmøte med valg. Her ble Ottar Berge ved Høgskolen i Volda valgt som leder. Nye medlemmer av styret er Karen Matthiessen, Bergen, Bente Kandal og Astrid Ljones Fjærestad, Bergen. Det ble gjenvalg på Gunnar Skaar, Kristiansand og Kjell Fjærum, Oddbjørn Saltbones, Oppdal og Grete Vaaje, Asker forlater styret.
          Det var ca. 125 deltagere på "Pedagogisk Sommer -97".

***

- 28.07. 1997, Dagen, s. 2 / nestekjærleik / synspunkt, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Pornoaksjon og kristent samfunnsansvar

Av Anita Apelthun Sæle
Anita Apelthun Sæle er stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti i Hordaland.

          Grasrotaksjonen mot pornografi på TV-skjermane aktualiserar det kristne samfunnsansvaret. Vekkingskristne som ikke tek samfunnsansvar, finst det ikkje mange døme på. No gjeld det kampen for familien mot vald og pornografi på TV.

          Advokat Mona Høiness, som er ein av iniativtakarne til underskriftsaksjonen mot TV-porno, veit kva ho snakkar om. Senking av den seksuelle lågalderen frå 16 til 15 år kombinert med eit fritt fram for TV-porno legg initiativet i hendene på hallikar og pornospekulantane. Difor har Mona Høiness og KrF sin leiar Valgerd Svarstad Haugland starta ein underskriftsaksjon mot framlegga frå utvalet som skulle vurdera seksuallovbrot. Det viktige er ikkje kven initiativet kjem frå, men at det vert gjort noko i denne alvorlege saka. Ulike kvinnegrupper har gått sterkt ut mot framlegga om ny seksuell lågalder og fritt fram for porno på TV.
          Bibelen lærer oss klart at vi har ansvar for samfunnet. Den fyrste pilaren for kristent politisk engasjement er nestekjærleiken. Nestekjærleiken må ha ein praksis. Det er ikkje nok med varme kjensler, dersom vi går forbi den som ligg i grøftekanten slik presten og levitten gjorde. Nestekjærleiken kan ikkje stansa ved hageporten eller landegrensa.

          Den andre pilaren for kristen samfunns-engasjement er forvaltaransvaret. Vi skal ikkje øydeleggja jorda i grisk materialisme, men respektera livslovene som Gud har sett til vern. Ein kristen er imot all miljø-øyding. Forureininga av vald og pornografi må og takast alvorleg.

          Den tredje pilaren for kristen samfunnsansvar er det kristne menneskesynet. Sjølve testspørsmålet på all politikk er: Kva seier han om mennesket? Her avslører ideologiane seg: Er mennesket eit høgareståande dyr slik utviklingslæra påstår, eller er mennesket skapt i Guds bilete med uendeleg og evig verdi? Bibelens svar er klart. Gud har skapt mennesket og gjeve det absolutt verdi.

          Nestekjærleiken kjem av at det kristne forvaltaransvaret og menneskesynet gjer at vi som kristne har ansvar på den politiske arena. Ingen kan erstatta ein kristen der. Men nyttar det? Bibelen sitt svar er ja. Det nyttar å vere lys og salt.

          I eit demokrati ligg makta i kvar einskild si stemme. Difor er di stemme viktig.
          Avkristninga er ei ulukke for samfunnet. Vi treng dei ti bod som er livslovene i den verda vi lever i. Gud vil vi skal løfta opp dei veike, kjempe mot misbruk og utbytting og avsløre dei falske ideologiane. Når vi les i Kor. 10:4 får vi oppskrifta på korleis vi kan vinna siger. Tankebygningane er som festningsverk. Men apostelen seier at kristne skal riva dei ned, då fell dei. Det er berre å dytta til dei, så fell dei i grus. Dei har ikkje kraft mot Guds ord.
          Nokon må prøve. Fleire må engasjere seg. Nokon må kjempe iherdig og tålmodig slik William Wilberforce gjorde det i 20 år i det engelske parlamentet for å avskaffa slaveriet.

          I dag gjeld kampen opphevinga av fosterdrapslova som krenkjer menneskeverdet på same måten som slaveriet gjorde det.
          Og vi må kjempe mot pornografiens misbruk av barn og kvinneforakt. Dette er også ein kamp for familien som er sjølve byggjesteinen i samfunnet og demokratiet vårt.

***

- 28.07. 1997, Sagen, s. 2 / gentesting / innlegg, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Skal abort utrydde sjukdom?

Av Lars Gunnar Lie, stortingsrepresentant for KrF.

          Helseminister Hernes har sendt på høyring ei melding om oppsøkande gentesting.
          Meldinga inneheld fleire brannfaklar. Og endåtil opnar ho for framlegg som Stortinget har avvist.
          Med andre ord skal du ikkje ha rett til å sleppe å vite. Dvs. at viss nokon i familien / slekta di har ein sjukdom som er genetisk (arveleg), så skal legen ikkje lenger vere bunden av teieplikt, men tvert om informere resten av slekta om at denne sjukdomen finst, og tilby gentesting.
          Kva vil dette medføre? Viss det finst behandling, kan det vere positivt. Men kva i alle dei tilfella det ikkje gjer det? Då oppnår ein bere å skape angst.
          Det andre ein oppnår, er at ein kan jakte systematisk på foster med den aktuelle sjukdomen og tilby abort.
          Når eit samfunn tilbyr systematiske undersøkingar, er det meir utfrå at samfunnet vil vite, ikkje foreldra. I Danmark har ein hatt store pilotprosjekt på å teste kvinner for genet cystisk fibrose. Dei som står bar prosjektet argumenterer med stor økonomisk gevinst ved å jakte systematisk på foster med sjukdomen og abortere dei.
          Kristeleg Folkeparti reagerer sterkt på det som kjem fram i høyringsnotatet. Notatet inneheld ikkje eit ord om etikk, og det synest vi er svært klanderverdig når ein tek opp eit emne som dette. Livet er etter vårt syn ukrenkeleg, og Kristeleg Folkeparti går sterkt imot at vi skal opne for eit sorteringssamfunn, slik departementet legg opp til.
          Meldinga viser kor viktig det er å vere på vakt for menneskeverdet.

***

- 30.07. 1997, Dagen, s. 2 / skolepolitikk / mening, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Kristendomsfaget i krise

Av Tore Kvitstein, lektor, Froland

          Da Pettersen-utvalget for ca. ett år siden la frem sitt forslag til et nytt kristendomsfag med religions- og livssynsorientering, manglet det ikke på advarende røster, også fra høyst kompetent hold. I den offentlige høringsrunden var det mange som pekte på det umulige målet en hadde satt seg - et religionsfag for alle elever, som samtidig tok vare på kristendomsfagets egenart. At dette er og blir en umulig oppgave, har blitt avslørt tydeligere etter hvert gjennom de nye undervisningsplanene, undervisningsministerens presiseringer og nå i disse dager gjennom nye lærebøker. Jeg har hatt anledning til å studere noen av de bøkene som er godkjent på grunnlag av den nye læreplanen (L-97). Det finnes positive trekk ved disse utgivelsene, særlig når det gjelder layout. Hovedinntrykket er likevel at de representerer en rasering av kristendomsfaget slik vi kjenner det frem til i dag.
          I det følgende vil jeg gjøre oppmerksom på noen av de alvorlige svakhetene, med utgangspunkt i to lærebøker for 8. klassetrinn, nemlig Cappelens "Under samme himmel 8" og Ashehougs "Møte med livet". Begge bøkene tydeliggjør etter mitt skjønn fagplanens svake sider. De er svært omfangsrike; førstnevnte har ca. 220 sider, sistnevnte ca. 185 sider. Illustrasjoner er inkludert, og ikke absolutt alt er tenkt som lærestoff, men likevel. Lærestoffet omfatter filosofiske retninger, GT, NT, kirkehistorie, den lutherske konfesjon, de store verdensreligionene, nyere religiøse retninger og etikk.
          Den delen som kan relateres til kristendommen, utgjør ca. 50 prosent. Det betyr at halve undervisningstiden må brukes til andre emner enn kristendommen. Dermed kan en si at kristendomsundervisningen sitter igjen med ca. 1 time pr. uke, mot før 2 timer.
          I de nevnte bøkene har mye av lærestoffet fått en summarisk og overfladisk behandling, noe som er vanskelig å unngå når store nye stoffmengder skal presses inn. Men alle lærere vet at dette er uheldig rent pedagogisk. På denne måten vil mye av lærestoffet "henge i løse luften" for elevene, de vil ikke forstå sammenhenger og betydning, og stoffet vil heller ikke engasjere.
          Eksempelvis vil jeg nevne at den lutherske konfesjon (lære), som er et meget sentralt emne, har fått en dårlig behandling. Aschehougs bok bruker litt mer enn en kvart side på Den norske kirkes konfesjonelle særpreg. Cappelens bruker ca. 2 sider, men også denne fremstillingen er svak og uklar. Viktige lærepunkter blir ikke behandlet, med det resultat at elevene ikke får den nødvendige hjelp til å forstå den lutherske frelselære. En sammenhengende fremstilling av troslæren på basis av Luthers forklaring ville gitt et ganske annet og positivt resultat.
          Mitt andre ankepunkt er at ingen av bøkene gir en klar kristen etisk veiledning, slik som skolens formålsparagraf forutsetter (en kristen og moralsk oppdragelse). Boken fra Aschehoug presenterer en etikk som nærmest må karakteriseres som human-etikk. Den andre boken har mye av det samme preg, men prøver å stille seg nøytralt refererende i seksualetikken, uten at det helt lykkes.
          Det tredje og siste punktet gjelder bibelsynet. Begge bøkene er til en viss grad preget av de resultater som den historisk-kritiske forskning mener å ha kommet frem til. Fremstillingen er ofte problematiserende og ikke egnet til å gi tillit til at Bibelens budskap er et guddommelig åpenbaringsord. Uttrykksmåten er av og til distanserende - Bibelen sier, kirken lærer eller kirken tror. Cappelens bok er nok i så måte den verste. Her sies det at under-fortellingene ikke nødvendigvis gir korrekte historiske detaljer, men at de har til hensikt å stadfeste at Jesus var Guds Sønn. Den samme boken gir utilstrekkelig behandling av det viktigste punkt i Bibelens budskap; nemlig betydningen av Jesu lidelse, død og oppstandelse. Her nøyer forfatteren seg med å gjengi hva som skjedde og ble sagt. Samtidig sies det at oppstandelsen ikke kan behandles som et historisk faktum.
          En slik uttalelse er i beste fall uklar, og dermed egnet til å gi elevene gale forestillinger. Sml. Paulus` behandling av spørsmålet om historisiteten av Jesu oppstandelse.
          Konklusjonen må bli: Dersom det nye religionsfaget gjennomføres etter de foreliggende planer, vil det være en ulykke for vårt folk. Nå er det på tide at alle kristne menigheter og organisasjoner reiser seg til protest. Jeg vil på det varmeste anbefale den underskriftskampanje som Akademiet for kristen folkeopplysning har startet.

***

---

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: runehan@sn.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww/index.htm