HUN / Hjemme Undervisningen i Norge - på Internett - Nyh9706.htm

NYHETER 1997, JUNI /

Presseklipp, etc.

- 02.06. 1997, Dagen, 2/3 på lederplass, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Kristendomsfaget
Det verste unngått?

Av sjefred. Finn Jarle Sæle

          På Stortinget ble det før helgen hamret ut et nytt kompromiss som sier ja til kristen oppdragelse i skolen. Er det verste nå unngått?
          Det er slått fast at kristendomsfaget ikke skal være "nøytralt" og "pluralistisk" som statsråden tidligere gikk inn for. Og den kristne formålsparagrafen skal beholdes. Det er bra.
          For det fins en utforming av kristendomsfaget som er verre enn ikke noe kristendomsfag.
          I et land med en tusen år gammel kristen arv er det katastrofe om vi ikke lenger har kristne fellesverdier å bygge samfunnet på.
          Vi må selvsagt gå i gang og reise en masse nye kristne grunnskoler i Norge. Men selv om vi lykkes her, vil over 90 prosent av barna fortsatt gå i den offentlige skolen.
          En ateistisk offentlig skole, er en tøff støyt å ta. Vi har vært på kanten av en slik løsning.
          Problemet er at kristne politikere på Stortinget ikke kan få flertall for den ideelle løsningen. Det er det bare velgerne som kan endre på.
          Spørsmålet er da hvor grensen går for et kompromiss om faget. Balansen i Stortinget er hårfin. Arbeiderpartiet kunne ha gått sammen med Sosialistisk Venstreparti og utbryterrepresentanter fra Fremskrittspartiet og fått flertall for å fjerne kristendomsfaget og innføre et rent livssynsfag.
          Det ville være slutten på kristendomsfaget i den norske skolen, enda hele den norske skole ble bygget på kristendomsfagets grunn i 1737, da Pontoppidans forklaring ble både lesebok og kristendomsbok, ja, selve skolens pensum.
          Det ser nå ut som det kan bli et fag som gir en positiv kristen påvirkning. Statsrådens tanker om et nøytralt og pluralistisk fag har man unngått ved det nye kompromisset.
          Hva så med læreplanen? Kan vi få ryddet bort den forestillingen at en ber til Kristus, Buddha og Muhammed på lik linje?
          Når det gjelder slike punkter, er departementets makt tradisjonelt stor. Det blir tydeligvis avgjørende hvem som sitter som kirke- og undervisningsminister.
          Kampen for kristen skole er den mest grunnleggende av alle plikter som Gud pålegger kristne foreldre. Sender vi våre barn til en skole der Kristus ikke regjerer, så er vi som de verste hedninger, mente Martin Luther.
          Og den store reformator som er en av de store skolefornyere i historien, visste nok hva han snakket om.

***

- 02.06. 1997, Dagen, 3/3 på lederplass, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Avkristningens program

Av sjefred. Finn Jarle Sæle

          "Vi skal gjøre skolen verdslig, likesom sykepleien og begravelsen og ekteskapet og fødselsregistreringen. Vi skal slåss uforsonlig med den bestående offisielle lutherdom som med andre fordummende sekter. Vi skal ha en pågående og hensynsløs kirkepolitikk, fordi vi mener at religion i og for seg er en privatsak."
          Professor Edvard Bull
          Det avkristningsprogrammet Arbeiderpartiets nestformann, professor Edvard Bull, trakk opp i 20-årene, er interessant å studere i dag. Noen av de avkristningsmål han formulerte, er oppfylt. I dag er det viktig at ikke vi kristne med vår likegyldighet og naivitet hjelper til med å oppfylle resten av programmet.
          Derfor må vi engasjere oss.
          Og vi må kristne våre tanker.
          Vi trenger hundre møter fra landsende til landsende der skolespørsmålet blir tatt opp. Det er viktig med underskriftsaksjonen for kristendomsfaget. Vi kan ikke unnskylde oss med at dette blir som en dråpe i havet. For vi er ennå så mange kristne i dette landet, og det fins ennå så mange positive foreldre som ønsker en skole der barna lærer god gammeldags kristendom og folkeskikk, at vi kan øve langt større innflytelse enn vi gjør.
          Mange slag i åndskampen har vi som kristne tapt på grunn av vår egen giddeløshet og latskap.
          En videre avkristning av landet kan selvsagt føre til at vi kommer i den situasjon at det er umulig å vinne slagene. Men i dag er situasjonen den at vi kan øve mange ganger større innflytelse på skolen og det offentlige liv om vi ønsker det.
          Da må vi kassere det-nytter-ikke-ideologien og engasjere oss.
          Det er heller ikke nok å spy sur nedbør ut over landet. Det er det nok av fra før. Vi må gjøre noe positivt.
          De som ber om vekkelse og samfunnsreformasjon, kan ennå komme til å snu tidevannet i dette landet, som det skjedde på Hans Nielsen Hauges tid.

***

- 02.06. 1997, Dagen, Side-3-innlegget, 2/2, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Et angrep på det lokale selvstyre og foreldreretten

Av Jan Tore Sanner, stortingsrepresentant Høyre

          Høyre reagerer meget sterkt på at flertallet på Stortinget, Arbeiderpartiet, Sp, KrF og SV, vil forby kommuner å innføre fritt skolevalg. Forslaget strider mot foreldreretten og er et angrep på det lokale selvstyret.
          Det er bred enighet om at barn skal sikres plass ved nærskolen. Spørsmålet er om foreldre som ønsker at deres barn skal gå på en annen skole skal gis en slik mulighet, eller om kommune og stat skal nekte foreldrene dette. Det er meget overraskende at KrF og Senterpartiet, som i andre sammenhenger ofte begrunner sine standpunkter med foreldreretten, vil frata, eller hindre foreldre muligheten til å bestemme hvilken skole barna skal gå på. Det er vel kjent at Høyre og Arbeiderpartiet har et ulikt syn på spørsmålet om fritt skolevalg. Det er imidlertid et grovt angrep på det lokale selvstyre når flertallet vil bruke norsk lov for å hindre at kommuner innfører fritt skolevalg.
          Flere land praktiserer fritt skolevalg. Erfaringene fra Danmark og Sverige er at bare en liten andel bruker denne rettigheten, men at eksistensen av valgfrihet er viktig både for foreldre og skolen. Det gir foreldre mulighet til å foreta aktive valg og det innebærer at kommunen og skolen må bli mer lydhøre overfor skolens brukere.

***

03.06. 1997, TV Norge, kl. 22.45 - 23.45 / Fokus:
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Bastø - Paradis eller helvete

Fra Programbladets (nr. 23, 1997) omtale:
"Norsk dokumentar om Bastø Skolehjem, nå Bastø Landsfengsel. Bastø fungerte som skolehjem for gutter fra 1900 til 1970. - 4685425. Se omtalen side 14." ( Gjengis her under : )

--- PB Tekst: Rune St. Olsen

          Norsk dokumentar om Bastø Skolehjem, nå Bastø Landsfengsel. Bastø fungerte som skolehjem for gutter fra 1900 til 1970. Deretter ble det en kort tid et vernehjem for alkoholikere for så å bli et såkalt åpent fengsel - Bastø Landsfengsel.
          I to år har Jørgen Gulbrandsen samlet inn stoff om Bastøy. I dokumentaren møter vi en mørk side av norsk barnevern og de få som overlevde storsamfunnet etter Bastøy-oppveksten, deriblandt "Makker`n", Leif Ingar Antonsen, som har tatt vare på og hjulpet mange av Bastø-guttene.

---

Overgrep på Bastøy?

          Bastøy skolehjem sto ferdig i 1900, og skulle ivareta lov av 6. juni 1896 om behandling av forsømte barn. I loven står følgende:
          "... det på grunn av slett oppførsel fra barnets side, mot hvilket hjemmets og skolens oppdragelsesmidler har vist seg maktesløse ... som nødvendig å bortsette det for å redde det fra sedelig undergang."

          Vitnesbyrd fra gjenlevende gutter som vokste opp på Bastøy tyder på at det motsatte skjedde. Systematiske seksuelle overgrep, fysisk og psykisk mishandling og ekstremt hardt arbeid ser ut til å ha vært vanlig.

---

Leif Ingar "Makker`n" Antonsens helvete på guttehjem:

Bastøy-gutten som klarte seg

Av Rune St. Olsen

          I hovedstaden er Leif Ingar "Makker`n" Antonsen mest kjent som skraphandlerkongen og Mister Vålerenga. Bare få kjenner til den harde oppveksten hans på Bastøy guttehjem.

          Da Makker`n fylte 70 år i november i fjor var avisene fulle med historier om guttehjemsgutten som slo seg opp på skraphandel og kontainerutleie, rent som i den "amerikanske drømmen". Men den virkelige historien, den som førte til undergangen for hundrevis av gutter, forble ufortalt. Men nå er Makker`n klar til å fortelle historien om Bastøy skolehjem:
          - Jeg var åtte år da jeg kom til Bastøy i 1934. Foreldrene mine hadde alkoholproblemer, og jeg var med i en guttegjeng som herja og tjua litt i Horten, mest for å få penger til å gå på fotballkamp. Og vi stjal aldri fra gamle og fattige. Da det kom tre stykker fra øvrigheta og henta meg hjemme forstod jeg ingen ting, minnes Makker`n.
          - Ute på Bastøy snauet de først av meg håret. Så fikk jeg utdelt fangeklærne med nummer seks. Alt var nummerert, selv knaggen jeg hang alt det jeg eide på, senga - alt hadde nummer seks. Og så begynte helvetet. Allerede den første dagen på Bastøy ble jeg voldtatt, minnes 70-åringen med vemmelse i stemmen.

          Hardt tvangsarbeid preget Bastøy-guttenes hverdag. Det ble lite skole, men desto mer slit.
          - Vi måtte marsjere på rekke helt fra vi sto opp om morgenen. Om vinteren måtte vi hente tang i isvannet i fjæra. To gutter fylte bære-båra med 70-80 kilo. Tangen var til grisene, og vi frøs fælt. Vi måtte skjære korn, binde nek, ta opp poteter og utføre annet hardt arbeid. Og over oss hang inspektørene, hele tiden, minnes Leif Ingar.
          - De store guttene stjal maten vår og viste med knyttet neve hvor slagene ville komme om vi sladret. Verst var likevel overgrepene. Stemmen til Makker`n blir ustø når han henter fram minnene:
          - Ute på øya jobbet det homoseksuelle, pedofile og sadister - de som ikke fikk arbeid på fastlandet. Èn gang satt en av dem oppe hele natten bare for å sjekke at jeg sto i et hjørne og holdt armene over hodet. Han brølte hver gang jeg slappet litt av.
          Leif Ingar "Makker`n" Antonsen setter presise ord på hva han opplevde av tortur og seksuelle overgrep. Han tar selv det oppgjøret som det offentlige har skjøvet under teppet helt fram til i dag.
          - Jeg ble voldtatt mer enn tusen ganger. Jeg ble pisket til jeg hadde store åpne sår nedover ryggen. Jeg var liten, og forsto ikke hvorfor dette skjedde. Ofte var jeg sulten.

Historien om Makker`n endte bedre enn for de bortimot 600 han ble kjent med på sine sju år på Bastøy. Han traff Erna, som han både ektet og fikk tre barn med etter krigen. Han slo seg opp som skomaker, skraphandler og i flyttebransjen. Og han delte rundhåndet med de gamle Bastøy-guttene som oppsøkte ham.
          - Jeg vet at 99 prosent av Bastøy-guttene gikk til grunne. De fleste drakk seg i hjel på rødsprit og dunder. Noen mistet også livet på sjøen under krigen. Bare 3-4 stykker lever i dag, sier han fra rullestolen han er bundet til på sine eldre dager.
          - Det har aldri vært noe oppgjør. Kom det en kontrollør til øya ble guttene staset opp i findressen og pålagt å smile. Da jeg tok kontakt med myndighetene etter at jeg kom ut ble jeg avfeid. Når historien om "djeveløya" blir kjent tror jeg mange vil reagere sterkt, spår mannen som fikk sitt liv preget av barneårene på øya utenfor Horten.

---

OVERSTÅENDE ILLUSTRERT MED FLERE FOTO, farver og s/h.

***

- 11.06. 1997, Dagen, Side-3-innlegget, 2/1, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Foreldrerett, dåpsopplæring og L97

Av Sentralstyret i FBB, Jan Bygstad, form.

          Foreldreretten er av grunnleggende betydning for den vanlige praksis med barnedåp i kirken. Det er foreldrene som kommer med barna til kirken og ber om dåp og det er de som lover å oppdra dem "i den kristne forsakelse og tro". Foreldrene bærer ikke ansvaret alene. Med seg har de barnas fadere og hele den kristne menighet, men dåpen kan ikke forrettes uten at foreldrene handler på barnets vegne. Å ta avgjørelser om dåp ligger til deres rett, inntil barnet selv blir myndig. Når foreldrene tar en slik avgjørelse om at barnet skal døpes, gir de også barnet en rett til å bli oppdratt i samsvar med dette.
          Forholdet mellom foreldrerett, dåp og oppdragelse har også betydning for forholdet til skolen. I særlig grad gjelder dette skolens kristendomsundervisning. Om undervisningen ikke er kirkelig i den forstand at det er kirken som står for den eller har et overordnet tilsyn med den, står kristendomsundervisningen likevel sentralt i kirkens dåpsundervisning. Med grunnlag i foreldreretten og barnets egen rett til en kristen oppdragelse, er det et kirkelig anliggende å sørge for at skolen bidrar til å gi barnet den opplæring og oppdragelse foreldrene ber om når de bærer sine barn til dåpen.
          I skolens kristendomsundervisning kan dette ikke skje uten at kristendomsfaget får et klart kristent innhold, slik at undervisningen både kan fremme og bekrefte den tro som hører dåpen til.
          Når vi fremholder den grunnleggende betydning foreldreretten har for forholdet mellom foreldre og skole, betyr det også at det må gis reelle muligheter for fritak fra undervisningen, der den kommer i strid med foreldrenes overbevisning. Det samme må også gjelde lærernes plikt til å undervise.

          FBB vil på denne bakgrunn uttale:
          Statens ønske om å bevare enhetsskolen, kan ikke overordnes foreldrenes rett til å undervise og oppdra sine barn i samsvar med sin egen overbevisning. Der skolen ikke kan oppfylle foreldrenes krav, må det ikke herske noen tvil om deres rett til å be barna fritatt fra hele - eller deler av den aktuelle undervisning. Da fortsatt ca. 85 % av barna døpes i Den norske kirke, må dette føre til at det nye kristendomsfaget får et klarere kristent innhold enn det L97 tilsier og at foreldrene får reelle muligheter til å velge den form for fritak som svarer til deres overbevisning. Dette bryter med grunnlaget for den enhetstenkning som L97 er gjennomsyret av, men på det religiøse område er denne enhet allerede brutt i og med den pluralisme man finner i en moderne liberal stat som den norske.
          Vi kan ikke se at disse spørsmål til nå er løst på en tilfredsstillende måte gjennom vårens politiske behandling i regjering og Storting. Dette representerer en stor utfordring for Den norske kirke, både i den nåværende situasjon og i et lengre perspektiv. Det gjelder foreldrenes rett og det gjelder barnas rett.

***

KOMMENTARER ETC. TIL DETTE OVERSTÅENDE :

* - Fanskap og skole i regi av Arbeiderpartiet / Rune L. Hansen, 13.07. 1997.

* - 23.07. 1997, HUN på Internett - replikk, onsdag : "Innhold og ramme", av Rune L. Hansen.

***

- 11.06. 1997, Dagen, s. 19 / debatt, 2/1, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Slakting av grendaskoler

Av Gunnar Bakke, formann Bergen Frp

          Kommunal rapport sine avsløringer om Reform 97 den 06.06. 97 viser at Ap-regjeringen nå har ført hele det norske skolefolket bak lyset ved innføringen av denne nye 6-års-reformen.
          Kommunene har nå plutselig fått melding fra departementet om at staten ikke betaler for investeringskostnadene på de skolene som har mindre enn sju seksåringer.
          Dette vil ramme ca. 65 prosent av skolene her i landet som er fådelte. Denne statlige reformen vil slakte de fleste grendaskoler og fådeltskoler i landet. Bare i Bergen kommune er det 11 skoler som er truet med nedleggelse.
          Frp tar sterk avstand fra Arbeiderpartiets bevisste politikk på sentralisering, og mener dette vil ramme med stor tyngde mange små skolebarn.
          Da konsekvensene av Ap-regjeringens reformpolitikk nå blir blottlagt, viser det tydelig at Arbeiderpartiet sin skolepolitikk og "reformkåthet" er inne på et totalt blindspor, som medfører reduksjon av skoletilbudet.
          Fremskrittspartiet mener derimot at skolesatsing er en primæroppgave, men at det må tenkes nytt ved å gjøre skolene mer brukerstyrt.
          Isteden for at byråkratene skal regulere og styre skolebarn inn på større og større bestemte skoler, burde man åpnet for fritt skolevalg, slik at elevene selv hadde fått valgt hvilken skole de ville gå på. Da ville sannsynligvis kvaliteten på skolen bli avgjørende for elevens valg av skole, og ikke størrelsen på skolen.
          Frp oppfordrer derfor foreldre til å gjøre opprør mot eksisterende skolepolitikk som medfører at skolebarn blir kasteballer i et byråkratisk prøveprosjekt som vi fortsatt ikke har sett det endelige utfallet på.

***

- 11.06. 1997, Dagen, s. 5 / nytt, 2-4, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Ønskjer kandidatar til foreldreprisen

          (NKP): Foreldreutvalet for grunnskulen stiller seg opne for forslag om kandidatar til foreldreprisen 1997. Den årlege prisen blir tildelt den eller dei som gjer ein ekstra innsats for å fremje samarbeid mellom heim og skule. I tildelinga blir det difor lagt vekt på arbeid som fører til engasjement og aktivitet mellom barn, foreldre og lærarar til felles beste.
          Fristen for innsending av forslag er 1. oktober.

***

14.06. 1997, Dagen, Side-3-innlegget, lørdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Kristendomskunnskap og fritak

Av Sigurd Manneråk

          Senterpartiet har i forbindelse med behandlingen av faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, krevd at foreldreretten respekteres og at fritaksretten i dette faget må ligge i foreldrenes hender.
          Senterpartiet har videre krevd at vi skal beholde en kristen formålsparagraf og at faget må styrkes i lærerutdanningen. Vi har som et grunnlag for vår holdning lagt til grunn skolens formålsparagraf som lyder slik:
          "Grunnskolen skal i forståing med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle deira evner, åndeleg og kroppsleg, og gje dei god allmennkunnskap så dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Skolen skal fremje åndsfridom og toleranse, og leggje vinn på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar og mellom skole og heim".
          Senterpartiet har landsmøtevedtak på at vi vil beholde denne formålsparagrafen. Men hva forteller så denne paragrafen oss? Den forteller blandt annet følgende:
          - Hovedansvaret for oppdragelsen ligger i heimen og at skolen skal hjelpe foreldrene med oppdragelsesarbeidet.
          - Den forteller videre at skolen skal gi en kristen oppdragelse.
          - at skolen skal fremje åndsfridom
          - at skolen skal fremje toleranse
          - og ikke minst at skolen skal legge vinn på å skape gode samarbeidsforhold mellom lærar og elev og mellom skole og heim.
          I læreplanen for Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering heter det bl.a. følgende: "Faget skal ivareta den enkelte elevs identitet ut fra egen tilhørighet, samtidig som det skal fremme dialog i en felles kultur".
          Formålsparagrafen og læreplan forteller altså om viktige rettigheter, plikter og verdier som skal legges til grunn for skolens virksomhet.
          Har så flertallet rett til å vedta at skolen skal hjelpe til med å gi en kristen oppdragelse med utgangspunkt i evangelisk luthersk lære? Ja, det kan flertallet gjøre, men det krever av oss at vi ikke tvinger en slik oppdragelse på dem som ikke deler et slikt livssyn. Det krever av oss at vi respekterer minoriteter og mindretallets rett til å verne om sin tro eller livssyn. Gjør vi ikke det, bryter vi med mange demokratiske verdier og vi får en skole som er i strid med sitt eget verdigrunnlag.
          Selv om det nye faget - Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering - er et ordinært skolefag og ikke skal være forkynnende, så er det et svært krevende fag å organisere og undervise i uten å krenke, såre eller støte de som ikke deler et kristent, evangelisk luthersk livssyn. Men faget kan også for mange kristne oppleves som vanskelig i forhold til møtet med læreplanens stoff om andre religioner og livssyn. Av disse grunner kan ikke faget gjennomføres uten fritak.
          At vi benytter ordet kristen i vår formålsparagraf gir oss ekstra grunn til årvåkenhet. Kristendommens kjerne er ikke tvang, men et budskap om frihet. Den pålegger oss å ikke gjøre mot andre som vi ikke ønsker de skal gjøre mot oss.
          Jeg har ofte under prosessen ved behandling av denne saken stilt meg følgende spørsmål: Kan en skole fremme en kristen oppdragelse når den kan for enkelte oppleves som hinder for småbarn sin mulighet til å bygge opp en trygg identitet i forhold til sin egen tilhørighet? Kan en skole fremme åndsfrihet når den organiserer seg slik at den kan oppleves som å undertrykke andres livssyn og religioner? Kan en skole fremme toleranse når den kan oppfattes av elever og foreldre som intolerant i forhold til hvordan vi gjennomfører vår verdiundervisning? Kan en skole skape tillit og godt samarbeid mellom skole og hjem når den kan oppleves som krenkende i forhold til foreldrerett? Kan dialog fremmes under tvang?
          Mitt svar på alle disse spørsmål er et soleklart nei. Og en skole som er i strid med sitt eget verdigrunnlag vil aldri få et godt samarbeid med hjemmet, vil aldri kunne skape et godt forhold mellom lærer og elev. Forholdet vil tvert om preges av mistenksomhet og manglende tillit og virke hemmende for all læring.
          Senterpartiet har derfor krevd fritaksregler i dette faget der foreldreretten respekteres fullt ut og at fritaksretten i dette faget ligger i foreldrenes hender, og den skal praktiseres slik at ingen foreldre eller elever opplever at skolen krenker, sårer eller støter dem. Når grunngitt skriftlig melding fra heimen foreligger, SKAL skolen akseptere denne.
          Skolen har i slike tilfeller plikt til å informere på en saklig måte om skolens tilbud om differensiert undervisning uten forsøk på å overtale foreldre til å akseptere slik undervisning. Senterpartiet legger også stor vekt på internasjonale konvensjoner om barns rettigheter og menneskerettigheter. På disse felt har Norge viktige tradisjoner å ivareta. Vi må ikke ved organisering av og undervisning i vårt verdifag i grunnskolen komme i konflikt med konvensjoner som hjemler fundamentale rettigheter for barn. Da påfører vi ikke bare oss selv skade ved å ødelegge et godt internasjonalt rykte, vi skader også alle dem som utsettes for krenking og undertrykking og som har sitt håp knyttet til at Norges røst i slike spørsmål lyder rent og klart. Røsten vår vil bli utydelig dersom vi ikke holder vår egen sti ren. Derfor må praktiseringen av fritaksretten gjennomføres slik at den oppleves som reell til å fritas fra de deler av undervisningen som den enkelte opplever som utøving av annen religion eller tilslutning til annet livssyn. Og jeg vil understreke at fritaksretten ikke har noen prosentvis begrensning i forhold til timetall.
          Jeg vil også understreke at en eventuell praktisering som påvises å være i strid med internasjonale konvensjoner om barne- og menneskerettigheter har ikke et flertall i Stortinget som inkluderer Senterpartiet å støtte seg til. Og kan det påvises slike konflikter i utforming av fritaksbestemmelser eller i praktisering av disse, vil Senterpartiet umiddelbart kreve ny behandling av saken.
          Jeg har stor tillit til den norske lærerstand. De har stor erfaring i å takle spørsmål av denne art. Jeg tror også de vil makte i dette faget å finne praktiske løsninger ved den enkelte skole uten at elever og foreldre skal oppleve skolen som krenkende.
          Ved de fleste skoler vil ikke dette faget skape problemer, problemene melder seg ved skoler der store deler av elevene har uensartet bakgrunn og vi kan aldri formulere oss vekk fra problemene uansett hvilken ordning vi velger for verdiundervisning i våre skoler.
          Fritaksordningen er en prøveordning på 3 år. Etter denne perioden skal ordningen evalueres og legges fram på nytt for Stortinget.

***

KOMMENTARER ETC. TIL DETTE OVERSTÅENDE :

* - Fanskap og skole i regi av Arbeiderpartiet / Rune L. Hansen, 13.07. 1997.

* - 23.07. 1997, HUN på Internett - replikk, onsdag : "Innhold og ramme", av Rune L. Hansen.

***

16.06. 1997, Dagen, forsiden hovedoppslag + s. 2 / nytt, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

FORSIDENS HOVEDOPPSLAG :

Mosvik kommune begjærer påtale mot familiene Hovd og Fjell:

Hjemmeundervisning til retten

FOTO (farver, med teksten) :
På Gjetås har familien Fjell laget et klasserom for sine barn og tar gjerne imot besøk fra Hovd-familien. Fra venstre Håvard Fjell med sønnen Tobias, Margrethe Hovd, Rannveig Fjell, Konrad Fjell, Per Ola Hovd og Thormod Fjell.

---

Det blir etter alt å dømme rettssak for to familier i Mosvik kommune som har drevet hjemmeundervisning for barna sine i ett og et halvt år. Kommunen er ikke fornøyd med tilsynsordningen, og kommunestyret vil etter all sannsynlighet begjære påtale mot foreldrene.

Det er ekteparene Heidi og Per Ola Hovd og Håvard og Judith Fjell som i lengre tid har drevet hjemmeundervisning. Ekteparet Hovd har tatt to av sine tre barn ut av skolen, mens Håvard og Judith Fjell har gjort det samme for alle sine tre barn.

Mot rettssak om hjemmeundervisning

Av Rune Christophersen

Det blir etter alt å dømme rettssak for to familier i Mosvik kommune som har drevet hjemmeundervisning for barna sine i ett og et halvt år. Kommunen er ikke fornøyd med tilsynsordningen, og kommunestyret vil etter all sannsynlighet begjære påtale mot foreldrene.

Det er ekteparene Heidi og Per Ola Hovd og Håvard og Judith Fjell som i lengre tid har drevet hjemmeundervisning. Ekteparet Hovd har tatt to av sine tre barn ut av skolen, mens Håvard og Judith Fjell har gjort det samme for alle sine tre barn.
          Som rådgiver og tilsynsfører har de brukt lektor Marta Straume. Hennes rapporter og vurderinger av undervisningsopplegget har imidlertid ikke blitt godkjent av kommunen. Nå blir saken brakt inn for påtalemyndigheten "for å la en uhildet part se på den", som ordfører Per Vennes sier. Etter alle solemerker vil et enstemmig formannskap 18. juni og kommunestyret 25. juni begjære påtale mot foreldrene.

Uenighet om tilsyn

Ordfører Vennes bekrefter overfor Dagen at det er uenighet om tilsynsordningen som gjør at det nå går mot rettssak.
          - Hvorfor kan dere ikke akseptere at Marta Straume gjør denne jobben?
          - Når kommunen og foreldrene er uenige, er det naturlig at kommunen har siste ordet. Vi mener at Marta Straume er en aksjonist. Hun kjører veldig hardt på dette med hjemmeundervisning, og er en part i saken.
          - Men rapportene hennes er blitt godkjent i andre kommuner der hun har gjort et tilsvarende arbeid?
          - Det er vi oppmerksomme på. Men vi kan ikke ta hensyn til hva politikerne i andre kommuner foretar seg.
          - Stemmer det at innstillingen til formannskapet er utarbeidet i samarbeid mellom rådmannen og politikerne?
          - Ja.
          - Er ikke det en uheldig sammenblanding av administrasjonen og de folkevalgte?
          - Nei, det synes jeg ikke. Dette er en vanskelig sak, som det er naturlig at administrasjonen diskuterer med politikerne. Jeg finner det overhodet ikke betenkelig, sier ordfører Vennes.

Forberedt på sak

Familien Hovd føler det har ligget i kortene at det blir en rettssak, og har forberedt seg på det.
          - Nå er det nesten en lettelse. Vi setter vår lit til rettsapparatet. Så lenge Norge er et demokratisk land vil vi vinne denne saken. Om nødvendig vil vi også føre den for internasjonale domstoler, sier Heidi og Per Ola Hovd.
          Det var ønske om å frita barna fra undervisning i dans som førte til konflikten med skolen og kommunen. Men for familien er det det prinsipielle som er viktigst.
          - Skolen skal ikke kunne overprøve foreldrene på forhold som gjelder barna. Uansett om det dreier seg om fotball, drama eller dans, så er poenget at foreldrene skal ha siste ordet, sier Heidi.
          De to familiene har fått støtte fra "Kristenfolkets nasjonale støttefond", som ønsker å hjelpe "enhver kristen som kommer i økonomiske vanskeligheter på grunn av en bibeltro holdning", ifølge sekretær Stein Henriksen.
          Han ser på konflikten i Mosvik som en svært viktig prinsippsak.
          - Dette dreier seg om hvem barna tilhører, og om hvem som har ansvaret for deres oppdragelse og undervisning, sier Henriksen.

***

- 16.06. 1997, Dagen, s. 14 / debatt / Kort og godt / Skole, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Skule - foreldre og samfunn

av Peder A.J. Kjærland, pensj. bonde og lærar

          Skulen i landet vårt - ikkje minst "folkeskulen" - har ei stor og mykje viktig oppgåve for heile samfunnet og folkelivet. Gjennom skuleåra får borna del i mykje kunnskap, teoretisk og praktisk. Gjennom opplæring og samveret i skulen får dei også - som i heimane - trening i moralske haldningar.
          I vårt land har etikken (morallovene) gjennom 1000 år vore bygde på kristenlæra. Den norske folkeskulen vart innførd frå kring 1739 i samband med konfirmasjonsopplæringa. Noregs Grunnlovs (1814) paragraf 2 seier: "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvånere der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme".
          Framleis er kring 90 prosent av folket i landet vårt medlemer i Den norske kyrkja. Ein del har meldt seg ut, sume høyrer til andre religionar.
          I eit "Lønning"-program for litt sidan om "Dei 10 boda" svara 90 prosent av eit stort innringjar-tal at dei ville ha dei 10 boda som norm også heretter. Vel 70 prosent av norske ungdomar vert konfirmerte.
          Nogjeldande føremålsparagraf for grunnskulen (9-årig) byggjer på Grunnlova. I samband med den nye ti-årige skuleskipnaden (ref. 97 og L97), hadde dei i Kyrkje- utdannings- og forskningsdepartementet "snikra" saman eit kompromissframlegg når det gjeld kristendomsopplæringa - og alle elevar skulle vera plikta å delta i desse timane. Men det skulle då skjerast ned på det kristne innhaldet, og - også på tidlege klassesteg, gjevast plass for innføring i islam, buddhisme og andre religionar. Mellom anna å læra bøner til Allah og Buddha på line med å læra Fadervår.
          Seinare har KUF-departementet og Sandal klussa med sakene - også om fritaksretten til foreldra. Det har skapt ny røre, og Manneråk (Sp) og Kjell Magne Bondevik (KrF) og mange andre vil ikkje røysta for framlegget når saka skal avgjerast i Stortinget, visstnok i juni. Jamvel avisa VG har nyleg teke saka opp i ein leiarartikkel og skriv m.a.: "Sandal må rydde opp.
          Han har ansvar for kaoset. Bl.a. er Sandal kommet med en helt unødvendig og meget uklok endring i skolens formålsparagraf".
          Avisen Dagen skriv: "Manneråk (Sp) har rett i at Regjeringa har utnytta og pressa Stortinget i denne saka".
          Det er foreldra - ikkje "Staten" som eig borna.
          Også kjende barnepsykologar har kome til at foreldra er den viktigaste faktoren i oppsedinga for born flest. Dei har også råderetten over borna når det gjeld (skule-)opplæring, også rett til å be borna sine fritekne for opplæring i ymse fag eller til å drive godkjend heimeopplæring, eller senda borna i friskular (som danskane har mange av).
          Etter "Lov om folkeskolen av 10. april 1959 skal undervisningen (i kristendomsfaget) være normert av Bibel og katekisme".
          Og i opplæring i kristendom er sjølvsagt personen Jesus Kristus sentral.
          Foreldre og andre med røysterett! Eg trur dei aller fleste av oss ynskjer å halda fast ved å fremja ei solid kristendomsopplæring i skulane - med fritaksrett for dei som har grunnar for det.
          Det er no sett igang ein underskriftsaksjon i høve saka. Er du samd og myndig, så skriv under!
          Ein kampanje for kristendomsfaget i 1963-64 skaffa 725.614 underskrifter. Det retta styresmaktene seg etter.
          "Gud signe Noregs land, kvar heim, kvar dal, og strand!"

***

SE BL.A. OGSÅ :

- 26.06. 1997, HUN / Til avisen Dagen / leserinnlegg --- : "Obligatorisk tvang?", av Rune L. Hansen, Sveio. Kom også på trykk i Dagen, 20.08. 1997, s. 17 /debatt.

- 26.06. 1997 (ankom, rlh), s. 96 (baksiden), Alternativt Nettverk / Nettverk-Nytt nr. 4, 1997 (Årg. 6) - ISSN 0803-9348 : "Uakseptabelt om kristendomsfaget", usignert.

- 09.08. 1997, Dagen, 2/2 s. 5 / nyheter, lørdag : "Uvisshet om fritak for kristendomsfag ved skolestart", Dagen.

- 15.08. 1997, Dagen, forsiden + s. 5 / nyheter, fredag : "Godtar ikke mindre fritak / - KUF går for langt", av Thor Christian Skavlem.

- 16.08. 1997, Dagen, forsiden + s. 4 / nyheter, lørdag : "Støtter IKOs kritikk av KUF / Går imot KUF-departementet: Manneråk støtter IKO-kritikk", og "- Kommunen avgjør fritak", av Tor Christian Skavlem.

- 23.08. 1997, Dagen, s. 2 / Reform 97 / mening, lørdag : "Delvis fritak fra kristendomsfaget", Institutt for Kristen Oppseding, instituttstyrer Lars Inge Magerøy, og Sigmund Harbo, leder i styret.

***

17.06. 1997, Dagen, 2/3 på lederplass, tirsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Statens barn?

Av sjefredaktør Finn Jarle Sæle

          Mosvik kommune i Trøndelag vil prøve å få underkjent hjemmeundervisningen til familiene Hovd og Fjell. Saken er en prinsippsak.
          Her trekkes et av de grunnleggende demokratiske prinsipper, foreldreretten, for domstolen. Ordet foreldrerett er det grunnleggende skolepolitiske prinsipp. Det er slått fast i internasjonale konvensjoner som sier at foreldrene har rett til å velge undervisning for sine barn.
          Den kollektivistiske tanke, slik vi har sett den i marxismen og sosialismen, har operert med en helt annen forestilling. Barna er statens barn, ikke foreldrenes. En viktig skillelinje mellom totalitære og demokratiske systemer går akkurat her.
          Derfor angår saken oss alle. "Kristenfolkets nasjonale støttefond" trer hjelpende til. Man får jo ikke akkurat god økonomi av å bruke tid og krefter på den frihetsrett det er å undervise egne barn. Men det er godt at det fins ansvarsfulle foreldre som gjør det likevel når behovet er til stede.
          Vi bør alle være med å støtte saken. Disse foreldrene kjemper for en frihet som gjelder oss alle. Konflikten i Mosvik er en viktig prinsippsak som sokneprest Stein Henriksen sier (Dagen i går).
          Hjemmeundervisningssaken oppe i Trøndelag er en underlig historie. Mange håpet at den gode tilsynsordningen familiene hadde fått med svært kompetent ekspertise kunne få kommunalbyråkratene til å falle til ro.
          Men nå er det klart at et par familier som hjemmeunderviser sine barn, er nok til å sette Norge på hodet. Det virker som om systemet føler seg truet. Det kunne jo bare trukket på skuldrene og latt de to familiene i fred.
          Men friheten i skogen oppe i Trøndelag kunne visst bli farlig. Den kunne kanskje spre seg. Frihet og nordmannens nedarvete rett er en farlig smitte.
          To ganger har dette folket sagt nei til EU som det store flertall av politikere, media og næringslivstopper ville lede oss inn i.
          Hvis nå menneskene begynner å oppdra sine egne barn igjen og ta ansvar for undervisningen der barna av en eller annen grunn har behov for det, forkynner man at barna ikke er statens barn.
          Det ser ut som om noen ser på det som en vranglære som må kveles i fødselen.
          Om familiene Hovd og Fjell skulle tape saken for norske domstoler, er det klart at den må gå videre til internasjonale domstoler. Der er slike saker som går på foreldres undervisningsrett, vunnet før.
          I Norge er saken videre den at vi har undervisningsplikt, men ikke skoleplikt. Staten kan stille krav til det kunnskapsnivå norske barn må tilegne seg. Men den kan ikke stille krav om at barna må gå i den offentlige skolen.
          At det er slik, er erkjent også i privatskoleloven. Staten betaler her alternativ undervisning. Og det var tilskudd og ikke rettssak de to familiene i Trøndelag også burde få.
          Hjemmeundervisning er trolig den undervisningsform som vil vokse mest i framtiden. Teknologien gjør at det oppstår enorme pedagogiske muligheter via Internett. Der de små grendeskolene blir borte, kan det komme nye billige småskoler hvor man kombinerer skole med hjemmeundervisning. Også fritidssamfunnet kommer, slik Reiulf Steen så det alt for 15 år siden. Det vil gjøre undervisning til spennende felles familiesak mange steder.
          Resultatene trenger ingen bekymre seg for. Hjemmeunderviste barn er blitt enerne i det amerikanske skolesystem. Og der har man en million av dem.
          Mot foreldreretten og framtidens mest spennende undervisningsform går kommunen til kamp.
          Det blir et oppgjør mellom kommuneisme og frihet.

***

17.06. 1997, Dagen, 3/3 på lederplass, tirsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Et åpent universitet

Av sjefredaktør Finn Jarle Sæle

          Næringslivets Hovedorganisasjon vil lage åpent universitet på datanettet. La alle studere uten at det kreves formelle kvalifikasjoner på forhånd.
          Det er slik vi må satse, enkelt og billig. Vi må ikke rote oss ut i Regjeringens planer om en etterutdanningsreform til 30-40 milliarder, der finanseringen vil tynge oss enda mer ned med skatter og avgifter og skape arbeidsledighet.
          Vi kan få bedre undervisning til en tiendedel av prisen på andre måter.

***

KOMMENTARER ETC. TIL DETTE OVERSTÅENDE :

* - 02.07. 1997, Dagen, s. 22 / BAKGRUNN, onsdag : "Cyber-skole med nye studietilbud", av Bernt F. Lyngstad.

* - 23.07. 1997, Dagen, s. 16 / debatt, onsdag : "Lat oss få "Internett-skular", av Monika Soltveit, Senterpartiet i Hordaland.

***

17.06. 1997, Dagen, 2/2 Side-3-innlegget, tirsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Enhetsskole og hjemmeundervisning

Av Jørgen Høgetveit, Evje

          Både fra lærerhold og andre har en hørt innvendinger mot å gå inn for hjemmeundervisning. Det vil true enhetsskolen hevdes det. Dette er en helt feil problemstilling.
          Man må tenke slik:
          Vi hadde en kristen enhetskultur og enhetsstat i Norge. Det var grunnlaget for at vi som folk hadde mye felles, også skolen. Det er ikke tilfellet lenger. Skolen er i kraftig faglig og disiplinært forfall. Dessuten fortrenges og omgjøres kristendomsfaget mer og mer, samt at det innføres banning og dans o.a. verdslighet i skolen. Vi har god dokumentasjon på alt dette, men vi ønsker ikke å sette dette språkbruket på trykk. Imidlertid må barna sitte og lese, vurdere og skrive om det i sine prøver og eksamener.
          Hva gjør kristne foreldre i en slik situasjon? Vår Grunnlovs prgf. 2, Grunnskoleloven prgf. 1, Den norske kirkes bekjennelsesskrifter med "Kirkens Grunn" er helt klare om at foreldrene og hjemmet er de som har det fulle Gud-gitte ansvar for barna sine og hvordan de lar dem bli oppdradd. Dette er utgangspunktet, som må gjelde for alle foreldre uansett.
          Det er mange måter å ta ut denne rett og virkeliggjøre dette ansvaret på:
          1. - En kan for det første gjøre sin innflytelse gjeldende i den offentlige skole, men om ikke det fungerer, må en gå videre.
          2. - En kan starte med frie grunnskoler. I Danmark går ca. 10 % av barna på slike skoler, og staten legger seg ikke en gang opp i hva slags lærere barna skal ha. Godkjenner foreldrene dem, betaler staten det som skal til osv.
          3. - Kan en ikke få til friskoler - og det er vanskelig mange steder i det grisgrendte Norge - må en starte hjemmeundervisning. Dette er en klar konsekvens av foreldreretten.
          I USA er denne undervisningsform etter hvert svært utdredt. De kaller det "homeschooling", og baserer seg mye på datateknologien for evt. å skaffe seg pedagogisk støtte.
          I et tidligere nr. av "Lys" viste vi at dette også var på gang ved universiteter i Norge for å hjelpe de mange foreldre som ikke ønsker å sende barna for tidlig fra seg i våre nordlige fylker med svært spredt bosetning.
          Hva så med enhetsskolen? Ja, det kommer helt an på hva det norske folk og politikere vil gjøre med skolen og innholdet. De bør ikke innbille seg at kristne foreldre lar seg presse til å undervise barna til evig fortapelse. Men snur de om og bringer skolen i samsvar med Grunnloven, Grunnskoleloven og Den norske kirkes bekjennelsesskrifter, blir saken en helt annen.
          Men om det vil skje, er helt avhengig av om det brede laget av folket våkner opp og forstår hva som er i ferd med å gå tapt, ved at de forlater den norske stats verdigrunnlag, og vender om til vårt felles fundament og vår felles fortid.

***

18.06. 1997, Dagen, forsiden + s. 2 / nytt, onsdag : 
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Christian W. Beck om hjemmeundervisningssaken:

Ønsker rettssak i Mosvik velkommen

Av Svein Villy Sandnes

          - En rettskraftig dom i Mosvik-saken vil kunne sikre at man får til enkle og fleksible tilsynsløsninger i alle kommuner som driver med hjemmeundervisning. Jeg er derfor glad fordi det nå ligger an til rettssak i Mosvik.

          Det sier førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. 25. juni skal Mosvik kommunestyre behandle et forslag som i praksis kan innebære at det reises straffesak mot de to familiene i Mosvik som nå driver hjemmeundervisning. Ved sorenskriverkontoret i Steinkjer får Dagen opplyst at det er en ventetid på cirka et halvt år for vanlige rettssaker - mens det i straffesaker er en ventetid på en til to måneder. Dersom politiet leverer inn stevningen i slutten av denne måneden, kan rettssaken om hjemmeundervisning starte i august eller september.

Positivt

          Førsteamanuensis Christian W. Beck ved Universitetet i Oslo legger ikke skjul på at han ser fram til en rettssak om hjemmeundervisning.

          - Dersom det blir rettssak nå, vil denne være med utgangspunkt i grunnskoleloven av 1969. En rettskraftig dom på dette grunnlag vil gi en rettslig prøvd standard når det gjelder hjemmeundervisning i Norge. Denne standarden vil bli i forhold til de erfaringer som er gjort når det gjelder hjemmeundervisning de siste tre til fire årene, sier Beck og fortsetter:
          - I en rekke kommuner her i landet foregår hjemmeundervisningen uten noen konfrontasjoner mellom kommune og hjemmeundervisningsfamilie, men det finnes unntak. Jeg tror at en dom vil sette strek over en praksis som noen kommuner har i dag, hvor kommunens plikt til å føre tilsyn ender opp i et ekstremt kontrollregime.

          Vi ser i dag eksempler på at kommuner styrer med et slikt regime i redsel for prestisjetap og i redsel av å miste grepet på situasjonen, sier Beck.

Den nye loven

          - Hva med den nye grunnskoleloven?
          - En rettssak og dom tror jeg vil påvirke arbeidet med den delen av den nye grunnskoleloven som gjelder hjemmeundervisning i mer familievennlig retning. Man skal være oppmerksom på at det foregår en utdanningspolitisk klimaendring i dagens Norge til fordel for mer frihet og foreldrestyring, sier Beck.

          Han viser til at tiltalen i Mosvik-saken kan være så dårlig og direkte feilaktig begrunnet at politimesteren ikke kan gjøre annet enn å henlegge saken.
          - I så fall er det duket for erstatningssak fra de to hjemmeundervisningsfamiliene mot kommunen, sierBeck. Men han håper at dette ikke vil skje:

          - En rettskraftig dom i denne saken vil kunne sikre at man får til enkle og fleksible tilsynsløsninger i alle kommuner. Slike løsninger finnes i en del kommuner, men i alt for mange kommuner presser kommunen frem disse tunge kontrolløsningene som for eksempel Mosvik kommune. Disse løsningene er til plage både for kommuneadministrasjonene og familiene. De koster mye penger og gir dårligere hjemmeundervisning.
          - Det er egentlig en fallitterklæring fra Mosvik kommune dersom de må gå til det skritt som de nå gjør, sier Christian W. Beck.

---

FOTO (samme som på forsiden, s/h, med teksten): Christian W. Beck er glad for straffesaken som meget sannsynlig vil bli reist mot de to hjemmeundervisningsfamiliene i Mosvik. FOTO: DAGEN-ARKIV."

---

***

- 18.06. 1997, Dagen, s. 17 / debatt, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Fortsett underskriftsaksjonen for et rett kristendomsfag

Av sekretær i AKF, Jørgen Høgetveit

Våre krav, arv og mål: 

          Underskriftsaksjonen til AKF fortsetter minst til valget, og vi håper på at det blir et massivt folkekrav bak de kravene vi har framsatt:
          - at kristendomsfaget igjen skal bringes i overensstemmelse med Grl. 1 prgf. 2 og den bibelske lutherdom. (Dette er ikke tilnærmet oppfylt i det kompromisset som er inngått. Se nedenfor)
          - at foreldreretten skal respekteres slik at foreldrene får full frihet til å starte egne frie grunnskoler eller drive hjemmeundervisning med full økonomisk kompensasjon - der foreldreretten må tas ut på denne måten for å sikre barna.
          Videre krever vi - også ut fra foreldreretten:
          - at det skal gis full fritaksrett.
          - at lovgivningen som dekker opplæringen, slik som "opplæringsloven", "Grunnskoleloven", skal være i samsvar med Grl. prgf. 2 bestemmelser og over 90 % av det norske folks ønske som de har gitt uttrykk for ved å døpe sine barn.
          Disse kravene er formulert slik med henvisning til vår historie og vår Grunnlov fordi de er vår bærende arv, ja, fordi det er det norske folks Konstitusjon. Med andre ord det som gjør Norge til det landet vi kjenner og er glad i. Grunnloven kalles også Resaurasjonen, fordi det var vår gamle kristenrett som ble restaurert i 1814 og ga oss det kristne fundamentet for det Norske Hus. Fundamentet er Grl. prgf. 2 og det kristne menneskesyn, med de påfølgende menneskeretter som vi finner dem bl.a. i paragrafene 96 og utover. Norge er ikke en muslimsk, hinduistisk, humanetisk eller annen type stat.

Hva er Norges basis?

          Siden mange sikkert ikke har klart for seg hva de forskjellige lover sier om disse spørsmål, siterer vi korte utsnitt her:
          Grunnlovens prgf. 2:
          "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpliktede til at oppdrage deres Børn i samme". Paragraf 4 sier: "Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne." Hvorfor det? Jo, fordi den bl.a. danner begrunnelse for det menneskesyn som krever de menneskeretter som man finner i paragraf 96-105.
          Det er et ugjendrivelig faktum at de frieste og mest velordnede stater er de som er bygd opp på protestantisk grunn som vi finner dem i Skandinavia og den anglo-amerikanske verden.
          Grunnskolelovens paragraf 1: "Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ein kristen og moralsk oppseding, -"
          "Kirkens Grunn", en av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter, sa mot nazimakten i 1942 følgende: "Hver kristen far og mor har plikt og rett til å oppdra sine barn i kirkens tro til et kristent liv" - "Ved dåpen har kirken mottatt foreldrenes ja til at de vil følge denne forpliktelse". De viser til Grl. prgf. 2. "Kirken ville svikte sin forpliktelse på det kristne oppdrageransvar om den rolig så på at en verdslig øvrighet organiserer en moralsk barne- og folkeoppdragelse uavhengig av kristent livssyn. Foreldre og lærere må ikke søkes drevet til i strid med sin samvittighet å utlevere barna til oppdragere som vil "revolusjonere deres sinn" og innføre dem i en "ny livsanskuelse" som kjennes fremmed i forhold til kristendommen." I et annet brev til statsmakten skrev de: "Grunnforholdet mellom foreldre og barn er en skaperordning, et Gudsbestemt forhold, som består ubrytelig og hellig for alle hjem. Det ansvar og den rett som deri er gitt hjemmet, er derfor ubetinget og uoppløselig. Hver mor og far har det fulle ansvar også for hvordan de har tillatt andre å være med å forme deres barns karakter, tro og overbevisning. Dette samvittighets ansvar legger ikke bare en plikt på foreldrene, men gir dem også en ubrytelig rett".

Hvilken oppslutning har vi fått:

          Disse kravene har i løpet av få uker samlet over 7000 underskrifter, og en rekke grupper og enkeltpersoner har bedt om å få tilsendt underskriftslister og plakater for å fortsette kampen. Det er allerede i ferd med å bli en bred folkebevegelse bak disse kravene som det er umulig å gi opp om vi fortsatt skal kalle oss en kristen, folkestyrt rettsstat. Gledelig er det at Kåre Kristiansen, Gunnar Prestegård (Indremisj.), Axel Remme (Indre Sjømannsmisjon), Ole Abel Sveen (DVI), Johannes Samnøy (NLM), Jan Bygstad, Arthur Berg, Carl Fr. Wisløff, Hans Bovim, prof. Kristianslund, Børre Knudsen, Ludvig Nessa m.m.fl. har sluttet opp om kravene.

Hva skjedde på Stortinget i mai / juni?

          Tidligere sek. i IKO, Pettersen, som var satt på jobben med å lage en utredning om kristendomsfaget av statsråd Hernes, gjorde seg ferdig med den. Hernes gjorde sitt før han overleverte den til stortingskomiteen med leder Lilletun i spissen. Kristendomsfaget som etterhvert fremkom, har både AKF, NLA m.fl. gjennomgått i grundige uttalelser, delvis meget kritisk. (Den kan kjøpes ved henvendelse til AKF på Evje). Senere kom læreplanen som avslørte ytterligere umulige forhold omkring kristendomsfaget. Det sies bl.a.: "De samme pedagogiske prinsipper skal legges til grunn for arbeidet med kristendommen og andre religioner og livssyn" - "Det er viktig å skjelne mellom bibelfortelling, tekster fra andre hellige skrifter og legender". Barn fra 1. - 4. klasse, altså barn fra 6 - 9 år skal sammen med kristendom, gjennomgå jødedom, hinduisme, buddhisme, livssynshumanisme og gresk mytologi. Fadervår skal bees, deretter islamske bønner og sanger fra de forskjelligste religioner. For eks. skal man om kristendommen presentere skapelsen, Guds engel, stamtavlen, profetene, Jesu fødsel og barndom, Jesu liv, avskjedspreken, himmelfart, trosbekjennelse, bønn, salmesang, osv. Akkurat de samme temaer legges frem om Islam, bare med endret navn. Det sies at "Elevene bør møte representanter for ulike tros- og livssynssamfunn i lokalmiljøet og være til stede ved en religiøs samling". Dessuten er fremstillingen av hva som blir fortalt en ganske vridd historiefremstilling, som selvfølgelig skaper sympatier og antipatier. Alt dette skal presses inn uten timeøkning. Når man da bare får delvis fritaksrett, hva skjer om man likevel tar barnet ut av kristendomsfaget? Ingen karakter!
          I tillegg inngår dans i en rekke sammenhenger i grunnskolen.

Kampanjen må fortsette?

          Hvis det ikke blir gjort noe med dette, er ikke dette en skole som sanne kristne foreldre kan sende barna sine til uansett hva en selvtilfreds komite måtte mene om sitt umulige kompromiss. Det er ingen enhetsskole som samler og som bygger på gammel norsk basis. Det er en sterk forførerisk skole, hvor en må kreve fulle fritaksretter til å ta barna ut av hele fag, som f.eks. kristendomsfaget, men også flere timer.
          Videre må det gis full demokratisk rett for foreldrene til å starte frie grunnskoler, eller drive egen hjemmeundervisning der en ikke kan få stort nok elevgrunnlag til å få frie grunnskoler. Hvis ikke Stortinget forstår at dette er brudd på både Grl. prgf. 2, Grunnskoleloven prgf. 1, flere internasjonale menneskerettighetserklæringer som Norge har ratifisert, Den norske kirkes bekjennelsesskrift "Kirkens Grunn", - er det ingen overdrivelse å si at de klart viser en totalitær mentalitet som vil føre oss inn i økende totalitære tilstander.
          Underskriftsaksjonen bør fortsette til det blir et sterkt folkekrav som det nye Stortinget må bøye seg for og gi oss våre lovlige menneskeretter. Dette kan ikke aksepteres av et ennå fritt folk!
          Politikerne bør spørres hvor de står i denne saken, og ikke få gjort saken til en "ikke-sak" i den kommende valgkamp.
          De som ønsker lister, plakater og informasjonsstoff, kan bare ringe Akademi for Kristen Folkeopplysning / AKF på Evje og vi skal gjøre det vi makter. Etter som listene fylles, sender dere dem til oss, så skal vi la media få vite hvordan det går.

***

19.06. 1997, Dagen, forsiden + s. 8 / nytt, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Oddvar Jensen om verdinøytralt kristendomsfag:

- Skaper problemer for elevene

          (Dagen): Førstelektor ved Norsk Lærerakademi, Oddvar Johan Jensen, mener at den verdinøytralitet det langt på vei legges opp til i kristendomsdelen i det nye kristendoms- og livssynsfaget i grunnskolen vil skape problemer, ikke minst når elevene skal tolke andre religioner.

          For å underbygge sin påstand viser Jensen til følgende formulering i læreplanen av 1997 (L 97):
          "Faget skal gi kunnskap om, ikke opplæring til en bestemt tro".
          - Det er mest nærliggende å tolke dette som en verdinøytral måte å plassere kristendommen på i forhold til de andre religionene. Tar man for eksempel kristendommen og islam, så er dette to religioner som ikke bare står alternativt ved siden av hverandre, men som også tolker hverandre. Da er det grunn til å stille følgende spørsmål: Hvilken hjelp får barn helt ned til de laveste klassetrinn i barneskolen til å tolke islam ut fra en kristen horisont. En muslim har tross alt et helt annet syn på islam enn en kristen. Sett i et kristent perspektiv er dette derfor en dårlig nøkkel til å ivareta det kristne synet på andre religioner, mener Jensen. Og han tilføyer også følgende:
          - Det er i det hele tatt et stort problem i et kristent perspektiv at dette faget helt uformidlet skal dekke et så vidtfavnende religiøst bilde som L 97 legger opp til. Det samme gjelder også det som skal samles inn under den norske folkekirkeparaplyen. Dette må med nødvendighet øve press på tolkningen av kristendommen i retning av en mer konturløs kristendomsforståelse.

Religionsfrihet og foreldrerett

          Jensen er sterkt opptatt av å forsvare religionsfriheten og foreldreretten, noe han mener må gjelde også innen Den norske kirke. Med dette utgangspunkt for øye mener han at alle de foreldre som er medlemmer av Den norske kirke med barn i skolepliktig alder nødvendigvis vil måtte ha nokså ulike krav til hvordan deres barn skal oppdras med hensyn til det som ligger i den kristne formålsparagrafen.
          - Dersom jeg kommer til skolen med mine barn, forutsetter jeg at den opplæring som gies i kristendom skal være i samsvar med den tro som mine barn er døpt i. Som foreldre ønsker vi at den troen skal bli bekreftet og styrket i skolens kristendomsundervisning. Men innenfor de rammer som nå er lagt i L 97, er det fare for betydelige lokale variasjoner i hvordan dette vil bli oppfattet. Skal barna få bekreftet sannheten i de bibelske fortellinger eller bare få dem presentert som rent kunnskapsstoff? Ett enda mer tydelig eksempel er kanskje hvordan man skal presentere Bibelens budskap om Jesu død og oppstandelse. Blir dette å betrakte som forkynnelse, noe som ifølge læreplanen ikke skal skje, dersom Bibelens fortelling legges frem som sannhet? Barn i småskolen vil jo ganske fort sense hvorvidt det er ment slik det blir sagt, eller ikke.

Utvidet fritaksrett

Ut fra de problemstillinger Jensen her har skissert, er han sterkt kritisk til den verdinøytralitet det langt på vei legges opp til når det gjelder kristendomsdelen i den nye læreplanen.

- Men dersom utgangspunktet er at kristendommen skal bli formidlet på en troverdig måte som sannhet, må man samtidig støtte en mer utvidet fritaksrett enn det som fremgår av L 97, for å unngå at man krenker religionsfriheten og foreldreretten, poengterer Jensen.

---

FOTO (s/h, med teksten): Førstelektor ved Norsk Lærerakademi, Oddvar J. Jensen, går i rette med den verdinøytralitet som han mener preger kristendomsdelen i det nye kristendoms- og livssynsfaget i grunnskolen. FOTO: DAGEN-ARKIV.

---

***

KOMMENTARER ETC. TIL DETTE OVERSTÅENDE :

* - Fanskap og skole i regi av Arbeiderpartiet / Rune L. Hansen, 13.07. 1997.

* - 23.07. 1997, HUN på Internett - replikk, onsdag : "Innhold og ramme", av Rune L. Hansen.

***

- 21.06. 1997, Dagen, forsiden + s. 5 / nytt, lørdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Engasjert som tilsynslærer

Av Svein Villy Sandnes, Tekst og foto

            Hurdal kommune i Akershus har nylig engasjert lektor Marta Straume som tilsynslærer for hjemmeundervisningsfamilier i kommunen.

          AKERHUS: Dette skjer samtidig som det går mot rettssak mellom Mosvik kommune i Nord-Trøndelag og de to familiene i kommunen som praktiserer hjemmeundervisning.
          I media fokuseres det sterkt på en eller noen få kommuner der det er strid mellom kommune og hjemmeundervisningsfamilie vedrørende hjemmeundervisning. Det man derimot i pressen hører lite om, er den lange rekken av kommuner der hjemmeundervisningen foregår uten noen form for problemer. Hurdal i Akershus er en kommune der samarbeidet går godt.

Foreldretillit viktig

          Kirsti og Øyvind Larsen har fem barn i skolealder. Etter at familien bestemte seg for å satse på hjemmeundervisning for noen måneder siden, sendte etatsjef Tore Bjerkeskaug i Skole- og kulturetaten i Hurdal kommune et brev til familien 14. mars. I brevet heter det bl.a.:
          - I grunnskolelovens § 27 nr. 3 står det at "kommunen fører tilsyn med pliktig opplæring for dei som ikke går i den kommunale skolen og skal, om det er grunn til det, kalle dei inn til særskilde prøver". Det er et krav at innholdet i mønsterplanen / læreplanen for grunnskolen skal følges.
          Skole- og kulturetaten i Hurdal vil be om at dere oppgir en pedagogisk utdannet kontaktperson som kan bistå og dokumentere at undervisningen blir etter gjeldende lover og retningslinjer. Det er viktig for kommunen at dere har tillit til denne personen, og vi vil dekke nødvendige utgifter i forbindelse med tilsynsansvaret, selv om dere vil velge en kontaktperson som ikke bor / arbeider i kommunen.

- Landets fremste

          - Etter at vi mottok dette brevet, tok vi kontakt med lektor Marta Straume i Bergen. Vi hadde lest ei bok som hun hadde skrevet om hjemmeundervisning, og vi anså det som en fordel å få den fremste læreren her i landet på området hjemmeundervisning som tilsynslærer for våre barn, sier Øyvind Larsen. Han viser til at Marta Straume svarte ja på forespørselen, og dette ble meddelt kommunen.
          - Jeg viser til kopi av brev til Kirsti og Øyvind Larsen av 14/3 1997, hvor jeg ber dem om å kontakte en pedagog som de har tillit til, og er glad for at dette nå er i orden, skriver etatsjef Bjerkeshaug i Hurdal kommune til lektor Marta Straume i et brev av 10. mai.
          - Som nevnt i brevet til familien Larsen, dekker Hurdal kommune utgifter i forbindelse med tilsynsansvaret, og omfanget av dette er antatt å være 2 ganger i året.
          - Jeg ønsker deg lykke til i arbeidet med å gi familien Larsen pedagogisk støtte og oppfølging, slik at barna får en undervisning som er i tråd med de gjeldende læreplaner for grunnskolen. Jeg håper på et godt samarbeid, og ser fram til å høre fra deg om nærmere detaljer vedrørende organiseringen av tilsynet og oppfølgingen av undervisningen, heter det i brevet fra Hurdal kommune.
          - Det hele har gått over all forventning. Vi er meget godt fornøyd med både hjemmeundervisningen og den kontakten som vi har med Marta Straume, sier Øyvind Larsen. Dagen har ringt etatsjefen i Hurdal kommune for å få en kommentar til det fine samarbeidet, men han har ikke vært tilstede.

---

FOTO (s/h, med teksten): RETTSSAK: - Dersom Mosvik kommune i Nord-Trøndelag står i valget mellom å gå til rettssak mot de to hjemmeundervisningsfamiliene i kommunen - eller gjøre som Hurdal kommune - vil jeg råde Mosvik kommune til å gjøre det sistnevnte, sier Øyvind Larsen. Marta Straume (bildet) er nå engasjert som tilsynslærer av Hurdal kommune.

---

***

- 25.06. 1997, Dagen, s. 5 - 3/3 nyheter, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Dobling av hjemmeundervisning

          OSLO: Dobbelt så mange familier driver hjemmeundervisning av barna i år enn i fjor. Godt over 100 barn får nå undervisning av foreldrene i stedet for å gå på skolen.
          I år er det hjemmeundervisning i 40 familier, mot 20 i fjor, opplyser gårdbruker og hjemmeunderviser Per Ola Hovd i en pressemelding om den andre hjemmeundervisningskonferansen i Norge. Den avholdes på Sund folkehøyskole på Inderøy i Nord-Trøndelag fra 11. til 13. juli.
          I USA er det om lag 1,2 millioner barn som blir undervist hjemme. Det er mellom 1 prosent og 2 prosent av barna i opplæringspliktig alder.
          I Australia, Canada, New Zealand og Storbritannia driver også om lag 1 prosent av familiene hjemmeundervisning, ifølge arrangøren. På hjemmeundervisningskonferansen på Inderøy i juli, er undervisning av 6-åringene, nedlegging av grendeskoler, ny opplæringslov og ny teknologi blandt temaene som skal tas opp.

FOTO (s/h, med teksten): HJEMMESKOLE: Flere og flere velger å skolere barna sine hjemme, viser nye undersøkelser fra hele verden. FOTO: DAGEN-ARKIV.

***

- 25.06. 1997, Dagen, 3/3 s. 16 / debatt, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Kristendom og andre religioner

          Vi er vitne til en langvarig - og vedvarende kamp - for å avkristne Norge. Det er under ett år siden Stortinget fattet vedtak. Dette til tross, nå skal saken opp til ny behandling.
          Hva har vi å forholde oss til? Norge har nettopp feiret tusenårsjubileum som kristen nasjon. Det bor ca. 4,3 mill. mennesker i landet. Siste melding fra Statistisk Sentralbyrå (april 97) forteller oss at 54.000 innvandrere har fått norsk statsborgerskap.
          I det nye "kristendomsfaget" er det lagt opp til undervisning i 6 forskjellige religioner. Fordelt på 54.000 fremmede, vil det si ca. 9000 mennesker bak kravet om å få sin religion inn i norsk skole, på linje med kristendommen. Alt skal legges i ett fag.
          Enkelt sagt, så vil religionen til 9000 innvandrere stilles likt med 4,250 mill. nordmenns kristendom. Er det kristendom i praksis? Er det demokratisk avgjørelse?
          Grunnlovens paragraf 2 står uomtvistelig når den slår fast at den evangelisk-lutherske religion skal "forblive" den offentlige religion i Norge.
          Forente Nasjoners internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene: Artikkel 13:20. "Grunnskoleundervisningen skal være tvungen og tilgjengelig for alle". Vi merker oss at det er undervisningen som skal være tvungen for alle elevene i grunnskolen.
          Forente Nasjoners internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter: Del 1. Artikkel 28: "I de stater hvor det består etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter, ikke berøves retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne og praktisere sin egen religion eller bruke sitt eget språk".
          Konvensjonen bruker ordet "består". Det vil si det bestående på det tidspunktet FN vedtok konvensjonen. På det tidspunktet hadde vel Norge kun en minoritetsgruppe, samene.
          Konvensjonen, som Norge er bundet av, slår også fast at minoriteter som ønsker å dyrke sin kultur, bekjenne og praktisere sin religion og / eller bruke sitt eget språk, skal gjøre dette "sammen med andre medlemmer av sin gruppe". Det er det offentlige Norge uvedkommende, og skal ikke belastes norske skattebetalere.
          Først og sist: Guds lov i Bibelen lyder slik: "Du skal ikke ha fremmede guder for meg". Dette til tross har Stortinget, anført av Kristelig Folkeparti, vedtatt at kristendom skal bare læres som en del av 7 forskjellige religioner. Etter tusen år som kristen nasjon vedtar Stortinget at faget, kristendom, skal læres på linje med en rekke hedenske religioner, for å bruke Bibelens språk. Forfallet har nådd bunnen.

***

KOMMENTARER ETC. TIL DETTE OVERSTÅENDE :

* - 26.06. 1997, HUN / Dagen - : "Obligatorisk tvang?", av Rune L. Hansen, Sveio.

* - Fanskap og skole i regi av Arbeiderpartiet / Rune L. Hansen, 13.07. 1997.

* - 22.07. 1997, Dagen, s. 17 / debatt, tirsdag : "Foreldrerett og foreldrefrimodighet", av Torbjørn Sæther, Hafrsfjord.

* - 23.07. 1997, HUN på Internett - replikk, onsdag : "Innhold og ramme", av Rune L. Hansen.

- 30.07. 1997, Dagen, s. 2 / skolepolitikk / mening, onsdag : "Kristendomsfaget i krise", av Tore Kvitstein, lektor, Froland.

- 09.08. 1997, Dagen, 2/2 s. 5 / nyheter, lørdag : "Uvisshet om fritak for kristendomsfag ved skolestart", Dagen.

- 11.08. 1997, Dagen, s. 14 - helside, Dagens kronikk, mandag : "Det nye kristendomsfaget", av Stein Henriksen.
     * TILSVAR : Dobbel fritaksrett og av-kristning! / HUN / Notater / Rune L. Hansen, 12.08. 1997.

***

- 26.06. 1997, HUN / Rune L. Hansen, Sveio :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Til avisen Dagen / leserinnlegg ---

Obligatorisk tvang?

          Bjarne Moe har et interessant innlegg på debattsiden (s. 16) i Dagen, under overskriften «Kristendom og andre religioner», onsdag 25.06. 1997. Hvor han konkluderer med at: «Etter tusen år som kristen nasjon vedtar Stortinget at faget, kristendom, skal læres på linje med en rekke hedenske religioner, for å bruke Bibelens språk. Forfallet har nådd bunnen.»
          Bjarne Moe sin konklusjon er jo rett og riktig nok, og forteller om noe som både er på tvers av den norske grunnlovens § 2 og grunnskolelovens formålsparagraf (§ 1).
          Men det er beklagelig at hans forutgående argumentasjon er ukorrekt og lite efterrettelig!
          Bl.a. fordi han fremstiller det som om FNs menneskerettskonvensjoner utelukker både mulighetene for hjemmeundervisning, private skoler og fritaksrett!
          Når han refererer FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene, fra 1948, Artikkel 13:20, - som at «Grunnskoleundervisningen skal være tvungen og tilgjengelig for alle». Så regner jeg med at «artikkel 13:20» må være en trykkfeil; fordi den handler om noe helt annet. Og at han sikter til Artikkel 26. Men i denne er ordlyden en noe annen enn den Bjarne Moe bruker. Der står det nemlig, at: «1. Alle har rett til undervisning (education). Undervisning skal være fri, i det minste i de elementære og fundamentale faser. Elementær undervisning skal være obligatorisk. Teknisk og profesjonell undervisning skal være gjort alminnelig tilgjengelig og høyere undervisning skal være likt tilgjengelig for alle på grunnlag av fortjeneste. 2. Undervisning skal være rettet mot den fulle utvikling av den menneskelige personlighet og mot styrkelsen av respekt for menneskelige rettigheter og fundamental frihet. Den skal fremme forståelse, toleranse og vennskap iblandt alle nasjoner, raser eller religiøse grupper, og skal videreføre FNs aktiviteter for understøttelsen av fred. 3. Foreldre har en fortrinnsrett til å velge den art av undervisning som deres barn skal gies." »
          Hvilket jo er noe annet. Og forut for dette, i Artikkel 18 sies det, at: «Enhver har rett till tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett innbefatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet, til enten alene eller i fellesskap med andre offentlig eller privat, å utøve sin religion eller tro gjennom undervisning, praksis, andakt og sedvane.»
          Mao.: Hverken grunnskoleundervisningen i norske offentlige skoler, eller kristendomsfaget, er eller skal være tvungen. At grunnskoleundervisning er obligatorisk betyr noe annet, som naturligvis innebærer forpliktelser. Om så våre politikere eller vårt Storting vedtar noe annet som er i strid med de internasjonale konvensjoner som vårt land har ratifisert, da har vi et problem.
          De øvrige internasjonale konvensjoner som Norge har ratifisert sier i dette anliggende omtrent det samme som overstående. F.eks. så sies det helt direkte også i Den europeiske menneskerettskonvensjon, tilleggsprotokoll nr. 1 (1952), Art. 2: «Ingen skal nektes retten til utdannelse. Når staten utøver funksjoner som den påtar seg på oppdragelsens og undervisningens område, skal den respektere foreldrenes rett til å sørge for slik oppdragelse og undervisning i samsvar med deres egen religiøse oppfatning og livsanskuelse".
          Når det gjelder Bjarne Moe sitt poeng og sin argumentasjon vedrørende minoriteter og hva som «ikke skal belastes norske skattebetalere», så er jeg tilbøyelig til å si at måten han sier det på høres egoistisk, svakt argumentert, og lite nestekjærlig ut. Bl.a. så burde det heller utredes saklig og helhetlig også i forhold til de samlede internasjonale konvensjoner som går på menneskerettigheter.

Rune L. Hansen,
Sveio, 26.06. 1997.

---

Ovenstående kom også på trykk i Dagen, onsdag 20.08. 1997, s. 17 /debatt.

---

***

KOMMENTARER ETC. TIL DETTE OVERSTÅENDE :

* - Fanskap og skole i regi av Arbeiderpartiet / Rune L. Hansen, 13.07. 1997.

* - 22.07. 1997, Dagen, s. 17 / debatt, tirsdag : "Foreldrerett og foreldrefrimodighet", av Torbjørn Sæther, Hafrsfjord.

* - 23.07. 1997, HUN på Internett - replikk, onsdag : "Innhold og ramme", av Rune L. Hansen.

SE BL.A. OGSÅ :

* - 26.06. 1997 (ankom, rlh), s. 96 (baksiden), Alternativt Nettverk / Nettverk-Nytt nr. 4, 1997 (Årg. 6) - ISSN 0803-9348 : "Uakseptabelt om kristendomsfaget", usignert.

* - 09.08. 1997, Dagen, 2/2 s. 5 / nyheter, lørdag : "Uvisshet om fritak for kristendomsfag ved skolestart", Dagen.

* - 15.08. 1997, Dagen, forsiden + s. 5 / nyheter, fredag : "Godtar ikke mindre fritak / - KUF går for langt", av Thor Christian Skavlem.

* - 16.08. 1997, Dagen, forsiden + s. 4 / nyheter, lørdag : "Støtter IKOs kritikk av KUF / Går imot KUF-departementet: Manneråk støtter IKO-kritikk", og "- Kommunen avgjør fritak", av Tor Christian Skavlem.

* - 11.08. 1997, Dagen, s. 14 - helside, Dagens kronikk, mandag : "Det nye kristendomsfaget", av Stein Henriksen.
     * TILSVAR : Dobbel fritaksrett og av-kristning! / HUN / Notater / Rune L. Hansen, 12.08. 1997.

* - 23.08. 1997, Dagen, s. 2 / Reform 97 / mening, lørdag : "Delvis fritak fra kristendomsfaget", Institutt for Kristen Oppseding, instituttstyrer Lars Inge Magerøy, og Sigmund Harbo, leder i styret.

***

***

- 26.06. 1997 (ankom, rlh), s. 96 (baksiden), Alternativt Nettverk / Nettverk-Nytt nr. 4, 1997 (Årg. 6) - ISSN 0803-9348 :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Uakseptabelt om kristendomsfaget

usignert

          Utrolig nok har Stortinget med Marit Nybakk i spissen nå vedtatt et kristendomsfag for grunnskolen, som vil være fullstendig uakseptabelt for store deler av befolkningen. Dette skjer til tross for omfattende protester fra hele spekteret av tros- og livssynsgrupper utenfor Den norske kirke. Dermed mister vi den tidligere muligheten til fullt fritak og alternativ livssynsundervisning, og det hjelper lite med et lyspunkt om at det åpnes for delvis fritak etter et politisk kompromiss.
          Det nye faget skal formidle "kristne verdier" slik de er forstått av den evangelisk-lutherske statskirke, og gi barna en identitet basert på denne troen. Dermed er det trosopplæring og ikke noe skolefag. Selv om det også åpnes for undervisning om andre religioner og livssyn, vil det være norske protestanter som får prege presentasjonen av kristendommen og andre livssyn. Det er et alvorlig faresignal når den fundamentalistiske avisen Dagen kaller vedtaket et "Ja til kristen oppdragelse i skolen" og at "det nå ser ut som det kan bli et fag som gir en positiv kristen påvirkning. Statsrådens tanker om et nøytralt og pluralistisk fag har man unngått ved det nye kompromisset".
          Bakgrunnen for uføret er den forhistoriske ordningen med statskirke og kristen formålsparagraf i skolen. Ingen av delene kan gå sammen med et fritt livssynspluralistisk samfunn. Det nye kristendomsfaget kan derfor anses som de siste krampetrekningene til det livssynstotalitære samfunnet, som er dømt til å oppløses innen få år. Men i mellomtiden er det forhåpentligvis dannet så mange privatskoler at Arbeiderpartiet kan se langt etter drømmen om enhetsskolen. Den ble ødelagt sommeren 1997.
          Som et "kompromiss" har politikerne besluttet at det ikke lenger skal være mulig med fullt fritak, og heller ikke noe tilbud om alternativ livssynsundervisning, men bare rett til fritak i det som kan defineres som "aktiv trosutøvelse" - dvs. bønn, salmesang og gudstjenester. For å bli fritatt må barna ha med seg melding hjemmefra som skal begrunne hvorfor akkurat den delen av undervisningen støter an mot foreldrenes livssyn - noe som blir helt umulig i praksis. For å klare dette må foreldre finlese læreplanen og forhøre seg i detalj om lærernes opplegg, deretter tvinges de til å avsløre sitt livssyn overfor skolen. Det skal bli spennende å se hvordan skolene kan gjennomføre dette i praksis.
          Det er neppe skadelig å gå i en kirke eller en moské av og til. Men det er skadelig å få pådyttet en virkelighetsbeskrivelse og et livssyn som overhodet ikke harmonerer med familiens egen bakgrunn. Å lære om andres livssyn er et ubetinget gode, men å bli påtvunget en uønsket identitet og et uønsket livssyn er overgrep.
          Grunnen til "kompromisset" bak det nye faget er Arbeiderpartiets ønske om å holde på eller videreutvikle det som kalles enhetsskolen, som i god sosialdemokratisk tradisjon skal gjøre alle like eller gi alle det samme tilbudet - uten å skule til individuelle forskjeller. Problemet er at svært mange foreldre aldri kan akseptere en slik utvikling. Norge har fått et livssynsmangfold, og det er hverken mulig eller ønskelig å skru utviklingen tilbake.
          Når skolen begynner til høsten, kan vi forvente at mange foreldre vil holde sine barn ute av undervisningen, enten helt eller delvis. På dette punktet er det en enighet som strekker seg fra Alternativt Nettverk, via Human-Etisk Forbund til Det Mosaiske Trossamfunn, Buddhistforbundet og Islamsk Råd. Flere av tros- og livssynssamfunnene arbeider nå med å utvikle et standardskjema som foreldrene skal sende til skolen for å kreve fritak. Hvis dette ikke blir akseptert, vil tros- og livssynssamfunnene i samarbeid med foreldrene legge saken frem for rettsapparatet. Mye tyder på at det nye faget strider mot menneskerettighetene. I alle fall vil nok mange flere foreldre velge å flytte barna over på privatskoler.
          Mens de fleste ikke-kristne hittil har valgt den vanlige skolen, men med alternativ livssynsundervisning, er dette ikke lenger mulig. Med sitt vedtak har dermed Arbeiderpartiet kanskje gitt enhetsskolen det endelige dødsstøtet.

***

KOMMENTARER ETC. TIL DETTE OVERSTÅENDE :

* - Fanskap og skole i regi av Arbeiderpartiet / Rune L. Hansen, 13.07. 1997.

* - 23.07. 1997, HUN på Internett - replikk, onsdag : "Innhold og ramme", av Rune L. Hansen.

***

- 26.06. 1997 (amkom, rlh), 2/2 s. 28, Altarnativt samfunn :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Tregreningsidéen

Av fhv. fylkesarbeidssjef Eiliv Bakke, Lillehammer

          I Adlers og Falsens grunnlovsutkast i 1814 var samfunnsforvaltningen tregrenet. Tregreningsidéen kom dessverre ikke inn i Grunnloven og er fremdeles ikke innført i noe land.
          Norge bør nå gå foran og innføre tregrenet samfunnsforvaltning. Vi vil da få denne overordnede politiske målsetting: Frihet, likhet og brorskap. Frihet på kulturlivets område i form av åndsfrihet, likhet på statslivets område gjennom likhet for loven og brorskap på det økonomiske område gjennom praktisk samarbeid.
          Man må skille klart mellom statsliv, kulturliv og økonomisk liv. Statslivet omfatter menneskenes rettigheter og plikter. Kulturlivet omfatter alt som beror på individuell menneskelig begavelse. Det økonomiske liv omfatter produksjon, omsetning og forbruk av varer og tjenester.
          Staten må være en ren rettsstat. Dette betyr at den lovgivende forsamling må pålegge seg en bestemt selvbegrensning. Den kan ikke ha noe med kulturlivet og det økonomiske liv å gjøre. Kulturlivet og det økonomiske liv skal være selvstendige grener av samfunnsorganismen. Kulturlivet og det økonomiske liv må privatiseres, slik at kulturlivet og det økonomiske liv blir skilt fra statsadministrasjon. Stortinget er topporgan i statslivet. Som topporganer i kulturlivet og det økonomiske liv skal opprettes henholdsvis et Kulturråd og et Økonomisk råd.
          De store butikk-kjedene svekker forbrukersamvirket. Samtidig går det gamle produsentsamvirke i oppløsning. Meierisamvirket er et eksempel på dette. Det er tvingende nødvendig å skape nye styringsorganer i det økonomiske liv. Det må dannes samarbeidsutvalg med representanter for forbrukerne, omsetningsorganene og produsentene.
          I Norge bør det nå innføres en eksistenstrygd som sikrer alle statens borgere et menneskeverdig eksistensgrunnlag. Eksistenstrygden skal være så stor at den dekker utgiftene til en enkel levemåte, og den skal utbetales til alle statens borgere uten hensyn til økonomisk stilling og beskjeftigelsesmuligheter. I folketrygden må eksistenstrygden komme som et nytt grunnbeløp i stedet for det nåværende grunnbeløp.
          Eksistenstrygden er en forsikringsytelse. Den er ikke en lønn. Lønn er godtgjørelse for arbeid.

          Det gjenfødte øye forvandler den gamle handling. (Ibsen).

***

- 26.06. 1997 (amkom, rlh), s. 29, Altarnativt samfunn :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

"Vi er alle marxister"

Av Thorbjørn Andersen

          Påstanden ble fremsatt av forfatteren Kaj Skagen i 1985 - og jeg ventet reaksjoner allerede den gang. At det norske folk var oppslukt i et slikt system - som i klartekst også kalles diktatur - var jo litt av en påstand. Men reaksjoner uteble.
          Idag vil kanskje flere tenke etter når jeg bruker samme overskrift. Jeg mente - og jeg mener fremdeles - det samme som nevnte forfatter.
          Dersom også leserne setter seg ned, tenker etter og legger sammen brikker i det politiske spillet - kommer man neppe til noen annen konklusjon.
          Selv om mangeårig propaganda er pådyttet oss alle - kan det imidlertid vises til mennesker blandt oss som har holdt hodet klart og gjennomskuet det hele. Jeg tenker i denne forbindelse ikke minst på tidligere fylkesarbeidssjef i Oppland, forfatteren Eiliv Bakke.
          Normalt blir vi mennesker åndsfattige på våre eldre dager. Eiliv Bakke er den rake motsetning (f. 4/5 1909. Red.). Han har beholdt sitt klarsyn og gode humør. Alvorlig, men likevel med et glimt i øyet - kom hans typiske påstand for kort tid siden: "Regjeringen og stortinget strutter av marxisme".
          I en tid hvor politikere av alle avskygninger forbereder sine knep for å lokke til seg velgere, er det dypt beklagelig at ingen istedet kan fremvise litt sunn fornuft. Alternativet til det marxistiske kaos er forlengst blitt foreslått - nettopp av Eiliv Bakke (se ovenstående artikkel av E.B. Red.)
          At ikke noe politisk parti har hatt evne eller vist vilje til å foreslå en fornuftig helhetsløsning, viser dessverre hva de fremmøtte velgere har plassert i landets administrasjon. (Ett av de nye partier, visstnok Naturlovpartiet, tok med Eiliv Bakkes idé om eksistenstrygd i sitt program. Red.)

***

- 26.06. 1997, Aftenposten Interaktiv, kronikk, torsdag - http://www.aftenposten.no/bakgr/970626/kronikk.htm - : 

Ny opplæringslov - den absolutte planskole!

Av Christian W. Beck

Skolereformene, først Reform 97, så en ny lov for grunnskolen, er svært ambisiøse. Og målet synes å være en gjennomsystematisert skole der staten styrer detaljert hva elevene skal lære i alle fag og på alle årstrinn, skriver førsteamanuensis i pedagogikk, Christian W. Beck.

Noe i skyggen av Reform -97 får vi nå en ny lov for grunnskolen og den videregående skole. Odelstingsproposisjon nr. 36 1996/97 - om opplæringsloven er under behandling i Stortinget.

Skolereformene på 90-tallet er ambisiøse, med stor tro på at en kan planlegge seg frem til den gode skole. Entydighet og forpliktelse på kvalitet og innhold, god samordning mellom skolenivåene, vekt på likhet og individuell tilpasning har med målstyring som verktøy gitt oss, på papiret, en gjennomsystematisert skole styrt etter prinsippet om at staten i detalj bestemmer hva elevene "skal lære" og "skal kjenne til" i alle fag på alle årstrinn.

Hvis læreplan og skolelov er i utakt, må planen vike. Slik er rettsstatens spilleregler. Forslaget til ny opplæringslov skal sikre lovgrunnlaget for den nye 10-årige grunnskolen.

Skolestarten blir senket fra 7 til 6 år. Kristendommens plass i skolen er under revisjon. Men i den nye opplæringsloven er det også andre forandringer av den gjeldende grunnskoleloven fra 1969, på avgjørende områder. Det er snakk om et stille forsøk på en skolelovsrevolusjon:

• Detaljeringsnivået i den nye læreplanen er formidabelt,

og de konkrete anvisninger om hva som skal læres blir festet til den nye loven som forskrifter. Læreplanen skal gjøres til rettslig bindende regler når det gjelder de overordnede mål og prinsipper for grunnskolen, sentrale arbeidsmåter, den nærmere fag- og emneinndeling, timefordelingen og kunnskaps- og ferdighetsmål og hovedmoment i opplæringen for det enkelte fag og det enkelte emne, og regler for vurdering av elevene. Det blir ikke mye som står igjen.

Disse forskriftene skal løpende kunne lages av departementet. I dag må de vedtas av Kongen i statsråd. Lovgivende og utøvende statsmakt flyter da over i hverandre, og skolen får et stort rettssikkerhetsproblem.

• Disse forskriftene skal også gjelde for innholdet i det

som i dagens lov kalles "tilsvarende undervisning". Dette er enten private skoler eller hjemmeundervisning. Utgangspunktet her er den demokratiske rett for et mindretall til å gi sine barn en oppdragelse og undervisning som er annerledes, men likeverdig og tilsvarende til den offentlige statsskolen.

I den nye opplæringsloven ligger det en innrømmelse av at man beveger seg på kanten av internasjonal rett når det står at innholdet i den tilsvarende undervisningen skal følge innholdet (planene og forskriftene) i den offentlige statlige skolen, så sant det ikke strider mot internasjonale lover som Norge har sluttet seg til.

Arbeiderpartiet og staten ser åpenbart internasjonale lover og konvensjoner, med større vekt på foreldreinnflytelse og mindre vekt på statlig detaljkontroll, som et problem for den nye norske planskolen. Grunnprinsippet i internasjonal skolerett er at foreldrene kan velge verdigrunnlag og innhold for sine barns oppdragelse og undervisning. Staten har rett og plikt til å kontrollere at dette er bra nok.

• I dagens privatskolelov er muligheten for å få statsstøtte

til en privat skole en rettighet en har hvis lovens kriterier er oppfylt. Dette blir nå forandret. Kommunen får uttalerett i budsjettmessige spørsmål, og departementet skal på et budsjettgrunnlag kunne avvise statsstøtte. Det skal i loven på en helt annen måte enn i dag gis muligheter for departementet å trekke statsstøtten tilbake hvis skolen bryter forutsetningene for støtten.

Departementet skal også kunne avslå statsstøtte ut ifra hensynet til den totale skolestruktur lokalt og nasjonalt, og ut ifra en avveining mellom skolen som møteplass for de fleste barn og unge i lokalmiljøet satt opp mot privatskolen som supplement til den offentlige skolen. Private skoler blir da i realiteten ikke lenger en rettighet, men en mulighet styrt av lokale og nasjonale politiske konjunkturer.

• Det er et viktig prinsipp for skolen i et demokratisk

samfunn at det er undervisningsplikt og ikke skoleplikt. Skoleplikt er det samme som statlig skolemonopol og dermed skoletvang. I den nye opplæringsloven er paragrafen om undervisningsplikt forandret til:

"Barn og ungdom har rett og plikt til offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Unntak frå plikt til offentleg grunnskoleopplæring gjeld dersom dei på annan måte får tilsvarande undervisning" (ny lov 2-1).

Arbeiderpartiet og departementet har her lagt seg helt i ytterkant og kanskje utenfor prinsippet om undervisningsplikt. Bare hvis det er skoleplikt kan det være snakk om "unntak" fra denne. Hvis det fremdeles skal være undervisningsplikt og ikke skoleplikt, kunne man bare ha beholdt ordlyden fra den gamle lovens 13-1:

"Barn og ungdom har rett og plikt til å gå i grunnskolen, dersom dei ikkje på annan måte får tilsvarande undervisning."

Bruken av ordet opplæring gjør at det i læreplanen og loven ikke blir skilt mellom undervisning og læring. Det blir da uklart om elevene skal vurderes etter hvor flinke de er til å følge målene og detaljene i skolens undervisningsplaner eller etter faktisk lært fagkunnskap.

I planskolen blir holdningene til kunnskap minst like viktige som kunnskapen. Veien er da åpen for formell og uformell vurdering av elevens tanker og følelser. Dette gir betenkelig overvåking, men er i samsvar med den nye planskolens ambisjoner om å forme elevens identitet, verdier og holdninger og verne om nasjonens kulturelle fellesskap.

I skarp kontrast til dette kan man se vurdering og karakterer i forhold til læringsresultater, målt som prestasjon på prøver i fagkunnskap. Disiplin og interesse for undervisningen blir da ivaretatt av skolens regler og menneskelig omtanke og respekt, utenfor skolens elevvurdering. Da får en lettere øye på at eksamener og karakterer først og fremst bør gjelde et vitnemål om kompetanse for videre utdannelse og arbeid, og av den grunn bør reguleres som enkeltmenneskers rettigheter og plikter i en rettsstat.

Med et slikt skolesyn ser en lettere at læringen tross alt er vårt eget personlige anliggende, og at skolens mål kan nås på flere måter.

Begrunnelsen for den nye planskolen ligger mye i krav til kompetanse i det komplekse samfunn, til å kunne reparere den moderne familieoppløsning med pedagogisk omsorg og i krav om enhetsskole og likhet i utdannelse. Skolens krav til kompetanse er for mye blitt et pedagogisk anliggende hvor mye av begrunnelsen ligger i å opprettholde skolen som system. Dette begynner å fjerne seg betenkelig fra reelle krav til kompetanse i dagens samfunn.

Familieoppløsningen lindres best ved å styrke familien og foreldreansvaret. Dermed kan skolens ambisjoner om sosial forming med hell dempes. Det blir bedre folkeskikk og mer respekt for andre på en skole når dette forventes som en selvfølge, og ikke gis egen opplæring i.

Opprinnelig ble enhetsskolen formet for å gi alle muligheter til skolegang og likeverdige utdannelsesmuligheter. I dag kan alle med litt tålmodighet langt på vei få den utdannelse de ønsker. Slik sett er vi kommet langt når det gjelder likhet i utdannelse. Gjennom de siste femti år er nivået økt voldsomt. Men til tross for Arbeiderpartistatens likhetsideologi og sterke makt i den samme perioden er det ulikheter i utdannelse nå som før, og de følger fremdeles de samme forskjellene i sosial klassebakgrunn. Men disse forskjellene er ikke knyttet til skillet mellom offentlige statsskoler og frie private skoler. I Norge er det ikke rikfolk som velger privatskoler og hjemmeundervisning for sine barn. Historisk vil Reform -97 trolig bli husket som den reformen som snudde norsk skoledebatt rett før årtusenskiftet. Det er en økende erkjennelse om at det norsk skole trenger for å bli bedre, ikke er mer planer, likhet og statsstyring, men mer individuell frihet, mangfold, foreldrestyring og mer åpenhet til arbeidslivet og livet ellers. Skal dette skje, må Stortinget vedta et annet forslag til ny opplæringslov enn det som nå foreligger.

***

- 27.06. 1997, Dagen, forsiden + s. 5 / nyheter, fredag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

FORSIDEN, bilde (s/h), med teksten :

Det blir rettssak i Mosvik

          Mosvik kommunestyre fattet onsdag et vedtak som i praksis kan innebære at det innen utgangen av august startes straffesak mot de to familiene i kommunen som driver med hjemmeundervisning. SIDE 5

SIDE 5 :

Møter kommunen i retten

Av Svein Villy Sandnes

          Med 16 mot 3 stemmer fattet Mosvik kommunestyre onsdag kveld et vedtak som i praksis kan innebære at det innen utgangen av august startes straffesak mot de to familiene i kommunen som driver med hjemmeundervisning.

          Siden januar 1996 har familiene Hovd og Fjell i Mosvik kommune i Nord-Trøndelag drevet hjemmeundervisning, men uten at det er blitt enighet mellom kommunen og disse to familiene. På siste formannskapsmøte ble det med 4 mot 1 stemmer vedtatt noe som i praksis kan bety straffesak mot familiene. Mindretallet, som utgjorde representanten fra Kristelig Folkeparti, foreslo at man fikk de to hjemmeundervisningsfamiliene til å komme med forslag på tilsynslærer.

Pressen utestengt

          Både presse og kringkasting ble utestengt fra kommunestyresalen da Mosvik kommunestyre skulle starte behandlingen av saken onsdag kveld. Det var ordfører Per Vennes som satte frem forslaget om at saken måtte gå for lukkede dører, noe som ble enstemmig vedtatt.

          Etter en og en halv time kom Mosvik kommunestyre, med 16 mot 3 stemmer, fram til et vedtak som i praksis kan innebære at hjemmeundervisningssaken innen utgangen av august fortsetter som straffesak i Inderøy herredsrett på Steinkjer. Vedtaket er slik:
          "Med henvisning til lov om grunnskole § 13, 10 ber Mosvik kommune om at det reises offentlig påtale mot Judith og Håvard Fjell som foreldre til barna Tormod, Margrethe og Konrad Fjell, og mot Heidi og Per Ola Hovd som foreldre til barna Rannveig og Leonard Hovd."
          Når det gjelder § 13, 10, har denne følgende innhold: "Er ein elev borte frå den pliktige undervisninga, kan foreldra eller dei som er i staden, straffast med bøter dersom dei er skuld i fråværet."

Familiene skuffet

          - Hva er din kommentar til påstanden fra kommunen?
          - Når ikke politikerne holder seg orientert om saken, får administrasjonen det svaret de trenger når de "roper i skogen", sier Per Ola Hovd og fortsetter:
          - Vi er veldig skuffet over vedtaket, men det underligste var likevel at møtet ble gjennomført bak lukkede dører. Så dårlig behandling som vi og våre barn har fått av Mosvik kommune så langt, så var det i alle fall ikke oss de skulle skjerme.
          - Når administrasjonen etter flere måneder ikke ville kvalitetsvurdere vår foreslåtte tilsynslærer, måtte vi av hensyn til oss selv, våre barn og kommunen midlertidig engasjere lektor Marta Straume som tilsynslærer for vår undervisning.
          - Vårt forslag på tilsynslærer ble overlevert administrasjonen muntlig 2. og 4. januar 1996, samt skriftlig 19. januar 1996. Dette brevet er fortsatt ikke besvart. Og det er et klart brudd på forvaltningsloven, sier Per Ola Hovd.

---

FOTO (s/h) , med teksten : SKUFFET: - Vi er veldig skuffet over vedtaket, men det underligste var likevel at møtet ble gjennomført bak lukkede dører, sier Per Ola Hovd etter vedtaket i kommunestyret. Her sammen med kona Heidi. FOTO: DAGEN-ARKIV.

---

***

- 28.06. 1997, Dagen, 2/2 lederplass, lørdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Rettssak mot folkevettet

Av sjefred. Finn Jarle Sæle

          Mosvik kommunestyre har med 16 mot 3 stemmer gjort et vedtak som kan bety straffesak mot et par familier som underviser barna sine hjemme. Det blir en straffesak mot sunt bondevett.
          Det blir og en sak mot foreldreretten, skolefriheten og toleransen. Mosvik kommune er i ferd med å tøye det kommunale myndighetsområdet ut over de grenser det gjelder. Da ender det i kommuneisme, selve arvtageren til kommunismen som folkene i øst til slutt fikk kastet av seg.
          Spørsmålet er om vi her hjemme i kommunenes land skal godta en dyrkelse og utvidelse av staten og det offentliges maktsfære som sier at barna tilhører staten og ikke foreldrene.
          Førsteamanuensis Christian W. Beck ved Universitetet i Oslo, uttalte nylig til Dagen at en rettssak må avklare viktige prinsipper. Men en rettssak mot folkevettet, borgerlige rettigheter og verdier er selvsagt galskap. Men når kommunen blir trøbbelskaper for familien og den lille mann må man bare håpe på en positiv rettsavklaring av dyrebare prinsipper og rettigheter som demokratiet bygger på. Foreldreretten er et slikt prinsipp.

***

- 28.06. 1997, Adresseavisen / 1. utklipp - :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Likeverdig, men ikke likt!

Av Bjørn Arild Gram, Leder i Senterungdommen

          Senterungdommen går imot at læreplanene for grunnskolen skal kunne knyttes direkte opp mot den nye opplæringsloven. Dette tar bort lærernes mulighet til å tilpasse undervisningen etter den enkelte elevs forutsetninger og behov. I tillegg forsvinner i praksis muligheten til å kunne tilpasse undervisningen til lokale forhold.
          Senterungdommen ønsker ikke en sentralstyrt undervisning som produserer A4-mennesker, men derimot en skole som tar hensyn til menneskelige faktorer, og som bidrar til å skape selvstendige, kritiske og engasjerte elever. Vi vil beholde undervisningsplikten, men sier nei til skoleplikt.

***

- 30.06. 1997, Dagen, s. 2 / mening, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

REFORM -97 / SYNSPUNKT

Foreldrerett og foreldrefrimodighet

Av Kristian Helland

FOTO (s/h, lite) med teksten : Kristian Helland er ansatt ved pedagogisk senter ved Norsk Lærerakademi

---

          Reform -97 har lenge vært på beddingen og vi nærmer oss raskt selve sjøsettingen. Det er en mangfoldig og omfattende skolereform som snart skal omsettes i praktisk skolearbeid. Både 6-årsreformen og innføring av et nytt kristendomsfag har ført til heftig og langvarig debatt i fagmiljøet og blandt foreldrene. Når Stortingskomiteens innstilling (Innst.0.nr.95) om endringer i lov av 13. Juni 1969 nå foreligger, vil foreldre med barn i norsk grunnskole ha grunnlag for å kunne forberede seg også med tanke på innføringen av et nytt og utvidet kristendomsfag. For det nye faget, Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, er i høg grad blitt foreldrenes fag. Dette medfører at både foreldre og lærere må tenke utfra en ny rollefordeling når dette nye faget sjøsettes i august måned. Som foreldre med barn i grunnskolen får vi tildelt en tydeligere og mer konkret rolle hvor foreldrenes rett til å oppdra sine barn også med tanke på religiøs påvirkning, ligger til grunn for Stortingskomiteens vedtak. I Innst.0.nr.95 heter det blandt annet:
          Blandt de viktige hensyn som praktiseringen av det nye kristendomsfaget må ta er også hensynet til foreldrenes interesser "gjennom å respektere deira rett til å fostre barna etter deira religiøse overtyding og ta avgjerder om slike aktivitetar for barnet". Videre sier flertallet i komiteen at utforming av fritaksregler i faget "må få ei utforming som tek omsyn til foreldreretten og andre behov hjå elevane og foreldra". Det er verd å merke seg dette utsagnet som ikke bare peker på foreldreretten som et teoretisk prinsipp, men som også viser til "andre behov hjå elevane og foreldra"!
          Flertallet i komiteen understreker derfor sterkt betydningen av en god og åpen dialog mellom skole og foreldre. Skolen skal strekke seg langt i arbeidet med å differensiere undervisningen i kristendomsfaget, det gjelder særlig på småskoletrinnet. Skolen må også gi alle foreldre greie oversikter over undervisningsopplegget slik at alle foreldre kan følge med og vurdere om det er aktuelt å be om fritak.
          Det presiseres i Stortingskomiteen at det nye kristendomsfaget er tenkt å være et ordinært skolefag "som normalt skal samle alle elevar i same klasserom". Innstillingen fra komiteen gir også eksempel på type aktiviteter som det kan være aktuelt å vurdere fritak i forhold til. Det gjelder "å seie fram truvedkjenningar eller bøner, lære utanåt religiøse tekstar, delta i salmesong og å vere til stades i ritual eller gudstenester i ulike trudomssamfunn". Elevene kan imidlertid ikke be seg fritatt fra kunnskap, bare fra deltakelse / utøving av religiøse ritualer etc.
          Dersom foreldrene kommer til den konklusjon at de vil be sitt barn fritatt fra deler av undervisningen, skal det skje ved skriftlig melding, og ikke om en søknad. Det er foreldrene som når alt kommer til alt, bestemmer hva deres barn eventuelt skal fritas fra. Nå vil nok skolen som regel gå inn i en samtale med foreldrene om deres ønsker, og Innst. 0.nr.95 sier da også at eleven skal få fritak etter at foreldrene har gjort rede for hva de opplever som utøvelse av annen religion eller tilslutning til et annet livssyn.

          Vi har som foreldre med barn i norsk grunnskole et ansvar for at forholdene omkring undervisningen i det nye kristendomsfaget blir ryddige og gode. Det stiller alle foreldre overfor en utfordring hvor saklighet, ryddighet og respekt må prege dialogen mellom foreldre og skole. Det er ikke slik at et flertall i et foreldremøte kan bestemme hva klassen skal delta i eller ikke når det gjelder religiøse aktiviteter. Hvert foreldrepar har et spesielt ansvar for sitt barn, og må føre en ryddig og god dialog med skolen om undervisningen og eventuelle ønske om fritak fra deler av undervisningen. Denne situasjonen stiller også store krav til lærernes ryddighet og evne til å planlegge. God informasjon er et viktig stikkord. Det å skape et tillitsfullt forhold mellom læreren og den enkelte forelder er en annen grunnleggende forutsetning for å lykkes med undervisningen i det nye kristendomsfaget.
          Vi kan se for oss svært ulike scenarier når det gjelder situasjonen knyttet til dette nye faget rundt om på norske skoler. Vi må ta på alvor at den lokale tilpasning som Stortingsmeldingen understreker sterkt, vil medføre at undervisningen i det nye kristendomsfaget vil bli svært ulik rundt om på skolene, og også mellom klasser på samme skole.
          Det er videre rimelig å anta at i de aller fleste tilfelle vil tilpasningen til det nye faget gå enkelt og smertefritt, fordi foreldrene i klassen står sammen om en tradisjonell norsk, kristen kultur. Men vi kan også forutse at noen klasser vil komme til å stå overfor store utfordringer fordi barna / foreldrene representerer svært ulike religiøse og livssynsmessige ståsted. I disse klassene er det overordentlig viktig at det foregår en åpen og ryddig dialog mellom læreren og foreldrene, og at skolen strekker seg langt for å legge forholdene godt til rette for at undervisningen i dette nye faget som både er innholdsrikt og spenningsfylt. Faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering er et utfordrene fag også for oss som foreldre. Vi har fått et ansvar for våre barn, et ansvar vi må tydeliggjøre i et åpent og ryddig samarbeid med skolen. Jeg appellerer derfor til alle foreldre med barn i grunnskolen: Reform -97 med sitt nye og utfordrende kristendomsfag kaller oss til høg beredskap og aktiv innsats helt inn i den konkrete skolehverdag.

***

KOMMENTARER ETC. TIL DETTE OVERSTÅENDE :

* - Fanskap og skole i regi av Arbeiderpartiet / Rune L. Hansen, 13.07. 1997.

* - 23.07. 1997, HUN på Internett - replikk, onsdag : "Innhold og ramme", av Rune L. Hansen.

***

---

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: runehan@sn.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww/index.htm