HUN / Hjemme Undervisningen i Norge - på Internett - Nyh9709.htm
Presseklipp etc.
- 01.09.
1997, Dagen, s. 2 / skjemavelde / mening, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
Av Anita Apelthun Sæle, stortingsrepresentant KrF.
Ei viktig
målsetting i Strategisk Næringsplan for Hordaland, er å
redusere skjemaveldet. Og det er det sanneleg trong for.
For staten
har ikkje magemål når det gjeld byråkratiske krav og
påbod. Til dømes møter småbedriftseigarane eit
kaotisk system der støtteordningar for heile 8 milliardar er fordelt
på 514 forskjellige støtteordningar. Så uoversiktleg
er ordningane, at småbedriftene ikkje kjem gjennom, og fleire hundre
millionar står ubrukt.
No har regjeringa
laga nye forskrifter til endringar i bygningslova. Frå 1. januar
1998 kan du ikkje sjølv levere inn byggjesøknad. Sjølv
ikkje for garasje eller naust. Du må engasjere ein
- Ansvarleg
søkjar
- Ansvarleg
prosjekterande
- Ansvarleg
samordnar
- Ansvarleg
utførande
- Ansvarleg
kontrollerande for prosjektering, utføring og sluttkontroll.
Regelverket
(forskriftene) er enormt omfattande og komplisert. Og konklusjonen er at
eigeninnsats er vanskeleg. For å byggjemelde og byggje ditt eige
naust må du engasjere eit firma som er godkjent i Foretaksregisteret
eller Enhetsregisteret.
Kristeleg Folkeparti
vil naturlegvis ha kvalitetssikring. Og vi godtek ikkje svart arbeid. Men
vi vil absolutt ikkje ha eit enormt byråkratisk kontrollerande system
som knuser all eigeninnsats og som fordyrar heim og eigedom med mange tusen.
Med regjeringas nye forskrifter til bygningslova er medisinen blitt meir
drepande enn sjukdomen.
Vi må
ta kampen mot at dei nye forskriftene skal setjast ut i livet. Den verste
byråkrati-utbyggjinga i Norge etter krigen, har ikkje vore til handsaming
i Stortinget.
Ja til kvalitetssikring,
nei til meir skjemavelde, byråkrati og umyndiggjering av den enkelte.
Det er løysinga. Etter alle fagre løfter om forenkling av
skjemaveldet, kjem det med desse forskriftene til bygningslova dettande
ned ei mangedobling av det. Det trengs ny politisk kurs som forenklar,
ikkje forvanskar kvardagen for dei som ønskjer å byggje i
Norge.
***
- 02.09.
1997, Dagen, s. 6 / nyheter, tirsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
Orienteringsmøte med Straume og Beck gav ringvirkninger:
100 barn får hjemmeundervisning
- Etter hjemmeundervisningsmøtet på Tana turisthotell før helga har nå antallet barn som har hjemmeundervisning i Tana økt fra 12 til ca. 100, sier aksjonsleder Jan Olsen.
Av SVEIN VILLY SANDNES.
TRONDHEIM / TANA: Før helga var det 12 elever i Tana kommune som var i streik kombinert med hjemmeundervisning på grunn av obligatorisk samisk læreplan i kommunen. De tre skolekretsene Boftsa, Seida og Austertana har tilsammen cirka 400 elever og cirka 100 av disse startet i går streik kombinert med hjemmeundervisning. På Austertana skole var oppslutningen størst - her møtte 10 av de 56 elevene mandag morgen. Aksjonsleder Jan Olsen opplyser til Dagen at det stadig er nye foreldre som slutter seg til aksjonen, og at antallet hjemmeundervisningsbarn ventes å bli enda større utover uken.
Fredag gikk
skolekontoret i Tana ut med brev til samtlige foreldre som hadde tatt barna
ut i hjemmeundervisning. I brevet bes foreldrene innen 3. september om
å legge fram en skisse om hvordan hjemmeundervisningen skal foregå
samt de kvalifikasjoner som de har for undervisning av egne barn. Først
etter at skissen er innlevert og drøftet med kommunen, vil lærebøkene
bli utlevert.
- Brevet er
et klart tilbaketog i forhold til den skremselspropaganda som foreldrene
i Tana nylig har vært utsatt for fra myndighetene. I brevet av 29.
august står det ikke noe om at barn i hjemmeundervisning må
bruke samisk læreplan. Alle antydninger om ulovlig aksjon og strafferettslig
ansvar osv. er borte, sier førsteamanuensis Christian W. Beck ved
Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo og fortsetter:
- Det som nå
står igjen, er at de krever at foreldrene må vise at de er
kompetente og at de må legge fram en skisse av en plan for å
få skolebøker utlevert.
- Dette er
brudd på norsk lov. Tana kommune bryter norsk lov når barna
ikke får skolebøker. Det er vanskelig å drive god undervisning
uten lærebøker - og etter grunnskoleloven plikter kommunen
å sørge for at undervisningen blir best mulig. Når barna
ikke får lærebøker, gjør kommunen det motsatte
- de motarbeider den best mulige undervisning, sier Christian W. Beck.
- Hva med
kompetansespørsmålet?
- Kompetansespørsmålet
er i mange kommuner løst ved at foreldrene viser realkompetanse
ved at hjemmeundervisningen går bra, noe departementet har sluttet
seg til. Spørsmålet om plan i forbindelse med hjemmeundervisningen
løses i de fleste kommuner i forbindelse med tilsynet, sier Christian
W. Beck.
---
BILDE (to, s/h), med tekst: VIND I SEILENE: Hjemmeundervisningen i Tana fikk skikkelig vind i seilene etter besøket av høyskolelektor Marta Straume og førsteamanuensis Christian W. Beck før helga. Cirka 100 barn er nå tatt ut i streik / hjemmeundervisning. FOTO: DAGEN-ARKIV.
---
***
- 03.09.
1997, Dagen, s. 6 / nyheter, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
- Den sterke motstanden mot samisk læreplan i Tana kommune gjør at det må innføres et venteår der partene kommer sammen for å samtale om hvordan problemene kan løses, sier Jon Lilletun (KrF).
Av SVEIN VILLY SANDNES
TRONDHEIM: Leder
for Kirke-, Utdannings- og Forskningskomiteen på Stortinget, Jon
Lilletun, legger ikke skjul på at det er en ulykkelig situasjon som
har oppstått i Tana.
- Begrunnelsen
for samisk læreplan er å gjøre rett igjen den urett
som er gjort mot samiske barn gjennom veldig mange år, hvor de ikke
bare har fått dårlig undervisning, men der en har nektet barn
å bruke samisk språk. Derfor er det ikke tvil om at departementet
har hjemmel i Stortingets vedtak for det de har gjort, sier Lilletun og
fortsetter:
- Når
det er sagt, må jeg si at denne saken er taklet på en veldig
uklok måte fra skolemyndighetenes side. For skolen skal hjelpe foreldrene
i oppdragelsen av sine barn, og da må en opprette en dialog med foreldrene.
Det virker som om dette ikke har skjedd i det hele tatt ut fra de henvendelsene
jeg har fått.
- Løsningen
er å utsette reformen et år og satse på et venteår
når man oppdaget den meget sterke motstanden. Dette venteåret
kunne de to skolekretsene med flertall for samisk hatt samisk læreplan,
og de tre skolekretsene med flertall for nasjonal læreplan hatt nasjonal
læreplan. I løpet av dette året kunne man ha brukt tid
til å finne fram til en minnelig ordning. Etter mitt syn burde det
fortsatt være muligheter for et slikt forlik, sier Lilletun.
- Jeg opplever
det slik at det ikke er den enorme interesse for hjemmeundervisning som
er drivkraften bak når foreldrene til 100 barn nå har tatt
barna ut av skolen i Tana, men en sterk motstand mot samisk læreplan,
sier Lilletun.
- Skolemyndighetene
i Tana nekter å gi foreldrene lærebøker før de
har lagt fram en skisse til en plan for hjemmeundervisningen og har presentert
for kommunen hvilke kvalifikasjoner de har for å undervise barna.
Gjør skolemyndighetene etter ditt syn rett når de holder tilbake
skolebøkene på denne måten?
- Nei, skolebøkene
må omgående og uten de to nevnte kravene overbringes til barna.
Det er tilsynet som gjennom tilsynsordningen skal følge med familiene
og finne ut hvordan hjemmeundervisningen går. Derfor er det viktig
at skolemyndighetene omgående videresender skolebøkene til
de foreldrene som velger hjemmeundervisning, slik at foreldre som velger
hjemmeundervisning ikke får forsinket oppstart, sier Jon Lilletun.
---
BILDE (s/h, stort) med tekst: GJØR FEIL: Stortingsrepresentant Jon Lilletun mener at skolemyndighetene i Tana gjør feil når de holder tilbake skolebøker som skal benyttes i hjemmeundervisningen. FOTO: DAGEN-ARKIV.
---
***
---
- 06.09.
1997, Dagen, s. 10 / nyheter, lørdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
Førsteamanuensis Christian W. Beck ber foreldre som driver hjemmeundervisning i Tana kommune i Finnmark ikke å skrive under på at de aksepterer kommunens retningslinjer.
Av SVEIN VILLY SANDNES
TRONDHEIM: Kampen om hvorvidt det skal være obligatorisk med samisk læreplan for alle barn som går på skole i Tana, har nå tilspisset seg kraftig. Kommunen har gått ut med brev der de krever at alle familier som driver med hjemmeundervisning må skrive under på at de vil følge de retningslinjene som kommunen har vedtatt for hjemmeundervisning. Videre skal de skriftlig på eget skjema blandt annet oppgi hvilke kvalifikasjoner de har for å undervise barn. Kommunen har gitt foreldrene svarfrist til 15. september.
- De 11
punktene som Tana kommune vil bygge hjemmeundervisningen på, og de
opplysninger Tana kommune vil ha av foreldrene i forbindelse med hjemmeundervisningen,
er ikke hjemlet i grunnskoleloven. Noen punkter har hjemmel i loven, men
det er jo unødvendig å lage kommunale retningslinjer om ting
som loven dekker. På andre punkt går man ut over loven og det
behøver foreldrene ikke skrive under på, sier førsteamanuensis
Christian W. Beck ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet
i Oslo og fortsetter:
- Når
foreldrene ikke skriver under, holder de seg fortsatt til grunnskoleloven.
Samlet utgjør disse 11 punktene et kontrollregime rundt hjemmeundervisning
som er det strengeste jeg har sett i Norge.
- Med cirka
80 - 100 hjemmeundervisere vil det også være umulig å
effektuere denne ordningen på en skikkelig måte. Den er uegnet
både for foreldre og kommunen. Etter min vurdering er dette igjen
ren skremselspropaganda som har til hensikt å skremme hjemmeunderviserne
tilbake til skolen og den samiske læreplanen, sier Beck.
- Hvilken
modell bør brukes i Tana?
- Det blir
i brevet til foreldrene sagt at denne modellen som Tana kommune nå
lanserer, er laget etter retningslinjene som Åmli kommune følger.
Dette er galt. Åmli kommune har gått over til "Sveio-modellen".
Navnet er brukt fordi dette er ordningen i Sveio kommune i Hordaland. Jeg
vil anbefale Tana kommune og foreldrene i Tana om å benytte seg av
Sveio-modellen.
- På
den måten kan man på en enkel og hensiktsmessig måte
få på plass elementene for en god hjemmeundervisning og et
tilstrekkelig tilsyn.
- Hva bør
foreldrene i Tana nå gjøre?
- De bør
overhodet ikke skrive under på noe som helst. De behøver i
det hele tatt ikke å reagere på dette brevet fra kommunen.
De kan bare fortsette hjemmeundervisningen. Det de kunne gjøre overfor
Tana kommune, er å komme med forslag om å bruke Sveio-modellen
og foreslå en tilsynslærer som de kan godta, sier Beck.
- Hvilke
oppfatter du som de alvorligste av de 11 punktene?
- Det er spesielt
punkt 2. Kommunen krever planer i omfang og detalj som er langt ut over
det som står i loven og som er praksis.
- Videre punkt
4 hvor det antydes at barna må kunne bli testet av kommunens fagfolk.
Det står ikke noe i loven om testing.
- Punkt 5 krever
at kommunen skal ha full innsynsrett i undervisningen. Dette gir et inntrykk
av at kommunen nærmest når som helst kan komme inn og teste
ungene for å finne ut om undervisningen er bra nok. Dette er regelrett
løgn. Det er meget strenge krav i norsk lov for når offentlige
myndigheter kan komme inn i folks hjem.
- Punkt 10
gir inntrykk av at barna ikke kan sendes tilbake til skolen når foreldrene
måtte ønske det. Det kan de.
- Særlig
alvorlig ser jeg på punkt 11. Her står det at enhver sak skal
behandles ut fra de overstående retningslinjer. Da opererer kommunen
som om hjemmeundervisningssakene i Tana kan føres som generelle
vedtak etter forvaltningsloven. Dette er ikke tilfelle. Tana kommune har
her mellom 80 og 100 enkeltsaker og må følge forvaltningslovens
krav til enkeltvedtak, sier Christian W. Beck. Aksjonsleder Jan Olsen i
Tana oppfordrer foreldrene som aksjonerer om å holde seg til rådene
som kommer fra førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk
forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo.
---
BILDE (s/h) med tekst: KRAV FRA KOMMUNEN: Førsteamanuensis Christian W. Beck ber foreldrene i Tana om ikke å skrive under på kravet fra kommunen. FOTO: FINNMARKEN.
---
***
- 10.09.
1997, Dagen, s. 6 / nyheter, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
Søndag og mandag samles foreldre fra hele landet framfor Stortinget for å aksjonere mot at Staten overkjører foreldreretten. Busser med aksjonister som er imot samisk læreplan er ventet fra Tana, men også andre grupper vil møte opp.
Av SVEIN VILLY SANDNES
TANA: Stortinget og området foran Stortinget vil under helgens stortingsvalg være preget av sterk motstand mot Arbeiderpartiets planstyring innen skoleverket. Gruppe etter gruppe føler seg overkjørt av den sterke detaljstyringen i skolen som Arbeiderpartiet legger opp til - og kampen for foreldreretten er det som samler disse gruppene.
- Vi fyller
opp en buss, kanskje to, og kommer til Oslo sentrum lørdag kveld.
Her slår vi opp telt på plenen foran Stortinget og bor og aksjonerer
her gjennom begge valgdagene, sier Jan Olsen. Han er aksjonsleder for foreldreaksjonen
i Tana som protesterer mot obligatorisk samisk læreplan for alle
barn.
- Når
Arbeiderpartiet overkjører foreldreretten og forsøker å
presse oss til å godta en læreplan som skal stimulere oss til
å bli samer, har vi ikke noe valg. Vi slår leir foran Stortinget
og aksjonerer, sier Jan Olsen.
Han er overbevist
om at også andre grupper som reagerer på planstyringen i norsk
skole ut fra andre innfallsvinkler, vil møte opp. Den felles plattformen
er kampen for foreldreretten.
- Arbeiderpartiet
har lagt opp til en slik planstyring av norsk skole at det blir konflikt
med den ene foreldregruppen etter den andre etterhvert som de enkelte gruppene
oppdager hva som skjer. Både kristne, muslimer og andre reagerer
nå i tiden som kommer på løpende bånd. Den eneste
løsningen er å gå bort fra den planstyringen av skolen
som det legges opp til, sier Christian W. Beck, som er førsteamanuensis
i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.
- En rekke
muslimske foreldre reagerer meget sterkt på at barna skal bli tvunget
til å delta i det nye kristendomsfaget. Foreldrene ønsker
selv å bestemme hvilken trosretning barna skal få og aksepterer
ikke dette nye kristendomsfaget. Dette sier Svein Flåm Kant. Han
er fra Halden og er talsmann for en rekke muslimske foreldre.
- Det er vel
paradoksalt at muslimer er imot det nye kristendomsfaget fordi de reagerer
på det kristne innholdet, samtidig som Jørgen Høgetveit
i Akademiet for Kristen Folkeopplysning er imot det samme faget like sterkt
fordi det har et for svakt kristen innhold. Hvordan ser du på denne
problemstillingen?
- Det nye kristendomsfaget
er i realiteten ikke noe kristendomsfag, og derfor forstår jeg meget
godt de sterke reaksjonene som nå kommer også fra kristne.
Personlig mener jeg at det hadde vært bedre om man hadde hatt et
kristendomsfag i tråd med paragraf 2 i Grunnloven, kombinert med
at de som har en annen tro hadde fått fritak for sine barn og hadde
oppdratt sine barn i sin egen tro. Da er man tilbake til det gamle kristendomsfaget
med full fritaksrett, sier Svein Flåm Kant.
---
BILDE (s/h, stort) med tekst: AKSJON: En lang rekke forskjellige foreldregrupper vil søndag og mandag aksjonere utenfor Stortinget mot planstyringen i norsk skole og for foreldreretten. FOTO: FINNMARKEN.
---
***
- 10.09.
1997, Dagen, 2/5 s. 7 / nyheter, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
OSLO: Opposisjonspartiene
på Stortinget mener bruddene på offentlighetsloven ved Statsministerens
kontor er uakseptable. Høyre, Venstre, Sp og SV mener Sivilombudsmannen
bør gjennomgå rutinene ved statsministerens kontor.
Stemningen
er ensidig fordømmende hos opposisjonspartiene, etter at Aftenposten
mandag avslørte at Statsministerens kontor unnlot å journalføre
en rekke ut- og inngående brev. Statsministerens kontor har på
denne måten sluppet innsyn i saker om alt fra statsråders pengebruk
til lovforslag fra Stortinget.
Ingen av partiene
på Stortinget, bortsett fra Ap, aksepterer forklaringene fra Statsministerens
kontor, skriver Aftenposten. Statsministerens kontor uttaler at man ikke
har sett noen grunn til å journalføre en rekke brev, samt
at flere brev "ved en glipp" ikke er journalført på
grunn av nye medarbeidere.
- Det virker
ikke som Jagland tar spørsmålet om hemmelighold alvorlig nok,
sier KrFs statsministerkandidat Kjell Magne Bondevik. Han forsikrer at
noe av det første en eventuell sentrumsregjering vil gjøre
er å gripe fatt i uakseptabelt hemmelighold.
- Dette er
både trist og uventet, sier kontorsjef Ola Dahl hos Sivilombudsmannen,
i en kommentar til statsministerens hemmelighold. Sivilombudsmannen vurderer
nå å ta saken opp med Statsministerens kontor på eget
iniativ. NTB.
***
- 10.09.
1997, Dagen, 3/3 s. 6 / nyheter, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
TROMSØ: Den
norske sosialantropologen Ivar Bjørklund har oppdaget et hittil
ukjent folk på tundraen sør for Novaja Semlja i Sibir. gruppen
tilhører folkeslaget nentsere, og er et nomadefolk som ikke står
oppført i noen folkeregistre.
De fødes,
vokser opp og lever sine liv på den enorme tundraen uten å
komme i kontakt med myndighetene. Foreldrene gjemmer barna sine for at
russiske myndigheter ikke skal bortføre dem og plassere dem på
skoler, sier Bjørklund til Dagbladet.
- Dette folket
har klart det utrolige - å gjemme seg for Lenin og Stalin, Gorbatsjov
og Jeltsin. Bjørklund som er ansatt ved Tromså Museum, vil
nå lage en dokumentarfilm om de ukjente nomadenes fantastiske liv.
Det gjemte
folket driver en effektiv reindrift. De fisker, jakter og lever materielt
godt av det den arktiske naturen byr dem.
Men nå
er Bjørklund bekymret for de rundt 200 menneskenes framtid. Statoil
er på vei inn i området deres for å utvinne olje og gass.
Bjørklund etterlyser en utredning av konsekvensene som en olje-
og gassproduksjon kan få.
- Dette er
et stolt folk, som er klar over at de behersker en livsstil som er helt
unik. Men de er også svært sårbare. Det er umulig for
dem å forutse konsekvensene av olje- og gassproduksjonen, sier han.
Den norske
sosialantropologen har tatt iniativet til en tundraskole for nomadene med
støtte fra Barentssekretariatet. Ti lærere reiser fra telt
til telt og viser nomadene bøker med bokstaver og tall. Det er trolig
den siste alfabetiseringskampanje i den vestlige verden.
- De er interessert
i å lære og nysgjerrige på verden rundt seg. De har skjønt
at det har skjedd dramatiske omveltninger i landet, sier Bjørklund.
Ifølge
den norske antropologen overser russiske myndigheter fullstendig deres
rettigheter. NTB.
***
- 11.09.
1997, Dagen, s. 16 / kort sagt / debatt, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
Av Tana Høyre,
v / Kåre Breivik, gruppeleder.
Tana
Høyres kommunestyregruppe beklager sterkt statsråd Sandal
sin steile holdning i spørsmålet om læreplan. Også
den politiske ledelse i kommunen synes å støtte Arbeiderpartiets
maktarroganse som den siste tiden har blitt kraftig dokumentert.
Departement
og regjering setter det lokale folkestyre i kommunen fullstendig på
sidelinjen. Kommunestyrevedtak blir uten betydning.
Tana Høyre
kan heller ikke se verdien av departementets forsøk på mer
informasjon om den samiske læreplan på et eget møte
i Tana, når foreldrene på 3 av 5 skoler ønsker den nasjonale
læreplan. Det understreker i større grad maktdemonstrasjonen
fra byråkratiet enn vilje til å respektere et enstemmig kommunestyre.
Det kan provosere mere, og konflikten kan forsterkes ytterligere.
Såfremt
ikke begge læreplaner blir løsningen i Tana innen september
måned, vil Høyres kommunestyregruppe i Tana legge ned alle
sine kommunalpolitiske verv fra 1. oktober og inntil videre. Samtidig oppfordres
de øvrige partier i kommunestyret som var med på vedtaket
om å gjøre det samme.
***
---
- 120997 / Helg
og Yrke, 6/6 s. 2, Nr. 6, september, 1997 :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
Det Hvite
Bånds juniorlandsstyre ser med stor uro på en samfunnsutvikling
og en politikk som i stadig større utstrekning fjerner barna fra
hjemmet og foreldrene.
I dag vet vi
mye om hvor omfattende emosjonelle skader en tidlig adskillelse fra mor
eller far kan medføre. Behovet for stabile, nære voksenkontakter
er også helt grunnleggende for større barn. På tross
av dette ser vi fra myndighetenes side en ganske ensidig satsing på
områder dominert av profesjonelle voksne som er betalt for å
vise barna omsorg og oppmerksomhet.
Undersøkelser
viser at et klart flertall av småbarnsforeldre ønsker at en
av dem kan være hjemme mens barna er små, (67-74 % ifølge
meningsmålinger).
Vi går
inn for en ordning med en kontantstøtte som vil gi langt flere foreldre
et reelt valg. Det Hvite Bånd mener at en styrking av foreldre /
barn-relasjonen vil spare samfunnet for problemer i framtiden.
***
- 120997 / Helg
og Yrke, 3/6 s. 2, Nr. 6, september, 1997 :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
Kristelig Presse Kontor / KPK
Meir enn
16 000 born og unge vil i haust gå på ein kristen friskule.
Det viser tal som Kristelig Pressekontor har samla.
- Elevtalet
har vore svakt aukande dei siste åra. Fleire foreldre ønskjer
at borna skal gå på ein kristen friskule, og dei siste åra
er det årleg starta 2-3 nye grunnskular, seier generalsekretær
Torgeir Flatebø i Kristne Friskolers Forbund (KFF).
For dei fleste
skulane vert det ikkje venta monalege endringar frå vårsemesteret
i år. Unntaket er dei kristelege folkehøgskulane der talet
på studentar har auka frå vel 2 000 siste skuleåret,
til 3 000 i år, og grunnskulens barnesteg der det er venta fin auke
på omlag 10 prosent på grunn av seks-åringane som byrjar
i skulen. Forventa elevtal her er 2 200.
Til ungdomsskulesteget
i grunnskolen ventar ein 1 601 elevar, medan norske grunnskular i utlandet,
som misjonsorganisasjonane eig, får vel 200. Til saman blir det 4
000 elevar i kristne grunnskular.
Kristne vidaregåande
skular med parallellar i den offentlege skulen, har eit elevtal på
omlag 3 800. Kristne vidaregåande skular uten parallellar i det offentlege
skuleverket, har 1 200 elevar. Dette er hovudsakleg bibel- og misjonsskular.
Dessutan kjem
høgskulane med store elevtal. Omkring 4 800 studentar er fordelte
på ulike skular.
***
- 15.09.
1997, Dagen, forsiden - huv, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
Den varslede
foreldremarkeringen "Nei til Sameland" foran Stortinget søndag
ble avlyst. Men Norske Samers Riksforbund sørget for at de fremmøtte
fikk litt valgflesk i stedet. Etter planen skulle foreldreaksjonen "Nei
til Sameland" gjennomføre en protestmarkering utenfor Stortinget
klokken 12.00. Men aksjonen ble avlyst. Foreldrene som står bak aksjonen
"Nei til Sameland" er i harnisk over en tvungen læreplan
de mener er tredd ned over hodet på dem og skolebarna deres. De vil
at skolene skal følge ordinær norsk læreplan. Men skolemyndighetene
i sør har bestemt at en ny læreplan som vektlegger samisk
språk og kultur skal gjelde.
Konflikten
i Tana er meget tilspisset, om lag 80 foreldre holder nå barna hjemme
fra skolepulten i protest.
---
BILDE (farver), med tekst: AVBLÅST: Kjell Manfred Varsi fra Norske Samers Riksforbund og media var de eneste som dukket opp på Løvebakken søndag ettermiddag. FOTO: NORSK AVISBYRÅ.
---
***
---
Denne
side er fra (This page is from):
HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@online.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww