HUNs NOTATER | HUNs
OPPSLAGSTAVLE | HUNs VISITT-KORT | HDA-10,
1997 | HDA | THE
END
- 23.10.
1997, Dagen, s. 2 / mening / synd og vranglære / synspunkt, torsdag
:
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
En mann hadde vennet av hesten sin med å ete.
"Jeg hadde nesten vennet den av med å drikke også", fortalte
han, "men tror du ikke at jeg var så uheldig at den døde da,
gutt!" Historien minner om Den norske kirke, hvor brødet fra himmelen
og det levende vann gradvis blir erstattet med menneskemeninger. Man har
vennet seg til å tåle at bibeltro prester som serverer ekte
åndelig føde i rett tid blir forfulgt og avsatt, og at vranglærere
blir æret og forfremmet til biskoper. For noen tiår siden var
alle biskoper motstandere av kvinnelige prester. Nå er de tilhengere.
For noen år siden ble homofilt samliv stemplet som synd av alle biskopene.
Nå synes de ikke at det er så farlig lenger. Hvor lenge skal
kirkens medlemmer finne seg i dette? En ting er sikkert: Mange vil dø
åndelig, på samme måte som hesten døde legemlig,
om ikke denne tilvenningsprosessen stanses!
Vi har fått en ny regjering, og mange er forventningsfulle.
"Tenk, vi har fått en kristen statsminister og en kristen kirkeminister!"
sier noen i sin begeistring. Vel, vi har en kristen kirke også. Men
hvor kristen er den egentlig? Vil Den norske kirke kunne kalles kristen
i fremtiden? Usikkerheten understrekes av følgende skremmende faktum:
En av dem som har vært med på å ta føden fra hjorden
i Den norske kirke er - vår statsminister. Kun ett eksempel nå:
Da han var kirkeminister i en tidligere regjering var han med på
å avsette sokneprest Børre Knudsen i Balsfjord og å
jage ham ut av presteboligen. Børre Knudsen, nåværende
biskop i Den frie
norske kirke (Strandebarm Prosti), er den fremste, og mest kompromissløse
abortmotstanderen i Norge.
Ved å avsette Børre Knudsen sendte
statsministeren, og hans parti som har støttet ham til denne dag,
ut to signaler til det norske folk: For det første signaliserte
de at Høyesterettsdommen som gikk Knudsen i mot var en rettferdig
dom etter Norges lover. For det andre signaliserte de at Børre Knudsen
er en lovbryter. Resultatet av disse helt feilaktige signalene var dette:
Store deler av folket, ikke minst kristenfolket, begynte å se på
Børre Knudsen som en lovbryter som det kanskje var galt å
støtte. At verdslige aborttilhengere ønsket å kvitte
seg med en hederlig abortmotstander, kunne man forstå. Men når
en kristen kirke og en kristen kirkestatsråd og et kristelig parti
ønsket å bli kvitt ham, begynte nok mange å tenke at
det måtte være noe ulovlig og ukristelig ved Børre Knudsen.
Dermed ble høvdingen for abortmotstanden i Norge, han som alle burde
ha samlet seg om og støttet, på mange måter vingeklippet
og dolket i ryggen av sine egne. Historisk sett var dette en katastrofe!
Den gang var abortmotstanderne i folket kanskje i flertall. Dersom vår
kristelige statsminister hadde vært en stridsmann, og ikke en kompromissmaker,
kunne opinionen og holdningen til abort kanskje ha vært nokså
annerledes i dag.
Hva galt hadde Børre Knudsen gjort? Ingen
ting, sett i lys av enten Norges grunnlov, eller normale menneskers samvittighet,
eller Bibelen. At fosterdrap er galt, forstår alle som kan og vil
sette seg inn i saken og tenke. Knudsen forsøkte ganske enkelt å
forklare sine medmennesker hvor galt det er. Staten var ikke villig til
å høre, men trosset Norges kristne forfatning og innførte
en hedensk fosterdrapslov. Norges grunnlov er meget klar når den
slår fast at myndighetene er forpliktet på den evangelisk-lutherske
religion. Videre slår den fast at det er staten som skal fungere
som kirkestyre. Når staten gir seg til å drepe uskyldige barn
i tusentall, handler den mot Grunnloven og er dermed forbrytersk og på
linje med nazistene under krigen. Dessuten handler den bevisst mot Bibelen,
og da kan den selvsagt ikke fungere som noe legitimt kirkestyre. Børre
Knudsen innså dette. Derfor nedla han den statlige delen av sitt
embede, dvs. han brøt med staten, men han fortsatte som prest uten
å heve lønn. Staten hadde gjort noe ytterst ulovlig! Børre
Knudsen tok den nødvendige konsekvensen av dette uten selv å
gjøre noe ulovlig!
Børre Knudsen gjorde ikke noe prinsipielt
nytt. Alle biskopene og et overveldende flertall av prestene gjorde det
samme i protest mot nazistenes overgrep under krigen. Den gang ble det
utarbeidet et bekjennelsesskrift, "Kirkens grunn" som ble opplest fra prekestolen
i alle landets hovedkirker 1. påskedag 1942. Børre Knudsen
gjorde altså ikke noe merkverdig eller ubibelsk. Det som var rart,
var at bare et par andre geistlige gjorde noe liknende.
Statsministeren som er en meget dyktig politiker,
vil nedsette en verdikommisjon, og det er vel og bra. Men som prest er
han sikkert i stand til selv å stille diagnosen vedrørende
vårt syke samfunn. Problemet er ganske enkelt at Bibelen ikke lenger
får være norm i hjem, skole, kirke og samfunn ellers. Her har
vi vel alle skyld! Derfor bør vi begynne med oss selv!
Men statsministeren har som offentlig person sammen
med sitt parti begått en offentlig synd og forbrytelse om Grunnloven,
nemlig å avsette en Guds mann fra den tjenesten Gud har gitt mannen.
Dette må gjøres opp offentlig. Børre Knudsen må
få oppreisning. Dette er et minimum av hva vi må vente av vår
statsminister om han skal beholde troverdighet som kristen politiker. Men
våre kristne politikere har også mange andre oppgaver av liknende
karakter som de er nødt til å løse hvis de ønsker
å tjene Gud og ikke Baal og populariteten. For å begrense oss
til kirken denne gang, så må de begynne å rense Den norske
kirke for vranglære! Tre av de statlig lønnede biskopene har
satt seg opp mot Bibelens klare lære og erklærer synd for ikke
å være synd. Disse må avsettes dersom de ikke bekjenner
sin synd og omvender seg. Egentlig burde også de åtte andre
statlig lønnede biskopene avsettes, men som den kompromissets mann
statsministeren er, vil han kanskje begynne med de tre og se hva som da
skjer med de åtte? Kanskje de kommer på bedre tanker? I motsatt
fall må også disse avsettes. Videre må de avsatte prestene
Ludvig Nessa, Per Kørner og Ragnar Andersen få oppreisning.
Disse har ikke gjort noe annet "galt" enn å være trofast mot
Guds Ord. En statsminister, et parti og en kirke med kristennavn kan ikke
være bekjent av å betrakte disse utmerkede prestene som uønskede
i Den norske kirke. Å gjøre det er både grunnlovsstridig,
ukristelig og ulogisk.
Noen vil innvende at det som her foreslås, er umulig, både politisk og ut fra den struktur og bemanning kirken har i dag. Jeg ser poenget! Men det jeg foreslår er ikke oppsiktsvekkende sett på bakgrunn av Grunnlovens bestemmelser. Og Grunnloven er fremdeles gyldig, selv om mange politikere helst vil late som om den er opphevet. Videre må vi huske på at enhver institusjon som gir seg ut for å være kristen har Jesus Kristus som sin egentlige herre! Å sette seg opp mot Hans ord er en majestetsforbrytelse! Derfor kan vi bare glemme ordninger og menneskelige lover når disse kommer i strid med Guds Ord!
Guds menighet er, som profetene og apostlene, kalt til å stride troens gode strid. Derfor må vi alle be om at vår kjære, sympatiske statsminister må få mot og visdom fra Gud til å bli en Jesu Kristi stridsmann! En kristen statsminister som ikke vil stride vil uten tvil ende opp som en som administrerer avkristningen. Det er han neppe kalt til! Måtte Gud la ham slippe å gjøre det!
***
-
***
---
Denne side er fra (This page is from):
HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@online.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww