HUN / Hjemme Undervisningen i Norge - på Internett - Nyh9712.htm

NYHETER 1997, DESEMBER /

Presseklipp, etc.

 NYHETER | HUNs FRONT-SIDE / MENY | DAGEN OG NUET NU | DEBATT | GJESTEBOK | HJELPER1 | HUNs BARNE-SIDER |

HUNs NOTATER | HUNs OPPSLAGSTAVLE | HUNs VISITT-KORT | HDA-12, 1997 | HDA | THE END |

---
- 01.12. 1997, Dagen, forsiden + s. 6 / nyheter, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Christian W. Beck med kompromissforslag i skolestriden i Tana:

Nasjonal læreplan kan innføres i Tana

- Gjennom en privatskole utenfor privatskoleloven kan foreldre i Tana som ønsker Nasjonal læreplan få denne selv om Stortinget vedtar at Samisk læreplan skal gjelde.

Av SVEIN VILLY SANDNES

TRONDHEIM: Dette sier førsteamanuensis Christian W. Beck i forbindelse med at han lanserer et kompromissforslag i skolestriden i Tana. Christian W. Beck er førsteamanuensis ved Pedagogisk institutt ved Universitetet i Oslo. Overfor Dagen viser han til at det er positivt at foreldre i Tana kommune som ønsker Nasjonal læreplan nå har bestemt seg. Dette ved at dersom Stortinget om kort tid vedtar at kommunen skal ha Samisk læreplan eller "Samisk læreplan light", vil det automatisk bli startet to private skoler i Tana med Nasjonal læreplan ved skolestart høsten 1999. Nå er det Stortinget som avgjør om det blir etablert to slike skoler.

Et tredje alternativ

    - Dersom det skulle bli stortingsvedtak om en av de to variantene av Samisk læreplan, kan foreldregruppen komme med et tilbud til kommunen parallelt med at søknaden om etablering av privat skole sendes inn til departementet, sier Beck og fortsetter:
    - Grunnskoleloven gir nemlig også adgang til å opprette privatskole som ikke følger privatskoleloven. Denne skolen kan få økonomisk støtte fra kommunen.
    Han viser til at dersom foreldrene i Tana lager private skoler fra høsten 1999 vil kommunen miste statstilskuddet til disse elevene. Kommunen vil også kunne miste tilskuddet dersom foreldrene gir barna hjemmeundervisning.
    - Et kompromiss mellom kommunen og foreldrene kan være en skole finansiert av kommunen som utløser statstilskudd til kommunen, men som har Nasjonal læreplan allerede fra 1. januar 1998. Dette er en enkel løsning, sier Beck.

Lovlig ordning

    - Er en slik skole lovlig?
    - Ja, en ordning som dette er innenfor loven. Jeg ser på dette som en stor utfordring fordi dette vil representere et nybråtsarbeid og et tredje alternativ mellom den offentlige skolen og den private skolen innen norsk skole. Departementet er innforstått med at dette er en mulig løsning. En slik skole har vært i drift i Sogn og Fjordane for et par år siden.
    - På denne måten kan man få etablert skoler med Nasjonal læreplan i områder der det er bestemt at det skal være Samisk læreplan uten at man bryter loven.
    - Blir dette en skole som drives av kommunen eller foreldrene?
    - Poenget til foreldregruppen i Tana er ikke primært å drive skole, men å ha Nasjonal læreplan. Jeg antar derfor at foreldregruppen ønsker at skolen skal drives av kommunen, sier Christian W. Beck.

---
BILDE (s/h) med teksten: NYTT ALTERNATIV: Førsteamanuensis Christian W. Beck lanserer et tredje alternativ mellom offentlig og privat skole i læreplanstriden i Tana.  FOTO: DAGEN / ARKIV.
---

***
--- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :

* - HUN www : Tana-skole-saken.

* - 03.12. 1997, Dagen, forsiden + s. 6 / nyheter, onsdag : "Ordføreren i Tana: Avviser kompromisset fra Beck", av Svein Villy Sandnes.

***

--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 03.12. 1997, Dagen, forsiden + s. 6 / nyheter, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

Ordføreren i Tana:

Avviser kompromisset fra Beck

Ordfører Leif Kristian Sundelin i Tana avviser totalt kompromissforslaget fra Christian W. Beck (bildet) om å etablere en privat-kommunal skole med Nasjonal læreplan utenfor privatskoleloven i Tana.

Av SVEIN VILLY SANDNES

TRONDHJEM: Lederen i foreldregruppen, Torstein Erlandsen, viser til at nå er det Stortinget som sitter med valget. Vedtar Stortinget 5. desember Samisk læreplan i Tana, blir det automatisk etablert to private skoler med Nasjonal læreplan.
    Mandag gikk førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk institutt ved Universitetet i Oslo ut med et kompromissforslag i skolestriden. Han foreslo at Tana kommune oppretter en privat skole utenfor privatskoleloven og med Nasjonal læreplan. Dermed unngår man at det blir etablert to private skoler med Nasjonal læreplan i kommunen dersom Stortinget fredag bestemmer at det skal være Samisk læreplan i kommunen.

Avviser forslaget

    - Jeg akter ikke å bruke hverken tid eller ressurser på en slik løsning som den Christian W. Beck her lanserer, sier ordfører Leif Kristian Sundelin. Han poengterer at forslaget fra Beck overhodet ikke vil være noen løsning for kommunen. Han er prinsipielt uenig i forslaget.
    - I tillegg til dette har forslaget til Beck også en økonomisk side. Med forslaget risikerer vi i verste fall å måtte bygge to nye skoler, sier ordføreren.
    - Hvordan ser du på at foreldregruppen allerede nå har bestemt seg for å opprette to private skoler dersom Stortinget vedtar at Tana kommune skal ha Samisk læreplan?
    - Jeg forstår loven slik at den hjemler adgang til å etablere privat skole ut fra livssynsforhold og pedagogikk, men at man ikke kan etablere en privatskole ut fra at man er uenig i et stortingsvedtak, sier Sandelin. Han tror derfor ikke at det blir noe av de to private skolene med Nasjonal læreplan i Tana.

Stortinget har valget

    - Det ordføreren her sier er ikke overraskende. Vi har vært klar over at Arbeiderpartiet og skolekontoret her i Tana har ønsket Samisk læreplan, og ikke har ønsket en løsning med oss foreldre som vil ha Nasjonal læreplan for våre barn, sier lederen i Foreldreaksjonen for Nasjonal læreplan i Tana, Torstein Erlandsen. Han legger ikke skjul på at han er skuffet over at forslaget fra Christian W. Beck avvises.
    - Forslaget fra Beck hadde vært til fordel for både Tana kommune og for oss foreldre, men nå kjører vi vårt eget løp, sier Erlandsen.
    - Ordføreren sier at dere vil søke om privat skole ut fra andre begrunnelser enn livssynsforhold og pedagogiske forhold, og at det derfor trolig ikke vil bli etablert to private skoler i kommunen. Hvilken kommentar har du til dette?
    - Vi søker om å få opprettet de to skolene ut fra en pedagogisk begrunnelse og ut fra Monte Sorri-modellen. Det er flere skoler som drives etter denne modellen her i landet. Det vil ikke by på noen problemer å få etablert de to skolene, sier Erlandsen. Han viser til at det er meget stor interesse for de to private skolene, og at det ikke overrasker han om de får langt over 100 elever - kanskje nærmere 150.
    - Søknaden om å få opprette Monte Sorri-privatskole er en kurrant sak. En av tre kriterier for å få godkjent en privat skole er et pedagogisk alternativ. Monte Sorri-skolen er allerede akseptert som et slikt pedagogisk alternativ. Det skulle derfor med velvilje fra departementet være realistisk med skolestart allerede høsten 1998, sier førsteamanuensis Christian W. Beck.

***
--- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :

* - HUN www : Tana-skole-saken.

***

--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 11.12. 1997, Dagen, s. 5 / nyheter, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

Foreldre satser på hjemmeundervisning i Froland:

Kommunen legger til rette

- Vi vil forsøke å legge forholdene best mulig til rette for undervisning av barn hjemme. Dette sier skolesjef Jofrid Helle Skåre i Froland kommune etter at et foreldrepar har bestemt seg for å ta barna ut av skolen og satse på hjemmeundervisning, noe de har rett til etter loven.

Av SVEIN VILLY SANDNES

FROLAND: I likhet med en lang rekke andre kommuner har Froland kommune tatt kontakt med den fremste læreren her i landet når det gjelder hjemmeundervisning, høyskolelektor Marta Straume, for å få et helhetlig tilbud fra henne på hva et opplegg som tilsynslærer omfatter, og hva hun skal ha i godtgjørelse for å ta jobben. Kommunene Krødsherad, Hurdal, Sveio, Gjerstad og Åmli har i dag Marta Straume som tilsynslærer.

Vil være nøytral

    - Jeg vil være helt nøytral når det gjelder hjemmeundervisning, og hverken oppfordre eller fraråde foreldre å starte med denne undervisningsformen, sier skolesjefen i Froland. Hun viser til at foreldre som satser på hjemmeundervisning, vil få veldig mye arbeid med å lære opp barna, og hevder at barna heller ikke får noe fullverdig vitnemål.
    Foreldre har likevel i følge loven rett til å drive med hjemmeundervisning, og når foreldre har bestemt seg for dette alternativet, ønsker kommunen å legge forholdene best mulig til rette. Derfor har kommunen nylig sendt et brev til Marta Straume for å få henne til å komme med et tilbud.
    På direkte spørsmål fra Dagen viser Marta Straume til at det i praksis ikke skal være noe problem med å få vitnemål. Her er det mange alternativer å velge mellom, sier hun.

To typer kommuner

    Straume synes at det er gledelig at Froland kommune legger stor vekt på foreldrenes ønsker, men legger ikke skjul på at kommunene kan deles i to grupper.

    - I den ene gruppen av kommuner får vi et billig tilsyn. En unngår konfrontasjon mellom kommune og familie, og man får en god ordning. Disse kommunene benytter Sveio-modellen eller en lignende ordning. Eksempler på slike kommuner er Krødsherad, Åmli, Sveio, Hurdal og Gjerstad, sier Straume og fortsetter:
    - Kommuner som gjør veldig mye ut av å formalisere hjemmeundervisningssituasjonen, legger mye vekt på kontrollen og ender ofte opp med at de ikke får til noen tilsynsordning i det hele tatt. De greier derfor ikke å overholde grunnskolelovens paragraf 27.3 som pålegger kommunen å føre tilsyn med hjemmeundervisningen. Dersom disse kommunene får til noen ordning, blir dette dyre løsninger som familiene er lite interessert i.
    - I de første kommunene er det eksempler på at man får til tilsyn som koster 10.000 kroner i året, mens man i Alta, en kommune i den andre kategorien, får tilsyn som koster 90.000 kroner i året for fem seksåringer.
    - Opplysningstjenesten for hjemmeundervisning (OTH) vil derfor oppfordre kommuner og familier om å behandle spørsmålet om hjemmeundervisning på samme måte som de i den førstnevnte kategorien kommuner, sier Straume.
 

Komplett tilbud

    - Hva med tilbud til kommuner?
    - OTH er i ferd med å utvikle en tilbudspakke på tilsyn når det gjelder hjemmeundervisning som de vil tilby alle familier og kommuner som ønsker det. I dette tilbudet vil det være redegjort for omfanget, innholdet og forutsetningene for tilsynet. Det vil også presenteres en standardpris for tilsynsbesøk. For første barn blir det 2500 kroner, andre barn 2000, tredje barn 1500, og fjerde barn eller flere koster det 1000 kroner, pluss vanlig dekning av reise- og oppholdsutgifter, sier Straume.
    Hun understreker at slike tilsynsordninger tilfredsstiller lovens krav og er effektive. Derfor blir de billigere enn andre alternativer. Straume viser til at Froland kommune er den første kommunen som får dette standardtilbudet for hjemmeundervisning som er utarbeidet av Opplysningstjenesten for hjemmeundervisning.
    Kommende sommer, helga 10.-12. juli, arrangeres det hjemmeundervisningskonferanse på Valdres folkehøyskole i Valdres.

---
BILDE (s/h) med teksten: TILSYN: Frostad kommune har kontaktet høyskolelektor Marta Straume for å få et helhetlig tilbud på hva et opplegg som tilsynslærer omfatter. Kommunen ønsker å legge til rette for foreldre som vil satse på hjemmeundervisning.  FOTO: DAGEN-ARKIV.
---

***

--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

---
- 16.12. 1997, Dagen, forsiden + s. 5 / nyheter, tirsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Forsiden :

Privatskole på Osterøy

Mjøsdalen skole, som er en av sju skoler som skal nedlegges på Osterøy, kan nå bli erstattet av en kombinasjon av hjemmeundervisning og privatskole. - Jeg er både overrasket og skuffet, sier ordfører Erling Raknes (bildet) til Dagen.

Side 5 :
 

Kombinasjon av hjemmeundervisning og privatskole erstatter nedleggelse:

Privatskole på Osterøy

Mjøsdalen skole, som er en av syv skoler som skal nedlegges på Osterøy, kan nå bli erstattet av en kombinasjon av hjemmeundervisning og privatskole.

Av SVEIN VILLY SANDNES

TRONDHEIM / OSTERØY: - Kombiner undervisning hjemme med privat skole. Det var rådet fra høyskolelektor Marta Straume til foreldre på Osterøy som hadde samlet seg i helgen. Aksjonsleder Kristin Østhus ser meget positivt på forslaget og håper det skal føre til at ingen skoler legges ned i Osterøy kommune.
    Tre av de syv nedleggelsene er imidlertid lagt på is.
    Nå går Osterøy-foreldre nye veger for å opprettholde skoletilbudet på øya. I helgen inviterte foreldre fra skolekretsen Mjøsdalen høyskolelektor Marta Straume ved Lærerakademiet i Bergen og førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk institutt ved Universitetet i Oslo for å drøfte ulike tiltak.

Kombinasjonsløsning

    Iniativtaker Kristin Østhus er meget godt fornøyd med møtet, fordi dette kan føre til at det fortsatt blir skole i Mjøsdalen skolekrets.
    - Det viktige som skjedde på møtet med Straume og Beck, var at det ble slått fast at det skal være privat skole i Mjøsdalen skolekrets. Det er bare detaljene som nå gjenstår, sier Kristin Østhus og fortsetter:
    - Det forslag til helhetsopplegg som de to presenterte på møtet, er et godt forslag, og foreldre i skolekretsen vil samtale om det i tiden fram til 6. januar. Det er viktig at vi får en løsning som er slik at alle foreldre slutter opp om den, og at det ikke blir en delt skolekrets. Etter denne samtalefasen blir det et nytt møte med Straume og Beck i begynnelsen av januar, sier Østhus.
    Når vi spør Marta Straume om hvordan forslaget for Mjøsdalen skolekrets er, viser hun til at skolekretsen nå kan skrive norgeshistorie ved kanskje å bli den første skolekretsen her i landet som har kombinasjonen hjemmeundervisning - skole.
    - Det er mest nærliggende å opprette en privatskole etter privatskoleloven med en lokalpedagogisk variant. Og med noe som er litt genialt: nemlig at elevene får hjemmeundervisning i fagene heimkunnskap, forming og gymnastikk - kombinert med at de andre fagene undervises på skolen - hovedsaklig etter L-97. Søknad om etablering av denne privatskolen sendes til departementet innen 1. februar, sier Straume og fortsetter:

Tilbud til kommunen

    - Deretter går foreldrene til kommunen og opplyser at de har søkt om å få opprette privatskole, men kommer med følgende forslag til kommunen: Vi trenger ikke lage dette som en privatskole etter privatskoleloven, men som en kommunal privatskole med en støtte som tilsvarer statstilskuddet for disse elevene, pluss det kommunen i tillegg ville ha gått inn med til disse elevene dersom de hadde gått på sentralskolen. Dermed tilbyr vi oss en løsning på skolekonflikten uten at dette vil koste kommunen noe mer enn hva kommunens egen løsning for de samme barna vil koste, sier Straume.
    Hun viser til at dersom kommunen ikke går med på dette, vil man opprettholde privatskolesøknaden. Foreldrene er klar til å starte denne privatskolen ved skolestart høsten 1998.
    Møtet i januar kan føre til at også de seks andre skolekretsene i Osterøy som er vedtatt nedlagt, kommer på banen og etablerer privatskoler kombinert med hjemmeundervisning.

---

Ordfører Raknes skuffet og overrasket

- Jeg er veldig overrasket og skuffet over at det nå arbeides med å etablere en privat skole kombinert med hjemmeundervisning i Mjøsdalen skolekrets. Slik reagerer ordfører Erling Raknes i Osterøy kommune på utspillet fra foreldrene.

Av SVEIN VILLY SANDNES

TRONDHEIM / OSTERØY:  Ordfører Raknes viser til at foreldrene har fått være med i plannemda for bygging av sentralskole. Derfor kommer den nye vendingen helt overraskende på ham. Han var ikke kjent med det møtet som har funnet sted i Osterøy i helgen, der høyskolelektor Marta Straume og førsteamanuensis Christian W. Beck møtte foreldre som vil satse på privat skole i stedet for å sende barna på sentralskolen i kommunen. Han har heller ikke hørt at det skal være nytt møte mellom foreldrene og de to i januar. Derfor kan han ikke kommentere saken slik den er nå, men ordføreren legger ikke skjul på at han er skuffet.

Skuffet over foreldrene

    - Foreldrene har fått være med i plannemnda vedrørende bygging av den nye sentralskolen. Derfor er det veldig skuffende at det nå heller satses på denne private skolen, sier ordføreren. Han viser til at det er satt fram flere krav om forbedring av sentralskolen, og at disse kravene er imøtekommet fra kommunen. Det eneste som står igjen er å øke størrelsen på gymnastikksalen, og det skal bli gjort.

Tilbud til kommunen

    Fra foreldre vil det ved siden av innsending av søknad om privat skole gå ut et tilbud til kommunen. Det innebærer en søknad om å etablere en kommunal privatskole med en støtte som tilsvarer statstilskuddet for disse elevene, pluss det kommunen i tillegg ville ha gått inn med til elevene dersom de hadde gått på sentralskolen. Dermed mener foreldrene å tilby en løsning på skolekonflikten uten at dette vil koste kommunen noe mer enn hva kommunens egen løsning for de samme barna vil koste. Hvordan ser du på et slikt tilbud fra foreldrene?
    - Jeg kan ikke svare hverken ja eller nei på dette, både fordi det er en komplisert sak og fordi jeg ikke kjenner til detaljene i det opplegget som har vært diskutert da Straume og Beck var her i helga, sier Erling Raknes.

---

BILDE (s/h, stort) med teksten:  SENTRALSKOLENS PLANNEMD: - Foreldrene har fått være med i plannemda vedrørende bygging av den nye sentralskolen. Derfor er det veldig skuffende at det nå heller satses på denne private skolen, sier ordfører på Osterøy, Erling Raknes.  FOTO: DAGEN-ARKIV.
--- Utsnitt av det samme bildet var på forside-bildet.

***
--- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :

* - 20.12. 1997, Dagen, s. 2 / skolepolitikk / synspunkt / mening, lørdag : "Kontantstøtte og grendeskoler", av Christian W. Beck, 1. amanuensis i pedagogikk ved UiO. Omtaler også denne saken.

-

***

--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

---
- 20.12. 1997, Dagen, s. 2 / skolepolitikk / synspunkt / mening, lørdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

Kontantstøtte og grendeskoler

Av Christian W. Beck, 1. amanuensis i pedagogikk ved UiO.

    Høsten 1997 ble barnedebatten vendt den andre veien. De som vil at pengene skal følge barnet har fått regjeringsmakt og stortingsflertall. Det selvfølgelige argument for kontantstøtte er foreldrenes valgfrihet og lik rett til offentlige penger som er ment for alle. Selv statstilskuddet til barnehagen gir en økonomisk skjevhet til fordel for den øvre middelklasse, fordi disse foreldrene bruker barnehagen mest.
    Moderniteten har skapt noen nye problemstillinger. Vi er stadig færre som direkte i vårt arbeid produserer de materielle goder eller de pengene vi trenger for å leve. Men vi er alle mer eller mindre med på den generelle verdiskapning som også er en forutsetning for matproduksjon, husbygging og oljepenger. Mer enn noen gang trenger vi en stat som kan styre en del av pengeflommen til nødvendige gjøremål som ikke lengre går av seg selv. Barn og utdanning fremhever seg som slike nødvendige gjøremål. Det er til barns beste at familiene fungerer, at foreldreansvaret og foreldremyndigheten opprettholdes og at barna ikke blir for mye statens og pedagogenes barn.
    Spørsmålet om statens barn reiser også et annet postmoderne dilemma. Forskjellene mellom rike og fattige blir større. Det er stadig flere som ikke greier seg med lønn fra eget eller partners arbeid. Staten og andre må sørge for det nedre eksistensielle sikkerhetsnett, så folk ikke sulter eller fryser ihjel. Utover dette må staten prioritere mellom personer og funksjoner.
    Man kan gi selektiv støtte til de fattige fordi de er fattige. Men dette vil brennmerke de fattige som sosial gruppe og det vil gi en totalitær samfunnsutvikling fordi staten må kontrollere ditt privatliv og innskrenke din frihet for å avgjøre om du er støtteverdig.
    Et alternativ er å gi alle støtte for å ivareta bestemte funksjoner. Noen vil nok da få penger de strengt tatt ikke trenger. Men da viser en respekt for også den fattiges personlige frihet, menneskeverdet og menneskerettigheter. Slike verdier angår ofte direkte de funksjoner støtten gjelder, f.eks. kontantstøtten til småbarnsfamiliene. Dilemmaet mellom frihet og kontroll mener sosiologen Zygmunt Baumann best kan løses ved en stat som sikrer mest mulig frihet for flest mulige.
    Dilemmaet finner vi i en ny variant når det gjelder opplæring. I den norske planskolen legges det vekt på likhet, men resultatet blir for mye uniformering, kanskje aller mest når undervisningen er individuelt tilrettelagt. Norsk grunnskole er arbeidsintensiv med mye planlegging, møter, kontroll og skjemavelde. Dette blir en dyr skole, som også er dårlig fordi man har "glemt" at læring og god undervisning forutsetter et personlig anliggende både fra barn, lærere og foreldre.
    Kontantstøtteprinsippet bør også gjelde grunnskolen. Et likelydende pengebeløp tilsvarende driftskostnadene til en elev bør følge eleven på den måten at foreldrene gir pengene til den skole de ønsker for sine barn. Statens og kommunens oppgave blir da å legge til rette for dette og føre tilsyn med at mangfoldet av undervisningstilbud er "bra nok".
    Et voksende problem med en enhetsskole forstått som statsmonopol er at folk får problemer med å velge "tilsvarende" undervisning som hjemmeundervisning og friskoler. Prinsippet med "Å la pengene følge eleven" gir både mangfold, valgfrihet og økonomisk likhet. Det vil også gi en billigere skole fordi endel byråkrati og pedagogisk planlegging blir overflødig.
    På Ostrøy i Hordaland har bygda og foreldrene tapt kampen om å få beholde Mjøsdalen grendeskole. Men dette har gitt en ny giv. Utgangspunktet er at barna skal ha undervisning i bygda (som ellers er i oppsving!).
    Foreldre og lærere sender nå inn til departementet en søknad om å drive "en privat grunnskole - med utgangspunkt i en lokalorientert pedagogikk". Foreldrene gir hjemmeundervisning i heimkunnskap, forming og gym. De andre fagene gies på skolen. En meget interessant nyskapning som jeg tror vil gi bedre undervisning og en billigere skole.
    Kommunen får et tilbud om å samarbeide med bygda. Kommunen finansierer skolen med det rammetilskuddet de får for disse elevene pluss det de ellers ville brukt på elevene i sentralskolen de vil sende dem til. Sier kommunen nei til en slik privat kommunalskole, mister de rammetilskuddet (ca. 1-1,5 mill) fordi det blir privatskole.
    Foreldrene vil gi sine barn hjemmeundervisning fra skolestart i august -98 helt til en av de to private løsningene er realisert! Vi ser her hvordan de 500 - 1000 norske skoler som er truet med nedlegging, av foreldre og lærere kan omformes til en ny type grunnskole, og gi norsk skole en nødvendig ny giv. Men den første forutsetning er foreldre som vet hva de vil!

***

--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

---
- 22.12. 1997, Dagen, 3/3 lederplass s. 3, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Dyrere strøm

Av red. Finn Jarle Sæle

    Sterke krefter i Regjeringen vil ha dyrere strøm. Vi håper at Fremskrittspartiet med Høyres hjelp effektivt kan stoppe det. Norge er et kaldt vinterland med store energiressurser, og vi bør ha det gode som heter billig strøm.
    Minimumskravet er at hver husstand, av hensyn til de eldre og barnefamiliene, får en kvote på en 3-4 kilowatt-timer med billigstrøm.
    Selvsagt vet vi at vi ikke kan ha en sentrumsregjering uten noen av de folkene som vil gjøre alt dyrere for Norge, og som gleder seg bare pris- og skattenivået går opp.
    Det er bare sånn det er: Ugjennomtenkt sosialdemokratisk politikk vil ha støtte mange steder.
    Det må være langt bedre å legge grønne avgifter på ekstraforbruket, og gi tilskudd til å få all oppvarming over på varmepumpe til jord og sjø eller fjernvarme fra søppelanleggene.
    De mest ressurssterke kommer til å surfe på nettet og skaffe seg billig strøm. Det blir de fattige som må betale for en eventuell øket strømregning fra sentrumsregjeringen.
    Dette bør ikke Bondevik gjøre for å bli populær hos ti miljøvern-entusiaster. Han blir upopulær blant fire millioner nordmenn.
    La Arbeiderpartiet alene stå for denne politikken. Det fins alternativer til den usosiale og industrifiendtlige økningen i strømprisene.
    Kjør heller en sparekampanje der de som sparer over 20 prosent av gjennomsnittsforbruket de siste år, blir med i et stort lotteri med flotte gevinster: Det norske folk elsker lotterier:
    Og la industrien som klarer å spare få forskjellige begunstigelser:
    Det er ingen vei utenom å legge miljøavgifter på bruk av bil, men da bør det normale strømforbruk til industri og husholdninger være billig.
    Og når den grønne skatten på bruk av bilene snart kommer, må avgiftene på anskaffelse av bil senkes med nøyaktig samme beløp som kommer inn i miljøavgifter:
    Vi vil ikke ha et Norge som bare blir dyrere, og som egentlig ikke er beregnet på folk, bare på natur.

***

--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

---
- 23.12. 1997, Dagen, forsiden + s. 6 / nyheter, tirsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Forsiden :

Lilletun vil løse Tana-strid

Statsråd Jon Lilletun ønsker en dialog med foreldrene som vil aksjonere for en privat skole i Tana, slik at disse skal bli klar over alternativene.  Side 6:
 

Jon Lilletun og Svein Helgesen til Finnmark:

Ønsker å løse læreplan-konflikten

- Vårt mål er å prøve å få til en løsning som er slik at alle parter blir fornøyd. Dermed burde det ikke være aktuelt for foreldre i Tana å etablere privat skole, mener statssekretær Svein Helgesen i Utdanningsdepartementet.

Av SVEIN VILLY SANDNES

TANA: 8. januar besøker statssekretæren sammen med statsråd Jon Lilletun de fem kommunene i Finnmark og den ene kommunen i Troms som inngår i det samiske forvaltningsområdet.
    Møtet skal finne sted i Porsanger, og Helgesen har tro på at den tilspissede situasjonen kan løses. Han legger imidlertid ikke skjul på at han er skuffet over det den forrige regjeringen har gjort, og at den må ta på seg en stor del av ansvaret for de sterke motsetningene som er i området, særlig i Tana der motsetningene er størst. Nylig har Helgesen vært tre dager i Tana.

God kommunikasjon

    - Når statsråden og jeg nå kommer til Finnmark, vil det være meget viktig å oppnå en god kommunikasjon med foreldrene. I prinsippdelen av den samiske læreplanen er det formuleringer som er uheldige. Disse ønsker vi å få forandret. I tillegg er det snakk om lokale tilpasninger av læreplanen, sier Helgesen.
    Han poengterer at han og Lilletun ønsker en dialog med foreldre som har tenkt å være med på aksjonen for privat skole i Tana, slik at disse skal forstå hva som er alternativene. Statssekretæren håper at det ikke skal bli noe av den private skolen, men samtidig poengterer han at han ikke har som noe overordnet mål å få etableringen av denne skolen stanset.
    - Dersom alle er innstilt på å ta nødvendig tid til dialog om disse spørsmålene, og man ikke kommer fram til løsninger som de kan leve med, må man ha respekt for at folk satser på alternativer. Men dette bør ikke skje før en virkelig har snakket sammen først, sier Helgesen.
    - Nylig rettet lederen for Foreldreaksjonen for Nasjonal læreplan i Tana, Torstein Erlandsen, sterk kritikk mot dere i et intervju i Dagen. Hvordan ser du på argumentene til Erlandsen?
    - Jeg synes at Erlandsen i dette intervjuet setter saken veldig på hodet. Jeg har hatt flere samtaler med han i relativt god tone. Det at han er skuffet over at vi ikke har fulgt hans konklusjoner, aksepterer jeg. Men jeg synes at han og hans meningsfeller av hensyn til saken burde vært innstilt på en skikkelig dialog om premissene for praktiseringen av planen lokalt. Gjennom slike samtaler tror jeg at mye av den frykt foreldrene har for at skolen ikke skal ha respekt for ikke-samiske barn, vil vise seg å være ubegrunnet, sier Helgesen.
    - Det er ikke riktig når Erlandsen med flere bruker navnet "Samisk læreplan light", for dette skal være en god læreplan for samer og ikke noen annenklasses læreplan. Men samtidig tar Erlandsen heller ikke med at læreplanen skal tilpasses lokalt. Den enkelte skole skal arbeide med planen og tilpasse den til lokale forhold. Som eksempel kan jeg nevne at alle elevene i et distrikt skal vite hva en joik er, samtidig som andre barn skal lære mer om joik, sier Helgesen.

Privat skole

    Når det gjelder etablering av privat skole synes Helgesen at førsteamanuensis Christian W. Beck ved Universitetet i Oslo farer med lettvintheter.
    - Det er ikke slik at man bare kan knipse med fingrene og få en privatskole. En slik skole må i følge loven etableres enten på bakgrunn av livssyn eller pedagogikk - og ikke på bakgrunn av at man for eksempel er uenig i en skolepolitikk eller en læreplan.
    - Dessuten vil jeg også nevne at Monte Sorri-skolen, som er den skolemodellen som jeg forstår at det nå satses på som privatskole i Tana, ligger lenger fra nasjonal læreplan enn samisk læreplan, sier Svein Helgesen.

---

Bilde (s/h, stort) som viser Jon Lilletun, med under-tekst :

TILSPISSET SITUASJON: - Den forrige regjeringen har en stor del av ansvaret for den tilspissede situasjon vedrørende samisk læreplan, sier Svein Helgesen. Han og Jon Lilletun (bildet) ønsker en dialog med foreldre som har tenkt å være med på aksjonen for privat skole i Tana, slik at disse skal forstå hva som er alternativene.  FOTO: DAGEN-ARKIV.

***
--- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :

* - HUN www : Tana-skole-saken.
---

***

--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

---
- 30. 12. 1997, Dagen, forsiden + s. 4 / nyheter, tirsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Anmeldelse mot foreldre henlagt:

Full seier for foreldreretten

Etter 40 timer i politiavhør fikk to foreldrepar i Mosvik beskjed på selveste julaften at kommunens anmeldelse var henlagt. I juni anmeldte kommunestyret de to foreldreparene til politiet for ikke å gi barna sine pliktig opplæring. Foreldrene har i to år drevet hjemmeundervisning for de fem barna.
- For oss ble det litt av en julegave, sier Per Hovd til Dagen. Han mener henleggelsen er en seier for foreldreretten i Norge, og sier dette vil komme alle foreldre til gode. Anmeldelsen har vært en stor belastning, men selve hjemmeundervisningen har vært veldig artig, forteller Hovd.

Side 4:
 

Topp julegave til Mosvik-familie:

Politiet henla anmeldelse

Det var en solid julegave familiene Fjell og Hovd i Mosvik kunne åpne på juleaften. Muntlig fikk de beskjed fra politiet om at kommunens anmeldelse mot dem i hjemmeundervisningssaken var blitt henlagt.

av LARS-TORALF STORSTRAND

BERGEN: Det forteller Per Ola Hovd på telefon til Dagen. Han forteller at Kommunestyret i Mosvik i Inntrønderlag gjorde vedtak den 25. juni i år om å gå til anmeldelse mot de to foreldreparene. Begrunnelsen for anmeldelsen var at de "ikke gav barna pliktig opplæring".
    - Så, i september satt vi to foreldreparene i til sammen 40 timers avhør hos politiet, og kommunens folk satt sikkert ikke noe kortere. Siden da har juristene ved Inntrøndelag Politikammer i Steinkjer sittet og vurdert saken, helt til vi på selveste julaften fikk muntlig beskjed om at saken var henlagt, sier Per Ola Hovd, som regner med at han får den skriftlige bekreftelsen i dag.

Feil av kommunen

    - Dette viser at kommunen har valgt feil fremgangsmåte, sier Hovd og forteller at det i kommunestyremøtet den 25. juni kun var Kristelig Folkeparti (KrF) som stemte mot anmeldelse, og at det ikke ble begrunnet prinsipielt.
    - Dermed blir hele kommunestyret i realiteten sittende som svarteper, sier Hovd, som tror at kommunestyrets avgjørelser er fattet på feilinformasjon som er blitt gitt dem i lukkede møter.
    - Det er denne feilinformasjonen som gjør at de har tråkket ut i - i og med at de anmeldte oss i denne saken, sier han.

Julegave

    - For oss ble det litt av en julegave, selv om vi enda ikke har fått den skriftlig. Vi har derimot fått den muntlig bekreftet fra politiet flere ganger, sier Per Ola Hovd, som ser på henleggelsen som en ny vending i saken.
    - Derfor vil vi gjerne takke alle som har støttet oss i den store belastningen det har vært i disse to årene vi har drevet hjemmeundervisning, sier han og forteller at det har vært veldig artig.
    - Det er en seier for foreldreretten i Norge, og den kommer alle foreldre til gode, slår han fast.

Spesialopplæring

    - Fordelen med hjemmeundervisning er at det blir mye sterkere kontakt mellom foreldre og barn, ved at man blant annet slipper unna både foreldremøter og disputter med kommunen. Miljøet blir roligere for både oss og barna, sier han, og forteller at de driver gårdsbruk.
    - Jeg arbeider fulltid på gården, og kona underviser i tillegg til å drive deltid på gården.
    Hovd forklarer at med tre klokketimer undervisning hver formiddag, har barna overhodet ikke problemer med å oppnå det samme kunnskapsnivået som fins i den offentlige skolen. Undersøkelser fra USA viser at barn som er undervist hjemme, har langt høyere kunnskapsnivå enn barn som er undervist i den offentlige skolen.
    - Dessverre fins det ingen slik undersøkelse i Norge, sier Hovd, og tror at det er fordi myndighetene ikke ønsker en slik undersøkelse av frykt for de dårligere resultatene de vil få.

Finanser

    Finanseringen av hjemmeundervisningen fungerer blant annet ved at foreldrene har full rett til samtlige bøker som brukes i grunnskolen.
    - Det er derfor bare tiden vår som "koster". Vi har også rett til alle prøver, bruk av svømmebasseng og andre spesielle rom, samt skoleskyss til bibliotek og annet, så det går svært bra, sier en tydelig glad Per Ola Hovd på telefonen.

---

BILDE (s/h, stort) med teksten :  FÅR FORTSETTE: Thormod og Tobias Fjell får fortsette på skolen hjemme på gården etter at politiet har henlagt saken som Mosvik kommune hadde anlagt mot foreldrene. FOTO: DAGEN-ARKIV.

---

***
--- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :

* - HUN www : Mosvik-skole-saken.
---

***


30.12. 1997, Trønder-Avisa, forsiden + s. 6, tirsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

FORSIDEN :
 

- En stor seier

Politiet henlegger anmeldelse mot hjemmeundervisere

BILDE (s/h, stort) med følgende tekst under :

Politiet har henlagt anmeldelsen mot de to familiene som driver hjemmeundervisning i Mosvik.
Ordfører Per Vennes vil sammen med kommunestyret avgjøre om politiets avgjørelse skal påklages til Statsadvokatene. Politiet har ikke funnet bevist at foreldrene har gjort noe straffbart når de har holdt barna hjemme fra den offentlige skolen. Saken kan bli mønsterdannende for liknende saker her til lands. Per Ola Hovd (t.v.) og Håvard Fjell er lettet over politiets beslutning. - Vi føler vi har vunnet en stor seier, sier Fjell.

SIDE 6 :

Henlegger sak mot
hjemmeundervisere
 

MOSVIK: Politimesteren i Inntrøndelag henlegger saken mot de to foreldreparene i Mosvik som driver hjemmeundervisning. Foreldrene ble anmeldt av Mosvik kommunestyre tidligere i år, etter at de i halvannet år har nektet å sende barna på den offentlige skolen.

Av Knut Okkenhaug

    - Henleggelsen av saken er en stor seier for oss. Dette har vært Davids kamp mot Goliat. Vi har hele tiden hatt troen på at politietterforskningen ville gå i vår favør. Vi har ikke holdt våre barn borte fra pliktig opplæring slik kommunen hevder. I stedet har vi gitt barna et undervisningstilbud hjemme. Kommunen anmeldte oss med utgangspunkt i en paragraf i grunnskoleloven de måtte vite vi hadde oppfylt, sier Håvard Fjell, en av de to fedrene.
    23. desember - etter flere måneders etterforskning både fra det lokale lensmannskontor og Politimesteren i Inntrøndelag - forelå konklusjonen fra politiinspektør Snorre Aurstad: Ingen straffbare forhold er bevist, og saken henlegges.
    - Det har vært en uvanlig sak. Vi har vurdert den rent strafferettslig, og ikke funnet noe straffbart, sier Aurstad.

Erstatning aktuelt

    Per Ola Hovd, den andre av de to fedrene som driver hjemmeundervisning basert på kristne grunnverdier, er lettet.
    - Vi føler selvfølgelig en stor lettelse nå som saken er henlagt. Sammen med vår advokat vil vi nå vurdere om vi skal fremme erstatningskrav mot kommunen. Denne saken har vært en belastning - både mentalt og økonomisk. Utfallet av politietterforskningen gjør at et eventuelt erstatningskrav er mer aktuelt nå enn tidligere, sier Hovd.
    Konflikten mellom kommunen og de to foreldreparene toppet seg 25. juni i år, da kommunestyret gikk inn for å anmelde Mosvik-foreldrene. Anmeldelsen kom som en følge av at foreldrene nektet å sende de fem barna på skolen i vår. Stridens kjerne er om foreldre skal ha myndighet til å være med på å plukke ut personer som skal føre tilsyn med undervisningen: Kommunen er pliktig til å føre tilsyn med undervisningen, men aksepterte ikke at Mosvik-foreldrene oppnevnte egen tilsynslærer. Et tilbud fra kommunen om kunnskapstester av barna for å se om de fikk den opplæringen de skulle ha, ble også avvist av foreldrene. Kommunen påla deretter foreldrene å sende barna på skolen den 14. mai, uten at barna møtte opp.
    - Vi fant ingen grunn til å etterkomme kommuneadministrasjonens krav om å sende barna våre på den offentlige skolen, så lenge vi hele tiden har gjennomført undervisningen etter grunnskolelovens bestemmelser. Vi har kjempet for at foreldre skal ha mer makt over barna enn staten. Det har vi nå fått medhold i. Staten har kun delegert myndighet fra foreldrene til å drive undervisning av barna, sier Håvard Fjell.
    Ifølge politiinspektør Aurstad synes det som om det har vært en kommunikasjonssvikt mellom kommunen og foreldrene i denne saken.
    - Kommunen har godkjent undervisningsplanen foreldrene har utarbeidet, men har ikke godkjent tilsynslæreren.
    Tilsynsrapportene fra læreren som Mosvik-foreldrene har brukt, ble sendt kommuneadministrasjonen. Men rapportene har ikke blitt vektlagt i kommunens saksbehandling, sier Aurstad.
    Ordfører Per Vennes i Mosvik, er svært ordknapp i sine uttalelser i etterkant av Politimesterens konklusjon.
    - Vi har ennå ikke rukket å vurdere om vi skal påklage avgjørelsen til Statsadvokatene. Det er et spørsmål vi må ta stilling til i kommunestyret. Ytterligere kommentarer har jeg ikke, sier Vennes.

---

BILDE (s/h, stort) med følgende tekst under :
Håvard Fjell (t.h.) og Per Ola Hovd, som driver hjemmeundervisning i Mosvik, ser på henleggelsen av saken kommunestyret anla mot dem som en seier. - Vi er voldsomt lettet, sier Håvard Fjell.  Foto: Arkiv.

---

***
--- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :
 
 - HUN www : Mosvik-skole-saken.

FORRIGE i Trønder-Avisa om hjemmeundervisning / Mosvik-skole-saken :
* -
 

NESTE i Trønder-Avisa om hjemmeundervisning / Mosvik-skole-saken :
* - 31.12. 1997, Trønder-Avisa, s. 7 / nyheter, onsdag :
"Ordfører vil ha råd", av Knut Okkenhaug.

-
***


31.12. 1997, Trønder-Avisa, s. 7 / nyheter, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

Ordfører vil ha råd

Av Knut Okkenhaug

MOSVIK: Utdanningsdirektør Annbjørg O. Magnussen må tas med på råd, før kommunestyret avgjør om politiets henleggelse av hjemmeundervisningssaken i Mosvik skal ankes til Statsadvokatene. Det mener Mosvik-ordfører Per Vennes.
    Mosvik kommunestyre har ennå ikke bestemt seg for hva de skal gjøre etter at anmeldelsen av de to Mosvikfamiliene som driver hjemmeundervisning i bygda, ble henlagt av Politimesteren i Innherred lille julaften. Ordfører Per Vennes vil ha utdanningsdirektør Magnussen sin vurdering, før kommunestyret tar stilling til om saken skal ankes til Statsadvokatene.
    - Vi har ennå ikke fått saksdokumentene fra Politimesteren. Derfor er det lite vi kan gjøre foreløpig. Uansett må vi ha utdanningsdirektørens vurdering før vi foretar oss noe, sier Vennes.
    Første kommunestyremøte i Mosvik er 4. februar. Om det er aktuelt å samle kommunestyret til ekstraordinært møte før den tid, ønsker ikke Vennes å kommentere.
    Ordføreren bekrefter at tilsynsrapportene fra læreren foreldrene har oppnevnt som tilsynslærer for barna, ikke er lagt ved i kommunens saksdokumenter til politiet. Hvorfor disse ikke ble vedlagt da kommunen gikk til anmeldelse av foreldrene, ønsker ikke Vennes å kommentere.
    Utdanningsdirektør Annbjørg Magnussen er innstilt på et møte med Mosvik kommune. Hun er imidlertid klar i sin oppfatning om kommunens tilsynsrett.
    - Kommunen plikter å føre tilsyn med undervisningen. Det har de ikke fått anledning til av foreldrene i denne saken, sier Magnussen.
    Hun ønsker ikke å kommentere saken ytterligere før hun har blitt forelagt saksdokumentene fra politiet.

***
--- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :
 
- HUN www : Mosvik-skole-saken.

FORRIGE i Trønder-Avisa om hjemmeundervisning / Mosvik-skole-saken :
* - 30.12. 1997, Trønder-Avisa, forsiden + s. 6, tirsdag :
"- En stor seier. Politiet henlegger anmeldelse mot hjemmeundervisere", og "Henlegger sak mot hjemmeundervisere",
av Knut Okkenhaug.

NESTE i Trønder-Avisa om hjemmeundervisning / Mosvik-skole-saken :
* - 02.01. 1998, Trønder-Avisa, s. 3 / lederplass, fredag : "Privat skole", red.

-
***

--- TIL TOPS | THE END ||  HUNs FRONT-SIDE / MENY |

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@sn.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww