HUN / Hjemme Undervisningen i Norge - på Internett - Nyh9801.htm

NYHETER 1998, JANUAR /

Presseklipp, etc.

 NYHETER | HUNs FRONT-SIDE / MENY | DAGEN OG NUET NU | DEBATT | GJESTEBOK | HJELPER1 | HUNs BARNE-SIDER |

HUNs NOTATER | HUNs OPPSLAGSTAVLE | HUNs VISITT-KORT | HDA-01, 1998 | HDA | THE END |


---
- 02.01. 1998, Trønder-Avisa, s. 3 / lederplass, fredag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Privat skole

¤¤ MOSVIK sliter videre med spørsmålet om hvorvidt foreldre som har tatt sine barn ut av den offentlige skolen for å gi dem privat undervisning, forholder seg til loven. Politiet har vurdert saken rent strafferettslig etter at konflikten toppet seg i vår. Og saken er henlagt fordi politiet ikke finner at foreldrene har brutt loven.

¤¤ STRIDEN står ikke om det er lovlig å ta barna ut av skolen for å gi dem privat undervisning. Den saken er klar. Men det strides om hvem som skal ha kontrollen med den undervisningen som gis.
At kommunen er pliktig til å føre tilsyn med undervisningen er det så vidt vi forstår, også enighet om. Men når foreldrene oppnevnte sin egen tilsynslærer, sa kommunen stopp. De mente at de som har ansvaret for tilsynet, også måtte ha oppnevningsretten.

¤¤ VI har syn for kommunens standpunkt. Det vi nå ser må være "bukk og havresekk"-prinsippet. Saken bør nå løftes opp til å bli en prinsippsak der enten departementet eller KS blir part. Det vil avklare ansvarsforholdet for framtida, og det vil løfte bort en giftbyll fra lokalmiljøet i en liten kommune.

***

--- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :

* - HUN www : Mosvik-skole-saken.

- FORRIGE i Trønder-Avisa om hjemmeundervisning / Mosvik-skole-saken :
* - 31.12. 1997, Trønder-Avisa, s. 7 / nyheter, onsdag :
"Ordfører vil ha råd", av Knut Okkenhaug.

- NESTE i Trønder-Avisa om hjemmeundervisning / Mosvik-skole-saken :

---

***


09.01. 1998, Dagen, s. 4 - 2/1 / nyheter, fredag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Beck om Mjøsdalen privatskole:

- Kan berike norsk skole i årene som kommer

Førsteamanuensis Christian W. Beck karakteriserer planene om en privat grunnskole med lokal politikk i Mjøsdalen som et banebrytende nybrotsarbeid. - Dette kan bli den første av flere hundre grendeskoler sydd over samme lest, tror han.

Av SVEIN VILLY SANDNES

    Folk på Osterøy har reagert på vedtaket om at syv av de elleve skolene i kommunen skal legges ned til fordel for etablering av en sentralskole. Derfor ble det tirsdag kveld arrangert et møte i Mjøsdalen skolekrets. Mellom 90 og 100 foreldre møtte opp, og det ble enighet om å starte privat grunnskole. Søknadspapirene vil bli innsendt til departementet før fristen løper ut 1. februar.
    Foreldrene på Osterøy hadde engasjert førsteamanuensis Christian W. Beck ved Pedagogisk institutt ved Universitetet i Oslo og høyskolelektor Marta Straume ved Lærerhøyskolen ved NLA som innledere. De to ble under arrangementet spurt om de kunne være ressurspersoner i forbindelse med etableringen av den nye skolen, noe de sa ja til.

En nyskaping

    - Her i landet har vi til nå hatt Steinerskolen og Monte Sorri-skolen som to kjente pedagogiske alternativer når det gjelder friskoler. Den nye skolen på Osterøy kommer derfor som et nytt og meget interessant tredje alternativ, sier Beck når han blir bedt om å kommentere det spesielle opplegget med den private skolen på Osterøy.
    Han understreker videre at en skole med lokalpedagogisk orientering langt på vei vil følge L97 og at man vil ansette folk med lokal kompetanse så langt det er mulig.
    Beck tror også at denne lille skolen vil gi langt bedre mulighet for møter mellom mennesker, elever, lærere og foreldre, noe god undervisning forutsetter. Slike muligheter blir dårligere på større skoler, sier han og kommer med en oppfordring til Departementet.
    - Til nå har det gått an å behandle søknader om private skoler på et halvt år i departementet, slik bør det også være med søknaden om privat skole i Mjøsdalen. Ikke minst fordi den er koblet til en vanskelig skolestrid som må ha sin løsning for skolestart høsten 1998, sier Christian W. Beck.

***
--- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :

- Forrige i avisen Dagen om Osterøy-skole-saken :

- Neste i avisen Dagen om Osterøy-skole-saken :

---

***


07.01. 1998, Dagen, 1/4 s. 6 / nyheter, onsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Ber WHO stoppe Gros kandidatur

Av THOR CHRISTIAN SKAVLEM

BERGEN: Ludvig Nessa og Ragnar Andersen i henholdsvis Action New Life og Let the Children live anmoder styret i Verdens Helseorganisasjon (WHO) om ikke å tilsette Gro Harlem Brundtland i stillingen som leder for organisasjonen. Grunnen er hennes engasjement for selvbestemt abort.
    Den tidligere statsministeren var på 1970-tallet en av frontkjemperne for innføring av selvbestemt abort i Norge, en kamp som ble kronet med seier i 1978. Både Nessa og Andersen mener imidlertid at en organisasjon som på verdensbasis skal ivareta liv og helse ikke kan se seg tjent med en slik leder. Istedet mener de at organisasjonen må tilsette en som ønsker å verne om menneskelivet fra konsepsjonen til en naturlig død.
    Harlem Brundtland var mandag i Algerie, der hun av blandt annet utenriksministeren møtte stor velvilje til fordel for sitt kandidatur. Det norske Utenriksdepartementet har drevet lobbyvirksomhet for å få den tidligere norske statslederen som øverste leder for WHO. Og i et brev stilet til statsministeren spør Nessa og Knudsen om hvorfor sentrumsregjeringen opprettholder enigheten om å tilsette en "fosterdrapspolitiker" til denne viktige internasjonale stillingen. Ved Statsministerens Kontor ble det igår imidlertid opplyst at man der ennå ikke hadde mottatt brevet.
    På spørsmål om realismen med hensyn til å nå frem med en slik argumentasjon overfor Verdens Helseorganisasjon, svarer Andersen:
    - Det er nok en tendens til at land med en protestantisk forankring er tilbakeholdne i denne typen spørsmål, men vi håper at katolske og muhammedanske land vil forhindre at Harlem Brundtland blir tilsatt i denne stillingen.

***

--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

08.01. 1998, Dagen, forsiden + s. 6 / nyheter, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Forsiden :

Bilde (s/h, som viser Jan Olsen), med følgende tekst under :

Truer med rettssak

Tana kommune har krevd at Jan Olsen slutter med hjemmeundervisning av barnet sitt og at barnet sendes på skolen.
Olsen avviser kravet og bebuder rettssak.

Side 6 :
 

Tana kommune krever at barna begynner på skolen:

Jan Olsen truer med rettssak

Tana kommune har sendt brev til Jan Olsen med krav om at hjemmeundervisningen av hans barn stanses og at barnet sendes på skolen. Olsen avviser utspillet og bebuder rettssak.

Av SVEIN VILLY SANDNES

TRONDHEIM:  Samtidig som kirkestatsråd Jon Lilletun og statssekretær Svein Helgesen skal delta på et folkemøte i Tana i kveld vedrørende samisk læreplan, går konflikten mellom kommune og foreldre inn i en ny og mer dramatisk fase. Oppvekstsjef Kristin Biti Johansen viser til at i henhold til delegert myndighet fra Tana kommunestyre er det 11. desember 1997 fattet følgende vedtak: «Tana kommune krever at Ida Kristine Olsen, født 27.02. 1989, skal delta i pliktig grunnskoleundervisning fra den 05.01. 1998». Begrunnelsen fra kommunen er at siden hjemmet ikke har innlevert skisse for undervisningen kan kommunen ikke føre tilstrekkelig tilsyn med om opplæringen er tilfredsstillende.

Avviser utspillet

     Jan Olsen avviser utspillet fra kommunen. Han viser til at Mosvik kommune i Nord-Trøndelag sendte en lignende sak til politiet for et halvt års tid siden, og etter et halvt års vurdering har Inn-Trøndelag politikammer kommet til at foreldrene ikke har gjort noe straffbart ved å holde barna borte fra skolen og satset på hjemmeundervisning. Begrunnelsen fra Inn-Trøndelag politikammer er oppdelt i følgende fire punkter:

     1.  Foreldrene har godkjente planer for undervisningen. (Foreldrene vil i hovedsak følge Mønsterplanen.)
     2.  Foreldrene har hele tiden vist at de ønsket å ha det formelle i orden.
     3.  Foreldrene hadde tilsynsrapporter utarbeidet av tilsynslærer som er godkjent i andre kommuner. (Foreldrene har privat engasjert høyskolelektor Marta Straume som tilsynslærer.)
     4.  Det har vært kommunikasjonssvikt mellom foreldre og kommune.

Som Mosvik

     - Med unntak av punkt 3, er situasjonen for oss lik situasjonen for de to familiene som driver med hjemmeundervisning i Mosvik. Når det gjelder punkt 1, har vi på linje med de to familiene i Mosvik sagt at vi i hovedsak vil følge Mønsterplanen. Når politiet i Trøndelag aksepterer dette fundamentet, må også politiet i Finnmark eller Tana kommune gjøre det samme, sier Olsen. Han viser til at det eneste hans familie må gjøre for å komme helt likt med familiene i Mosvik, er at de må engasjere en privat tilsynslærer. Dette slik at tilsynsrapport for høsthalvåret 1997 foreligger i løpet av noen uker.
     Jan Olsen opplyser at han har vært i kontakt med advokat som arbeider med å reise rettssak for å få slått fast at det er et overgrep mot norske barn når foreldre tvinges til å sende sine barn til skoler som har Samisk læreplan. Det blir rettssak, en prinsipielt meget interessant rettssak, men noe mer vil ikke Olsen si på det nåværende tidspunkt.

***

--- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :

* - HUN www : Tana-skole-saken.

- FORRIGE i avisen Dagen om Tana-skole-saken :

- NESTE i avisen Dagen om Tana-skole-saken :

---

***

--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

---
- 08.01. 1998, Dagen, s. 17 / debatt, torsdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

KrF, friskolene og hjemmeundervisning

     KrF ungdoms leder, Øivind Håbrekke, sa på siste landsstyremøte i ungdomsorganisasjonen at mulighetene til å starte og drive hjemmeundervisning bør strammes inn, - også mulighetene til å starte nye friskoler burde innskjerpes. Enhetsskolen må ha en annen rolle i framtiden, der mangfoldet rår.
     Jeg er vant med å høre mye «løye» og merkelig fra forskjellige politikere, (jeg er også en av dem) - men at jeg skulle se på trykk i media at en av «våre egne», fra lederen i KrFU, går til frontalangrep på våre friskoler og anledningen til å drive hjemmeundervisning, det hadde jeg ikke ventet.
     Nå når vi i KrF har fått statsminister og kirkeminister skulle og burde vi fra dette parti heller gi en god fødselshjelp til alle de som vil opprette nye kristne og frie skoler, og hjelpe dem som vil ha barna hjemme og gi undervisning der, fordi de ser at den skolen som drives av staten i dag, ikke ivaretar alle de kristne foreldrenes syn på den kristendomsopplæring de selv mener burde bli foretatt der, slik det var før i tiden.
     Retten til å drive friskoler her i landet har vi hatt i ca. 150 år, og ikke fra 1960-årene som Håbrekke mener og skriver. Konventikkelplakaten ble opphevet i 1842, og fra den tiden har vi fått friheten til å oppdra våre barn etter vår egen overbevisning, enten i egne skoler eller i hjemmet. En skulle tro at det var en person fra Arbeiderpartiet som hevder disse politiske meninger, for de har vært imot friskoler og hjemmeundervisning hele tiden. De har villet ha alle norske innbyggere opplært i det deres ideologi er, som vi også ser nå, når de arbeider aktivt for å få Den norske kirke til å følge deres kurs og ideologi. Viser til det siste kirkemøtet i Trondheim og hva de forskjellige stortingsrepresentanter fra Ap hevdet i de forskjellige fora, som ble vist i TV, og som har stått på trykk i avisene.
     Jeg håper inderlig at Håbrekkes meninger ikke kommer lenger, og at alle vi som stemmer på KrF fortsatt vil stå på god gammel og bibelsk grunn, og oppfylle salme 78, 3-9: «Det vi har hørt og vet, det våre fedre har fortalt oss, det vil vi ikke skjule for deres barn. For den kommende slekt vil vi kunngjøre Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort. Han har reist et vitnesbyrd i Jacop og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre for sine barn, for at den kommende slekt, de barn som skulle bli født, skulle lære å kjenne dem, så de igjen kunne stå fram og fortelle dem for sine barn. Slik skulle de sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud. De skulle ikke bli som sine fedre, en oppsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde hjertet fast, og som ikke var trofast mot Gud i sin ånd.»
     I dagens offisielle skole er ikke dette mulig å få oppfyllt, men det er desto bedre sjanse å få dette oppfyllt i en kristen friskole. Vi hører stadig vekk eldre mennesker som kommer til troen i sin alderdom, og henviser til sin kristne oppdragelse og barnelærdom fra barneskolen. Er det mulig med dagens kristendomsopplæring i den Norske skole, at elever om 50 år kan si det samme? - Jeg tror neppe det.
     Håbrekke mener at Verden forandrer seg så fort i dag, og han skriver videre at KrF sin skolepolitikk til i dag har vært basert på engasjement for en enhetsskole der alle skal ha lik rett og like muligheter, m.m. :
     «Dette har vært riktige prinsipper, og som KrF har fått stor forståelse for. Men det parti som glemmer at Verden forandrer seg, det vil aldri kunne holde sterke skoletradisjoner i hevd. Det vil aldri kunne møte utfordringene som kommer, men vil være dømt til eventuelt å støtte de gode ideer og reformer som andre finner på.»
     Ja, verden forandrer seg, men Guds Ord forandrer seg ikke. La oss gjøre hva Gud vil vi skal gjøre. Først og fremst lære barna Guds ord og vilje i alle ting.
     Henviser til: 5. mosebok 6, 6-7: «Disse ord som jeg byr deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale til dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp.»
     I dag når de fleste foreldrene er i arbeid har de ikke alltid så godt med overskudd til å gjøre som beskrevet her, og da er det viktig at barna får en best mulig kristen påvirkning og opplæring på skolen, da skolen skal i samarbeid med foreldrene være med å oppdra og undervise barna. For, hva hjelper det om vi «vinner» hele Verden, men tar skade på vår sjel? Vi som kristne vil vel at våre barn skal bli opplært til himlenes rike og bli frelst? Eller er vi ikke så interessert i det? Det er stort sett bare i en kristen friskole og i en «hjemmeskole» at disse bibelske lærdommer kan gjennomføres i dag fullt ut. Og, siden vi hverken kan eller skal tvinge folk til Tro, må også muslimer få ha sine skoler, kjærlighetsbudet sier oss at vi må motta mennesker som er i nød, selv om det er mennesker med en annen hudfarge og en annen tro enn vår. Vi kan derimot drive en evangelisk-kristen misjon blandt muslimene i vårt land. Går KrF fra sin oppgave å være en beskytter av kristne / andre friskoler / hjemmeskoler, vil et annet kristent konservativt parti få flere stemmer ved neste valg, spår jeg.
     Håper vi slipper å tenke i de baner.
     La oss alltid holde Bibelens tradisjoner vedlike, så lenge det heter i dag.

Emanuel Valand,
en av stifterne av Dalane
kristne skole i Egersund

***

--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

09.01. 1998, Dagen, s. 2 / mening / 1000 ÅRS-SKIFTET / SYNSPUNKT, fredag :

Jesus feies under teppe?

Av Lars Rise

    I løpet av bare denne ene dagen vil det bli tastet inn på kjøpekontrakter, banktransaksjoner, forretningsbrev, telefakser, kvitteringer, millioner av ganger. Over hele verden bærer mennesker det med seg i avtalebøker, dagens avis, på klokker, mobiltelefoner og PCer: Årstallet.
    I disse dager er det litt ekstra arbeid med å skifte fra 1997 til 1998, på ferdige brevmaler, i databaser osv. Årstallet er ikke bare en viktig del av dagliglivet vi tar som en selvfølge. Det er en viktig del av vår identitet som kultur og nasjon. Det minner oss ikke bare om at tiden går, men peker tilbake på hvor vi kommer fra, hva som er grunnlaget for vår kulturkrets og hele vår tidsregning.
    Det er nå bare to år til feiringen av år 2000, og det er kanskje på tide å spørre: Hva skal feires?
    Det er grunn til å stille noen spørsmål til den hovedkomite som ble nedsatt av Jagland-regjeringen, og som har lagt frem en innstilling på omkring 60 sider. Her konkluderes det blandt annet med at det skal brukes omkring 1,8 milliarder kroner på markeringene som skal pågå frem til år 2005. Det skal brukes flere hundre millioner kroner på fyrverkeri og noen hundre millioner på å bygge "tusenårsbygninger". Alt dette uten at det gjøres noe forsøk på å nevne med en eneste setning hva som er årsaken til at vi passerer år 2000. Det dreier seg bare om å feire at det er 1000 år siden år 1000?
    Innstillingen som ble overlevert Jaglands regjering, inneholdt en rekke utredninger om forskjellige sider ved norsk historie, om utvandring og innvandring, om bronsealder og middelalder, men ikke et ord om hva som har gitt oss vår tidsregning.
    Det er en eneste grunn til at vi passerer år 2000. Det er at den historiske personen Jesus fra Nasaret ble født i år 0. Men navnet Jesus er ikke nevnt i innstillingen. Jeg har forsøkt å finne en setning hvor han nevnes, uten å lykkes.
    I Danmark kan man nå se på museer at forskjellige gjenstander ikke lenger beskrives med f.eks. "Funnet år 450 e.Kr.", men heller "Funnet år 450 e.v.t." (efter vår tidsregning). Kommunistpartiet er gått lengst i å fjerne personer fra historien. Bilder er blitt retusjert og avsnitt i historiebøkene fjernet.
    Jeg velger å tro at det ikke er et ønske om å viske ut navnet mest mulig som ligger bak måten innstillingen er skrevet på. Underlig er det likevel med tanke på hvordan lignende jubileer er markert med fremhevelse av historiske personer.
    Grieg-jubileet i 1993 markerte 150-årsjubileet for Edvard Griegs fødsel. Griegs navn ble nevnt med stolthet, og vi brukte 20-30 millioner kroner på en lang rekke Grieg-arrangementer i jubileumsåret. Det var en rekke egne Grieg-arrangementer og konserter, og det var utstillinger som viste Edvard Griegs liv og virke og hans innflytelse på musikkhistorien.
    Dette var for småtteri å regne sammenlignet med markeringene knyttet til 500-årsjubileet i 1992 for Christopher Columbus` oppdagelse av Amerika i 1492. Det var Columbus-utstillinger og markeringer over hele USA og i Europa. Læresteder underviste om de historiske kjensgjerninger, samtidig som det stiltes betimelige spørsmål ved Columbus. Men det er vanskelig å tenke seg at noen hadde problemer med å nevne hans navn knyttet til jubileet. Det måtte i så fall være urbefolkningen og andre som har fått lide som en av følgene av koloniseringen.
    Jeg husker også godt markeringen av 100-årsdagen for Albert Schweitzers fødselsdag i 1973, mitt siste år på gymnaset. Boken "Kva kan vi gjøre?" av Schweitzer ble utgitt, og den gjorde et stort inntrykk på en 15-åring. I Oslo gikk flere tusen mennesker i fakkeltog for å hylde Schweitzer og hans prinsipp "Ærefrykt for livet" da han kom hit for å motta Nobels fredspris på femti-tallet.

    Vi hylder Edvard Grieg og Albert Schweitzer, og noen er til og med stolte av Christopher Columbus. Vi hylder Martin Luther King og Mor Teresa. Hvorfor er det da så vanskelig å hylde Jesus fra Nasaret, inspirasjonskilden for de nevnte fredsprisvinnerne, og som har påvirket vår nasjon mer enn dem?
    Jesus fra Nasaret er den i verdenshistorien det er skrevet flest bøker om. Det er sannsynligvis vanskelig å peke på en annen person som har hatt større innflytelse i verden enn ham. Få har noe imot Jesus som det gode menneske og den velgjører han var, og hans gode prinsipper om å gjøre mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg, elske dine fiender, ta deg av de forfulgte og undertrykte, gi mat til de sultne, se til dem som sitter i fengsel, gi klær til dem som fryser osv.
    Jeg tror at de kristne må påta seg noe av ansvaret for at navnet Jesus er blitt tabubelagt. Det kan synes som om vi litt lettvint hopper over julens viktigste budskap: "Gud ble menneske". Alle kan forholde seg til Jesus som menneske, men for kristne som ønsker at han skal oppleves som Guds sønn, Messias, frelser og Herre, hoppes det noen ganger raskt bukk over den historiske personen, og han presenteres som guddommelig og intet annet for mennesker som ikke kjenner ham. Jesus selv lot sine nærmeste venner få god tid til å bli kjent med seg før han fortalte hvem han var. Julens budskap om at Gud ble menneske må hentes frem igjen når han skal kommuniseres til vår tids mennesker. Den historiske person Jesus er utvilsomt et spennende bekjentskap. Eksempelvis nevnes Jesu prinsipper for ledelse, "servant leadership", som noe av det mest vellykkede innenfor dagens ledelsesfilosofi i næringslivet.
    Uansett er det et ubestridt faktum at vår tidsregning peker tilbake på Jesu fødsel. I tillegg til å være inngående beskrevet av Matteus, Markus, Lukas og Johannes er Jesus også nevnt av minst en romersk historiker. F.eks. Sokrates ble bare nevnt av sine egne tilhengere. Ingen har likevel stilt spørsmålstegn ved Sokrates` eksistens - langt mindre foreslått at hans navn ikke skal nevnes.

    Et lite nyttårshåp ville være at vi som nasjon ville klare å legge til side de tabuforestillinger som er knyttet til navnet Jesus. Muslimer bosatt i Norge må jo undre seg over i hvor stor grad nordmenn skammer seg over å nevne det navnet som vår kultur er basert på. Isteden taler vi (99 prosent) om en prosent muslimer som en trussel mot vår kultur.
    Markeringen av år 2000 bør ikke være en feiring av kirke og kristendom, men hele nasjonen bør kunne samles om å fokusere på det historiske faktum at Jesus fra Nasaret ble født, og hvilke konsekvenser dette har hatt for vår egen nasjons utvikling, for menneskesyn, rettsvesen, sosiale ordninger og mellommenneskelige forhold.
    Vi kan for eksempel fokusere på kilden til mange av våre felles kulturelle verdier ved:
    - Å planlegge et historisk symposium om mannen Jesus fra Nasaret sammen med verdenskonferansen for historikere som finner sted i Oslo i år 2000.
    - Å lage undervisningsmateriell som fokuserer på den historiske personen Jesus.
    - Å lage utstillinger som forteller om Jesu liv og innflytelse på mennesker - både i vår nasjon og andre steder i verden.

***
---

BILDE (s/h) med teksten :
Lars Rise er stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti, Oslo.

---

***
--- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :

-

***

--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

10.01. 1998, Dagen, s. 6 / nyheter, lørdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)
 

Ingen enighet i Tana

Utdanningsminister Jon Lilletun fikk ikke overtalt foreldreaksjonen i Tana til å godta den samiske læreplanen, og nå vil Folkeaksjonen etablere en privat skole.

Av SVEIN VILLY SANDNES og NTB

TRONDHEIM:  Foreldre fra flere leire i Tana deltok på møtet med utdanningsministeren torsdag kveld, både tilhengere og motstandere av den samiske læreplanen.
    Lederen for Folkeaksjonen for Nasjonal læreplan i Tana, Torstein Erlandsen trekker denne konklusjonen overfor Dagen etter møtet med Lilletun: - De områdene av samisk læreplan som Lilletun nå vl ha en høring på, er så avgrenset at det ikke betyr noe til eller fra. Derfor er det i praksis ikke noe som er forandret i og med statsrådens besøk, sier Erlandsen.
    - Som ventet ble våre endringer godt mottatt av noen, mens andre syntes det var utilstrekkelig. Noen vil delta i prosessen videre, mens andre ikke syntes det var noe grunnlag å gå videre på, sier Jon Lilletun til NTB etter møtet.
    Utdanningsministeren holder fast ved at alle de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, skal følge samisk læreplan, slik Stortinget har vedtatt. Valgfrihet er ikke aktuelt.
    Etter møtet med Lilletun vedtok "Folkeaksjonen for Nasjonal læreplan i Tana" at organisasjonen skal legges ned til fordel for opprettelse av "Foreningen for Monte Sorri-skole i Tana" som har til hensikt å danne en privat skole.
    - Vi bestemte oss for å legge ned organisasjonen fordi vi ser at det ikke har noen hensikt å begi seg inn på en diskusjon fram og tilbake vedrørende Lilletuns utspill og at alternativet er privat skole med nasjonal læreplan, sier Erlandsen.

120 elever påmeldt

    120 elever er allerede påmeldt til Monte Sorri-skolen i Tana ifølge Erlandsen, som opplyser at det vil bli bygd to skoler for tilsammen 130 elever. På grunn av lange avstander blir det en i Austertana og en ved Tana bru.
    Søknaden om godkjenning av privatskolen blir sendt til departementet innen fristen 1. februar, og man satser på skolestart til høsten.
    - Vi ønsker at samer skal bruke nasjonal læreplan, men at folk skal bruke den læreplanen de ønsker.
    Derfor bør skolekretsene selv avgjøre hvilken læreplan som skal benyttes. Da bør det være slik at i de kretsene der det er stor overvekt av samer bør det være samisk læreplan og i kretser med stor overvekt andre veien bør det være nasjonal læreplan, sier Jan Olsen.
    Olsen viser til at Tana kommunestyre fattet tidligere i år et vedtak om at man i hver skolekrets måtte avgjøre hvilken læreplan som skulle brukes.
    - Jeg synes derfor at det er svært kritikkverdig at dette overkjøres av både en Ap-regjering og en regjering utgått av KrF, Sp og V, sier Olsen.
    - Har du noe råd til Lilletun?
    - Situasjonen er nå så alvorlig at dersom Lilletun velger å kjøre videre på den veien han har staket ut kan dette påføre lokalsamfunnet her store skader, mener Olsen.
    Fram til skrivende stund har det ikke vært mulig å få kontakt med statsråd Lilletun eller statssekretær Helgesen for kommentarer til den siste utvikling i saken.

---
BILDE (s/h, stort) med teksen :  INGEN VALGFRIHET: Utdanningsministeren holder fast ved at alle de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, skal følge samisk læreplan, slik Stortinget har vedtatt. Valgfrihet er ikke aktuelt.  FOTO: DAGEN-ARKIV.

---

***
--- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :

* - HUN www : Tana-skole-saken.

-

***

--- TIL TOPS | THE END ||   HUNs FRONT-SIDE / MENY |

- 15.01. 1998, Dagen, s. 16 / kort sagt, torsdag :
 (Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Lilletun, samene og foreldreretten

Av Per Ola Hovd, Mosvik

    Det er interessant å følge saken rundt tvangsinnføring av samisk læreplan for mange nordmenn i deler av Finnmark.
    Det er en beklagelig kjennsgjerning at vi tidligere behandlet samene i Norge dårlig.
    Dette gir imidlertid ikke noen grunn til å ta igjen overfor de nordmenn som bor i Finnmark i dag.
    Jeg har selv noen dråper samisk blod i mine årer, men jeg kan ikke godta denne uretten som her med tvang forsøkes gjennomført.
    Men denne saken dreier seg egentlig om respekten for foreldreretten, det vil si den naturretten alle foreldre har til å bestemme hvilken kulturell, livssynsmessig og ideologisk opplæring deres egne barn skal ha.
    I alle totalitære regimer forsøker "den gode stat" å overta retten til å bestemme over barna. Og i Norge er det i hovedsak Ap som som kjører denne linjen. Den grunnleggende fiendtlighet mot kontantstøtte, private skoler og hjemmeundervisning avslører dette.
    Kampen om barna var som kjent også et fellestrekk for både Hitler og Stalin.
    Ifølge Bibelen, Grunnlovens paragraf 2, Grunnskolelovens paragraf 1, samt de internasjonale menneskerettskonvensjonene, er det foreldrene som skal bestemme over sine barn. Og dette vet heldigvis mange våkne foreldre i Norge idag.
    Det er derfor en utrolig provokasjon mot foreldreretten og demokratiet, når utdanningsminister Jon Lilletun, som endelig får sjansen til å vise hvilket verdigrunnlag han står på, kjører videre som om han skulle være en ekte Ap-statsråd. Han støtter nemlig at nordmenn i "Sameland" skal følge samisk læreplan.
    Det blir spennende å se når, eller om, Lilletun vil innfri sin støtte til foreldrerett og privatskoler, som tross alt var hans kjennetegn i opposisjon.
    Eller har han sittet så lenge og kompromisset med Marit Nybakk & co., at han i realiteten har solgt sin sjel for en taburett?
    Det tyder derfor på at det vil gro opp flere nye grunnskoler i Norge nå, mer på tross av enn på grunn av den nye regjeringen.
    Lenge leve Norge, friheten og demokratiet.

***
--- KOMMENTARER, SAMMENHENGER, ETC. :

* - HUN www : Tana-skole-saken.

-

***

--- TIL TOPS | THE END ||  HUNs FRONT-SIDE / MENY |

-17.01. 1998, Dagen, s. 3 / aktuell kommentar, lørdag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Grete Knudsen og Loke (men ikke Tor)

Av Odd Sverre Hove, redaksjonssjef.

STORTINGSREPRESENTANT Grete Knudsen (Ap) vil forandre paragraf 55a i Arbeidsmiljøloven. Denne paragrafen gir ideologibærende institusjoner frihet til å kreve troskap mot ideologien sin av dem som de ansetter - i alle fall i stillinger som har ideologibærende målsetting. Denne friheten vil Grete Knudsen nå oppheve.
    Det som motiverer Grete Knudsen er homofilidebatten i kirken. Etter hennes syn er det ikke til å tåle at kirke og kristenhet ikke vil ansette samlevende homofile i kirkelige stillinger. Det er i strid med sosialdemokratiets fundamentale likhetstanke, mener hun.
    Men rekkevidden av denne likhetstanken burde hun jo tenke litt over. Det er for eksempel ingen tvil om at Den norske kirke i dag kommer inn under unntaksbestemmelsen i paragraf 55a. For Den norske kirke er jo en ideologibærende institusjon. Den har et budskap å forkynne fra kirkens Herre.
    Dette budskapet går blandt annet ut på at menn som ligger med menn og kvinner som ligger med kvinner, ikke skal arve Guds rike. Grete Knudsen vil altså knesette en regel som sier at kirke og kristenhet værsågod skal være åpen for å ansette mennesker som i både teori og praksis står dette budskapet imot. De skal kunne ansettes i stillinger som krever at de skal forkynne det som de av overbevisning er imot og som de i praksis ikke vil leve etter.
    Det vil si at Grete Knudsen vil lovfeste en ren idealisering av dobbeltmoral.

HVIS DET DA IKKE tvert imot forholder seg slik som jeg i grunnen helst tror: at Grete Knudsen i virkeligheten ikke bare vil forandre paragraf 55a, men også Bibelen selv.
    Men i så fall opptrer hun jo som erkebispinne og kirkereformator. Kirken skal heretter aldri mer forkynne den treenige Guds bud mot homoseksuelt samliv. I stedenfor den treenige Guds autoritet setter hun da Grete Knudsens egen autoritet. Ja, i så fall opptrer hun i realiteten som ny-skriver av Bibelen selv.

MEN GRETE KNUDSENs standpunkt, og likhetsidealet som det bygger på, bærer også et annet problem med seg i sekken. For det fins flere ideologibærende institusjoner her i verden enn kirke og kristenhet. Det Norske Arbeiderparti er også selv en ideologibærende institusjon.
    Hvis derfor Grete Knudsen forbyr ideologibærende institusjoner å kreve ideologi-troskap av de som ansettes, da forbyr hun samtidig Arbeiderpartiet å kreve partitroskap av Arbeiderpartiets ansatte.
    Da åpner hun døren for en regel som sier at Arbeiderpartiet værsågod må finne seg i å ansette folk som reiser rundt og holder valgkamptaler for for eksempel Fremskrittspartiet eller Høyre.
    Lars Roar Langslet er et godt eksempel. I unge år tok han magistergraden på en avhandling om sosialismen. Formelt sett er han utvilsomt topp-kvalifisert til å kunne bli partisekretær i Arbeiderpartiet. Men alle vet jo at han trass i formell kvalifikasjon i årevis har vært høyremann. Da er han jo ikke reelt kvalifisert til en slik stilling.
    Grete Knudsens planer ender med andre ord bare ett sted hvis partiet hennes skal unngå å bli rammet av den lovreformen som hun nå vil pådytte kirken: at hun lovfester en regel som skal gjelde for Loke, men ikke for Tor.
 

***

--- TIL TOPS | THE END ||  HUNs FRONT-SIDE / MENY |

---
19.01. 1998, Dagen, 1/2 s. 14 / kort sagt, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Spørsmål til Brundtland

Av Inger E. Eriksen, Oslo

    I det siste har avisene hatt oppslag om Gro Harlem Brundtlands kandidatur til lederstillingen i WHO, Verdens Helseorganisasjon. Flere millioner er øremerket kampanjen, som er verdensvid.
    Som generalsekretær vil Brundtlands arbeidsområde ha et fokus; å fremme helse og livskvalitet for verdens befolkning. Nå vet de fleste at Brundtland har vært en av de fremste, eller kanskje DEN fremste, fosterdrapsforkjemper. Både nasjonalt og internasjonalt. I den forbindelse har jeg noen spørsmål direkte til den norske kandidat:
    1. Hvem av kvinnene og mennene som har begått fosterdrap har fått fremmet sin helse pga. dette?
    2. Hvem i Norge har tjent helsemessig på at nasjonen har drept over 300.000 av sine egne landsmenn? Har jeg? Har du?
    3. Hvilken forskning og forundersøkelser ble foretatt før abortloven ble vedtatt?
    4. Hvilken forskning / undersøkelser pågår idag for å dokumentere helsegevinst / tap i kjølvannet av fosterdrapsloven?
    5. Vil du oppfordre nasjoner over hele verden til å drepe småbarn "for å fremme helse og livskvalitet"?
    Jeg appellerer til deg som kvinne, mor, menneske og lege. Respekt for livet må være grunnlaget for et arbeid, hvor helse og livskvalitet er fokusert.
    Jeg oppfordrer herved fosterdrapsmotstandere over hele verden til å markere sin motstand og si nei til en fosterdrapsforkjemper som WHOs generalsekretær.
    Oppfordrer også kristne til bønnekamp.

***

--- TIL TOPS | THE END ||  HUNs FRONT-SIDE / MENY |

 
19.01. 1998, Dagen, 3/4 s. 14 / debatt, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Gros pengesløsekampanje

Av Leif Bjørkå, Saltnes

    Per Kr. Foss synes den vanvittige pengesløsingen omkring PR-en rundt Gros kandidatur til toppjobben i Verdens helseorganisasjon - WHO - er helt ok. Omtrent slik uttaler han seg til VG! Og så "kliner han til" i sin alminnelige hovne stil, med et sleivspark til Carl I. Hagen igjen, som har hatt politisk vett og klokskap til å påtale galskapen! Foss legger til den snusfornuftige kommentaren: At noe annet ville vært "smålig". Jo, takk, sier vi! Vi husker godt Foss nærmest laget "regjeringskrise" før det ble noen ny regjering også! Nemlig ved å oppføre seg på en så arrogant måte overfor en dyktig kvinnelig forhandler hos Frp, at hun til slutt nektet å ha noe mer med ham å gjøre! Foss synes altså det er bra med litt pengesløsing! Men har han glemt at Høyre vil ha ned skattene? Likevel: Brundtland og Høyre har jo jobbet tett sammen med Ap om andre politiske saker også! Pytt, pytt. På den annen side er det vel ikke lenger så merkelig at Høyre blir mindre og mindre som parti?
    Brundtlands helsepolitikk er jo forøvrig grundig demonstrert gjennom 10-20 års "trening". Da hun gikk av nylig, lå helsevesenet nede på bunn. Aldri har det vært dårligere.
    Foss mener det er "smålig" å stille spørsmål både ved hennes kandidatur og alle skattepengene som er blitt kastet bort? Men ikke vi! Noen eksotiske turer på statens regning er sikkert både givende og interessant. Men ikke for å manipulere inn Brundtland der hun ikke "hører hjemme". Hennes besøk på frierføtter for et "ja" til tvilsomme diktaturer etc. er så. Men dette synes vel bare Foss er sunt, gøy og nyttig? Likevel: Det er mange av oss andre som ikke er enig. Det er blandt annet derfor vi sluttet å stemme Høyre, kanskje?

***

--- TIL TOPS | THE END ||  HUNs FRONT-SIDE / MENY |

 
19.01. 1998, Dagen, 4/4 s. 14 / debatt, mandag :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Han gjer seg sjøl til biskop

Av Hans Kvam, Jostedal

    Den viktigaste tiltalen som dei skriftlærde og den religiøse folkehopen hadde mot Jesus, var "blasfemiparagrafen": Han gjer seg sjøl til Gud (Mark. 14:63-64).
    Noko av same ankemålet vart retta mot Josef, då brørne hans fekk høyra om draumen han hadde hatt: Han gjer seg sjøl til konge (1Mos. 37:6-8).
    Likskapen mellom desse hendingane kjem også fram i måten som "aktorati" behandla kjortlane ("kappene") til dei tiltala. (Jfr. Mark. 10:20 og 1Mos. 37:23).
    I dag har me i vårt land ein "kyrkjestrid" med tydelege likskapstrekk til begge desse hendingane. Eg tenkjer då på måten den (politiske og geistlege) norske folkekyrkja behandlar Børre Knutsen og hans såkalla "likesinna". Ankemåli mot han er sanneleg ikkje småtteri: Han truar "ordningane", han ordinerer lekfolk, og verst av alt: Han gjer seg sjøl til biskop!
    Og folkekravet om å ta fra han (dei) "kappe og krage" kjem stadig igjen.
    Dette er åndskamp! Og noko av det mest tragiske er at dei religiøse folkehopane kjempar - i dag som dei alltid har gjort i åndskampar - på feil side.
    I løpet av 1998 må vel Lilletun og Bondevik-regjeringa "velje side" i denne saki.
    "Valresultatet" her kan i alle fall få store konsekvensar for partiet KrF.

***

--- TIL TOPS | THE END ||  HUNs FRONT-SIDE / MENY |

21.01. 1998, Dagen, forsiden + s. 6 / nyheter, onsdag :
"Det nye kristendomsfaget: Nei til full fritaksrett", og "Utdanningsminister Jon Lilletun (KrF): - Differensiert undervisning - ikke fritak", av Tor Weibye.
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Forsiden :

Det nye kristendomsfaget

Det blir ikke full fritaksrett fra det nye faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Et forslag fra SV om fullt fritak ble forkastet i Stortinget tirsdag

Side 6 :

Det nye kristendomsfaget:

Nei til full fritaksrett

Stortinget stemte tirsdag ned et forslag fra SV om å innføre en prøveordning i Oslo med full fritaksrett fra deltakelse i det nye kristendomsfaget. SV fikk heller ikke flertall for å be regjeringen utrede et nytt "religionsnøytralt" fag.

Av TOR WEIBYE

Oslo: Forslagene ble framsatt i forbindelse med at Stortinget behandlet en interpellasjon fra SV-representanten Rolf Reikvam til utdanningsminister Jon Lilletun (KrF). Reikvam viste til reaksjonene som er kommet på faget så langt og ville ha Lilletuns svar på kravet om full fritaksrett.
    Samtlige partier i Stortinget, utenom SV, hevdet i interpellasjonsdebatten at det er viktig at det nye kristendomsfaget får fungere i tre år før det foretas en full gjennomgang av hvordan faget fungerer i skolen.

Omkamp

    Arne Lyngstad (KrF) sa på sin side at SVs forslag minner om en omkamp om innholdet i det nye kristendomsfaget.
    - Det er ikke overraskende fordi SV har vært imot dette faget hele tiden. Etter KrFs mening må vi gi faget en sjanse på alle klassetrinn, sa Arne Lyngstad.
    Han mente at motstanden mot faget på den ene siden skyldes prinsippiell motstand og ønsket om et annet fag, og på den andre siden usikkerhet om praktiseringen av den begrensede fritaksretten og usikkerhet om de nye fagplanene.
    Anne Brit Stråtveit (KrF) sa i debatten at det er kommet mange positive tilbakemeldinger fra det som foregår i undervisningen i det nye kristendomsfaget og at det går bra.
    - Det er mye en har gitt slipp på i forhold til et sterkt og rent kristendomsfag. Det nye faget med den fritaksretten som finnes i dag gir stort rom for mennesker med ulike livssyn. Men det er viktig med god informasjon og veiledning til foreldre om lokale læreplaner og om fritaksretten, sa Stråtveit.

Gjøre det beste

    Arbeiderpartiets Annelise Dørum viste til at hennes parti ønsket å utvide skolens formålsparagraf, men at de ikke fikk tilslutning til det.
    - Foreløpig må vi leve med den formålsparagrafen vi har og må dermed gjøre det beste ut av faget i den prøveperioden som er satt. Lærerne i grunnskolen får en formidabel oppgave med å legge undervisningen slik til rette at faget kan bli akseptert av alle foreldre og elever.
    Det er mye som taler for at det skal gis full fritaksrett for dette faget, men intensjonene bak et slikt felles fag som alle elever kan samles om er god. Det er fagets innhold og undervisningsopplegg som er det sentrale. Det må vi kunne ta opp til ny vurdering før utløpet av prøveperioden, sa Dørum.
    Høyres Inge Lønning sa at det finnes egentlig bare to muligheter i denne saken, nemlig et fag som omfatter alle, eller den amerikanske modellen der undervisning om tro og livssyn ikke hører hjemme i skolene, men legges til trossamfunnene.

---
BILDE (s/h, stort) med teksten:
USIKKERHET: Arne Lyngstad (KrF) mener at motstandenh mot det nye kristendomsfaget på den ene siden skyldes prinsipiell motstand og ønske om et annet fag, og på den andre siden usikkerhet om praktiseringen av den begrensede fritaksretten og usikkerhet om de nye fagplanene.  FOTO: DAGEN-ARKIV.

---

*

Utdanningsminister Jon Lilletun (KrF):

- Differensiert undervisning - ikke fritak

Differensiert undervisning i det nye kristendomsfaget. Det er undervisningsminister Jon Lilletuns svar til dem som nå krever at det blir innført full fritaksrett.

Av TOR WEIBYE

Oslo: I interpellasjonsdebatten i Stortinget tirsdag sa Jon Lilletun (KrF) at Stortinget har slått fast at faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering er et skolefag som normalt skal samle alle elever.
    - Jeg legger stor vekt på at Norge holder det vi har forpliktet oss til internasjonalt. Dette er ikke til hinder for at kunnskap om religioner, generell religionshistorie og etikk blir gjort obligatorisk. Forutsetningen for at slik kunnskap blir formidlet, er at formidlingen skjer på saklig vis.
    I den sammenheng viser jeg til at det er lovfestet at undervisningen i faget ikke skal være forkynnende og at det er et ordinært skolefag. Stortinget har lagt til grunn at det skal være differensiering av aktivitetet og ikke av kunnskap, sa statsråden.

Alle samlet

    Når det gjelder valg av former for differensiert undervisning i det nye kristendomsfaget, viste Lilletun til loven som sier at faget normalt skal samle alle elever.
    - Man bør derfor så langt det er mulig prøve å tilfredsstille behovet for differensiert undervisning innen rammen av vanlig klasse og fellesundervisning i faget, sa Lilletun.
    Han la til at han forsvarer foreldreretten og at foreldrene har krav på at barna deres får en undervisning som er i samsvar med foreldrenes overbevisning.
    - Internasjonal domspraksis stiller likevel krav om at foreldrene sin overbevisning er av seriøs karakter, og åpner dermed for en viss vurdering av de grunnene foreldrene gir for kravet om fritak. Men jeg understreker at ved klart religiøse aktiviteter har elevene automatisk krav på fritak dersom foreldrene sender melding om det, sa Jon Lilletun.

For enkelt

    Interpellant Rolf Reikvam (SV) mente det ble for enkelt å appellere til lærerne om å innføre differensiert undervisning. Han hevdet at den eneste veien å gå er å innføre full fritaksrett.
    - Vi har lang tradisjon i norsk skole for differensiert undervisning fordi elevene har ulike evner til læring. Men vi har liten tradisjon for dette utfra ulik religiøs tilhørighet, sa Reikvam, som mente at Lilletun burde være mere opptatt av innsigelsene som er kommet mot faget.

    Jon Lilletun repliserte at han ikke hadde ventet at Reikvam ville være fornøyd med svaret når han hadde full fritaksrett som utgangspunkt.
    - Jeg vil advare mot å endre opplegget for faget allerede nå. Det skal evalueres og vurderes etter tre år, og det er viktig å få prøve faget så lenge for å få en reell vurdering, sa statsråd Lilletun. Han mente forøvrig at innføring av et religionsnøytralt fag, slik SV og Reikvam ønsker seg, vil føre til en oppblomstring av nye private skoler.

---
BILDE (s/h) med teksten:
ADVARER: - Jeg vil advare mot å endre opplegget for faget allerede nå. Det skal evalueres og vurderes etter tre år, og det er viktig å få prøvd faget så lenge for å få en reell vurdering, sa statsråd Jon Lilletun i går.  FOTO: DAGEN-ARKIV.

---

***

--- TIL TOPS | THE END ||  HUNs FRONT-SIDE / MENY |

---

***

--- TIL TOPS | THE END ||  HUNs FRONT-SIDE / MENY |

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@sn.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww