Uten tvil er Håkon Gullvåg en «flink» maler, han har lett lært knepene fra andre.
Av Paul Grøtvedt
Den unge Trondheims-kunstneren Håkon Gullvåg
var bare 23 år da han hadde sin Oslo-debut i Galleri Dobloug for
fire år siden. Utstillingen den gang ble møtt med lovord fra
de fleste kritikerne, og salget gikk strykende. Gullvåg var en talentfull
og bråmoden kunstner, hvis halv-figurative formsprog falt i tidens
smak.
I forbindelse med Galleri Doblougs utvidelse og ombygging,
er Gullvåg igjen på Oslo-besøk med nye bilder. Han fyller
nå både første og annen etasje av galleriet med over
femti malerier, som allerede åpningsdagen ble revet bort av innkjøpskomitéer
og private entusiaster. Pressedekningen var formidabel, og presentasjonen
på nivå med eliten av våre kunstnere.
---
FOTO (øverst, maleriet gjengitt i s/h) med teksten:
Beveger man seg på overflaten, og det er der snadderet ligger,
kan man nyde Håkon Gullvågs malerier. Det er forståelig
at mange faller for denne flotthet, skriver Morgenbladets anmelder.
---
***
For mange år siden kjente jeg en fyr som på død og liv ville være kunstner. Han lot skjegget gro og utstyrte seg med alpelue og tegneblokk.
Av Paul Grøtvedt
Han så ut som en ekte kunstner. Men var han det?
Alle attributtene stemte. Ved konvensjonelle kjennetegn signaliserte han
sin status som kunstner. Ambisjonene var iorden, symbolene også,
men kunstner det ble han aldri. Han var, og forble, en overflate.
Beretningen har en enkel og utvetydig moral. Det er ingen
selvfølge at de tegn og symboler vi anvender, dekker den forønskede
realitet. En kunstners bilder står ikke her i noen særstilling.
De utgjør en symbolverden som må tolkes, ikke naivt og overfladisk,
men kritisk. Det betyr at tegnene må sees i sammenheng, settes i
forhold til samtidens symbolbruk, og hva som er mest viktig, man må
ikke automatisk ta dem for pålydende.
Rune L. Hansens «Erkjennelsens proletariat»,
en korreks til min anmeldelse av Håkon Gullvågs utstilling,
er symptomatisk i så henseende. På bakgrunn av en aldeles elendig
repruduksjon gjør han sitt beste for å få skjegget,
tegneblokken og alpeluen til å bli en mesterkunstner. Det er forfriskende
gjort, men på et i mildt sagt spinkelt grunnlag.
---
FOTO (s/h, viser Paul Grøtvedt) med teksten:
Bare prøv å prat med dagens trendy malere. De er dumme
som nek, skriver Morgenbladets kunstanmelder Paul Grøtvedt i sitt
tilsvar til gårsdagens artikkel av Rune L. Hansen.
---
***
Vinsternes, lørdag 22. feb. 1986.
Til Morgenbladet.- kultursidene.
Av Rune L. Hansen
Jeg vil gjøre oppmerksom på flere trykkfeil
(fra Morgenbladets side) i min artikkel 19. feb., selv om disse ikke er
vesentlige. Min overskrift Erkjennelsens proletariat er blitt endret
til "Kunstanmelder helt uten innsikt" - forsåvidt sant nok. Videre:
"titel" skal vare "tittel", "selv den meningsdimensjon" skal være
"selve den meningsdimensjon", "uvidende" skal være "uvitende", "m.h.t."
skal være "mht.", "hører hjemme" skal være "hører
hjem", "peker hen på en avgrenset verdi" skal være "peker hen
på en avgrenset verden", "her og nå som et antydningens bidrag"
skal være "her og nu som et antydningsvis bidrag". Hvilket skulle
være samtlige i rekkefølge.
Jeg har nettopp lest Paul Grøtvedts tilsvar 20.
feb. - hvor han utdyper sin uvitenhet i babbel. Jeg finner ingen grunn
til å gå videre inn på hans utsagn i dette tilsvar, da
de avslører seg selv i sin sammenheng. Paul Grøtvedt henvises
enda en gang til min artikkel "Erkjennelsens proletariat" - en understreket
og forsterket henvisning fra min side.
Dog kan noe videre her sies: Begrepet fisken (og
dets bilde) henviser til noe, naturligvis - likesom begrepet Kristus og
Logos henviser til noe. Fisken kunne vare en "røkt sild" om det
var det som åpenbarte seg for seeren foran maleriet, likesom begrepet
Kristus kunne være blott og bart et navn eller bokstaver, om en valgte
å se bort fra begrepenes innhold. Og hva er det som er blitt begrepenes
innhold? Vår felles og vår individuelle virkelighet! Og innholdet
åpenbarer seg nettopp gjennom og i formen; for den som kan se og
oppleve er det aspekter bak overflatene. Den "blinde" er sånn sett
blind og fattig (kanskje ufølsom).
Noe annet kan også nevnes: Rett efter at jeg den
12. feb. skrev min artikkel som en korreks til Paul Grøtvedt, ble
novellen "Huldrefisken" av Jonas Lie (1833 - 1908) opplest i NRKs nattradio,
tilfeldigvis. Det var en skjønn, dyp og forunderlig novelle! som
jeg nu ytterligere kan henvise Grøtvedt til å lese ... Skjønt
mangt og meget kunne hans oppmerksomhet sannelig henvises til!
Håkon Gullvågs fisk er god fisk den, det jeg
vet, som sagt!
***
Avs.:
Rune L. Hansen,
Vinsternes,
N-6598 Foldfjorden.
---
Av Rune L. Hansen
Jeg har nettopp lest Paul Grøtvedts tilsvar 20.
feb. - hvor han utdyper sin uvidenhet i babbel. Jeg finner ingen grunn
til å gå videre inn på hans utsagn i dette tilsvar, da
de avslørere seg selv i sin sammenheng. Paul Grøtvedt henvises
enda en gang til min første artikkel - en understreket og forsterket
henvisning fra min side.
Dog kan noe videre her sies: Begrepet fisken (og
dets bilde) henviser til noe naturligvis - liksom begrepet Kristus og Logos
henviser til noe. Fisken kunne være en «røkt»
sild, om det var det som åpenbarte seg for seeren foran maleriet,
liksom begrepet Kristus kunne være blott og bart et navn eller bokstaver,
om en valgte å se bort fra begrepenes innhold. Og hva er det som
er blitt begrepenes innhold? Vår felles og vår individuelle
virkelighet! Og innholdet åpenbarer seg nettopp gjennom og i formen;
for den som kan se og oppleve er det aspekter bak overflatene. Den "blinde"
er sånn sett blind og fattig (kanskje ufølsom).
Rett efter at jeg den 12. feb. skrev min artikkel som
en korreks til Paul Grøtvedt, ble novellen «Huldrefisken»
av Jonas Lie (1833-1908) opplest i NRKs nattradio, tilfeldigvis, Det var
en skjønn, dyp og forunderlig novelle! Som jeg nu ytterligere kan
henvise Grøtvedt til å lese ... Skjønt mangt og meget
kunne hans oppmerksomhet sannelig henvises til!
Håkon Gullvågs fisk er god fisk den, det jeg
vet, som sagt!
***
Av Eva Bang
Jeg er hverken kunstner, kunstanmelder eller religiøs.
Men jeg reagerer på ting allikevel.
Da jeg leste Morgenbladet 10 ds. og fikk se bildet av
Håkon Gullvågs maleri, - (Hva er egentlig titelen?) - var min
reaksjon: Ja, Morgenbladet liker å overraske!
Det jeg så i bildet var en akt med mann og kvinne.
Mannen som en slags kentaur og kvinnen med et fuglerede på hodet.
Kanskje både Paul Grøtvedt og Rune L. Hansen
i sine anmeldelser bevisst har ungått å nevne dette. Da beklager
jeg å bryte tabuet.
Det kan være at min fantasi for tiden bare går
i en retning, eller hvis jeg så maleriet til Håkon Gullvåg
i farver at inntrykket ville bli anderledes.
Men, Paul Grøtvedt, det er sansynligvis mange måter
å tolke dette bildet på. Er det ikke å få frem
det, som er en anmelders oppgave? Jeg synes Deres bemerkning, uthevet som
overskrift, at dagens "trendye» (underforstått at De
har snakket med Håkon Gullvåg personlig) malere er dumme som
nek, er helt på silden av hva en kunstanmelder burde mene.
En forfatter sa engang at han hadde erfart at de fleste
billedkunstnere ikke kan uttrykke seg verbalt. De ser verden fullt og helt
i former og farver.
Hvis det er ønske om samtaler med innhold som har
ført Dem inn på kunstanmelderyrket, ville det nok være
bedre om De hadde valgt litteratur i stedet.
***
Håkon Gullvåg, Trondheims-kunstner med stor salgssuksess, fikk tøff medfart av Morgenbladets kunstanmelder. Og siden har debatten pågått.
- Ja, i grunnen. Satt akkurat ved frokostbordet. Pleier vanligvis å være tidlig oppe, men igår arbeidet jeg utover natten.
- Har De lest Morgenbladets artikkel «Dagens trendye malere
er dumme som nek»?
- Ja.
- Og er De dum som et nek?
- Negativ kritikk er skjerpende, men Morgenbladets anmelder tar så
veldig hårdt i. Han må få mene hva han vil, men jeg synes
han skyter langt over mål. Å påstå at jeg er dum
som et nek er jo litt sterkt, og selv har jeg aldri truffet fyren!
- Ifølge anmelderen er De både uoriginal og trendy,
De maler fugler, fisk og hester som er "in" for tiden.
- Jeg tror han mangler kunnskap om mitt utgangspunkt. Anmelderen setter
mitt formsprog i sammenheng med hva som skjer i Oslo, og det er litt galt
når dette har blitt utviklet i Trondheim, og jeg ikke kjente forholdene
i Oslo.
- I Deres mest omtalte bilde finnes en fisk, og det har vært
diskutert om den skal forestille en ansjos eller Kristus, hva er riktig?
- Det riktige er at fisken er et element i et maleri. Utgangspunktet
er maleriet og malerens innfallsvinkel. Meningen med min bruk av elementer
er ikke å lage litterære bilder, men spennende bilder ...
- Men hva betyr fisken?
- Nå er du ute efter en litterær forklaring. Det er bildet
som uttrykk som betyr noe. Man kan ikke dissikere bildet for å finne
en betydning, det er voldtektsforsøk, det. En maler lager bilder
utfra sine erfaringer og assosiasjoner, og den som titter på de gjør
det utfra sine. Bildet må få beholde sin tolkningsmulighet.
Å forlange at man gjennom ord kan finne en oppskrift på bildet
gjør meg skremt.
- Kanskje De liker fisk?
- Ja, det gjør jeg, men mest fordi det er sunt.
- Jeg har regnet ut at De på den omtalte utstillingen stilte
ut malerier til 457.500 kroner, og alle bildene forsvant med en gang. Det
er slett ingen dårlig fortjeneste...
- Det spørs hvordan man ser det. Det virker voldsomt, men husk
at det ligger flere års ar beide bak en utstilling, og svært
meget av inntektene går til utstyr og atelier. Jeg ender vel opp
som den gjennomsnittlige industriarbeider, og jeg er blant de heldige!
- Men De får råd til alpelue og tegneblokk?
- Ja, men jeg vil neppe bruke det. Det er brysomt å oppfattes
som kunstner.
***
Bjørnar Borlaug
***
Denne side er fra (This page is from):
HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-7977 Høylandet, Norge.
Tlf.: 74321530. Fax-modem: 74321539. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@online.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww