HUN / Hjemme Undervisningen i Norge - på Internett - Rlh001.htm

Rlh001.htm /

---

 INDEX  |||  HUNs FRONT-SIDE |||  Adresse / THE END |

---
---

--- TIL avisen DAGEN /// pr. fax :

Hva er alternativt - og ordinært?

   Elin Fagerbakke snakker om åndelig krigføring og åndelig autoritet i reportasje i avisen Dagen 26.02. 1999. I denne forbindelse snakker hun på et vis om det anti-kristne og nevner som eksempler new age, abort og alternativ medisin. Når det gjelder alternativ medisin så virker det som om hun nevner dette som et forvirret alternativ til den babylonske skolemedisin.
   Når det gjelder mye av new age-bevegelsens fomling og leting, så kan mye av denne ha lite med det kristne å gjøre. Den er imidlertid i vår tid en søken bort fra det babylonske i våre samfunn.
   Men når eller hvis det kristne stiller seg på samme side som den babylonske skolemedisin, da er vi dobbelt ille ute. Da blir gudsriket abortert dobbelt opp, hvilket mange av oss har opplevd med sterk bekymring og fortvilelse, mildt sagt, som en direkte følge av den bortimot altoverskyggende hærjende Arbeiderparti-ideologiens babylonisme. Når så kristne tar parti for en slik spekulativ medisin, da er det all god grunn til å reagere med forskrekkelse.
   Når Guds eget apotek blir miskjent og trampet på til fordel for ytre og indre miljøødeleggelser, kortsiktig egoistisk vinning, blendverk, blindveier og avveier, under forkledning av vitenskap, da har babylonismen nådd så langt at det sannelig om trengs vekkelse og orientering! Å forstyrre og å avskjære livets røtter og føtter kjennetegner ikke bare den gudsfiendtlige, åndssvake og anti-kristne abort-politikken til de onde sirklers forkjempere, men blandt annet også deres skolemedisin og helsestell.
   Derfor vil vi konkludere med at selvbesinnelse og redelig inderlighet trengs i forhold til enhvers mulige fordommer. Den store betydningen av Elin Fagerbakkes og andres selvgodhet med hensyn til dette nevnte gjør aktiv innsats ifra mange av oss særdeles viktig.

Med beste hilsen ifra

Rune L. og Trude Hansen,
Høylandet 26.02. 1999.

***
Avs.:
Rune L. og Trude Hansen,
N-7977 Høylandet.
Tlf. og fax: 74321530.
---

---


--- BIDRAG TIL AVISEN DAGEN ///
- 13.02. 1999, rlh, lørdag :

Grunnloven og det kristne

Av Rune L. Hansen

   Når eller hvis kirken blir diffus, firkantet og hul og blir en forsvarer av babbelet, imot Ordet, da blir det jo svært så ille. Og når kirkens ledelse fremskynder en slik utvikling innebærer det selvfølgelig nok visse reaksjoner.
   Den efter hvert svært så globale Arbeiderparti-ideologiens trang til kastevesen, egoisme og babylonisme, går i motsatt retning av Bibelens evangelium og har gjennomsyret de fleste samfunn mere og mere.

   Og når vi her i Norge får en regjering med et spesifikt kristent politisk parti i spissen og med en kristen statsminister som endatil er prest, og med en kristen leder for KUF / Kirke-, Undervisnings- og Forsknings-departementet, med mere, - og dette vil og makter avsette og negativisere prester som står på Bibelens grunn, og reagerer lempelig overfor prester som bryter med Ordet, og som fører en politikk som i mangt og meget viderefører Arbeiderparti-ideologien og stimulerer til mere av denslags, - da blir kristendom lett i manges oppfattelse til en slags likelydende politikk.
   At mange så også - og også derfor - fremmer ønsker om et skille mellom staten og kirken kan være forståelig nok.
 

Det anti-kristne

   Dessuten så har statskirken opp gjennom tidene, siden Konstantin den Store, gjort seg svært så skyldig og medskyldig i ugjerninger, skrekk og gru, som ingenting har med kristendom eller nestekjærlighet å gjøre, - men tvert om!
   Dette til tross har mange kristne likevel arbeidet og kjempet for en bedre statskirke, og for nettopp å ivareta kirken også som en statskirke. Her til lands fikk vi en grunnlovsfestet statskirke - og en grunnlov forpliktet i kristendommen. Derfor naturlig nok også f.eks. en kristent forpliktet grunnskolelovgivning.
   Det kristne har villet gjennomsyre staten og alt det politiske, hvilket har medført mange seire og mye godt. Men når det kristne eller det politiske har vært korrupt har resultatene blitt derefter: verden ondere og mere babylonifisert.
   Skal vi så når det anti-kristne gjør seg gjeldende forsøke å få adskilt staten og kirken? Eller oppgi idealene om en statskirke?
   Eller skal vi forsøke å gjøre noe - og det rette - i forhold til der hvor korrupsjonen faktisk befinner seg?
   I kraft av vår grunnlovs og vår lovgivnings innhold er vi jo forpliktet til å forsøke å gjøre noe med korrupsjonen, - hva enten den er relatert til det kristne eller til det politiske. Og det er vi jo også forpliktet til overfor det kristne.
   Så vidt jeg kan skjønne, kan forsøk på å skille staten fra kirken være forsøk på tilbakeskritt eller forsøk på å kaste barnet ut med badevannet. Unødvendig og uriktig.
 

Korrupsjonsvern

   Det er det korrupte innenfor det kristne og innenfor det politiske som må kastes ut. Vår kristne grunnlov og lovgivning - og statskirkeordningen - forenkler dette og forplikter oss til dette. Det kriminelle i forhold til denne lovgivningen må stilles til ansvar for sine lovbrudd. Det er hva vi ikke må unnlate, men bestrebe oss iherdig og inderlig på.
   Ikke dermed sagt at vi skal ha nye inkvisisjoner eller kjetterprosesser slik som de korrupte ønsker eller regner med eller kjenner behov for, - men den kristendom og politikk som jo er noe helt annet enn umenneskelighet, urettferdighet og babylonisme.
   Våre fordringer og forventninger bør mao. være annerledes. Vi må ikke være redd for å stille Arbeiderparti-ideologien til ansvar for hva den har gjort, heller ikke for å stille statsråd Jon Lilletun eller statsminister Kjell Magne Bondevik til ansvar for hva de har gjort eller unnlatt å gjøre, - om de så er paver eller biskoper eller snekkere, så gjelder lovgivningen også for de - og ikke mindre for de! Tvert om er det enda mere viktig at lovgivningen også gjelder også overfor nettopp slike og deres medskyldige.
   Et aktivt og effektivt korrupsjonsvern betyr enormt mye! Bare derigjennom kan vi f.eks. også forhindre den utbredte praksis, i tidligere tider og nu, at de værste, største og mest umenneskelige kriminelle kjenner seg eller blir hevet over lov og rett.
 

Ansvarlighet og fordringer

   F.eks. så har Arbeiderparti-politikkens praksis her til lands tidvis og ofte vært at noen av de øverste av lederne i partipolitikken har utplassert og belønnet (f.eks. med karriære) sine trofaste lydhøre i de rette byråkratiske korridorer og stillinger, - som så utsender signaler forbigående og omfortolkende lov og rett, som forplanter seg som overtramp og korrupsjon i det videre byråkratiet, i rettsvesenet, næringslivet og kulturlivet ... Dermed undermineres tillit, trygghet, toleranse og menneskeverd og fellesverdiene grøsselig i samfunnet.
   Selvfølgelig er det ikke akseptabelt med de korrupte former for kriminalitet blandt de øverste og de med ansvarsposisjoner og embeter i våre samfunn! Så langt derifra og tvert om! Her er det viktigere enn noe annet sted å reagere riktig og rett overfor. Smitteeffekten og giftigheten av slik kriminalitet er værre enn all annen kriminalitet. Det hverken er eller skal være bare bare (og fritt frem for uansvarlighet) å påta seg ansvarlighet i samfunnet! I teori eller praksis forsvarere av et slikt syn - å mye eller i en viss grad å akseptere korrupsjon - har en argumentasjon som er interessant og som lett og fort kan bli populær og uuttalt, men som jeg ikke skal gå nærmere inn på her - de må gjennomskues og stoppes. Om det så er noen av oss selv som trenger til besinnelse og dom. Ikke minst også da.
   Hvis vi mener noe med at grunnloven og statskirkeordningen skal være og er gjeldende positive verdier, så er det absolutt på sin plass og nødvendig med besinnelse - og de rette og tydelige, entydige fordringer!

***

Avs.:
   Rune L. Hansen,
   N-7977 Høylandet.
   Tlf. og fax: 74 32 15 30.

---


- 10.10. 1997 - Rune L. Hansen :
--- Til avisen Dagen /// Oversendes pr. fax  12.10. 1997, kl. 07.10 ///

Jordmor og jordfar for forløsning

Av Rune L. Hansen, Sveio

     Jeg har vært jordmor for alle de fem barna våre her hjemme i familien. Første gang for mere enn ti år siden. Min erfaring er bl.a. at tiden forut for fødselen er likså betydningsfull som selve fødselen. Og at svangerskapet er minst halvparten av fødselen. Og at tiden efter fødselen også er likså betydningsfull som virkeligheten selv. Og - ikke minst - at trenden i vår tids moderne samfunn er grøsselig overtrampende, hensynsløs og umenneskelig i forhold til disse mine erfaringer og erkjennelser.
     Jeg  er far, men har altså også vært jordmor.
     Burde jeg kanskje derfor heller bruke betegnelsen at jeg har vært "jordfar"?
     Det har jeg aldri gjort, fordi det forekommer meg unaturlig og uriktig.
     Jeg har vært jordmor. Det er det jeg har vært.
     Skjønt forskjellen forekommer meg å på noen måter være liten. Og paradoksal.
     Med en jordfar tenker jeg på en prest. Og på det mannlige prinsipp, og på Dødens port.
     Mens en jordmor har mere sammenheng med det kvinnelige prinsipp, og Fødselens port.
     Enhver av oss kommer til jorden via Fødselens port, via vår mor.
     Jordmødre har tradisjonelt opp gjennom tidene i kanskje alle kulturer vært kvinner. Det er også sånn sett noe unaturlig med mannlige jordmødre. Og jordfedre - eller altså prester - har tradisjonelt opp gjennom tidene oftest og gjerne vært mannlige. Men det babylonske samfunn og system med bl.a. sin likestilling og ensretting av likt og ulikt og naturlig og unaturlig har snudd mangt og mye på hodet. Grenseoverskridende uriktig - eller til fordel for menneskeverdet og virkeligheten i virkeligheten?
     I Bibelens NT sies det bl.a.:
     1KO 14,35  Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det sømmer seg ikke for en kvinne å tale i menigheten.
     1TI 2,11  En kvinne skal ta imot læren i taushet; hun skal underordne seg.
     1TI 2,12  Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, heller ikke å være herre over mannen; hun skal være stille.
     Det forekommer meg at forskjellen mellom en jordfar og en jordmor er å sammenligne med forskjellen på hva som opp gjennom tidene i de forskjelligste kulturer - og også i Bibelen - har vært betegnet som den 1. og den 2. fødsel. Og altså på Fødselens og Dødens port. Men på den annen side også som å sammenligne med forskjellen på Lov og Evangelium.
     Det er - som bekjent? - forskjell på mann og kvinne. Blandt annet så tenker og opplever ikke mann og kvinne med det samme. Men i tenkningen - og det er mere enn bemerkelsesverdig - i tenkningen, når denne er i alkjemisk pakt med virkeligheten (eller på Herrens rette vei, som det heter i Bibelen), der oppheves på en måte det kjønnsrelaterte. Naturligvis uten at kjønnene elimineres i begrepenes og virkelighetens verden!
     Hva så med kvinnelige prester?
     Jeg er ikke imot kvinnelige prester - under særskilte omstendigheter. Likså lite som jeg er imot mannlige jordmødre - under særskilte omstendigheter. Det både har vært og kan være nødvendig og på sin plass.
     I 1. Korinterbrev, kapittel 11,3, sier Paulus:  "Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud."
     Er det noen som kan hjelpe meg - og interesserte - videre i disse tanker og studier?

*
KOMMENTARER, ETC. :

* - 08.11. 1997, Dagen, s. 20 / debatt, lørdag : "Prester og biskoper skal være menn", av Kurt Müller, Langesund.

-

***


---
---

- 12.02. 1986 rlh og s. 4 i Morgenbladet 19.02. 1986 :

( Tilsendt Morgenbladet 12.02. 1986, og kom på trykk der 19.02. 1986, s. 4, med gjengivelse av maleriet, sam flere «trykkfeil» - herunder ikke gjengitt. Jeg henviser iøvrig til forutgående og videre i saken.)
 

Erkjennelsens proletariat

Paul Grøtvedt har ikke evnet å se en centimeter bak bildets overflate i sin anmeldelse av Håkon Gullvåg.

Av Rune L. Hansen

   Henviser til Paul Grøtvedts petitartikkel under overskriften "Håkon Gullvågs flotte og overfladiske bilder" samt nedfotografert gjengivelse av et av Håkon Gullvågs malerier, på Morgenbladets kultursider 10. feb. Bildet er formodentlig ikke bare et utsnitt fra maleriet? Dumt at maleriets tittel heller ikke er nevnt.
   "Beveger man seg på overflaten," skriver Paul Grøtvedt i sin petitanmeldelse av kunstneren - "og det er der snadderet ligger, kan man nyde stoffligheten, de pastose strøkene, den ulmende farven. Det er forståelig at mange faller for denne flotthet ..." Men: "Tross, eller kanskje nettopp på grunn av, den påtagelige dyktigheten både når det gjelder farvebruk og figurmessig koordinering, virker Gullvågs malerier utvendige og glatte. Det skorter ikke på malerisk engasjement og profesjonalitet, men bildene mangler dybde, selve den meningsdimensjon som begrunner figurenes sammenheng og nødvendighet i hvert enkelt motiv." Dette bl.a. sier Paul Grøtvedt under overskriften "Håkon Gullvågs flotte og overfladiske bilder". Selv kjenner jeg slett ikke til Trondhjemskunstneren Håkon Gullvåg, selv om jeg  selv er fra Trondhjem. Et nytt og helt ukjent navn og menneske for meg. Men en overfladisk titt på gjengivelsen av maleriet vist i Morgenbladet, viser umiddelbart at Grøtvedt tar feil - en (det er meg det) kan straks se dybder, røtter og helhetlige sammenhenger, i virkeligheten! Det gledet meg momentant da jeg slo opp i Morgenbladet - men Grøtvedts tekst indignerte, og synes å være meget uvitende og overfladisk. Nettopp ja! - og det er jo leit, mht. noe som kan være en virkelig stor malerkunstner: Håkon Gullvåg!? (Han er enda nokså ukjent for min del, dessverre).
 

Vulkansk landskap

   Gjengivelsen av maleriet slik det fremtrer i svart-hvitt i Morgenbladet viser omtrent følgende: Øverst og sentralt fremtrer en ridder til hest i et vulkansk landskap, iallefall to (er det flere i bakgrunnen?) av de runde vulkanske gropene er utformet som fuglereder, med skrikende fugleunger nedi med nebbene i været efter næring! Nederst og sentralt i bildet er det ene av redene - ridderens hest står på en måte med sin videre vei den rette veien imellom de to redene ... Ridderen fremtrer fra mørket. Men vi kan også se en fisk i dette landskapet, imellom hestens fremre ben, som om den på et vis hører hjem i landskapet ... Er det ridderen som medbringer fisken? Er den næring? Det synes meg også å være havstemning i landskapet - som om fisken er hjemme og i sitt rette element ... den svømmer likesom frem imellom benene på ridderens hest ... Tydelig nok er landskapet likevel vulkansk; endog sprekker i jorden sees tydelig ... Det er et havlandskap med dobbel bunn!
 

Det underbevisste

   Havstemningen peker jo hen på det underbevisste. Hesten på forstanden eller intelligensen. Fisken peker hen på Kristus. Fuglene på tanken ... Fugleungene med nebbene åpne i været sier oss noe om en næringshunger, et åndsbehov plassert sentralt nederst i bildet; foruten ridderen et hovedmotiv i maleriet. Og fisken - som vi kan se midt i maleriet bokstavlig talt. Fugleredene er så å si midt i og over den jordiske avgrunn, ungenes åpne skrikende nebb efter næring - efter åndelig næring - en forlengelse fra jordens indre og innerste, megetsigende! Det er intet mindre enn erkjennelsens proletariat som gjør sitt næringskrav gjeldende! Ridderen er ingen Don Quijote (i kamp mot vindmøller), snarere en Parcifal, en Lohengrin, Kristus - Logos, den åndelige sol! Et varsel om den åndelige soloppgang! Bare erkjennelsens proletariat er større enn lidelsens proletariat.
 

I overflaten

   Malerkunsten, den serafiske kunst par excellence, arbeider i overflaten - men det er som det
er blitt sagt (av Paul Klee): "Kunsten gjengir ikke det synlige, men gjør synlig". Å sette kryss i taket er et spøkefullt uttrykk i forbindelse med noe man vil merke seg. Kryss i taket for Håkon Gullvåg! Jeg merket meg også at Håkon Gullvåg har satt kryss, samt sirkler, i margen (eller er det litt av rammen som er gjengitt?) på dette sitt maleri (som altså er det eneste jeg enda har sett). Bemerkelsesverdig. Den trefoldige sirkelen som han på dette underfundige vis gjør ekstra oppmerksom på er Perspektivets øye. Såvisst er det dybder hos denne kunstneren, eller rettere i dette bildet! Og vesentlige og vektige dybder. Paul Grøtvedt har ikke evnet å heve seg til å se disse dybder, ikke til å se en centimeter bak bildets overflate - dette forhold er imidlertid ikke beroende på at bildet mangler lys og varme, indre storhet! Det forhold at Grøtvedt ikke har evnet å se inn i maleriet eller i lys av det skyldes tvertom ... ja, det har jeg vel forresten alt sagt. Men en kan da virkelig forsenke seg i bildet og finne mere og mere av de dype og store sammenhenger - som virkelig henger sammen med virkeligheten. F.eks. kan en (det er deg det) se hen til fugleredet, som er et direkte bilde på den trefoldige sirkelen: egget, redet, verden - den ytterste virkelighet (som også er den innerste virkelighet). Egget peker hen på en avgrenset verden eller også fordommenes forkalkede verden, redet på ytterligere en avgrenset verden, og det omkringliggende er den øvrige verden, den resterende virkelighet i all sin uendelighet og fruktbarhet. Bildet dreier seg i sin helhet om det hva som er utgangspunktet i verden - og det er en selv det (hva enten det er deg eller meg)! - det er motsetningen og enheten menneske Gud!
 

Besinne seg

   I alt dette bruker kunstneren tydelig nok ikke en symbolikk eller naturalistisk vilkårlighet som er lukket for den omkringliggende verden (hvortil publikum jo iøvrig også hører) og intetsigende for andre enn "kunstneren" selv, hverken på det ene eller det annet vis - tvertom er bildene hentet fra mysteriene i den store Virkelighetens bok, hvis store forfatter (den største må jeg naturligvis bare innrømme) er Logos, eller altså ...
   Paul Grøtvedt bør nok egentlig besinne seg på sin tekst i Morgenbladet! (Han er langtfra den eneste som bør det - ikke sant?) Dette, disse ord her og nu som et antydningsvis bidrag til hans besinnelse.

Rune L. Hansen,
12. feb. 1986,
Vinsternes

---
FOTO (s/h) med teksten:
Håkon Gullvågs bilde som artikkelforfatteren omtaler.
---

***


---
---

---
 - 30.11. 1985, rlh :
(Kom på trykk i Adresseavisen litt senere.)

Vinsternes, søndag 30. novemher 1985.

TIL :

          "SKRIV DIN MENING"
          Adresseavisen,
          Postboks 429,
          N-7001 Trondhjem

     Følgende bidrag sendes ikke til andre aviser.
* * *
 

Ultralydundersøkelsene av gravide

   Viser til innlegg av professor dr. med. Sturla H. Eik-Nes ved Kvinneklinikken, RiT, på denne side fredag 29. nov.
   Fordelene ved ultralyddiagnostikk utbroderes i det vide og brede, og resultatene som denne praksis hittil har gitt - samt stadfestes at ultralyddiagnostikk av gravide og fosteret nu er på vei inn og alt er nokså alminnelig.
   Kun med en eneste setning langt inne i teksten er han inne på evt. hvorvidt ultralydundersøkelse kan være farlig: «Ein har ikkje haldepunkt for skade av ultralyddiagnostikk på foster." De utbroderende lovordene til tross slår jeg opp i Gyldendals store konversasjonsleksikon, bind 1-5, og leser under ultralyd bl.a. følgende:

   «Når ultralydbølger går gjennom en væske, vil væskemolekylene komme i meget hurtig skiftende bevegelse. Dette kan en bruke til å blande to væsker som normalt ikke lar seg blande eller løse opp i hverandre, for eksempel vann og olje eller vann og kvikksølv. På denne måten er det også forsøkt å øke hastigheten i visse blandingsprosesser som ellers pleier å ta lengre tid (lakk, maling, sjokolade). De kraftige mikroskopiske rystelsene kan en også bruke til å rense og vaske tøy og til farging av tekstiler med stoffer som normalt ikke lar seg løse i vann. - Ultralyd har en utstrakt anvendelse i medisin, til å stille diagnoser (ekkolodd) og som alternativ ved en rekke behandlinger. Siden ultralyd fører til kraftige og uvanlige bevegelser av stoffets molekyler, er det rimelig å anta at den har sterk virkning på levende organismer. Svak ultralyd har vesentlig varmevirkning, sterk ultralyd kan ødelegge vev. (...)» (Understreket av meg). Dette ble skrevet i 1972.

   Og dette høres ikke nettopp så ufarlig og harmløst ut!
   Det står også at ultralyd er betegnelse for mekaniske bølger med så høye svingtall at de går over 20 000 Hz.
   Er det så sant som Sturla H. Eik-Nes sier at ultralyd "gir tryggleik"? En kan jo iallfall på bakgrunn av hva en nu har lest i leksikonet ta til å undre, om ikke annet. Kan hende mener Sturla H. Eik-Nes ved Kvinneklinikken at fordelene er så store (på forskjellig vis) i forhold til de evt. mulige farer - at han likså godt fortier de evt. mulige farer!? At det dreier seg om å veie fordelene i forhold til evt. mulige farer - og at sånn sett fordelene synes ham å komme godt ut?
Men jeg lurer som sagt. Hvor lenge har dere holdt på med ultralydundersøkelser på fostre egentlig? Så lenge at du betryggende kan si at de som lar seg ultralydundersøke idag ikke imorgen vil vise seg å ha vært prøvekaniner? Mener du at ultralydens evt. farer eller innflytelse er så liten at den ikke er verdt å gå inn på? Hva da med det som noen har skrevet i leksikonet, gjengitt ovenfor?
   Nu er det ikke sånn at jeg på noe vis er interessert i å lage noe oppstyr. For alt jeg vet kan ultralyd faktisk bare ha gunstig iinnflytelse! (Selv om jeg absolutt ikke tror det). I og med at jeg har tatt til å undre kan det vel være på sin plass med ytterligere utbrodering fra Sturla H. Eik-Nes ved Kvinneklinikken? (Skal se om jeg får med meg ditt svar i det tilfelle - for jeg leser ikke Adresseavisen til daglig). Hør fra deg!

Rune L Hansen,
Vinsternes

---
Avs.:
   Rune L. Hansen,
   Vinsternes,
   N-6598 Foldfjorden.

***


---

Er det et liv før døden?

- om punk og kultur ...

Av Ratatosk Fanefyk, 1983

   «Jeg håper menneskene i fremtiden vil heve seg til rottens bevissthetsnivå» sier den svenske forfatteren Jan Myrdal i 1970 i boken «En illojal europeers bekjennelser».
   Vel et tiår efter Jan Myrdals ønske om at menneskene må heve seg til rottens bevissthetsnivå, var dette på en måte skjedd - i og med punken på den ene side og på den annen side hvilket nihiliistisk opprør og protest den uttrykte fornemmelsen av. Ikke uten grunn å sammenligne punken med rottens bevissthetsnivå - et tegn på dette er da også nettopp at flere av denne tidsstrømningens musikkgrupper kalte seg Rottene / Rats etc.; også en her i Trondhjem, som endog forsøkte å spille og synge som rotter kanskje ville ha gjort det ... virkelig. Jan Myrdals følelser virkeliggjøres. Rottens bevissthetsnivå manifesteres som strømning i samfunnet (jeg sier imidlertid ikke at Jan Myrdal skal ha skylden eller æren for det) - det nødvendiggjorte men meningsløse (på en viss måte) og selvbevarende motangrep kommer. Som en rotte er mennesket trengt opp i et hjørne av Babylon (men også, de fleste, som firfirsler som mister halene eller som andre slags dyr som i angsten spiller døde og på en måte blir «levende døde» ...), som en rotte trengt opp i et hjørne, fangetatt - og går til motangrep! Men like lite som en rotte vet punken i sitt motangrep hva den skal stille opp med, den handler i nødvendiggjort desperasjon, ilter og hissig som en storm - planer eller ideer for fremtiden har den ikke. Bare kom som en storm, som et stormangrep på Babylon, som en skrekkreaksjon, som likså plutselig og i hengiven hissighet som den oppstod snart ebbet ut og var over. Som et merkelig slags bilde på at den ebber kan en se at den mot slutten, i de første av 1980-årene, fremtrer som et vrengbilde av apacher og indianere ... den dør ut - vel, noen (?) tenderer en vel mot eller skal en vel ligne?
   Men spørsmålet er samtidig fremkommet (i Zürich): Er det et liv før døden? Et kraftig spørsmål. En må nesten forstå rottens situasjon, eller for den saks skyld firfirslens, trengt opp i et hjørne, for å fatte spørsmålets vesentlighet og alvor ...
   Og i bakgrunnen av alt dette fremkommer hva som fortoner seg som svarene fra ungdomskulturen, svarene på den håpløse situasjonen, som jo trenger seg frem. En kan f.eks. se dette i bilde av tidsskriftene som blomstrer og orienterer seg ... I Norden fremtrer tidsskriftet Arken, og mange mange flere (med navn som Vannbæreren, Dæmring, Årstidene («dagsavis i Utopia»), Assosiasjon, etc.). Hvor Arkens redaktør Kai Skagen tydelig nok representerer en slags Noa, og hvor det hele dreier seg om å forlate den gamle verden og om den kommende tids kultur - vår tids må kommende kultur!
   Men svarene ligger ikke i rottens bevissthetsnivå; og det er dog mulig at også Jan Myrdal vet det, han sier jo: «Vi er ikke det bevisstes bærere. Vi er bevissthetens luddere.»
   Men å edle vår bevissthet er opplagt noe som er iferd med å skje, som virkelig jo skjer på mange kanter omkring oss nu ... Samtidig som den totale avstandtagen til Babylon er fremkommet («Trondhjem og verden iøvrig ut av Babylon» som det heter) - representert ved den betydningsfulle norske forfatteren Sven Kærup Bjørneboe, hvis mest betydningsfulle bok heter nettopp «Meld deg ut!» Men i alt dette gjelder ordene som på en måte demrer frem ifra 1968 på siden av tidens store sykdom, den store kjedsomhet; ordene som demrer frem fra dypet av Paris 1968: - All makt til fantasiens gerilja! som Billy Swansea sier det. Og fantasiens gerilja må taes ibruk - samtidig som at en ser efter dette «livet før døden». Svarene har jo alt forlengst begynt å ta form; den nye tids kultur er kraftig i emning! selv om Babylon er mektigere enn noensinne. Det er slett ikke sikkert Babylon tar rotta på oss: - og det er godt mulig at vi makter å realisere mulighetene for nytt samfunn før vi dør - hvis det er liv før døden!

***

Ovenstående stod første gang på trykk i heftet «Adjø Babylon! avdeling: Det moderne Norge» av Ratatosk Fanefyk, IdiotPress 1983.
---
---


---
---

--- TIL TOPS | HUNs FRONT-SIDE | Adresse / THE END |

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-7977 Høylandet, Norge.
Tlf.: 74321530. Fax-modem: 74321530. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@online.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww