--- | <<< FORRIGE --- NESTE >>>

 Skaun, mandag 6. juni 1994.

Til
  Skolekontoret i Skaun kommune,
  7353 Børsa.

      Vi takker med dette for invitasjon fra dere datert 30.5. 1994, hvor vi inviteres til møte med div. representanter, på Skaun rådhus, formannskapssalen, fredag 10. juni kl. 13.15, ang. skolen og vår sønn Balder. Selv om det ikke står noe om intensjonen, formålet eller hensikten med møtet, så antar vi at det er et forsøk på imøtekommenhet og dialog fra deres side.
      Likevel er det mange betenkeligheter som gjør seg gjeld ende for oss. Selv om de ordene som nu brukes er vennlige og høflige, så kan dere ikke forvente at vi har tillit til dere efter hva som har skjedd. Møtet / samtalen dere inviterer til kan rett og slett være et forsøk på å sette opp en felle for oss, hvilket vi må ta i betraktning, både på bakgrunn av alt hva som har skjedd og mht. hva som fremgår av brevet med invitasjonen. Det synes å fremgå at dere tenker å stille opp mannsterke overfor oss, i en bestemt slags konstellasjon.
      Dessverre kan vi ikke takke ja til invitasjonen. Når vi nu ikke kan komme så henger dette også sammen med den trakasseringen vi har vært utsatt for ifra krefter innen Skaun kommune administrasjon i to års tid, samt en rekke uheldige omstendigheter. Vi har blitt trampet så langt ned i sølen av elendighet at vi rett og slett vanskelig har økonomi eller mulighet til å kunne komme. Måten skolekontoret og skolestyret hittil har håndtert denne skolesaken på har heller ikke gjort det lettere for oss, tvert om. Et forhold som iøvrig er politianmeldt ifra vår side.
      Invitasjonen kommer kort tid i forveien. Vår advokat Tor Langback i Trondhjem er bundet av andre avtaler den dagen det er snakk om, og kan derfor ikke være med.
      Når vi nu må takke nei til denne invitasjonen, så er det på ingen måte pga. motvilje eller vrangvilje fra vår side, heller ikke for å uthale saken. Vi er absolutt innstilt på et eller annet møte med dere, for å kunne snakke om hva saken gjelder og om samarbeidsformer og dialog. Dette gjelder også overfor Skaun kommune og kommuneadministrasjon i sin helhet.
      Som nevnt kommer invitasjonen kort tid i forveien, og mange betenkeligheter gjør seg gjeldende. Særlig vår sosiale og økonomiske situasjon er kritisk, vanskelig og problemfull pga. trakasseringen som har pågått så lenge ifra sentrale krefter innen Skaun kommuneadministrasjon. Dette er forhold som det burde vært ryddet opp i forlengst, - av allslags gode grunner.
      Vi befinner oss i en dypt fortvilet sosial, økonomisk og psykisk situasjon som følge av trakasseringen i løpet av to års tid, en situasjon som på noen måter har forværret seg i de siste måneder, også mht. den energi og tid vi har til rådighet, men særlig pga. den vanskelige økonomisk situasjonen. Hvor vi samtidig har vært avskåret fra det velferdstilbudet som kommunens sosialkontor representerer, m.m.. Hver dag er uhyre vanskelig for oss. Vi vet ikke hvorvidt vi mere kan ha bil, hvorvidt vi mister telefon, vårt arbeidssted og hjemsted, og med mange slags stadige vanskeligheter og bekymringer å stri med. Vi har vært uten kjørbar bil en måneds tid, siden fredag 6. mai. Vi bor også slik til at bil og telefon nødvendigvis er en del av våre boutgifter. Hvordan skulle vi kunne komme oss dithen til møtet med dere nu den 10. juni? Første tanke umiddelbart var å foreslå at dere kom hithen heller. Eller spørre om vi, eller en av oss, kunne hentes eller bringes dithen på deres bekostning. Midt i en strabasiøs våronn som for en stor del alt er gått fløyten pga. hele sakskomplekset med forholdet overfor kommuneadministrasjonen og vår fortvilte situasjon. Sånn er nu det. Vi har imidlertid i to års tid også forsøkt å få vår sak inn til klagebehandling, samt til rettslig behandling, imidlertid uten enda å ha klart å komme helt dithen med saken hvor den kan bli saklig behandlet.
      Hermed har vi sagt det som det er, og henviser til hva vi tidligere har skrevet. Og håper på videre imøte kommenhet fra dere, samt samarbeidsvilje. Og forståelse, og evt. bistand som kan rydde opp i alt dette som vi har vært og er utsatt for.
 

***

Fra :

DET KONGELIGE UTDANNINGS-
OG FORSKNINGSDEPARTEMENT,
Regjeringskvartalet,
Boks 8119 Dep.,
N-0032 Oslo 1.

Vår dato: 21.8.1990.
Vår referanse: 90/12363 Gr TA.
Deres referanse: 1194/90 EV:OH 641.11.

Saksbehandler, innvalgstelefon:
Rådgiver H. Thorbjørnsen/347510.

Til :
     Skoledirektøren i Hedmark,
     Vangsveien 73,
     2300 HAMAR.

FORELDRES OPPLÆRING AV EGNE BARN. SAK FRA ÅSNES SKOLESTYRE.

Grunnskoleloven §13 nr. 1 gir foreldre rett til å undervise sine barn selv eller ved hjelp av andre som antas å være rimelig godt kvalifisert.  Dette har alltid vært tolkningen av bestemmelsen om alternativet til grunnskolen:  "dersom dei ikkje på annan måte får tilsvarande undervisning."

Prinsippet om undervisningsplikt, ikke skoleplikt, fremgår også av de tidligere skolelover.  I lov om folkeskolen på landet fra 1936 lyder §12 nr. 1:  "Alle born som bur i heradet, har rett og plikt til å gå på folkeskulen, når dei ikkje på anna vis får tilsvarande upplæring ..."

I "tilsvarende undervisning" ligger implisitt et krav om at undervisernes reelle kvalifikasjoner må dokumenteres for skolestyret.  Det kan imidlertid ikke kreves at foreldrene har lærerutdanning.  Bare i tilfelle av at skolestyret finner åpenbare mangler, kan det forlange at barna skal gå i den kommunale skolen.

Loven har ingen bestemmelse om at foreldrene skal sende en formell søknad til skolestyret.  Det er tilstrekkelig med en meddelelse til skolen eller skolestyrets kontor om at de akter å benytte seg av den lovhjemlede rett til å undervise barna selv.

Skolestyret skal føre tilsyn med opplæringen, enten den finner sted i et privat hjem eller i et særlig lokale for en gruppe barn.  I den sammenheng trenger skolestyret opplysninger om undervisningsopplegget og om eventuelle avvik fra innholdet i mønsterplanen og de lærebøker som er godkjent for grunnskolen.  For øvrig trenger ikke tilsynet være mer omfattende enn at en lærer fra grunnskolen, etter avtale med foreldrene eller en representant for dem, tar noen muntlige stikkprøver under samtale med barna og at han får se deres skriftlige arbeider o.l.  Dette behøver vanligvis ikke gjøres mer enn noen få ganger i løpet av grunnskoleårene.  Er det tvil om en elev trenger spesialundervisning, gjelder i prinsippet grunnskoleloven §22 nr. 6 også i dette tilfelle.

Er det fra skolemyndighetenes side tvil om de aktuelle barn som helhet får forsvarlig undervisning, skal de kalles inn til "særskild prøve", som det heter i lovens §27 nr. 3.

Dersom skolemyndighetene iverksetter enkle kontrolltiltak etter avtale med foreldrene, er det i praksis ingen risiko for at barna i voksen alder skulle vinne fram med krav om erstatning for mangelfull opplæring.  Departementet kjenner ikke til et eneste slikt tilfelle.  Det samme gjelder eventuelt ansvar for at vedkommende ikke får elevplass i videregående skole.

Selv om det er forbundet med visse utgifter å føre tilsyn og avholde prøver, særlig på ungdomstrinnet, vil de samlede utgifter ikke overstige gjennomsnittsutgiftene for elever i skolen.  I de fleste tilfeller har kommunen langt mindre utgifter til barn som blir undervist av foreldrene.

Med hensyn til lærebøker og annet undervisningsmateriell for elevene, har vi i vårt land en lang og ubrutt praksis for at dette stilles gratis til rådighet også for barn i skolealder som ikke er skolens elever.  Denne regel har vært oppfattet som så selvfølgelig at det ikke har vært aktuelt å nedfelle den i de til enhver tid gjeldende skolelover.
 

Med hilsen
Toralf Tveiten e.f.
ekspedisjonssjef

Fra :
    SKAUN KOMMUNE
    Skolekontoret

Til :
     Trude Skjærvik
     Rune Hansen
     7360 SKAUN

ANG. BALDERS SKOLEGANG.

Viser til brev fra dere dat. 06.06.94, der dere takker nei til møte om Balders skolgang.
Det vises til Rune Hansen´s besøk på skolesjefens kontor den 10.06.94, der foruten Rune Hansen, rådmann og skolesjef var tilstede.

Vi vil her gjenta det som ble sagt på skolesjefens kontor den 10.06.94, som angår kommunens syn på hjemmeundervisning:

Kommunen er ikke prinsipielt imot at foreldre kan undervise sine barn, hvis de betingelsene som Lov om grunnskolen setter til "tilsvarende undervisning", oppfylles.
Dette innebærer at:
- undervisernes reelle kompetanse må dokumenteres og godkjennes.
- Bestemmelsene om lærestoff, fag og undervisningstid som er nedfelt i lovverk og Mønsterplan, må følges.
- Regler for avgangsprøver og avgangsvitnemål må gjelde for alle elever, uavhengig av hvor de får sin undervisning.

Barn har lovfesta rettigheter når det gjelder undervisningens kvalitative og kvantitative sider, nedfelt i Lov om grunnskolen.

Den enkelte kommune er ansvarlig for at barn får et undervisningstilbud som oppfyller lovens krav.

Kommunens syn på "tilsvarende undervisning", er uttrykt tidligere, både skriftlig og muntlig. Slik vi har oppfattet dere gjennom brev og Rune Hansen gjennom samtaler, er dere ikke enige i vår tolkning av hva "tilsvarende undervisning" innebærer. Vår mening med det planlagte møtet den 10.10.94, var å få avklart hvilke betingelser som må stilles, og forutsetninger som må være til stede, hvis Balder skal få et undervisningstilbud som oppfyller lovens krav. Derfor ønsket vi å ha med nøytrale fagpersoner som ikke er knyttet til kommunen.

Rune Hansen uttrykte på skolesjefens kontor den 10.06.94 at han så ingen mening i en fortsatt drøfting med kommunen om Balders skolegang. I så fall vil det være rettsapperatet som foretar en avgjørelse i denne saken. Skulle dere forandre mening, ønsker vi å få beskjed innen den 20.06.94, slik at vi får avtalt et nytt møtetidspunkt.
 

    Med hilsen
    Knut Nygård, (sign.),
    rådmann
                Solveig Strand, (sign.),
                skolesjef

kopi:
        Skaun sosialkontor
        Statens utdanningskontor v/Ola Moe, Statens hus, 7005 Trondheim
        Fylkesmannens familie- og sosialavdeling v/Sverre Shetelig, Statens hus, 7005 Trondheim
        Advokatfirmaet Schødt & Co. v/Alver, Postboks 132, 7001 Trondheim
        Ut-Trøndelag politikammer v/Waclawczyk, Kongens g. 87, 7005 Trondheim

***

Skaun, søndag 19. juni 1994.

Til
          Skolekontoret i Skaun kommune,
          7353 Børsa.

          Vi har mottatt deres brev datert 13. juni 1994, angående vårt svarbrev ifra 6. juni hvor vi ikke kunne akseptere den invitasjon til møte dere i brev datert 30. mai 1994 ønsket å avholde i Børsa 10. juni kl. 13.15. Og vi forundres over dette deres brev ifra dere nu, over innholdet i det som ivrer slik efter å misforstå vår holdning i hele denne saken, og efter å misforstå grunnskoleloven med ville tolkninger og definisjoner som mest mulig belaster vår familie og skaper store og mange vanskeligheter for oss. Samt deres forbigåelse av og taushet i forhold til markante vesentligheter, som vi om og om igjen gjør oppmerksom på, - uten å høre noe som helst tilbake som tyder på at dere oppfatter meningen med og i hva vi skriver.
          Det er iallfall det ene som er å si til deres brev nu, - som faktisk angår hele denne saken på mange slags vis.
          Ellers henvises i deres brev nu "til Rune Hansen´s besøk på skolesjefens kontor den 10.06. 94, der foruten Rune Hansen, rådmann og skolesjef var til stede". Dette mitt besøk på skolesjefens kontor den 10. juni hadde sin bakgrunn i den telefon vår familie fikk fra rådmann Knut Nygård samme dag på formiddagen, - hvor han fortalte, som han også fortalte da han telefonerte og snakket med Trude den 8. juni, to dager i forveien, at de hadde mottatt vårt brev hvor vi takket nei til invitasjonen til overnevnte møte, og han undret på om vårt brev var å forstå slik at de heller skulle komme hjem til oss samme møtetidspunkt, hvilket han sa lot seg ordne hvis vi ønsket det slik. Jeg sa da at han hadde misforstått vårt brev, at et av poengene med å takke nei til en slik invitasjon er frykten for at det efterpå vil bli hevdet at i det og det møtet og i den og den samtalen har vi sagt ditt og har vi sagt datt, og oppførte vi oss sånn eller sånn. Vi ville nødig befinne oss i et slikt møte, hvor vi ikke har tillit til møtereferatets riktighet. Og vi burde vite noe om møtets hensikt. Derefter sa rådmann Knut Nygård noen ord om møtets hensikt, at det dreide seg om å forsøke å komme frem til en slags enighet eller ordning, f.eks. at vår sønn Balder ble gående 50% i den kommunale skolen og 50% hjemme, eller noe annet. Jeg sa jeg var forundret over at de og han enda ikke var kommet frem til forståelse av at det ingenting lovstridig er i vår holdning og intensjon i hele denne saken, som vi klart og entydig har uttrykt den helt siden begynnelsen, skriftlig. At det ulovlige som er gjort i denne saken er gjort av enkeltmennesker i Skaun kommunale administrasjon, som bør begynne å besinne seg. Det er ikke første gang hjemmeundervisning foregår i Norge, og det vil ikke bli siste gang heller. Jeg forstod det da på rådmann Knut Nygård som at det var et spørsmål om tolkning av lovverket, og at de enda ikke ville erkjenne lovverket og tolkningen av det som åpent for hjemmeundervisning. Jeg foreslo for ham, idet jeg understreket vårt ønske om et møte med de også, at han kontaktet advokat Tor Langbach i Trondhjem, at de med ham kunne bli enige om en dato som kunne arrangeres med oss under mere betryggende forhold for begge parter - eller at de inviterte til et nytt møte med varsel lengre tid i forveien så alt kunne forberedes til beste for begge parter. Jeg mente begge deler kanskje kunne være gode forslag, og jeg forstod det på ham som at han var enig - og at han skulle forsøke å ordne det slik eller på noe vis. Sånn omtrent forløp vår telefonsamtale den formiddagen fredag 10. juni 1994.
          Da jeg hadde snakket med rådmann Knut Nygård i Skaun kommune denne formiddagen 10. juni 1994 efter oppringning fra ham, tenkte jeg at jeg burde sende de en kopi av et brev jeg selv fikk tilsendt en kopi av - et brevskriv datert 21.08. 1990, ifra og av Det kongelige utdannings- og forskningsdepartement tilsendt skoledirektøren i Hedmark fylke (adresse: Vangsveien 73, 2300 Hamar) angående "FORELDRES OPPLÆRING AV EGNE BARN - SAK FRA ÅSNES SKOLESTYRE" - hvor det helt i begynnelsen blir sagt: "Grunnskoleloven § 13 nr. 1 gir foreldre rett til å undervise sine barn selv eller ved hjelp av andre som antas å være rimelig godt kvalifisert. Dette har alltid vært tolkningen av bestemmelsen om alternativet til grunnskolen: "dersom dei ikkje på annan måte får tilsvarende undervisning." Og videre: "Prinsippet om undervisningsplikt, ikke skoleplikt, fremgår også av de tidligere skolelover. I lov om folkeskolen på landet fra 1936 lyder § 12 nr. 1: "Alle born som bur i heradet, har rett og plikt til å gå på folkeskulen, når dei ikkje på anna vis får tilsvarande upplæring ..."
          Denne brevkopien er sånn sett interessant, og jeg tenkte at jeg burde sende en kopi til skolesjefens kontor og rådmann Knut Nygård, siden de ikke syntes å ha fått med seg hva som eksempelvis også fremgår av det refererte. Brevkopien er i sin helhet interessant, men dessverre inneholder den et avsnitt som er feilaktig, hvor det blir sagt at i grunnskolelovens begrep "tilsvarende undervisning" ligger "implisitt et krav om at undervisernes reelle kvalifikasjoner må dokumenteres for skolestyret."
          Jeg bestemte meg derfor for personlig å levere en kopi av nevnte brevkopi til skolesjefens kontor samme dag. Da kunne jeg også samtidig gjøre de oppmerksom på den feiltagelsen brevskrivet inneholder. Som tenkt så ble gjort.
          Da jeg kom til skolesjefens kontor sa jeg jeg hadde en brevkopi i hånden som jeg ville levere til skolesjefens kontor. Av ekspedisjonen der ble jeg bedt om å vente et øyeblikk så kunne jeg levere det til skolesjefen som straks kom, - hun skulle hente henne. Og straks efter kom skolesjefen inn fulgt av rådmann Knut Nygård. Sistnevnte, rådmann Knut Nygård, spurte om han kunne få være til stede. Jeg svarte at jeg bare ville levere de en brevkopi, som kan være et eksempel på at vår hjemmeundervisning er en lovlig måte å gjøre det på, - og som også forplikter skolestyret og kommunen, bl.a. også i henhold til grunnskolelovens § 27, nr. 3. Vi tre hadde en kort, uformell samtale der inne på skolesjefens kontor og jeg leverte det omtalte brevskrivet som jeg hadde kopi av, for at også de kunne få ta en kopi av det, hvilket de også gjorde. De leste bruddstykker av det mens jeg var tilstede der, mens de og jeg kommenterte det som ble lest. Vi snakket også om flere ting, bl.a. sa de at mellom oss var kanskje ikke noe grunnlag for møte, og spurte om vi kanskje kunne være enige om det, - til hvilket jeg svarte med å henvise til hva som fremgår av vårt brevsvar i anledning av invitasjonen og til telefonsamtalens innhold tidligere samme dag, og at vår familie hvis de spør om enighet i en slik stund vil tilstrebe oss på å forsøke å forholde oss saklig og forståelig.
          Ikke mange dagene efter dette uformelle møtet mottar nu vår familie et nytt brev fra skolekontoret i Skaun kommune, men nu også undertegnet av rådmann Knut Nygård ved siden av skolesjef Solveig Strands navn, datert 13.06. 1994. Det er dette brevet jeg her og nu besvarer.
          Bl.a. står det i deres brev, at "Rune Hansen uttrykte på skolesjefens kontor den 10.06. 1994, at han så ingen mening i en fortsatt drøfting med kommunen om Balders skolegang." Det forundrer meg at dere trekker en slik slutning og formulering ut av det som skjedde og ble sagt på det nevnte og omtalte møtet på skolesjefens kontor. Jeg har jo her beskrevet hvordan jeg husker det. Dere skriver videre: "I så fall vil det være rettsapperatet som foretar en avgjørelse i denne saken. Skulle dere forandre mening, ønsker vi å få beskjed innen den 20.06. 1994, slik at vi får avtalt et nytt møtetidspunkt."
          Forunderlig skrevet av rådmannen og skolesjefen også dette sistnevnte, idet jeg på det omtalte, uformelle, korte møtet med de 10.06. 1994, faktisk gjorde de oppmerksom på at forholdet var politianmeldt ifra vår side og at vi ønsket en rettslig vurdering og avgjørelse i saken, snarest mulig. "Det ønsker ikke vi," husker jeg rådmann Knut Nygård kommenterte med. Jeg sa de da burde besinne seg, og at de burde undersøke lovverket litt og evt. med departementet. Jeg henviste de bl.a. til det juridiske standardverket på området, "Norsk skolerett" (Universitetsforlaget, 1987) og diverse mht. det generelle, og at det vel egentlig ikke burde være meg som gjorde de oppmerksom på alt dette. Men heller omvendt.
          Annet sted i brevet nu skriver rådmann og skolesjef: "Kommunens syn på "tilsvarende undervisning", er uttrykt tidligere, både skriftlig og muntlig. Slik vi har oppfattet dere gjennom brev og Rune Hansen gjennom samtaler, er dere ikke enige i vår tolkning av hva "tilsvarende undervisning" innebærer." Men de sier også: "Vi vil her gjenta det som ble sagt på skolesjefens kontor den 10.06. 1994, som angår kommunens syn på hjemmeundervisning: Kommunen er ikke prinsipielt imot at foreldre kan undervise sine barn, hvis de betingelsene som Lov om grunnskolen setter til "tilsvarende undervisning", oppfylles. Dette innebærer at:" Osv.
          At dette skal være en gjentagelse av noe som ble sagt på skolesjefens kontor den 10.06. 1994 har jeg vanskelig for å forstå. Men ok; jeg ser hva dere nu skriver i deres brev. Og til dette er iallfall følgende å si:
          At kommunens syn på "tilsvarende undervisning" og hva som ligger i dette begrepet i grunnskoleloven, blir av oss oppfattet som skiftende og som feilaktig fortsatt. I den grad rådmann og skolesjefens kontor kan sies å forvalte kommunens syn på saken: - jeg vil mere anta at kommunen som helhet ønsker å forholde seg lovlydig og riktig i denne saken, som i alt annet forhåpentligvis. Og at kommunen som helhet også ønsker alt hva vi har vært utsatt for ifra sentrale krefter innen kommuneadministrasjonen i to års tid nu, at alt dette skal komme for dagen og bli rettslig vurdert og behandlet.
          Når det gjelder de betingelser som rådmann Knut Nygård og skolesjef Solveig Strand nu skriver at må oppfylles mht. begrepet "tilsvarende undervisning" i henhold til grunnskoleloven, - så er disse nettopp ikke i henhold til grunnskoleloven. De nevner tre betingelser, som innebærer at: 1. "Undervisernes reelle kompetanse må dokumenteres og godkjennes." 2. "Bestemmelsene om lærestoff, fag og undervisningstid som er nedfelt i lovverk og Mønsterplan, må følges." 3: "Regler for avgangsprøver og avgangsvitnemål må gjelde for alle elever, uavhengig av hvor de får sin undervisning."
          Som sagt, - disse tre betingelsene er heller ikke i henhold til grunnskoleloven. Og det er de som er i strid med både grunnskoleloven og med vår familie, og med Mønsterplanen. De to dere nu. Og av hvilke bakenforliggende årsaker?

          Når det gjelder de betingelser som grunnskoleloven faktisk innebærer, så er disse langt mere interessante - også og særlig for skolesjefens kontor og kommunen. F.eks. så er disse klart og entydig pålagt imøtekommenhet og samarbeidsvilje bl.a., overfor foreldrene, familien og hjemmet. Men det er mye mere. Foreldrene som er hovedansvarlige for barna og deres undervisning har naturligvis også forpliktelser, og det er disse forpliktelser og hele vår oppriktighet vi forsøker å ivareta. Men dere er den annen part i denne saken, som særlig burde ha vært preget av bl.a. samarbeidsvilje og imøtekommenhet. For oss er det meget ille at det ikke gikk slik, av mange grunner. For oss ville f.eks. en dialog om partenes forpliktelser og ansvar i henhold til grunnskoleloven vært mere interessant, helt fra begynnelsen av og også nu enda. Og da ikke med ville, udokumenterte påstander om hva som står i lovverket, - som om dere ivrig forsøker å lure noen som ikke kan lese, for best og fortest mulig å kunne kaste de på søppelfyllingen. Men saklig, redelig og seriøst. F.eks. så bekymrer det jo oss foreldre at dere ikke engang har gjort henvendelse om vi ønsker undervisningsmateriell, evt. lærebøker eller annen bistand eller støtte. I det nevnte skriv fra Det kongelige utdannings- og forskningsdepartement, datert 21.08. 1990, står det jo også bl.a.: "Med hensyn til lærebøker og annet undervisningsmateriell for elevene, har vi i vårt land en lang og ubrutt praksis for at dette stilles gratis til rådighet også for barn i skolealder som ikke er skolens elever. Denne regel har vært oppfattet som så selvfølgelig at det ikke har vært aktuelt å nedfelle den i de til enhver tid gjeldende skolelover." For, som det er blitt skrevet til oss fra bestemt hold med innsikt i tilsvarende saker: Undervisningen er jo poenget og prinsipp-saken er egentlig unødvendig eftersom prinsippene allerede er etablert gjennom lovverket og tidligere praksis.
          Kanskje endog tilby oss lønn, for vårt arbeide som lærere, eller annen "kompensasjon" i henhold til grunnskoleloven. Legge alle kortene og besinnelse, redelighet og saklighet på bordet.

          Det er vel ikke meningen at Janteloven skal råde grunnen?
          Med hilsen ifra Rune L. Hansen, (sign.),
          på vegne av familien Hansen / Skjærvik,
          med adresse Poesihaugen, 7360 Skaun.
          Som herved underskriver,
          Skaun, søndag 19. juni 1994,

***

Til :

    SKAUN KOMMUNE
     Tove Egge,
     v / Skaun sosialkontor.

    Børsa, 22.06.94.

Angående Rune Hansen m/familie.

Rune Hansen kom innom helsestasjonen i dag for å avtale time til sin yngste datter. De synes det er vanskelig å komme hit fordi de har det så travelt med så mange ting. Rune jobber mye med "skolesaken" og andre saker mens han er hjemme, og disse sakene gjør at han må være mye hjemmefra. Derfor blir det meste av arbeidet med barna, hjemmet og dyrene på gården Trude sitt ansvar. Trude blir også svært sliten.

Rune sier at de føler seg utslitt og at alt er trasig p.g.a. alle "sakene" som han jobber med. Han føler også at familien er uthengt i media. Familien har i tillegg dårlig økonomi i følge Rune, noe som sliter forferdelig. Han mener de trenger hjelp. Derfor ønsker han at jeg skal bringe det videre til Sosialkontoret og håper de kan ta kontakt med familien. Han mener de har behov for hjelp fra Sosialkontoret eller et sosialkontor i en annen kommune.

Med hilsen,
Grete Snuruås,  (sign.),
Helsesøster.

Kopi: Rune Hansen, 7360 Skaun.
 

***

---

---

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: runehan@sn.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww/index.htm