--- | <<< FORRIGE --- NESTE >>>

---

Fra :

    UTTRØNDELAG POLITIKAMMER
    Påtale
    Søndre gt. 10,
    7011 Trondheim

    Vår/deres dato: 05.01.95. Vår referanse: K 3536/94.
    Saksbehandler / telefon:
    Politiadjutant Kjell Mandal / 73899922.

Til :
     Rune L. Hansen,
     7360 Skaun.
 

KLAGE OVER HENLEGGELSE.

Det vises til Deres klage over henleggelse til Riksadvokaten av 13.11.94.

Klagen har nå vært behandlet.

I påtegning av 15.12.94 opprettholder Riksadvokaten henleggelsen med den begrunnelse at allmenne hensyn ikke krever påtale.

Dette til orientering.

Kjell Mandal/pa
(sign.)
 

***

Til Skaun kommuneadministrasjon,
Sosialkontoret,
7353 Børsa.

Skaun, søndag 08. januar 1995.
 

     Henviser til deres "Vedtak i klientutvalget efter Lov om sosiale tjenester" datert 20.12.1994, som vi har mottatt.
     Vi takker for innvilget bidrag til å betale den store strømregningen, og for å betale de 1.300,- kr. som gjenstår på en regning ifra nabo Per Aune for vedinnkjøp i fjor vinter - og for å innvilge oss utover dette en favne ved.
     Derimot takker vi ikke for den sjikanerende tonen i deres brev, og alt det i brevet som taler imot bedre vitende. Hvem gir dere rett til slike sjikanerende vendinger? Hvilken slags forunderlig folkeskikk er det?! At dere forvalter makt og innflytelse, gir dere dermed ingen rett til samtidig å forvalte maktarroganse, hovmod og simpel løgn.
     Utover dette ville jeg kommentere noen av punktene i deres brev ganske kort. Dere skriver f.eks. at: "Økonomisk beregning i forhold til kommunens vegledende norm, viser at familien har inntekter som ligger kr. 418,- over vegledende norm for ektepar med 4 barn."
     Vel - de inntekter vi har er min uførepensjon og barnetrygden, ingenting annet enn dette bortsett fra hva Trude får ifra Skaun sosialkontor fast månedlig. Men samtidig har vi relativt store boutgifter - som dere iøvrig nekter å ta til efterretning - i og med at vi bor som vi nu engang bor. Både bil, telefon og snebrøyting er f.eks. en selvfølgelig del av våre boutgifter. Men flere av våre boutgifter er ment å bli betalt av og beroende av vår egeninnsats, - som f.eks. den ved jeg hugger til oppvarming av huset, som samtidig reduserer strømutgifter og familiens samlede utgifter betraktelig. Vi kom frem til at jeg kan sage og hugge oppmot 15 favner ved i løpet av et år - og at dette blir fin vedfyring for et helt år som minimaliserer alt strømforbruk. Dette her nu nevnt som et enkeltstående eksempel. For hvis eller når jeg ikke mere får mulighet eller anledning til å sage og hugge den nødvendige veden, - da må den naturligvis isteden kjøpes, eller vi anskaffe strøm-baserte ovner og forbruke tilsvarende mere i strøm, eller en kombinasjon av disse nødløsninger.
     Det er ikke tilfeldig jeg nevner dette eksemplet, - for dette er nettopp hva som har skjedd i mere enn to år nu. Det mest bemerkelsesverdige i så henseende er imidlertid - at det faktisk og definitivt og ene og alene er Skaun sosialkontor som har forårsaket denne vår forrykkede situasjon, nu i mere enn to år. Samt andre tilsvarende forhold som har forværret vår økonomiske situasjon svært så meget! At dere har gjort det er et faktum. Hvorfor og hvordan dere har gjort det er en politisak og en sak for rettsvesenet og for Skaun kommunale administrasjon og for beboerne i Skaun. Hva som konkret har skjedd og hvordan i løpet av mere enn to år er enkelt nok å redegjøre for og å dokumentere meget utfyllende; når først noen med nødvendig makt og ansvarsfølelse bestemmer seg for at disse kriminelle forhold må bringes frem i dagen for å kunne tåle dagslyset. Og våger dette opp mot alt det grove, umenneskelige og forfærdelige maktmisbruk og som ble mobilisert ifra Skaun sosialkontor.
     Men for å komme tilbake til dette med deres brev og vedtak nu. Det var dette jeg igjen ville ha sagt: At når og hvis dere ikke tar våre faktiske økonomiske forhold og faktiske boutgifter med i beregningene, - da må deres regnestykker naturligvis bli feil. Og det vet dere at de er. Dessuten; - det er svært så lenge siden at vi gjentagne ganger skriftlig forespurte Skaun sosialkontor om dere kunne hjelpe oss med å foreslå en disposisjon for vår families økonomi, - og fikk eller har ikke fått noen som helst respons i så måte. Ellers ville jeg her også nevne at da dere tidlig i fjor innvilget Trude bidrag til såkalt hennes andel av strømregningen, da var tallene dere opererte med feilaktige - og den summen dere kom frem til også helt virkelighetsfjern. (Det skal ikke mere til enn at dere summerer strømregningene våre for 1994 for at tallene fremkommer svart på hvitt. Og tallene ble ganske så omtrentlig akkurat slik som jeg i samtaler med E-verket i Eggkleiva fikk beskjed om og vi der kunne forutse ganske så enkelt.)
     Dere skriver: "Siden det er 4 mindreårige barn i familien, finnes det uforsvarlig ikke å bidra til å opprettholde strømtilførselen." Og sannelig om jeg undres! Ved flere anledninger tidligere i løpet av de siste to år, når det var på det kaldeste, har dere valgt å la oss være uten strøm, - hvorfor denne endrede holdning nu? En anelse og teori om at dere dengang tross iherdige og svært så aktive forsøk ikke klarte å ødelegge oss fullstendig dengang, og derfor regner med å ikke klare det på den måten nu heller, foresvever meg! Dessuten så er vel saken i mellomtiden kommet en bitteliten smule nærmere offentligheten.
     Dere stiller et vilkår mht. hva dere innvilger - om å kunne avsette kr. 900,- av vår økonomi pr. måned til fremtidige strømregninger. Dette aksepterer vi, og ønsker at dere holder tilbake kr. 900,- pr. måned av det faste beløpet Trude får utbetalt - slik dere også foreslår.
     Men i deres innstilling heter det: "Dersom søker eller samboer i forbindelse med skatteoppgjøret for 1994 har tilgode skatt, taes det refusjon til hel eller delvis dekning av innvilget bidrag." Dette nekter vi å akseptere.
     Vi har hatt mye å stri med og vi er på mange måter knekt mange ganger. For en bagatell å regne er at jeg i fjor ikke fikk anledning til å innlevere selvangivelsen, fordi jeg var altfor travelt opptatt med å forholde meg til og å ordne opp i hva dere har stelt istand for oss. Det var en nødvendig og riktig prioritering. Alle problemene og travelheten dere har forårsaket har gjort det nødvendig med svært så mange slike nødvendige prioriteringer i de siste par år, som særlig har forvoldt problemer for vår økonomi og våre fremtidsmuligheter. Svært så mye har vi vært nødt til å ofre og å nedprioritere. (Det går også ut over barna, javisst - f.eks. noe så banalt som å forberede plass og rom og utfoldelse for dem i huset og hvor vi bor ... dette at de vokser og efter hvert naturligvis trenger mere husrom osv. Og dette med å gi de tid og det samvær vi har behov for også.)
(- Dette at Barnevernkontorene sorterer under sosialkontorene, og slik det skjer i vårt land, er en forfærdelig stygg sak! Jeg har hørt svært mange si det, og såvisst er det helt sant: Er det noen som burde anmeldes til Barnevernet, så er det sosialkontorene og Barnevernet. Forholdene er langt mye værre i vår tid nu enn dengang Gabriel Scott skrev om "De vergeløse" i 1918. Og det sier ikke så lite!) Det at selvangivelsen ikke kunne innleveres til rett tid i fjor medførte vel kanskje omkring 10.000,- kr. for oss i minus. Og travelheten også nu er stor og forfærdelig, men skulle jeg likevel få anledningen til å innlevere selvangivelsen og derefter få igjen skattepenger ifra min uførepensjon tilgode ... så ønsker jeg ikke at noe som helst av disse skal trekkes av dere. Rett og slett. Hvis dette i deres innstilling stilles som en betingelse også, så takker vi nei. Da begynner jeg heller å sage opp stabburet og fjøsen til ved nu fremover. En tanke jeg iøvrig har vært inne på flere ganger; fordi vi tross alt også skal ha det noenlunde bra i tiden frem mot den eller de rettssakene som det skrider fremad mot og som også medfører så mange slags forberedelser, utgifter og arbeide for oss.
     Når dere skriver: "En vil imidlertid understreke at det først og fremst er foreldrenes oppgave å sørge for at barna har forsvarlige oppvekstforhold. I og med at familien har inntekter som totalt ligger over normen for ektepar, skal de være i stand til å sørge for mat, klær og varme til barna. De må derfor sørge for å dekke disse behovene før det brukes penger til andre ting." Jeg gjentar: - Hvem gir dere rett til en slik uhørt frekkhet og sjikane?! Til å mistenkeliggjøre vår kjærlighet til barna i familien, og å sette en tullhøne-forstand over denne?! Slikt er til de grader uakseptabelt og menneskefiendtlig og forræderisk. Dette vil jeg ha sagt også på vegne av andre. Til tider har vi omkring 100 dyr med stort og smått her på gården, - og endog på vegne av foreldrene blandt disse dyrene reagerer jeg med forfærdelse på slike uttalelser! Og formuleringen "... før det brukes penger til andre ting," - hva skal en si til slikt? Her har jeg nu gått med konstant tannpine i to måneders tid, fordi alt jeg hadde av plomber i munnen har falt ut i løpet av de siste tre års tid. Den vennlige tannlegen skrev et brev til meg, efter at jeg sist var hos ham og trakk en tann for snart to år siden, om at skulle jeg berge de tennene jeg har igjen så måtte jeg ganske snart kontakte ham igjen for å berge tennene. Lettere sagt enn gjort, når også slikt koster og må nedprioriteres. Spør dere selv: - Hva kan være så viktig for Rune at han endog velger å gå med konstant forfærdelig tannpine i månedsvis og regner med å miste alt han har av tenner om ikke snart den rettslige behandlingen av saksforholdene tar til? Han har for det første ikke den økonomien dere sier han og hans familie har, - og han setter sin lit til at hele sakskomplekset skal komme frem i offentligheten!
     Til slutt vil jeg samtidig komme inn på en sak som det pga. all travelheten, problemer og påvente av rettssak mm. har drøyd med å komme inn på: Det utbedringstilskuddet, kr. 15.000,-  vi fikk i 1992 eller deromkring, i anledning en murpipe vi var iferd med å reise, og som Olav Høstad særlig hadde med å gjøre. Det ble dengang sagt at vi skulle få satt opp resten av murpipen mm., og at det for pengene også skulle kjøpes inn en vedovn, og at hva vi selv hadde påkostet allerede med pipen ville tilbakebetales. Pga. Olav Høstads allehånde aktiviteter kom det ikke så langt den gangen; men pipen ble gjort ferdig og to små vedovner ble innkjøpt (men ikke av oss). Vedovnene var så ukurante at den ene straks ble sendt i retur. (Den andre er såvidt kostbar i drift og lite effektiv at det er rent ille. Men den er det vel forlengst for sent å returnere.) Nu gjenstår bare at vi kan kjøpe en ny og skikkelig vedovn på dette utbedringstilskuddet, og evt. at vi også tilbakebetales hva det var snakk om. Så vidt jeg forstod det så gjenstod en sum på omkring 5.000,- kr. pluss retursummen for den ene ukurante vedovnen som gikk i retur. Anslagsvis omkring 6.000,- kr. For denne summen ønsker vi nu å gå til innkjøp av en vedovn, og ber om at vi får oppgitt det nøyaktige beløpet vi kan handle vedovn for eller evt. utbetales beløpet til dette formålet.

Avs.:
     Fam. Hansen,
     Poesihaugen,
     7360 Skaun.
 

***

---

---

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@online.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww