--- | <<< FORRIGE --- NESTE >>>

BREV/FAX

Til :

     Vi har ventet og ventet siden jeg var og snakket med dere (Mariann Markussen og Klara Dille Skistad, 06.04.1995), men ingenting har vi enda hørt fra dere eller fra noe som helst sosialkontor. Og vi forundres og vi seigpines. Ikke for å være frekk, men jeg må jo spørre: - er det uthalingstaktikk og falske forhåpninger det går på, også hos dere?
 
     Hilsen fra Rune L. Hansen,
Avs.:
     Rune L. Hansen,
     Poesihaugen,
     N-7360 Skaun.

***

 SÆRMERKET UTSKRIFT TIL SKAUN K.,
  ADMINISTRASJONEN!
-  BLE HESTEN STJÅLET,
  BESLAGLAGT, ELLER HVA?
 

PRESSE-MELDING:

ifra

 
     Aller første nr. av FORENINGEN HUNs tidsskrift "Familie Posten" (Nr. 1 - mai - 1995) går i disse dager til trykkeriet. Det er et stort anlagt tidsskrift ifra en stort anlagt forening. Det nye norske kultur- tidsskriftet fra HUN er på 88 A4-sider, og har en løssalgspris på kr. 60,-, men utsendes gratis til medlemmene. Her er en smakebit ifra foreningens tidsskrift Familie Posten, som også er foreningens første presse-melding:

     NB: PLUSS PRESSE-IL-MELDING EFTERPÅ IFRA FAM. HANSEN / SKJÆRVIK I SKOLESAKEN I SKAUN KOMMUNE!
SE NEDENUNDER!

Hjemmeundervisningen vinner frem:

Anmeldelsen av fam. Jakobsen i Åmli kommune i Sør-Norge frafalt!

( HUNs Presse-Tjeneste, 01.05.1995, rlh. ):   I en melding om vedtak datert 21. april 1995, melder Åmli kommunes Skolestyre - at de trekker politianmeldelsen på familien Jakobsen tilbake. Vedtaket ble fattet i et møte i Åmli skole styre dagen før.
     HUN ber Christian W. Beck, 1. amanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, på Blindern, og en av de enda få kompetansene innenfor området hjemmeundervisning, om han har kommentarer til meldingen om vedtaket:

     - Det siste halvannet år har det skjedd en rivende utvikling for å få frem hjemmets og familiens betydning for barnets utvikling. Kampen og debatten for hjemmeundervisning som har vært ført i vårt land, har veldig klart vært delaktig i denne utviklingen. Familien Jakobsen har vært mye omtalt i media på en positiv måte. Og dette har virket; - over tid opparbeides sympati for familien og familiens selvfølgelig rimelige krav, og endog de i kommuneforvaltningen har latt seg influere ... Inngrep overfor familien Jakobsen ville straks og massivt fått bøddelstatus. Og familien Jakobsen har klart å opprettholde en hjemmeundervisning til tross for det enorme presset de har vært utsatt for. Kommunens beslutning om å trekke tilbake den klart lovstridige politianmeldelsen kan sees på på bakgrunn av dette også.

     - Videre har, sier Christian W. Beck, kommunen akseptert at det er to parter i denne saken, og at hjemmeundervisning er lovlig. Skolesjefen har akseptert deres rett til å drive hjemmeundervisning, og viser nu en samarbeidsinteresse. (De har godtatt lærer Marta Straume som "kontakt" til kommunen efter familiens ønske; - og ikke bare dét, men de også ønsker å betale reisen frem og tilbake for henne!)

     - Kommunen har tydelig strukket seg siden forrige korsvei. Først ble fam. Jakobsen anmeldt til politiet og barnevernet. Og det ble stilt krav om undervisningsplan, etc. Planen var å få fam. Jakobsen inn under kontroll, før forhandlinger og samtaler evt. kunne ta til. Det at barnevernet henlegger saken, blir et slags uttrykk for aksept overfor familien, - og en slags strek i regningen: Poenget å gjøre denne familien til ofre mislyktes! Det ville ha vært helt urimelig å opprettholde påstanden om at denne familien ikke er i stand til å gjøre de rette tingene for barna sine.

     - Efter et brev departementet sendte ut til Utdanningskontoret i Aust-Agder (og i en lignende utgave til barneombudet, Trond Viggo Torgersen,) - som Åmli kommune ble tilsendt en kopi av, - visstnok ... fikk kommunen tenkt mere på saken, og utarbeidet de 7 punktene , eller formuleringene, angående hjemmeundervisningen som har vært omtalt i media. Kommunen utarbeidet de 7 punktene, - fikk formulert seg på en måte, - ikke bare med tåkete prat og uklare forventninger!

LØRDAG 6. mai 1995, kl. 17.30, Poesihaugen, SKAUN.

IL-PRESSEMELDING:

***

SDNR116B-rlh :
(Kopi / avskrift: HUN, rlh.)

Til:
    Trude M. Skjærvik og Rune L. Hansen

Fra:

DEBIO  / KONTROLL OG MERKEGODKJENNING AV ØKOLOGISKE LANDBRUKSPRODUKTER

Postadressee: Boks 50, 1940 Bjørkelangen
Telefon: 63 85 63 05
Telefax: 63 85 69 85
Postgiro: 0801.4435582. Innbet. avgifter: 0826.0527038.
Daglig leder: Emil Mohr, priv. tlf.: 63 85 51 65, mobiltlf.: 92 03 31 36.
 

Lørdag, 6/5, 1995.

I anledning av årets inspeksjoner ønsker jeg å sette av tid til deg/dere.

Jeg ser helst at besøket kan finne sted Søndag den 30 / 7 / 95 kl. 15, men skulle tidspunktet passe dårlig er det fint om du / dere gir beskjed om dette (innen 20 / 5 / 95). Beskjed kan gis på tlf. 612 63524 (hjem), eventuelt hos Debio på tlf. 63 85 63 05.

Det forutsettes at driftsansvarlig er tilstede under inspeksjonen, men byr dette på problemer må stedfortreder være godt informert om driften, samt ha all aktuell dokumentasjon tilgjengelig (opplysninger i henhold til registreringer, produksjonstilskudd, fôringsoversikter, journaler for medikamentbruk til dyr, etc.).

Jeg håper oppsatte tidspunkt passer, og at det blir et positivt inspeksjonsbesøk for begge parter. Jeg beklager at noen av besøkene faller på lørdag og søndag!

Med ønske om en fortsatt god vekstsesong.
 

Vennlig hilsen for Debio
Tom Davis  (sign.)
 
***

Fra :

DISTRIKTSVETERINÆREN I STØREN

Gunnar Dragset
Konst. DV
Boks 35,
7090 Støren

Undertegnede har i dag, sammen med leder Anne Marie Krokstad og medlem Erlend Rekstad fra dyrevernnemda i Skaun, foretatt inspeksjon av dyreholdet på gården Nordlandshaug, eiere Trude Skjervik og Rune Hansen.

Det var Trude Skjervik som viste oss rundt i fjøset, Rune Hansen var hjemme, men var opptatt med annet preserende arbeid.

Ved siden av et 20-talls høner, 3 kaniner, 1 bronsekalkun og 2 smålandsgjess, besto dyreholdet av en hest samt 10 villsvinhybrider. Fjørfeet og gnagerne så ut til å ha tilfredsstillende forhold, resten av rapporten vil dreie seg om de større husdyrene som var oppstallet i fjøset.

Fjøsbygningen er av eldre dato, og svært dårlig vedlikeholdt. I sauehuset sto det en hest på ca. 2 år, en blanding av Nordlandshest og Dølahest. Hesten hadde ikke vann, og det fantes ikke for i rommet. Den var ikke foret enda den dagen, på lemmen fantes en liten høyballe. Hesten var avmagret, under det lange ragget kunne en kjenne hvert ribben tydelig. Den var tilgriset av møkk opp over lårene og under buken, og det var tydeligvis lengre tid siden det var måket ut gjødsel.

I et tilstøtende rom gikk det en voksen villsvinråne og 4 unggriser på 7 måneder. De hadde gravet/brutt hull i golvet, slik at de kom seg ned i den godt fylte gjødselkjelleren. De hadde ikke for eller vann. I et tilsvarende rom gikk det 2 voksne og 4 små griser  av skogsvintypen, smågrisene diet enda. Heller ikke her fantes det for/vann. Felles for alle grisene var at de var magre. Det var mye gjødsel i bingene, eieren innrømmet at det ikke var måket ut siden tidlig i høst.

I forgangen lå et dødt villsvin, eieren fortalte at det døde for en uke siden, etter at villsvina hadde brutt seg ut og rømt ned i Melby-grenda. Kadaveret var sterkt avmagret, mye tyder på at dyret ikke har tålt påkjenningene ved rømminga.
Foring:
Eieren opplyste at de på grunn av mye snø og uframkommelig vei ikke har fått opp kraftfor siden i februar. Hesten har fått noe høy fra høyballer de har båret opp fra bilen nedenfor bakkene, ellers har foringa bestått av brød som de henter fra et bakeri i Trondheim. Trude Skjervik fortalte at hun har båret opp foret stort sett selv, da Rune Hansen har sittet inne i huset og skrevet siden i november. Ved siden av har hun hatt ansvaret for barna på 1, 4, 7 og 9 år. Hun sier at hun gjerne ville ha foret og stelt bedre, men at hun ikke har maktet mer på grunn av lite "hjelp" fra mannen. Hun sier at hun har fordelt ca. 1 sekk brød på grisene, hesten og fjørfeet daglig. Vann har hun med hjelp fra barna båret til dyra innenfra. Den siste uka har hun brukt litt kylingfor som en nabo har kassert, men dette er dårlig egnet til gris og hest.

Konklusjon:

Dyra på Nordlandshaug bærer preg av mangelfull foring og dårlig stell. Ett villsvin har sannsynligvis dødd som følge av underforing. Det finnes omtrent ikke for på gården, og på grunn av dårlig økonomi ser eierne seg lite i stand til å skaffe for.

Tiltak:

I samarbeid med Trude Skjervik foreslo vi muntlig følgende tiltak for å bedre forholda:

Det må anskaffes høy og kraftfor, slik at dyra kan fores forsvarlig. Dette må kjøres til gårds med traktor. Dyra må få god tilgang på drikkevann.

Binger og stallrom må måkes og strøs, slik at dyra kan ligge tørt og rent.

De foreslåtte tiltak må sees på som strakstiltak, på lengre sikt må dyreholdet reduseres slik at det er mer i samsvar med tilgang på for og arbeidskapasitet. Eierne ble muntlig gitt en frist på en uke til å sette tiltakene ut i livet. Det vil bli foretatt en ny inspeksjon 11/5. Dersom forholda da ikke har bedret seg betraktelig, vil dyrevernnemda måtte be politiet om å vurdere nedslakting av dyra.

Støren, 4/5 -95
(sign.)  Gunnar Dragset

***

     Møte i Skaun Dyrevernsnemd hos Anne Marie Krokstad 6 mai 1995.

     Sak 1. Nemda, dvs. Anne Marie Krokstad, Erlend Rekstad og distriktsveterinæren Gunnar Dragseth var på synfaring hos Trude Skjervik og Rune Hansen på Nordlandshaugen. Om forholda til dyra vert det vist til veterinærrapporten.
     Når det gjeld hesten vart det gjort forsøk på å få tidlegare eigar til å ta att hesten til oppforing, men det lukkast ikkje.
     (Overstrøket: Jostein Krangsås vart spurd om å ta seg av dyret, og det var han villig til.)
     Skaun Dyrevernsnemd gjer vedtak om å spørje Jostein Krangsås, 7362 Eggkleiva, om han er villig til å ta seg av hesten inntil vidare. Ordføraren er orientert om at kommunen kan bli utsatt for utgifter i denne saka.
     Sak 2: Lensmannen vart orientert om forholda til dyra på Nordlandshaugen etter synfaringa 4. mai.
     Sak 3: Distriktsveterinæren gav dei frist på ei veke for å betra forholda for grisane som finnst på bruket.
     Sak 4: Anne Marie Krokstad orienterte Rune Hansen om at hesten ville bli omplassert allerede i dag 6. mai. Da fekk vi høyre at det var ikkje så enkelt. Nemda vil derfor kontakte lensmannen om hjelp ved omplasseringa slik det var avtalt på lensmannskontoret 4. mai.

(4 sign.: Olav Jomar Blåsbreg (?) - Asbjørn Bøkseth - Erlend Rekstad - Anne Marie Krokstad -)

***

SKAUN KOMMUNE
SOSIALKONTORET
7353 Børsa
Tlf.  LOV OM SOSIALE TJENESTER
 VEDTAK I KLIENTUTVALGET
Til:
 Skjærvik, Trude Monica Saksnr.: KU-0099/95.
 Nordlandshaugen J.nr.: toe
 7360 Skaun Fødselsnr: 090868-

 ORIENTERING OM SAKSBEHANDLING OG MELDING OM VEDTAK

Deres søknad om hjelp etter Lov om sosiale tjenester er behandlet den 09/05/95 og vurdert etter de bestemmelser som er gjengitt nedenfor

SAKEN GJELDER:

SØKNAD OM ØKONOMISK SOSIALHJELP

SØKNADEN ER VURDERT ETTER PARAGRAF:

5-1 Stønad til livsopphold.
5-2 Stønad i særlige tilfeller.

AKTUELLE OPPLYSNINGER:

Rune L. Hansen og Trude Skjærvik søker i brev datert 20. februar 1995 om økonomisk bistand. De vedlegger oversikt over det aller meste av regninger som har forfalt og som står for forfall. De viser i søknaden til at de skylder en nabo for snøbrøyting og melk, ca. kr. 2.315,-, de skylder på butikkene ca. kr. 2.500,-, og videre kr. 6.238,- for dyrefor. Se for øvrig søknad med vedlegg.
Av søknaden framgår at søkerne ikke har tillit til sosialkontorets behandling, og sosialleder ønsket derfor å oversende saken til fylkesmannen for å få råd om hvordan søknaden burde behandles. Tillatelse til oversendelse ble gitt i brev datert 27. februar 1995, og saken ble sendt fylkesmannen 1. mars d.å.
Siden det i søknaden henvises til forhold vedrørende tidligere behandlede saker, ble dokumenter i forbindelse med disse også sendt fylkesmannen. Se liste vedr. oversendte dokumenter.

Rune L. Hansen var innkalt til samtale ved fylkesmannens kontor like før påske (6. april) og fylkesmannens vurdering foreligger nå.

Saksbehandler hos fylkesmannen bemerker:
Vedr. sosialkontorets brev av 15.02.95 til Trude Skjærvik om at småbarnstillegget i barnetrygden, kr. 426,- pr. mnd., skal beregnes som inntekt, bemerkes at dette ikke er riktig ut fra at Skjærvik ikke mottar økonomisk hjelp til forsørgelse av barn.
Småbarnstillegget må derfor beregnes som inntekt for Rune Hansen, og det vurderes at økonomisk sosialhjelp til Trude Skjærvik ikke kan endres fra 1. juli.
Når det gjelder Rune L. Hansen legges til grunn at han har en nettoinntekt på 9.752,- pr. mnd. Etter dekning av boutgifter, kr. 1.534,- pr. mnd. (avdrag på boliglån ikke iberegnet), disponerer han til livsopphold kr. 8.218,-.
Dersom utgifter til snøbrøyting/tlf./bil settes til kr. 2.000,- pr. mnd., disponerer han etter dette kr. 6.218,- pr. mnd.
Med barnetrygd, kr. 4.377,- pr. mnd., disponerer han kr. 10.595,- til forsørgelse av seg og fire barn. Det bemerkes at dette anses tilstrekkelig.

I og med at søkerne har flere forfalte regninger, bl.a. på snøbrøyting, melk og butikkvarer, som de har vansker med å betale, anbefales det likevel at sosialtjenesten vurderer å yte et engangsbidrag som kan hjelpe søkerne i en vanskelig situasjon. Hvor mye som evt. skal ytes blir opp til sosialtjenestens skjønn.

VEDLEGG TIL SAKEN:

1. Søknad, datert 20. februar, med vedlegg.
2. Brev fra Rune Hansen og Trude Skjærvik, datert 27. februar.
3. Brev fra sosialkontoret til Trude Skjærvik, datert 15.02.95.
4. Bemerkninger til saken fra saksbehandler hos fylkesmannen.

VURDERING.

Under henvisning til de råd som er gitt av saksbehandler hos fylkesmannen, vil en anbefale at det ytes et engangsbidrag, stort inntil kr. 5.000,-, til dekning av forfalte regninger for matvarer og melk, samt til brøyting. Det forutsettes at regningene dokumenteres. Når det gjelder utgifter til ved, ble det innvilget dekning av 1 favn i KU sak 256/95, og innvilget hjelp kan utbetales ved framlegg av regning eller kvittering.

INNSTILLING.

Med hjemmel i Lov om sosiale tjenester pgr 5-2 kan sosialtjenesten i særlige tilfeller, selv om vilkårene i pgr. 5-1 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.

Trude Skjærvik og Rune L. Hansen vurderes å være i en slik situasjon og innvilges økonomisk hjelp i form av et engangsbidrag, stort inntil kr. 5.000,-, til dekning av forfalte regninger på matvarer, melk og snøbrøyting. Før utbetaling må regningene dokumenteres.

KLAGE.
Med hjemmel i Lov om sosiale tjenester pgr. 8-6 kan dette vedtaket påklages.

Evt. klage må fremmes innen 3 uker etter at vedtaket er kjent for den som har klagerett.
Klagen sendes til sosialkontoret som også vil gi råd og veiledning. Endelig klageinstans er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

KLIENTUTVALGETS BEHANDLING:

Representanten Rosmo fremmet følgende forslag til vedtak:

Med hjemmel i Lov om sosiale tjenester pgr 5-2 kan sosialtjenesten i særlige tilfeller, selv om vilkårene i pgr. 5-1 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.
Trude Skjærvik f. 09/08/68 vurderes å være i en slik situasjon og innvilges økonomisk hjelp med inntil kr. 2.800,- til dekning av forfalte regninger på matvarer og melk. Før utbetaling må regninger dokumenteres.

KLAGE:
Med hjemmel i Lov om sosiale tjenester pgr. 8-6 kan dette vedtaket påklages.

Evt. klage må fremmes innen 3 uker etter at vedtaket er kjent for den som har klagerett.
Klagen sendes til sosialkontoret som også vil gi råd og veiledning.
Endelig klageinstans er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

VEDTAK:

Ved alternativ avstemning mellom innstillingen og repr. Rosmos forslag, ble repr. Rosmos forslag enstemmig vedtatt.
 

Rett utskrift:
Børsa, 10/05/95
Paula Pettersen  (sign.)
Utskrift sendt: Søkeren

***

 Skaun, fredag 12. mai 1995.

Til :
     Skaun kommune-administrasjon,
     Sosialkontoret,
     7353 Børsa.
 

     Vi mottok i går deres "Orientering om saksbehandling og melding om vedtak" , datert 10.05.1995. Dvs. oppmot 3 måneder efter vår søknad om krise-hjelp/akutt-hjelp. I mellomtiden har mangt og meget vondt skjedd, som dere skjønner og vet.
     Det er ikke mange måter å lese deres brev på. Det er klart og tydelig at dere ønsker at vi fortsatt skal ha svære problemer og en forfærdelig livssituasjon. Og det synes å tyde på at Familie- og sosialavdelingen hos Fylkesmannen er av samme intensjon. Også konsekvensene av deres vedtak er jo lett nok å se hvor de fører hen for vår familie!
     Så vet vi altså også hvorhen vi har Familie- og sosialavdelingen hos Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, og at deres samtale med meg 06.04.1995 bare var ment å gi falske forhåpninger og å uthale saken. Vi tar det til efterretning, og for ordens skyld så klager vi herved på den menneske fiendtlige saksbehandlingen og vedtaket. Gestapo- SS-profilen i det hele er tydelig og entydig nok.
     At vi heller ikke får svar på våre spørsmål inngår i det samme bildet.
     Krasse ord? Nei.

 Hilsen fra Rune L. Hansen, på vegne av min kone Trude Skjærvik og
 meg selv.  (sign.),

Kopi: Familie- og sosialavd. hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
     Sosialdepartementet.
     Kommunaldepartementet.
     Justis- og politidepartementet.

Avs.:
     Fam. Hansen/Skjærvik,
     Poesihaugen,
     N-7360 Skaun.

***

Fra :

LENSMANNEN I SKAUN
Rådhuset,
7353 Børsa.
Telefon: 72863500.
Telefax: 72863553.

Til :
 Rune Leander Hansen
 Poesihaugen
 7360 Skaun

PÅLEGG ETTER LOV OM DYREVERN.

I medhold av lov om dyrevern av 20.12.74 § 25, 2. ledd, jfr. forskrift om hold av produksjonsdyr av 18.10.92, jfr. veterinærrapporter av 4.5., 8.5., og 11.5.95, jfr. rapport av 11.5.95 fra Dyrevernsnemda i Skaun, vedtas med nærmere begrunnelse - Dyrevernsnemda har beskrevet følgende etter besøk hos dem: Svært dårlig vedlikeholdt fjøsbygning, passasje mellom grisebinge og gjødselkjeller som er til stor fare for dyrene, dyrene var utmagret og manglet fòr og vann, manglende renhold og utgjødsling. Dette er ikke i samsvar med dyrevernslovens § 2:

De pålegges straks å utføre følgende:

     1.  Husdyrrom må rengjøres, og utgjødsles. Utgjødsling skal om mulig skje hver dag.
     2.  Sørge for tilstrekkelig og riktig foring og vanning.

De pålegges i tillegg innen 19.5.95 å utføre følgende:

     3. Dørene til bingene må settes i stand slik at de kan åpnes og lukkes forsvarlig.
     4. Gulv i svinebinge må repareres.

Ved eventuell frivillig avhending av svinene, skal distriktsveterinær ha melding om ny eier.

I h.h.t. forvaltningslovens § 16, 3. ledd bokstav a og c, har De allerede har fått varsel med tilsvarende innhold som ovenstående fra dyrevernsnemda. Forholdet er således kjent for Dem og forhåndsvarsel kan derfor unnlates. For øvrig er forhåndsvarsel i denne sak ikke forenlig med intensjonen i lov om dyrevern.

Vedtaket kan påklages til landbruksdepartementet innen 3 uker. Klagefristens lengde eller innlevert klage gis ikke oppsettende virkning.

Arve Forslund,  (sign.), (stempel).

***

ÅPENT BREV

Til :
     Distriktsveterinæren i Støren,
     Gunnar Dragset,
     Konst. DV
     Boks 35,
     N-7090 Støren.
 
 
 
 

     Takk for tilsendte brevkopier (arkivert her som SDNR106 + V), - av ditt brev til Lensmannen i Skaun, dat. 04.05.1995, og Notat fra Skaun Dyrevernsnemd dat. 06.05.1995.

     Hesten her var blitt noe mager og uflidd, da dere (du og Skaun Dyrevernsnemd) uten forvarsel kom hit 04.05.1995. Og fjøsen er møkkete, og preget av lite stell og dårlig vedlikehold i mere enn to år. Forfallet har rådet her i ca. tre års tid nu, og særlig meget nu denne vinteren og vårparten. (Vi har mange og jevnlige video-opptak av menneskene, dyrene og stedet her i løpet av denne perioden, som vel gir et godt syns- og stemningsbilde av hva som har skjedd.)

     Du overdriver noe og er noe upresis og skaper et noe feilaktig inntrykk, derfor også ville jeg skrive dette brevet her nu. - I Adresseavisen 08.05.1995 (s. 5) overdrives det også når det står omtalt "en hest i svært dårlig forfatning", og "nervøs" ... Vår hest, som iøvrig het Brahmann, har aldri vært noe særlig nervøs av seg. Og du eller dere nevnte ingenting overfor Trude om å beslaglegge eller slakte hesten eller noen av dyrene da dere var her 04.05.1995, bare at dere ikke var fornøyde men at det vel måtte gå an å rette opp. Og det ble sagt av distriktsveterinæren at han skulle undersøke muligheten av om tidligere eier av hesten kunne ta den til oppbevaring en måneds tid for avlastning og for å bedre holdet, og Trude fikk derfor ditt tlf.nr. for å kunne ringe deg om hvordan det gikk, - og det gjorde hun samme kvelden, og ble fortalt da at du hadde kontaktet tidligere eier, som det ikke passet særlig for "uten at det var noe prekært." Vi fikk beskjed om at dere skulle komme tilbake hit igjen neste torsdag for å se nærmere hvordan vi gjorde det og fikk det til. Hva er det så som skjer?

     Lørdag eftermiddag, to dager senere, telefonerer Anne Marie Krokstad fra Skaun Dyreverns-nemd hit, og sier at de har bestemt seg for å komme å beslaglegge eller nedslakte dyrene her, og at de har ordnet med plass til hesten hos Jostein Krangsås her i Skaun! Hun sa også at vi hverken kunne selge dyrene eller omplassere de eller gi de bort til noen, da jeg for ordens skyld også spurte om dette! Og en times tid efter denne telefonsamtalen med henne var hun her ilag med en politimann ifra Trondhjem (som iøvrig var ganske så frekk på mange måter!) og enda ca. 4 mennesker (deriblandt Erlend Rekstad som var her ilag med dere 04.05.1995 - og Jostein Krangsås med heste- tilhenger nede ved naboene). En nabo som kom samtidig med de pr. traktor og som tilbød seg å kjøpe hesten ble avfeid av de. Og de rett og slett tok med seg hesten, - seks-syv dager efter at vår familie utgav HUNs Barneblad, som etslags tema-nr. om hester, - for å nevne dette bemerkelsesverdige faktum.

     Torsdag 11.05.1995 kom dere hit igjen, som dere hadde gitt beskjed om. Og også jeg fikk snakket med deg. Og det var ikke så lett å finne ut av hva dere ville og mente, og jeg fikk det inntrykket at dere forlengst hadde bestemt dere for at dyrene skulle slaktes, selv om grisene hadde det ganske så bra og knapt kunne eller kan sies å være magre. Den som virkelig kunne sies å være både mager og liten hadde dødd for litt siden, pga. mobbing fra de andre grisene ved matfatene. Dere kikket også på den store purken som døde for oss i vinter ved uheldige omstendigheter, som dere gravde frem halvparten av, som vi åpent fortalte dere om og som lå utenfor fjøs-inngangen under oppmot halvmeteren med hardpakket sne - og som fortsatt ligger der. (Jeg skal gå ut og filme henne efterpå, -og også de andre grisene og dyrene her, for ordens skyld og som saksdokumentasjon. Jeg kikket innom til de i går, og purken med de fire ungene som ble født i januar/fabruar koste seg og alt så svært så bra ut. Rånen og de fire middelstore ungene som går ilag hadde det også helt ok og de ser fine og friske ut. De andre dyrene her likeens.)

     I dag er det lørdag. I går (eller var det i forgårs?) telefonerte kommunelegen Gunnar Gisnås og ville snakke med meg. Angående den døde purken som ligger under sneen utenfor fjøsen, og sa at vi gies pålegg om å grave henne ned eller få henne fjernet i løpet av kort tid. Jeg fortalte at tanken var å kompostere henne, som vi pleier med døde dyr og med slakterester, og at vi også ser på de døde dyrene som en ressurs, at det ville være ødsling å gjøre noe annet og at hun dermed ville bli nedgravd på den beste måten. Han spurte også når dette kunne gjøres, og jeg sa han kunne vente litt mens jeg gikk bort til vinduet for å kikke bort til den komposthaugen (i frukthaven her) som jeg tenkte hun skulle komposteres i - for å se om det enda var mye sne der. Og han ventet litt mens jeg kikket efter, og jeg fortalte straks efterpå at det er enda ca. halvmeteren med sne der og enda ikke særlig med barflekkene i det heletatt her. Han spurte om det var tele i jorda her, og jeg fortalte at det hadde vært minus fem grader her de to siste dagene. Han spurte så om vi har traktor, og jeg sa nei det har vi ikke råd til å tenke på engang. Og han spurte så om vi har hest, og jeg sa nei, den var Skaun kommuneadministrasjon eller noen her og beslagla for noen dager siden. (Den er jo iøvrig for ung til særlig med egentlig arbeide.) Han sa at grisen likevel måtte graves ned eller fjernes, og at det kom til å bli gjort av Skaun kommune på vår regning hvis vi ikke selv gjorde det - pga. smittefare. Jeg sa vi alltid har pleid å gjøre det slik, og at han vel visste at ingen av barna her noensinne i det heletatt har vært syke noen gang og knapt vi voksne heller. Jeg spurte også om han kunne sende dette påbudet skriftlig til oss, hvilket han sa han kunne gjøre. Og hvilket jeg nu regner med å få i posten en av dagene.

     I dag er det som sagt lørdag, den 13. mai - og en sjeldent lang og vanskelig vinter for oss her er i ferd med å ebbe ut i våren som såvidt er begynt å titte frem så solbekranset gylden og strålende frisk og fin. Jeg har selv vært bekymret for dyrene i vinter, - hvilket jeg iøvrig også kan dokumentere på flere måter. Og jeg har fortløpende måttet vurdere nødvendigheten av å nedslakte noen av dyrene eller alle, og har i den forbindelse også vært i kontakt med to eller tre forskjellige slaktere. To av de har også vært her og slaktet, senest nu omkring januar-februar. Men også i tiden efter dette har vi vært i kontakt og forbindelse med flere slaktere, - senest flere ganger i 14-dagene forut for at dere kom den 4. mai 1995.

     Som nevnt har vi hatt det særdeles vanskelig her i vinter, og svært så mye mere er gått tapt og blitt ødelagt for oss. Og da de fire middelstore grisungene dro nedefter snestien her til naboene nu forleden dag gav jeg nesten opp og vi bestilte slakteren til grisene, som skulle komme hjem her og slakte for ca. 14 dager siden. (1. mai var det han skulle komme, kommer jeg på nu.) Dyrene her har vært litt ute også i vinter og lekt og sprunget, som vi pleier å gjøre det om vinteren. Men også i fjor på denne tiden var det noen av smågrisene som for helt nedover til de nærmeste naboene. Det var særlig fordi jeg fant dette uakseptabelt at jeg nokså straks bestilte slakteren nu sist, for særlig å unngå at de kom inn i hagen til den nærmeste naboen, fam. Geir Stamnes, og gravde i plenen der eller noe annet. Imidlertid for de nedover enda en gang, og da fikk vi om så kan sies hjelp av noen av naboene her (deriblandt Erlend Rekstad i Skaun Dyrevernsnemd) - og de hjalp til med å få grisene inn i gjødselkjelleren, hvor vi tenkte de kunne være. At det derfra er en passasje opp til rommet med griserånen anså jeg ikke som noe problem. Så der kunne de nu være, uten anledning til å få seg ut og fare nedefter snestien til naboene. Sånn sånn omtrent er det jeg husker det skjedde.

     (Jeg regnet også med at fam. Geir Stamnes ville kunne komme til å politianmelde saken eller noe, - i og med at han overfor vår familie oppfører seg som om han er lei seg for at grisene ikke har gjort mere skade enn de faktisk har gjort, og han og hans familie også har vært involvert siden begynnelsen omtrent i hele denne konflikten vi har hatt med Skaun kommunes administrasjon, og vi også ellers har hatt mye problemer i små skala med fam. Stamnes. Det er ikke mere enn 14-dagers tid siden jeg for ordens skyld orienterte ham om at hans familie eller kone (også for ordens skyld, om så kan sies:) vil bli politianmeldt i en politianmeldelse som enda ikke er innlevert. Han spurte hva det gjaldt, og jeg sa det selvfølgelig gjaldt det som skjedde i september 1992, en sak som jeg har forsøkt å politianmelde (og forsåvidt også har politianmeldt) flere ganger helt siden det skjedde, men uten enda å ha kommet frem med saken, synes det som om. Jeg sa det lå ikke noe vondt ment i det fra min eller vår side.)

     Så nu sitter jeg her og undres denne lørdagen 13. mai 1995. Som jeg nevnte for deg så har vi vært uten veiforbindelse herhen siden januar-februar, at vi ikke har hatt brøyting her siden da - og at vi har en søknad om aktutt krisehjelp inne hos Skaun sosialkontor og Fylkesmannen, men at vi enda ikke har fått noe slags svar eller hjelp i løpet av de snart tre månedene som er gått siden den ble innlevert. Nu i dag sitter jeg imidlertid med et brev som ankom for litt siden i hendene, med et vedtak og en melding om et vedtaket, fra Skaun kommunes administrasjon, som kan karakteriseres som ytterligere et ønske om og forsøk på å gjøre oss vondt og vondt værre. På mange måter har vi likevel berget bra her i vinter, de ekstremt forfærdelige forholdene tatt i betraktning. Bare det å bli uten snebrøyting her gjør tingene svært så vanskelige og risikable, de klimatiske forholdene og alt annet tatt i betraktning. Bare det å få hjem melk og mel til oss har vært stribart nok, i og med at det ofte har vært vanskelig å ta seg frem også til fots (!) i oppmot to meter med sne, og ofte også har vært ugjørlig for traktor å ta seg frem. (Vedlegger SDNR100 og 101.) Likevel har vi altså likevel fått frem mat og for også til dyrene, på forskjellig slags stribart vis. Men har altså måttet vurdere situasjonen fra dag til dag fortløpende. Maten til dyrene og menneskene har vært båret hithen av meg og min kone og ungene, hvor min kone har påtatt seg en stor del av byrden, fra bilen nede i nabolaget i Melby-bygda. Periodevis har det vært ekstra stribart for min kone når jeg ikke har kunnet bidra så mye, og når vi heller ikke har klart å få noen til å hjelpe til. (Det er til å misforstå slik du formulere dette, og min kone har heller ikke fått "lite" hjelp fra mannen eller selv vært alene om ansvaret for barna! Det er ikke slik vi gjør det her i familien.) Flere har hjulpet oss på forskjellig vis i vinter, også med forskjellig slags dyrefor. Jeg har selv forsøkt å bære oppover ca. 30 kg. pr. dag i gjennomsnitt, fra bilen, og har i bilen måttet frakte forholdsvis små porsjoner tilpasset våre gitte muligheter.

     Ellers ville jeg nevne at dyrene naturligvis også har fått annen mat i vinter enn det du nevner. Før ca. desember 1993 (eller desember 1992?) brukte vi forresten også å gi dyrene en god del med grønnsaker og frukt, som vi fikk fra Sverre Johnsen & co. i Trondhjem, men det ble det plutselig slutt på da sosialleder Olav Høstad fant ut av det. (Tilfeldigvis?) Da fikk vi plutselig ikke mere der.

     Ellers ville jeg knytte noen kommentarer til din korte konklusjon i ditt brev. Du skriver f.eks.: "Dyra bærer preg av mangelfull foring og dårlig stell." Tildels er jeg og min kone som du jo har skjønt enig med dette. Når du skriver: "Det finnes omtrent ikke for på gården, og på grunn av dårlig økonomi ser eierne seg lite i stand til å skaffe for." Så er dette også tildels sant og riktig. Det finnes omtrent ikke for på gården, spesielt av den grunn at vi ble uten snebrøyting og ble innesnedd omtrent, og derfor kun fikk hitbragt små og tildels daglige porsjoner/kvanta. Det du sier om økonomien vår er forsåvidt riktig, - og har gjort at vi ikke har kunnet få hit mere for enn vi har klart og ikke så meget som ønskelig og nødvendig. Som jeg nevnte for deg både i fjor og i år, og har sagt og skrevet siden vi kom hithen til Skaun, så har vi ikke dyrene her som produksjonsdyr i vanlig forstand - men har dyrene for trivselen på den ene siden og for møkka på den andre siden, rett og slett. Du husker det? Trivselen er det nu imidlertid begynt å bli lite igjen av!

     Mot slutten noen ord om de straks-tiltak du pålegger. Flere av disse er og har jo vært selvfølgelige nok, også for oss. Vi gjør faktisk vårt beste, og akter å fortsette med det - og også å være mottaglige for hjelp og gode råd, støtte, dialog og veiledning. Alt det du nevner kan vi imidlertid vanskelig eller umulig rekke å få til slik du melder. I ditt brev også sier du at Trude ble gitt melding muntlig om en ukes tidsfrist, som altså likevel ikke ble overholdt ifra deres side.

     Jeg er av den mening at dere har trukket endel forhastede slutninger, og at det ble handlet overilet da hesten her ble beslaglagt og trusler om at dyrene her vil bli nedslaktet ble fremmet. Men, dere om det. Vi har også et sterkt ønske om og behov for at saken best mulig dokumenteres i form av bilder/film/skriftlig ordveksling, særlig fordi den inngår i en større sammenheng hvor det er svært så mye hysteriske og farlige tendenser og følelser ute og går i vår kommunes administrasjon og flere steder.

     Barna her ble ganske så overrasket og lei seg da de kom hjem forrige lørdag, og var inne i fjøsen før de kom inn i huset. Et sjokkerende minne for livet, dessverre. De reagerte kraftig da de ble fortalt hva som skjedde, og det som kanskje undret Balder mest var at en politimann hadde vært med å ta hesten ... en politimann sammen med tyver, uttrykte han det. Og at de ikke engang spurte hva hesten heter. Jeg syns ikke det er handlet riktig i denne saken nei, slettes ikke. Og Trude forstod det på deg da dere først var her som at dere ønsket å hjelpe oss i alminnelig medmenneskelighet ... Det synes for meg som at det har vært en grenseovergang mellom hjelp og hets, som ble hvisket ut (helt kanskje?). Jeg misliker mye av det som skjedde og måten det skjedde på, og det at det blir forsøkt vridd og vrengt til dithen det blir, og at dere syntes å lete så iherdig efter feil å finne, ... holdningene i det.

     Og i det notatet som var vedlagt ditt brev fra møte i Skaun Dyrevernsnemd er Anne Marie Krokstad direkte løgnaktig og hetsende. (Sammenlign med HUNs pressemelding dat. lørdag 06.05.1995 - SDNR102 - som du også ble tilsendt.) Det var ikke og er ikke rette måten å gjøre det på. Såvidt jeg forstod det og deg var det heller ikke slik du mente det skulle foregå.

     I går eftermiddag kom en lensmann hit (som var med dere sist, torsdagen 11.05.1995 - og som faktisk ikke var det minste frekk,) og leverte et brev, et "Pålegg etter lov om dyrevern" til Rune L. Hansen, dat. 12.05.1995 - (SDNR107-rlh). Der står det imidlertid at passasjen mellom gjødselkjelleren og ene griserommet er til stor fare for dyrene. Til stor glede for dyrene er vel mere riktig såvidt jeg vet. Og at dyrene var utmagret, som heller ikke er riktig. Hesten var noe mager, og grisene også noe. Alle var de og er de friske, fine og livlige. At de manglet for og vann (når dere kom rett før mating av dyrene) får det til å høres ut som om dyrene gikk uten mat og drikke! Det pålegges som står i dette brevet, et pålegg i 4 punkter, er såvidt jeg kan skjønne det ganske så urimelig. Der står det i punkt 1, som straks-pålegg - at "Husdyrrom må rengjøres og utgjødsles. Utgjødsling skal om mulig skje hver dag." Og i punkt 2, som straks-pålegg, - at "Sørge for tilstrekkelig og riktig foring og vanning." Men det kanskje mest urimelige og usaklige, i punkt 3 og 4, - hvor det i punkt 3 står, - at "Dørene til bingene må settes i stand slik at de kan åpnes og lukkes forsvarlig." Når faktum er at vi svært lite idet heletatt bruker disse dørene vinterstid, i og med at vi da stort sett bruker taklukene som finnes ned fra låven til hvert av rommene, som dere selv så og ble vist. Og punkt 4, - hvor det står at "Gulv i svinebinge må repareres." Når jeg faktisk anser dette hullet eller passasjen bort til gjødselkjelleren som en fordel for dyrene.

     Videre står det i det brevet som ble levert her i går fra lensmannen i Skaun (underskrevet Arve Forslund) også at: "Ved eventuell frivillig avhending av svinene, skal distriktsveterinæren ha melding om ny eier." Et punkt som også ble nevnt da dere var her, da jeg spurte deg (pr. telefon ca. 08.05.1995) om vi burde selge eller gi bort grisene før dere kom, og om hva som var skjedd med hesten (og du ikke visste at de hadde vært her og hentet den, sa du). Et forunderlig punkt. Og når det i brevet heter at "De har allerede fått varsel med tilsvarende innhold som ovenstående fra dyrevernsnemda," - noe som vel er å overdrive noe.

Vedlegg (sendes seperat):  SDNR: 100, 101, 107, 104, 103, 106 + V, rlh.

Kopi: Skaun kommuneadministrasjon og Sosialkontoret i Skaun.
     Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
     Lensmannen i Skaun.
     & flere ...
 

Avs.:
     Rune L. Hansen,
     Poesihaugen,
     N-7360 Skaun.

***

Åpent brev til Adresseavisen:

Hjemmeundervisningsfamilien i Skaun dolkes om og om igjen!

NIDBILDER av en død gris og et dolkestikk i ryggen!

Fet overskrift på forsiden i Adresseavisen mandag 22. mai 1995: "Vasser i skitt og selvdød gris".
Med et grelt farvebilde av vedkommende som vasser i skitt og selvdød gris. Tilsynelatende.

Den som ser litt nærmere efter ser imidlertid bak Adresseavisens nidbilder en død gris og hjemmeunder visningsfamilien i Skaun som nok en gang dolkes i ryggen. Tilsynelatende. - Hvorfor? Og av hvem?

Av de to utsendte ifra Adresseavisen som først hadde vært innom Skaun kommunes administrasjon og snakket med rådmann og sosialsjef der? Med to av de mest involverte i saken i henhold til en  politianmeldelse ifra hjemmeundervisningsfamilien? Som altså overfor de utsendte (eller ditkalte) fra Adresseavisen forteller om saken mot hjemmeundervisningsfamilien i Skaun kommune.

Av rådmann og sosialsjef i Skaun blir de fortalt hvordan det forholder seg med familien Hansen/ Skjærvik. Hva de blir fortalt fremgår kanskje klart nok i oppslaget i Adresseavisen, - at de der "vasser  i skitt og selvdød gris", og "på gårdsplassen blandt alskens rot og rask går to unger og gnager på hver sin brødskorpe, samme mat de underernærte grisene får", "høy og kraftfor bruker han ikke", osv. osv.

Dette og mere til blir de to utsendte ifra Adresseavisen fortalt av rådmann Knut Nygård og sosialsjef Tove Egge i Skaun, som iøvrig avviser alle søknader og henvendelser som kommer ifra familien Hansen,  bl.a. begrunnet i at familien har så de klarer seg selv (!) og at de er forbrytere, og at de står utenfor lov og rett og at lov og rett heller ikke bør gjelde for de, at de tvert om heller bør trakasseres og ødelegges, fjernes for evig og alltid, med mere.

De to utsendte ifra Adresseavisen får fra rådmann og sosialsjef de nidbilder som Skaun kommunes administrasjon har arbeidet for å gi av hjemmeundervisningsfamilien og deres hjemsted; - som de selv har arbeidet gjennom lang tid for å virkeliggjøre. Antaglig får de også beskjed om den døde grisen. Og om at de for lenge siden har fattet et hemmelig vedtak om å utradere familien, koste hva det koste vil nærsagt.

Lørdag eftermiddag 22. mai ankom, begge med hestehale i håret, journalist Arne Sællæg og fotograf Kjell A. Olsen hjemstedet, småbruket Poesihaugen, til hjemmeundervisningsfamilien i Skaun. De presenterte seg som utsendte ifra Adresseavisen, og spurte Rune L. Hansen om han ville fortelle hva som skjedde. Det ville han og det gjorde han, men absolutt ingenting av hva han fortalte kom med i Adresseavisen, bare nibildene ifra rådmann og skolesjef. (De spurte også om å få se og om å få foto grafere grisene, som heller ikke kom på trykk.) I  Adresseavisen er reportasjen utformet med direkte og tilsynelatende indirekte spørsmål til Rune L. Hansen, som tilsynelatende besvares av ham. Til dette er å si, - at nærsagt ingenting av det har Rune L. Hansen sagt eller er sant. Hvor de så har det alt sammen fra? ("Høy og kraftfor bruker han ikke. Resultatet ble at samtlige sauer strøk med pga. feil foring (...) Brødskalkene får han gratis hos bakerne (...) Dyrking av urter og naturmedisin er det vi først og fremst satser på (...) På gårdsplassen midt mellom alskens rot og rask går to unger og gnager på hver sin brødskorpe, samme mat de underernærte grisene får (...) de to siste årene har Rune L. Hansen ligget i "krig" med omgivelsene," osv. Ingenting av det er sant eller har Rune L. Hansen sagt. De har det alt annetsteds fra. Hvorfra er ikke vanskelig å se, for den som kjenner litt til historien.

 Oppslagene i Adresseavisen 22. mai, (og dagen efter), er bortimot den simpleste og mest kriminelle journalistikk jeg har sett. Kanskje endog værre enn den dagsavisen "Sør-Trønderen" hadde på lederplass ved samme tid i fjor, med en smilende rådmann Knut Nygård ved sidenav. Det eneste som kan sies å være sant om det, men som ikke fremgår, er at vårt hjemsted er utplyndret av de, og at de fortsetter skadefro og desperate. De nidbildene som de, administrasjonen i Skaun kommune, i flere år har forsøkt å skape av familien, skal nu stå sin prøve. De har selv gjort alt som står både i deres makt og i maktmisbruk for å tilintetgjøre familien og for at virkeligheten skal stemme overens med nidbildene!

Familien og vårt hjemsted er så hærjet at tusener ville ha ligget langflate eller ødelagte for lenge siden, og Skaun kommunes administrasjon fortsetter stadig mere og mere for å gjøre vondt værre. Sammen med utdanningsdirektør Ola Moe (i Sør-Trøndelag fylke). Samtidig som de utad suverent bortforklarer og lyver. Og vi selv ikke kommer til ordet noen som helst steder om hva saken dreier seg om og om hva som foregår, og heller ikke enda har fått saken inn for retten eller frem i massemedia tross iherdige forsøk i snart tre år.

Skaden som skjedde i Adresseavisen mandag 22. og tirsdag 23. mai 1995, samt forutgående, er bortimot uopprettelig, men vil naturligvis bli politianmeldt. Mht. erstatningskravet vår familie reiser i denne sammenhengen, så kan dette være en vanskelig sak å avgjøre. Vår familie krever offentlig såvel gjenreisning som erstatningsansvar ifra Adresseavisen.

Min kone og våre fire barn ble straks evakuert mandag formiddag efter oppslagene i Adresseavisen, av oss selv, til et anonymt sted. Spenningene er til å ta og føle på ikke bare her i Skaun, og jeg våger nærsagt ikke å vise meg i butikkene eller noen steds som helst. Noe av det første jeg gjorde var å få klippet håret og kamuflert meg i andre klær. Hvordan skal alt dette gå? undrer jeg fortsatt!

Det er ikke stille før denne stormen nei! Tvert om.

***

Denne side er fra (This page is from):

HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@online.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww