--- <<< FORRIGE --- NESTE >>>
Fra :
Liv Clemetsen & Co.
Advokatfirma
Til :
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag,
Statens Hus,
7005 TRONDHEIM
Til orientering vedlegges kopi av uttalelse av 18. juli 1995 fra utdanningsdirektør Ola Moe ved Statens Utdanningskontor i Sør-Trøndelag. Det fremgår av brevet at utdanningsdirektøren anser det åpenbart nødvendig for Rune Hansen å ha advokathjelp for å kunne ivareta sine interesser på en rimelig måte.
Da saken nærmer seg hovedforhandling, imøteser jeg Deres omgående tilbakemelding.
For ordens skyld presiseres at hjemmeundervisning er fullt lovlig og det må anses for å være av stor betydning for Rune Hansen å ha juridisk bistand i en så viktig sak for ham og hans familie.
***
Fra :
Liv Clemetsen & Co.
Advokatfirma.
Advokat Liv Clemetsen
Advokat Harald Grape
Adv.flm. Petter N. Sterud
Saksøker:
Skaun kommune v/ordføreren
7360 Skaun
Prosessfullmektig:
Advokatfirma Schjødt AS,
v/advokat Arve Rosvold Alver,
Postboks 132, 7001 Trondheim
Saksøkt:
Trude Skjærvik og Rune L. Hansen,
Poesihaugen, 7360 Skaun
Prosessfullmektig:
Advokatfirma Liv Clemetsen & Co.,
v/advokat Liv Clemetsen,
Sommerrogt. 17, 0255 Oslo
I brev av 01.06. 1993 fra Skaun kommune skolekontoret til Rune Hansen og Trude Skjærvik opplyses at "foreldra kan altså ikke velge å la være å sende barna sine på skolen. Den muligheten foreldra har er å velge en privat skole som et alternativ til den offentlige grunnskolen".
Videre opplyses "å gi barna undervisning hjemme som et alternativ til norsk grunnskole er ikke mulig ifølge norsk lovverk".
Bilag 1. Kopi av brev av 01.06.93 fra Skaun kommune til
de saksøkte. (rlh = SDNR2-rlh.)
Såvidt vi kan se, inneholder brevet til de saksøkte direkte
feil opplysninger.
Det vil videre under forhandlingene bli hevdet at man ikke kan se bort ifra at kommunens mistolkning har vært medvirkende til de vanskeligheter som har oppstått for de saksøkte.
Skaun kommune har 06.04.94 sendt ut en pressemelding vedrørende såkalt "Skolenektsaka i Skaun/barns rett til undervisning".
Pressemeldingen er undertegnet av rådmann Knut Nygård og
skolesjef Solveig Strand.
Overskriften indikerer at de saksøkte skal ha nektet Balder undervisning. Dette medfører imidlertid ikke riktighet da som nevnt de saksøkte mener at han har fått tilsvarende undervisning jfr. grunnskolelovens § 13.1.
I pressemeldingen går kommunen bastant ut med sin tolkning av hva som menes med tilsvarende undervisning.
Det forutsettes at rådmann Knut Nygård og skolesjef Solveig Strand som møter som partsrepresentanter, redegjør for det juridiske i påstanden om at hjemmeundervisning skal godkjennes av departementet og at de samme forskrifter som gjelder for grunnskoleundervisning er obligatoriske d.v.s. i den forstand at de fullt ut skal følges for hjemmeundervisning.
Videre fremgår det av pressemeldingen at Skaun kommune navngir Rune Hansen og opplyser at han har karakterisert Skaun kommunes oppfatning av det juridiske sakskomplekset som "fullstendig meningsløst, uakseptabelt og uholdbart".
Bilag 2. Pressemelding fra Skaun kommune 06.04.94. (rlh = SDNR14-rlh.)
Rådmann Knut Nygård og skolesjef Solveig Strand som møter som partsrepresentanter under saken den 11.08. d.å. bes redegjøre for kommunens praksis med å sende ut pressemeldinger som navngir medborgere samt opplyse hva disse angivelig skal ha sagt til kommunen.
De saksøkte ser på uttalelsen og pressemeldingen i sin helhet som egnet til å svekke deres omdømme og også selvfølelse. Hvorvidt det vil bli reist erstatningssøksmål mot Skaun kommune er det ikke tatt endelig stilling til, men dette vil bli vurdert jfr. straffelovens §§ 246 og 247 samt skadeserstatnings lovens bestemmelser.
I denne forbindelse vises det til grunnskolelovens § 27 om at det er kommunen som har tilsynsplikt samt § 37 i grunnskoleloven om at kommunen har ansvaret for undervisningen.
Som nevnt innebærer opplæringsplikten ikke plikt til å gå i den offentlige grunnskolen. Foreldrene har anledning til å undervise barna i hjemmet og på den måten oppfylle opplæringsplikten.
Det fremgår også av NOU 1995:18 om ny lovgivning om opplæring punkt 18.2.2 at grunnskolens bestemmelser om varighet og omfang av opplæring ikke uten videre gjelder for hjemmeopplæring.
Det vil bli hevdet at undervisningen til Balder tilfredsstiller kravene i grunnskolelovens § 13 punkt 1.
Rådmann Knut Nygård og skolesjef Solveig Strand bes uttale seg om på hvilket grunnlag de hevder at de saksøkte mener at kommunens tolkning av grunnskoleloven er fullstendig meningsløs, uakseptabel og uholdbar. Dette på bakgrunn av at kommunen er av den mening at foreldrene har plikt til å sende barna på skolen og at hjemmeundervisning som et alternativ til norsk grunnskole ikke er mulig ifølge norsk lovverk.
Det har fra kommunens side blitt hevdet at det har vært umulig å få de saksøkte i tale vedrørende denne saken. Dette medfører som nevnt ikke riktighet og kommunens representanter bes redegjøre nærmere for påstanden under forhandlingene.
I den anledning vises det til kopi av brev av 06. juni 1994 fra familien Hansen/Skjærvik til skolekontoret i Skaun kommune.
Bilag 3. Kopi av brev av 06.06.94 fra de saksøkte til skolekontoret i Skaun kommune. (rlh = SDNR24-rlh.)
Brevet gir et klart uttrykk for de saksøktes oppfatning. De føler at de er blitt trakassert av kommunen. Forannevnte dokumentasjon underbygger denne oppfattelsen.
Som det fremgår på side 1, 3. siste avsnitt nedenifra i brevet er de saksøkte absolutt innstilt på et møte med kommunen for å drøfte hva saken gjelder, samarbeidsformer samt for å få til en dialog. Dette gjelder sågar skolekontoret som Skaun kommune og kommuneadministrasjon i sin helhet.
Brevet i seg selv viser hvilken vanskelig situasjon som kommunen har bragt familien Hansen/Skjærvik i. Et forhold som kommunen er forpliktet til å rette opp.
Prosesskrift i 4 - fire - likelydende eksemplarer hvorav ett eksemplar er oversendt direkte til kommunens prosessfullmektig.
***
Fra :
Ass. overlege Andreas Hamnes
STPS, poliklinisk avd. Brøset
Postboks 1803 Lade
7002 Trondheim.
Til :
Midt-Trøndelag forhørsrett
Tinghuset,
Postboks 712,
7001 Trondheim.
PRIMÆRPSYKIATRISK UNDERSØKELSE AV RUNE L. HANSEN F. 06.12.55.
Det henvises til rettens oppnevning datert
7. juli 1995 og telefonisk samtale med forkontoret ved Midt-Trøndelag
forhørsrett 1. august 1995.
Undertegnede oppnådde telefonisk kontakt
med Rune L. Hansen 31. juli 1995. Hansen avviste å bidra til primærpsykiatrisk
undersøkelse og ba undertegnede konferere med advokat Liv Clemetsen,
Oslo.
Advokat Liv Clemetsen ba i telefonisk samtale
1. august 1995 på vegne av sin klient om at primærpsykiatrisk
undersøkelse utsettes til etter sivil sak berammet til 11. august
1995. I respekt for Hansens uttrykte ønske og i forståelse
med Midt-Trøndelag forhørsrett, utsettes undertegnedes oppdrag
inntil eventuell avtale om samtale med Hansen kan oppnås gjennom
hans advokat.
Med vennlig hilsen
Andreas Hamnes (sign.).
Kopi:
Rune L. Hansen, 7360 Skaun.
Politiinspektør Kjell Erik Waclawczyk, Uttrøndelag politikammer,
Postboks 2533, 7001 Trondhjem.
Advokat Liv Clemetsen, Sommerrogt. 17, 0255 OSLO.
***
Fra :
Liv Clemetsen & Co.
Advokatfirma.
Til :
Rune Hansen
Poesihaugen
7360 SKAUN
72864114
VEDR. SAKEN.
Vedlagt oversendes kopi av telefax sendt
til advokat Alver idag.
Du må selv vurdere om du vil viderebringe dette til media.
***
Fra :
Liv Clemetsen & Co.
Advokatfirma
TELEFAX
Til :
Advokatfirma Schjødt AS,
Att.: Advokat Arve Rosvold Alver
Fax nr 73 51 55 28
VEDR. SAK 95-00205 D: SKAUN KOMMUNE V/ORDFØREREN - TRUDE SKJÆRVIK OG RUNE HANSEN
Det vises til telefonsamtale mellom advokat Alver og undertegnede idag.
Våre klienter ønsker ikke å påta seg større forpliktelser enn etter loven for å videreføre den lovlig etablerte hjemmeundervisningen.
Kommunens forslag om at den vil frafalle begjæringen om midlertidig forføyning dersom det utarbeides en konkret oversikt eller plan over hjemmeundervisningsopplegget kan således ikke bifalles idet en anmoder kommunen om å henholde seg til de kontrollrutiner som måtte fremgå av gjeldende regelverk / praksis.
Det vises videre til at kommunen tidligere har gitt feil informasjon om regelverk / praksis for hjemmeundervisning slik at det må reises spørsmål ved om skolestyret i Skaun kommune er i stand til å løse denne saken uten rettens mellomkomst.
Det berammede rettsmøtet den 11. august 1995 vil fra denne side bli avholdt som forutsatt.
Kopi Rune Hansen
***
Fra :
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag,
Statens Hus, 7005 Trondheim
Til :
Skaun kommune,
Sosialkontoret,
7353 Børsa.
Deres ref.:
Vår ref.: 7728/95/mm/306.351.
Dato: 8. august 1995.
TRUDE SKJÆRVIK / RUNE HANSEN
KLAGE OVER VEDTAK ETTER LOV OM SOSIALE TJENESTER §§ 5-1
og 5-2.
Fylkesmannen viser til sosialtjenestens ekspedisjon hit.
Klagen gjelder klientutvalgets vedtak KU-099/95, datert 09.05.95.
Klagerne søkte sosialtjenesten om hjelp den 20.02.95. Saken ble behandlet av klientutvalget i vedtak KU-099/95 den 09.05.95. Vedtaket ble påklaget den 12.05.95 og behandlet av klientutvalget den 19.06.95 hvor det tidligere vedtaket ble opprettholdt. Saken ble mottatt hos fylkesmannen den 28.06.95.
Ved fylkesmannens avgjørelse av saken forelå de dokumenter som fremgår av sosialtjenestens oversendelsesbrev hit. Disse dokumentene forutsettes kjent av klagerne.
Fylkesmannen skal bemerke:
Fylkesmannens anledning til å gripe inn overfor kommunale vedtak etter lov om sosiale tjen ester, begrenser seg til vedtak som er i strid med loven eller forskriftene basert på loven, eller til ved tak som bygger på en skjønnsmessig vurdering som er åpenbart urimelig, jfr. lov om sosiale tjenester §§ 8-6, 8-7.
Etter lov om sosiale tjenester § 5-1, skal sosialhjelp ytes til den som ikke er i stand til å sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter. Dette inne bærer at nødvendige utgifter er større enn mulige inntekter.
Til hjelp for å fastslå hva en hjelpesøker nødvendigvis må ha til livsopphold, tar fylkesmannen utgangspunkt i at en må disponere et beløp som tilsvarer 80% av minsteytelsen i folketrygden, når boutgifter er betalt. Det er den enkelte kommune som fastsetter nivået på sosialhjelpen, og fylkes mannens bruk av folketrygden vil derfor bare være veiledende.
Trude Skjærvik og Rune Hansen er samboere med 4 mindreårige barn. Søknaden om økonom isk sosialhjelp ble forelagt fylkesmannen før søknaden ble behandlet av sosialtjenesten. Fylkesmannen ba i denne anledning Rune Hansen komme til samtale ved fylkesmannens kontor. Forslag til løsning av saken ble etter samtalen oversendt sosialtjenesten. Sosialtjenesten fattet deretter et vedtak som ble påklaget av samboerparet med den begrunnelse at saksbehandlingen var menneskefiendtlig. Det fremgår videre av klagen at paret ikke føler at de har fått svar på sine spørsmål.
Rune Hansen er økonomisk sett i stand til å forsørge seg selv og de 4 barna. Trude Skjærvik ligger imidlertid under kommunens veiledende norm for samboer uten forsørgeransvar og er derfor innvilget supplerende sosialhjelp for å avhjelpe dette. I utgangspunktet er familien derfor å anse som selvhjulpen.
Samboerparet hevder imidlertid å ha ubetalte regninger som det ikke ser seg i stand til å betale. I søknaden vises det til at paret skylder ca. kr. 11.000,- for snøbrøyting, melk, matvarer og dyrefor. Fylkesmannen kan ikke se at disse utgiftene er dokumenterte. Fylkesmannen anbefalte likevel sosial tjenesten å yte paret et engangsbeløp slik at paret kunne "komme seg litt ovenpå" økonomisk sett. Størrelsen på beløpet var opp til sosialtjenestens skjønn. Sosialtjenesten vedtok den 09.05.95 å yte paret et engangsbeløp på inntil kr. 2.800,- til dekning av forfalte regninger og melk under forutset ning av at regninger dokumenteres.
Fylkesmannen har i ettertid fått opplyst at Rune Hansen har mottatt støtte fra landbruks myndighetene på til sammen kr. 13.825,- for 1995, med siste utbetaling nylig med i overkant av kr. 5.000,-. Fylkesmannen har videre fått opplyst at det er Rune Hansen som står som eier av boligen, slik at han belastes avdrag på boliglånet. Ut fra Rune Hansens økonomiske situasjon, finner fylkes mannen det rimelig at han er i stand til å dekke dette ut fra de midler han disponerer. Det vises for øvrig til den økonomiske oversikten i saksdokumentene.
Etter fylkesmannens vurdering fyller Trude Skjærvik og Rune Hansen ikke vilkårene for ytter ligere hjelp etter lovens § 5-1.
Etter lov om sosiale tjenester § 5-2 kan det ytes sosialhjelp, selv om vilkårene i § 5-1 ikke er tilstede, dersom dette kan gjøre søkeren selvhjulpen eller sette vedkommende i stand til å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.
Betingelsen for å anvende denne paragrafen er at det foreligger et særlig tilfelle, at det må fore ligge en akutt krise eller at vedkommende må trenge økonomisk bistand for å kunne overvinne eller tilpasse seg den aktuelle krisen.
Samboerparet har fått innvilget inntil kr. 2.800,- som et engangsbeløp til dekning av forfalte regninger. Sosialtjenestens vedtak i saken, sett i forhold til lovens § 5-2, synes ikke å være åpenbart urimelig.
Videre har lov om sosiale tjenester den forutsetning at alle andre ordninger skal være prøvet ut før sosialhjelp skal gis. Søkere kan derfor pålegges å søke andre hjelpeordninger først.
Etter dette blir fylkesmannens konklusjon:
Med hjemmel i lov om sosiale tjenester § 8-6, stadfestes sosialtjenestens vedtak KU-099/95, datert 09.05.95.
Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre. Klagerne er underrettet ved kopi av dette brev. Sakspapirene returneres.
***
PS : Rune L. Hansen, 30.06. 1997 : Nedenstående dokument er et overtramp og bedrag fra ende til annen, fullstappet med løgn og uriktigheter. Som rettssaken også var det. Dette dokumentet stod iøvrig nesten i sin helhet på trykk på en dobbelside i dagsavisen Dagen for 22.08. 1995.
---
16/08/95 16:13 ADV.FIRMA LIV CLEMETSEN &
CO. ‹ 47 72864114 NR.309 o01
16/08/95 12:03 SORENSKRIVEREN I MIDT-TRØNDELAG
‹ ADV.FIRMA LIV CL NR.317 o02
Dommer: Dmf. Marianne Berg m. alm. flm.
Protokollfører: Kari Rosset
Sak nr. 95-0205 D
Saksøker: Skaun kommune v/ordføreren, 7360
Skaun.
Prosessfullmektig: Advokatfirmaet Schjødt AS v/advokat
Arve Rosvold Alver, postboks 132, 7001 Trondheim
Saksøkt: Trude Skjærvik og Rune L. Hansen,
Poesihaugen, 7360 Skaun
Prosessfullmektig: Advokat Liv Clemetsen, Sommerrogt. 17,
0255 Oslo
Saken gjelder: Begjæring om midlertidig forføyning
om skoleplikt
Til stede: Kun dommeren
Sakens dokumenter ble fremlagt, og det ble deretter avsagt slik
Tvisten gjelder skoleplikt / undervisningsplikt for to av de saksøktes barn; Balder, født 22.03.86, og Idun, født 16.01.88. Foreldrene hevder at barna får og vil få tilfredsstillende hjemmeundervisning i samsvar med grunnskoleloven § 13 nr. 1, mens dette er bestridt av Skaun kommune. Den 5. juli 1995 tok kommunen ut stevning med påstand om at Trude Skjærvik og Rune L. Hansen har plikt til å la sine barn Balder og Idun Hansen gå i grunnskolen. Det ble samtidig begjært midlertidig forføyning iht. tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 15 med påstand om at foreldrene plikter å la sine barn Balder og Idun møte til grunnskole ved Jåren Råbygda skole fra skoleårets begynnelse 1995 inntil kravet er avgjort ved rettskraftig dom.
Hovedforhandling i hovedsaken er foreløpig ikke berammet.
Muntlig forhandling vedrørende begjæringen om midlertidig forføyning ble avholdt 11. august 1995, jf egen rettsbok. Det ble avgitt 3 partsforklaringer, 6 vitneforklaringer og ellers ført slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Sakens bakgrunn
Trude Skjærvik og Rune L. Hansen bor på et småbruk i Skaun med sine fire mindreårige barn. De sogner til Jåren Råbygda skole i Skaun. Fra høsten 1995 vil to av barna være i skolepliktig / undervisningspliktig alder. Balder, som etter hovedregelen i grunnskoleloven § 13 nr 2 har vært i skolepliktig / undervisningspliktig alder i to år, har ennå ikke møtt på skolen. Idun vil etter hovedregelen være i skolepliktig / undervisningspliktig alder fra høsten 1995, men hun har ikke møtt til innskriving. Foreldrene har gitt klart uttrykk for at hverken Balder eller Idun vil møte ved Jåren Råbygda skole fra høsten av. De har også avvist å la barna gå på andre kommunale skoler i Skaun. Foreldrene ønsker i stedet å gi barna hjemmeundervisning, fordi de ikke finner at skolene i Skaun har tilfredsstillende kvalitet og fordi de mener at de selv er i stand til å gi barna en bedre og bredere undervisning. De har planer om hjemmeundervisning på alle trinn i grunnskolen. De har gitt uttrykk for at Steinerskolen kunne være et akseptabelt alternativ, men at denne ligger for langt unna. Foreldrene har avvist tilbud fra kommunen om gratis skyss til Steinerskolen i Trondheim.
Ved brev 24. mai 1993 til skolesjefens kontor gir Rune L. Hansen første gang skriftlig uttrykk for at de kommunale skolene i Skaun ikke er aktuelle for Balder. Skolesjefen i Skaun var på dette tidspunktet ikke kjent med at hjemmeundervisning kan være et lovlig alternativ til offentlig eller privat skole i henhold til grunnskolelovens § 13 nr. 1. Ved brev 1. juni 1993 ga skolesjefen uttrykk for denne feilaktige oppfatningen, og uttalte at "å gi barna undervisning hjemme som et alternativ til norsk grunnskole er ikke mulig i følge norsk lovverk". Etter oppklaring fra Statens utdanningskontor i Sør-Trøndelag ble Skaun kommune gjort kjent med at hjemmeundervisning kan være et lovlig alternativ, og dette er senere korrigert i forhold til Skjærvik / Hansen ved flere anledninger. Diskusjonen har senere gått på premissene for at hjemmeundervisning skal være et lovlig alternativ. Det har vært en langvarig korrespondanse mellom partene om spørsmålet. Både kommunen og utdanningsdirektøren har ved flere brev etterspurt oversikt over hvordan hjemmeundervisningen er lagt opp og hvordan den gjennomføres. Dette har ikke resultert i konkrete opplysninger om undervisningen. Det har vært avholdt ett formelt møte i saken. Dette møtet ble avholdt 14.10. 94 på Statens utdanningskontor, hvor blandt annet Rune Hansen møtte med sin advokat Tor Langbach. Videre var blandt annet rådmannen i Skaun og utdanningsdirektøren tilstede på møtet. Her ble kommunens krav til hjemmeundervisning presisert. Det ble stilt krav om at undervisningen skal stå i et rimelig forhold til mønsterplanen (M 87), at underviserne skal ha faglig kompetanse, at det skjer en kommunikasjon når det gjelder undervisningsopplegg samt innsynsrett for kommunen. I møtet ble det bebudet at utdanningsdirektøren ville gi sin endelige vurdering av saken i den nærmeste fremtid. I møtet ble det også fra Hansens advokats side oppfordret til kontakt med kommunen, slik at en akseptabel ordning kunne komme i stand. Hansen / Skjærvik har i liten grad tillit til representantene for Skaun kommune, og dette er noe av bakgrunnen for at det også etter møtet i liten grad skjedde noen kommunikasjon om hjemmeundervisningens innhold og opplegg.
Skolestyret vedtok i møte 14. september 1993 at det reises offentlig påtale mot foreldrene i henhold til grunnskoleloven § 13 pkt. 10.
Balder var ved to anledninger høsten 1994 og en anledning våren 1995 innkalt til prøve i medhold av grunnskoleloven § 27. Foreldrene etterkom ikke dette pålegget på grunn av manglende tillit til skolen. Ved brev 4. april 1995 ga Rune M. Hansen uttrykk for at det ikke var noen grunn til å innkalle Balder til særskilt prøve. De ga senere i samme brev, noe selvmotsigende, uttrykk for at de ikke er motvillige til prøving, men at familien tvert imot har ønsket prøving. Senere i samme brev heter det:
De saksøkte har senere tatt kontakt med to pedagoger utenfor kommunen for å utføre en test av Balder. Prøvingen er utført av 1.amanuensis Christian W. Beck (cand.mag. i realfag og hovedfag i pedagogikk) og lærer Marta Straume (2-årig lærerskole, kristendom mellomfag og pedagogikk mellomfag). Balder ble her prøvd med leseprøve for 2. klasse samt med en improvisert og begrenset prøve i matematikk som omfattet "tallforståelse og en- og tosifrete regnestykker med addisjon og substraksjon." Straume og Beck konkluderte med at Balder holder et høyt 2. klassenivå i lesing og skriving, og at det er rimelig å anta at han holder godt 2. klasse-nivå i matematikk.
Partenes anførsler:
Saksøkeren, Skaun kommune, har i det vesentlige anført:
Grunnskoleloven § 13 nr 1 medfører rett og plikt for barn i skolepliktig alder til å gå i grunnskolen dersom de ikke på annen måte får tilsvarende undervisning. Skaun kommune bestrider ikke lovligheten av hjemmeundervisning. Det er åpenbart at det i det foreliggende tilfellet ikke drives hjemmeundervisning som kan frita fra skoleplikten.
Etter grunnskoleloven § 7 pkt 8 må Mønsterplanen følges med mindre avvik er vedtatt. Dette gjelder også for hjemmeundervisning. De deler av Mønsterplanen som er obligatorisk skal følges også ved hjemmeundervisning. M 87 er gitt av Departementet i medhold av grunnskoleloven § 7 pkt 4, og Mønsterplanen har derfor status som forskrift. Mønsterplanen er også behandlet av Stortinget. De saksøkte har sagt seg positive til generelle målsetninger i Mønsterplanen, men har uttalt seg sterkt kritisk til andre deler av Mønsterplanen. De saksøkte har uttalt at de ikke akter å følge Mønsterplanen, og hjemmeundervisningen er allerede derfor i strid med grunnskoleloven.
Hjemmeundervisning forutsetter samarbeid med foreldrene. Foreldrene har ikke vist samarbeidsvilje.
Det er uavklart hvilket omfang og innhold hjemmeundervisningen har hatt. Det er uavklart hvilke reelle eller formelle kvalifikasjoner underviserne har. Det er stort sett også uavklart hvilket kunnskaps- og ferdighetsnivå Balder har. Det er positivt at Balder har avlagt en god prøve i norsk. Kommunen betviler ikke norsktesten, men den er ikke tilstrekkelig bevis på at det har blitt gitt hjemmeundervisning som tilsvarer grunnskolen. Mange barn er i stand til å lese og skrive også før de begynner i skolen. Matematikktesten som er utført er noe tynn. Kommunen ser det positive i testens resultat, men systemet er ikke slik at foreldrene selv velger hvem som skal utføre testen og hvordan det skal gjøres. De saksøkte har dessuten erkjent at hjemmeundervisningen har ligget nede etter at denne saken har kommet opp. De har uttalt at omfanget er redusert med 80-90% sett i forhold til intensjonen.
Det er i prinsippet ikke noe i veien for at en tilfredsstillende hjemmeundervisning kan etableres senere, men dette forutsetter en annen holdning til Mønsterplanen og en annen samarbeidsvilje fra foreldrenes side.
Det foreligger pr. i dag ingen hjemmeundervisning som suspenderer plikten til å gå i grunnskole i henhold til grunnskoleloven § 13 nr. 1. Dette representerer hovedkravet, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven § 15-1.
Det foreligger sikringsgrunn i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven § 15-2 første ledd nr b, idet barna vil bli påført vesentlig skade eller ulempe dersom skolestarten utsettes ytterligere. Det vil gi uoversiktlige skadevirkninger dersom skolestarten utsettes til saken er avgjort med rettskraftig dom. Dette vil kunne ta lang tid. I verste fall kan det gå flere år før rettskraftig dom foreligger. Det vil sosialt være en ulempe å ikke begynne samtidig med de andre barna ved skolestart. Dersom saken vil ta så lang tid at hele skoleåret går tapt, vil det kunne føre til at de må gå på et annet klassetrinn enn de jevnaldrende, noe som er sosialt uheldig, og de vil kunne måtte ta igjen det tapte skoleåret senere. Det må også tas hensyn til at det er ingen påviselig ulempe ved at barna må gå på skolen i den tid det tar før rettskraftig dom foreligger. Det vil representere en betraktelig større skade at de ikke går på skolen, ennm det motsatte. Det anføres videre at kommunen er ansvarlig for at barna får de rettigheter de har i henhold til grunnskoleloven. Manglende skolegang vil kunne gi grunnlag for erstatningskrav mot kommunen i fremtiden. Det er ikke kommet frem noe nytt under saksforberedelsen eller den muntlige forhandlingen i forhold til det grunnlaget Skaun kommune og Statens utdanningskontor hadde da deres vedtak ble truffet, med unntak av prøvingen av Balder og de sakkyndige vitnenes uttalelser. De sakkyndige vitnenes vurderinger bærer ikke preg av å være nøytrale. Deres vurdering av hjemmeundervisningen er gitt på et tynt grunnlag, og kan ikke tillegges særlig vekt.
Det foreligger ikke opplysninger om at det foreligger noen systematikk i hjemmeundervisningen, om hvilke læreverk som eventuelt blir brukt og om hvilke forutsetninger underviserne har. En ordning med hjemmeundervisning krever at foreldrene samarbeider slik at kommunen kan få utført sin tilsyns- og kontrollplikt. Skaun kommune har prøvd i en to-årsperiode å få til en tilfredsstillende ordning, men foreldrene har ikke medvirket.
Saksøkeren har lagt ned slik påstand:
1. Trude Skjærvik og Rune L. Hansen plikter å la sine barn Balder og Idun møte til grunnskole ved Jåren Råbygda skole ved skoleårets begynnelse 1995.
2. Den midlertidige forføyning gjelder til kravet er avgjort ved rettskraftig dom.
3. De saksøkte dømmes til å erstatte Skaun kommune sakens omkostninger.
De saksøkte, Trude Skjærvik og Rune L. Hansen, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Grunnskoleloven § 13 nr 1 gir foreldre rett til å undervise barna hjemme hvis den undervisning de gir er "tilsvarende". Dette må tolkes slik at det innebærer et krav om at barn som får hjemmeundervisning får det samme kunnskapsnivået som barn i grunnskolen. De saksøkte mener den undervisning grunnskolen gir er for begrenset. De evner selv, og senere eventuelt ved hjelp av andre, å gi barna det samme kunnskapsnivå som grunnskolen, og de vil i tillegg kunne gi noe mer. Hjemmeundervisningen er ikke bundet av grunnskolelovens bestemmelser om varighet og omfang. I "tilsvarende undervisning" ligger også visse krav til varighet, omfang og innhold. Disse krav er tilfredsstilt av familien Skjærvik / Hansen.
Det er en forutsetning at det offentlige gir riktig informasjon om adgangen til hjemmeundervisning. Skaun kommune har gitt feilinformasjon, idet de først benektet at hjemmeundervisning var lovlig.
Familien Skjærvik / Hansen har prøvd å samarbeide med kommunen etter beste evne. Dette har vært vanskelig på grunn av kommunens feiltolkning, og dessuten på grunn av en sårende pressemelding som var egnet til å svekke familiens omdømme og selvdømme. Skjærvik / Hansen har vist imøtekommenhet, men de har ønsket at en utenforstående person som de har tillit til skulle foreta prøving av Balder. Skjærvik / Hansen sier seg interessert i en ordning med hjemmeundervisning hvor Marta Straume fører kontroll på vegne av kommunen. Saken må vurderes ut i fra situasjonen i dag og ikke forhistorien. Det er vist til en tilsvarende ordning som Åmli kommune har gått inn på ved et tilfelle av hjemmeundervisning i kommunen. De saksøkte er interessert i å gå inn på tilsvarende ordning.
Prøvingen av Balder i norsk og matematikk utført av Christian Beck og Marta Straume viser at hjemmeundervisningen har vært tilfredsstillende. Retten må legge stor vekt på at de sakkyndige vitnenes uttalelser. Disse har gitt uttrykk for at Balder og Idun får "tilsvarende undervisning" som nevnt i grunnskoleloven § 13 nr 1.
Det kan ikke stilles krav om at foreldrene må fremlegge planer for undervisningen. Hvis kommunen stiller spesielle krav til hjemmeundervisningen, må de presisere hvilke undervisningsplaner de krever. Vitsen med hjemmeundervisning er at det skjer etter et annet undervisningsopplegg.
Mønsterplanen har karakter av direktiv til skoleverket. Elever kan ikke utlede krav fra Mønsterplanen. I dette må også ligge at mønsterplanen ikke er bindende for hjemmeundervisning.
Prøvingen av Balder har vist at de saksøkte har tilstrekkelig realkompetanse til å undervise.
Det foreligger ingen sikringsgrunn i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven § 15-2 første ledd b. Barna vil ikke påføres noen skade eller ulempe ved at hjemmeundervisningen fortsetter i den tid saken pågår. Det er et vilkår for midlertidig forføyning at forføyningen må anses nødvendig. Forføyningen kan uansett ikke være nødvendig hvis saksøkeren tar imot tilbud fra de saksøkte om å inngå på en ordning à la Åmli-saken.
De saksøkte har lagt ned slik påstand:
1. Rune L. Hansen og Trude Skjærvik frifinnes.
2. Saksøker dømmes til å betale sakens omkostninger.
Rettens vurdering
Retten tar først stilling til om saksøkeren har sannsynliggjort hovedkravet i saken, jf tvfbl § 15-1. Spørsmålet er her om Idun og Balder plikter å gå i grunnskole i henhold til lov 13. juni 1969 nr 24 om grunnskolen (grunnskoleloven) § 13 nr 1.
Både Idun og Balder er i skolepliktig / undervisningspliktig alder fra høsten -95 etter hovedregelen i grunnskoleloven § 13 nr 2, og det er ikke søkt om utsettelse av skolestarten for Idun. Muligheten for utsatt skolestart iht nevnte bestemmelse er heller ikke anført av saksøkte.
Problemstillingen er om barna får og vil få hjemmeundervisning som tilfredsstiller vilkårene i grunnskoleloven § 13 nr 1. Utgangspunktet er obligatorisk grunnskole. Barna plikter å gå i grunnskolen "dersom dei ikkje på annan måte får tilsvarande undervisning". Hjemmeundervisning forutsetter i prinsippet ikke søknad om godkjennelse. Dersom hjemmeundervisningen tilfredsstiller lovens krav er det tillatt å sette i gang med dette som et alternativ til offentlig grunnskole eller godkjent privat skole uten særskilt vedtak fra myndighetene.
Kommunen har etter loven rett og plikt til å føre tilsyn med pliktig opplæring for barn som ikke går i den kommunale skolen, og skal "om det er grunn til det" innkalle disse til særskilte prøver, jf grunnskoleloven § 27 nr 3.
Retten er enig med saksøkte i at det er situasjonen i dag som må legges til grunn for rettens avgjørelse. Dersom det har vært drevet mangelfull hjemmeundervisning tidligere, er dette ikke uten videre til hinder for at hjemmeundervisningen kan være lovlig fremover. Opplysninger om den hjemmeundervisning som har vært gitt Balder i de 2 årene hvor han har vært i skolepliktig / undervisningspliktig alder er likevel av betydning for den bevismessige vurderingen av saken. Tilsvarende gjelder foreldrenes håndtering av saken i relasjon til kommunens kontrollplikt i den tid hjemmeundervisningen har pågått.
Spørsmålet er så hva som ligger i lovens begrep "tilsvarande undervisning", jf grunnskoleloven § 13 nr 1. Dette må klarlegges ut i fra alminnelige tolkningsprinsipper, jf nedenfor. Det er likevel grenser for hvor langt den rettslige tolkningen av begrepet kan gå. Anvendelsen av bestemmelsen forutsetter også et faglig og pedagogisk skjønn som er tillagt forvaltningen og som etter rettens vurdering ikke kan overprøves av domstolene, jf tilsvarende Wilhelm Matheson, Norsk Skolerett, s 37. Forvaltningen av loven er lagt til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, som igjen har delegert myndighet til Statens Utdanningskontor i hvert fylke.
Retten antar at Statens Utdanningsdirektørs vurdering / oppsummering av saken i brev 29.3. 95 rettslig sett er et enkeltvedtak, jf forvaltningsloven § 2. Vedtaket er ikke påklaget, og saken gjelder ikke direkte overprøving av dette vedtaket. I den grad avgjørelsen beror på vurderinger som er tillagt forvaltningens frie skjønn, må retten imidlertid bygge på Statens Utdanningskontors vurdering av saken, som har kommet til uttrykk i ovennevnte vedtak.
Ved tolkningen av lovens uttrykk "tilsvarende undervisning" har retten ikke funnet veiledning i forarbeidene til grunnskoleloven, og retten er ikke kjent med rettspraksis om spørsmålet.
Bestemmelsens ordlyd er utgangspunktet for tolkningen. Ordlyden gir en henvisning til undervisningen i den offentlige grunnskolen, og det må tas utgangspunkt i hvilke regler som gjelder for denne. Hvilke fag som undervisningen "til vanleg" skal omfatte er lovregulert, jf grunnskoleloven § 7 nr 2. Mønsterplanen (M 87) er fastsatt av departementet med hjemmel i grunnskoleloven § 7 nr 4. Mønsterplanen skal etter loven blandt annet gi en nærmere utforming av fag- og timeplaner og undervisningsplaner. Mønsterplanen inneholder både obligatoriske og valgfrie elementer. Det gjelder videre et godkjenningssystem for læremidler. Det fremgår av grunnskoleloven § 7 at avvik fra forskriftene om fagsammensetning, stoffvalg, omfang og mål for undervisningen i de enkelte fag bare er tillatt etter vedtak fra kommunen, etter samtykke fra Statens Utdanningsdirektør etter retningslinjer gitt av departementet. Undervisningstiden er regulert i grunnskoleloven § 6. Den årlige undervisningstiden skal være minimum 37 uker, jf 6 nr 1. Minste uketimetall gjennom hele grunnskolen (dvs antall timer pr uke multiplisert med antall skoleår) fastsettes av departementet i samsvar med Stortingets budsjettvedtak, jf § 6 nr 2. Det totale uketimetallet i grunnskolen er for tiden fastsatt til 237. Det følger av dette at den enkelte kommunes og den enkeltes skoles valgfrihet mht undervisningens innhold og omfang er begrenset, idet undervisningen i stor grad er regulert i lov og forskrift. En naturlig tolkning av lovens krav om "tilsvarende undervisning" i grunnskoleloven § 13 nr 1 er at de ovennevnte regler om undervisningens innhold og omfang må være retningsgivende også for privat hjemmeundervisning.
Det følger også av grunnskoleloven § 27 nr 3 om kommunens tilsynsplikt at pliktig opplæring for barn som ikke går i den kommunale grunnskolen skal ha et bestemt og kontrollerbart innhold, og det fremgår klart av systemet at det ikke er fritt opp til foreldrene å velge innholdet og omfanget av undervisningen.
Reelle hensyn og formålet med grunnskoleloven, jf § 1, tilsier også at innholdet av hjemmeundervisningen, dvs fag, emner og lærestoff i hovedsak bør svare til den undervisning som gis i grunnskolen. Barn som gis hjemmeundervisning bør ikke gis et dårligere grunnlag enn andre barn med tanke på videre utdanning og muligheter i yrkeslivet. Med hensyn til kravet til undervisningstid tilsier reelle hensyn at det bør kunne gis en større frihet i forhold til barnets individuelle behov ved hjemmeundervisning. Det bør antakelig være en relativt stor frihet i pedagogisk opplegg, men det bør etter rettens skjønn kreves en viss struktur på undervisningen for at den skal kunne karakteriseres som "tilsvarande undervisning" i relasjon til grunnskoleloven § 13 nr 1.
I NOU 1995:18 "Ny lovgivning om opplæring" s 92 er det antatt at grunnskolelovens bestemmelser om varighet og omfang av undervisningen ikke uten videre gjelder for hjemmeundervisning. Det heter videre at "i uttrykket "tilsvarande undervisning" i gsl § 13 nr 1 ligger imidlertid at det også for slik opplæring ligger visse krav til varighet, omfang og innhold." For å lette kommunens tilsyn og bidra til at elevene får en forsvarlig opplæring i hjemmet foreslår utvalget å lovfeste at opplæringen ved hjemmeundervisning skal følge samme regler om opplæringens innhold som for private skoler.
Etter lovens ordlyd er det videre naturlig å stille krav til at underviserne har en kompetanse som til en viss grad svarer til den som kreves for å undervise i grunnskolen, på det aktuelle trinnet. Reelle hensyn tilsier også dette. Det har liten hensikt å stille krav til omfang og innhold av undervisningen hvis underviserne ikke har evne til eller forutsetninger for å kunne formidle stoffet. Etter forvaltningspraksis stilles det krav til undervisernes realkompetanse, slik at det ikke stilles absolutte krav til lærerskole el.l. Dette synes i tråd med lovens ordlyd, og reelle hensyn taler for at den faktiske kompetansen bør være avgjørende. Det må likevel være opp til foreldrene å sannsynliggjøre eller godtgjøre at de har en tilsvarende kompetanse når den formelle utdanningen mangler. Sivilombudsmannen har i en klagesak uttalt følgende, som støtter nevnte synspunkt, (Sivilombudsmannens årsmelding for 1978 s 42 flg):
"At formelle forhold vedrørende foreldrenes egen utdanning av departementet er trukket inn med sikte på deres forutsetninger for å gi datteren tilsvarende undervisning som i grunnskole, kan det etter min mening vanskelig sies noe på."
Retten legger etter dette til grunn det må kunne stilles følgende krav til hjemmeundervisningen for at denne skal anses som et lovlig alternativ til offentlig grunnskole eller privat godkjent grunnskole: at de obligatoriske elementene i Mønsterplanen (M87) i hovedsak legges til grunn, dvs at undervisningens innhold og omfang står i rimelig forhold til kravene i Mønsterplanen, at undervisningen har en viss struktur eller systematikk, at det benyttes godkjente læremidler og at underviserne må ha tilstrekkelige faglige og pedagogiske kvalifikasjoner til å undervise på det aktuelle skoletrinnet. Retten legger videre til grunn at det er foreldrene som må godtgjøre at disse forutsetningene er til stede. Det må videre stilles som vilkår for hjemmeundervisning at foreldrene samarbeider slik at kommunen får utført sin tilsynsplikt i henhold til grunnskoleloven § 27 nr 3.
Trude Skjærvik og Rune L. Hansen har ingen formell kompetanse til å undervise. Det er opplyst at de selv har gått i grunnskolen, med uheldige erfaringer, og på spørsmål fra retten ble det ikke bekreftet at de har noe avgangsvitnemål fra grunnskolen. Ut over grunnskolen har de ingen formell utdanning. Saksøkte har påberopt prøvingen av Balder i norsk og matematikk som bevis for at de har en tilstrekkelig realkompetanse. Retten ser det ikke slik at dette prøveresultatet er tilstrekkelig dokumentasjon på at de saksøkte har tilstrekkelige faglige og pedagogiske kvalifikasjoner. Særlig gjelder dette for undervisningen av Balder på 3-klasse-nivå. De saksøkte har heller ingen konkrete planer om å gjøre bruk av undervisningspersonell utenom familien i hjemmeundervisningen.
De saksøkte har konsekvent unnlatt å gi konkrete opplysninger om undervisningsopplegget, både ved tidligere henvendelser fra Skolekontoret i Skaun kommune, ved henvendelser fra Utdanningsdirektøren og ved spørsmål under den muntlige forhandlingen i nærværende sak. Det er uklart hvilket innhold og omfang undervisningen av Balder har hatt de to foregående skoleår, og det er uklart hvilke konkrete planer som foreligger for den fremtidige undervisningen av Idun og Balder. Det er som nevnt de saksøkte som må godtgjøre at undervisningen tilfredsstiller lovens krav dersom det skal kunne gjøres unntak fra skoleplikten.
Rune L. Hansen har dessuten positivt tatt avstand fra store deler av innholdet i Mønsterplanen (M-87), og han har gitt uttrykk for at han ikke ønsker å følge Mønsterplanen i undervisningen. Dette er også en indikasjon på at undervisningen har vært og vil være i strid med lovens krav.
Rune L. Hansen har tilkjennegitt at han benytter begrepet "undervisning" i svært vid forstand. Han har opplyst at han ikke skiller mellom hva som er undervisning og hva som ikke er det, og han har derfor ikke kunnet gi opplysninger om undervisningstiden. Han har dog opplyst, både i brev 4 april 1994 og muntlig i rettsmøtet, at hjemmeundervisningen siden september 1993 har vært redusert med 80-90 % i forhold til intensjonen. Det vil si at hjemmeundervisningen i følge saksøktes egne opplysninger har vært kraftig redusert i forhold til målsettingen omtrent i hele perioden Balder har vært i skolepliktig / undervisningspliktig alder. Ved siden av at hjemmeundervisningen etter disse opplysningene å dømme neppe tilfredsstiller lovens krav til omfang, tyder Hansens utsagn på at undervisningen mangler struktur og systematikk.
De saksøkte har også unnlatt å gi opplysninger om hvilke lærebøker eller annet lærestoff som har vært eller vil bli benyttet. Hansen har dog opplyst at familien ikke har økonomi til innkjøp av læremidler og at de ikke er avhengig av dette i undervisningen.
De saksøkte har ikke fulgt opp kommunens pålegg om prøving av Balder i henhold til grunnskoleloven § 27 nr 3. Kommunen har både rett og plikt til å foreta prøving på den måte som kommunen finner hensiktsmessig og betryggende, og det er ikke opp til foreldrene å avgjøre hvordan denne kontrollen skal foretas. Retten kan ikke se at de saksøkte har hatt rimelig grunn til å motsette seg prøving av Balder ved Jåren Råbygda skole som han sogner til.
Den private prøvingen av Balder i norsk og matematikk har gitt et positivt resultat, men denne gir etter rettens vurdering ikke holdepunkter for å anta at den hjemmeundervisning som gis tilsvarer undervisningen i grunnskolen. Det foreligger derimot andre opplysninger som tyder på at undervisningen ikke tilfredsstiller lovens krav, jf ovenfor. Retten legger som nevnt til grunn at loven stiller krav til undervisningens innhold, varighet og kvalitet, og elevens ferdigheter og kunnskapsnivå er ikke avgjørende. Opplæringsplikten på første og andre klassetrinn omfatter dessuten flere fag enn norsk og matematikk.
De privat oppnevnte sakkyndige, som også utførte den ovennevnte prøvingen av Balder, har lagt til grunn en annen forståelse av grunnskoleloven § 13 nr 1 enn den retten legger til grunn, og deres uttalelser om at undervisningen tilfredsstiller lovens krav tillegges derfor liten vekt. Etter rettens vurderinger har de sakkyndige også uttalt seg på noe tynt grunnlag mht undervisningens innhold og omfang.
Det vil fremgå av det foregående at de saksøkte ikke har sannsynliggjort at de har gitt og vil gi hjemmeundervisning av et slikt innhold og omfang at denne fritar barna fra plikten til å gå i gruinnskolen. De har heller ikke sannsynliggjort at de har tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner til dette. De saksøktes bevisbyrde er likevel ikke avgjørende i saken. Etter bevisføringen fremstår det som relativt klart at den hjemmeundervisning som de saksøkte driver ikke er forsvarlig ut i fra loverns krav. Saksøkeren har etter dette sannsynliggjort hovedkravet i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven § 15-1.
Spørsmålet er så om det foreligger noen sikringsgrunn, dvs om en midlertidig avgjørelse må anses nødvendig, fordi barna ellers vil påføres en vesentlig skade eller ulempe, jf tvangsfullbyrdelsesloven § 15-2 første ledd bokstav b. Ved vurderingen av hvilken skade eller ulempe barna eventuelt vil påføres dersom det ikke treffes en midlertidig avgjørelse, legger retten til grunn de forutsetninger som følger av drøftelsen ovenfor. Retten legger til grunn som mest sannsynlig at barna ikke vil få en forsvarlig hjemmeundervisning. Det kan ta lang tid før det foreligger en rettskraftig avgjørelse av hovedkravet. En utsettelse av skolestarten til saken er rettskraftig avgjort vil etter rettens vurdering være en vesentlig ulempe for Idun og Balder. Resultatet vil også kunne bli at de ikke får gå sammen jevnaldrende dersom de senere begynner i skolen. Retten antar dessuten at det for den sosiale tilpasningen vil være en fordel at de får begynne ved skolestart i august.
Retten antar videre at det ikke vil innebære noen ulempe for barna at de får gå i den offentlige grunnskolen før saken er rettskraftig avgjort, selv om de saksøkte senere måtte få medhold i at de driver en lovlig hjemmeundervisning. Dette er et moment ved vurderingen i henhold til tvfbl § 15-2 annet ledd. At Rune L. Hansen og Trude Skjærvik foretrekker å undervise barna selv kan ikke tillegges avgjørende vekt.
Saksøkte har anført at midlertidig forføyning er unødvendig, fordi det er mulig å oppnå en minnelig ordning ved at saksøkte under hovedforhandlingen har sagt seg villig til å inngå avtale med kommunen som svarer til en bestemt ordning om hjemmeundervisning i Åmli kommune. Etter bevisføringen legger retten til grunn at de saksøkte ikke har sagt seg villige til å gå inn på en ordning som tilfredsstiller lovens krav mht undervisningens omfang og innhold. For øvrig viser retten til det som er sagt ovenfor om de saksøktes faglige og pedagogiske kvalifikasjoner.
Retten legger etter dette til grunn at det foreligger sikringsgrunn iht tvfbl § 15-2 første ledd bokstav b. Begjæringen om midlertidig forføyning tas til følge. Utformingen av slutningen justeres noe i forhold til saksøktes påstand, for å presisere at foreldrene plikter å aktivt medvirke til at barna møter opp på skolen.
Av hensyn til at skolestart er nært forestående, beslutter retten at den midlertidige forføyningen skal tre i kraft straks, jf tvfbl § 15-8. Forføyningen skal vare til kravet i hovedsaken (sak nr 197-95 A) er rettskraftig avgjort.
Skaun kommune har lagt ned påstand om at saksomkostninger tilkjennes. Det er fremlagt en saksomkostningsoppgave på kr. 23.000,- pluss gebyr. Omkostningene ved denne saken bør ses i sammenheng med omkostningene i A-saken, og retten utsetter derfor avgjørelsen av saksomkostningskravet til hovedsaken avgjøres.
1. Trude Skjærvik og Rune L. Hansen plikter å sørge for at deres barn Balder og Idun møter til grunnskole ved Jåren Råbygda skole ved skoleårets begynnelse 1995. Balder og Idun plikter å følge undervisningen ved skolen inntil sak nr 197/95 A ved Midt-Trøndelag herredsrett er avgjort ved rettskraftig dom.
2. Den midlertidige forføyningen trer i kraft straks.
Kjennelsen forkynnes for prosessfullmektigene.
***
Fra :
Jåren-Råbygda Skole,
7360 Skaun.
Kjære nye 1. klassingar!
No går det mot skolestart, og vi ønsker dokk velkomne hit torsdag den 24. august kl. 08.40.
Du treng pennal og skolemat i sekken. Mjølk
får de her og betalinga ordnar vi seinare. (For dei som vil ha skolemjølk.)
Eli Aune blir klassestyrar og de får
og nokre timar med Kristine Heegaard.
Skoleveka blir slik:
måndag 08.40 til 13.05.
tysdag 08.40 til 14.00.
onsdag fri
torsdag 08.40 til 13.05.
fredag 08.40 til 13.05.
Klassekontaktar for 1. klasse er Geir Stamnes og Anders Krogset.
Det blir truleg eit klasseforeldremøte nokså tidleg på hausten.
Er det noko de lurer på så ta kontakt med oss!
Beste helsing og vel møtt til skolen!
Jan Strømman, (sign.),
rektor
***
SKAUN KOMMUNE - SKOLERUTE SKOLEÅRET 1995/96:
MÅNED: UKE:
DATO: FERIE/FRI/KURSDAGER:
SKOLEDAGER:
E L
AUGUST 34
21. - 25. Planl./kursdager: 21. og 22.
3 5
Første skoledag: 23.
35 28. - 01.
1.kl.
-"-
24.8
5 5
SEPTEMBER 36 04. -
08.
5 5
37 11. -
15.
5 5
38 18. -
22.
5 5
39 25. - 29.
Planl./kursdager:
27. utsettes
2 3
Trøndsk: 28. og 29.
OKTOBER
40
02. -
06.
5 5
41 9. -
13.
5 5
42 16. -
20.
5 5
43 23. -
27.
5 5
NOVEMBER
44 30.
-
03.
5 5
45 06. -
10.
5 5
46 13. -
17.
5 5
47 20. -
24.
5 5
48 27. -
01.
5 5
DESEMBER
49
04. -
08.
5 5
50 11. -
15.
5 5
51 18. - 20.
Siste
sk.dag før jul:
20.
3 3
JANUAR
1
01. - 05. Planl./kursdag:
2.
3 4
Første skoledag etter jul: 3.
2 08. -
12.
5 5
3 15. -
19.
5 5
4 22. -
26.
5 5
FEBRUAR
5
29. -
02.
5 5
6 05. -
09.
5 5
7 12. -
16.
5 5
8 19. -
23.
5 5
9 26. - 01.
Vinterferie.
0 0
MARS
10
04. -
08.
5 5
11 11. -
15.
5 5
12 18. -
22.
5 5
13 25. -
29.
5 5
APRIL
14
01. - 05 Påskeferie f.o.m. 1. t.o.m.
9.
0 0
15 08. - 12.
Planl./kursdag:
9.
3 4
16 15. -
19.
5 5
17 22. -
26.
5 5
MAI
18 29. - 03. Fri:
1.
4 4
19 06. -
10.
5 5
20 13. - 17. Fri:
16. (Kr.h.) og
17.
3 3
21 20. -
24.
5 5
22 27. - 31. Fri:
27.
(Pinse)
4 4
JUNI
23 03. -
07.
5 5
24 10. -
14.
5 5
24 17. - 21.
Siste
skoledag:
21.
5 5
Sum antall skoledager 190 195
***
Til :
Folkeregisteret i Skaun kommune,
7353 Børsa.
Vår familie her på Nordlandshaugen/Poesihaugen
i Skaun, melder med dette om at vi flytter til en annen kommune i et annet
fylke.
Ifra i morgen, søndag 20. august 1995,
er vår nye adresse:
***
Denne side er fra (This page is from):
HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-5520 Sveio, Norge.
Tlf.: 52740864. Fax-modem: 52740435. Postgiro: 0826.0762.231.
E-mail: hunwww@online.no
HUN har Internett-adresse:
http://home.sol.no/hunwww