Copyright © Rune L. Hansen og HUNs
Forlag,
Babylon avdeling Norge, 04. 1999 - .
HDDS006 = Hdds006.htm
Under konstruksjon og utarbeidelse enda!
INDEX :
+ INDEX BILLEDSTOFFET
--- Alfabetisk /89
* abc / Datert: 03, 2001.
* Alles far / Datert:
12, 2001.
* Arbeiderpartiet
og kompani, 1. mai-sang / Datert: 04, 2002.
* Arven / Datert: 26.09.
2001.
* Arvesølvet
/ Datert: 10, 2001.
* Bedrageriets speil
/ Datert: 09, 2000.
* De beste / Datert:
04, 2001.
* Den drepende fryd
/ Datert: 12, 1999.
* Den norske
politikertype 1999 / Datert: 05.05. 1999.
* Den offentlige skolen
/ Datert: 2000.
* Den onde sirkel
/ Datert: 12, 2001.
* Dere gamle /
Datert: 01, 2001.
* Det homoseksuelle
/ Datert: 12, 2001.
* Det lille
barnet sover / Datert: 03, 2002.
* Det paniske
/ Datert: 02, 2001.
* Det skjulte
/ Datert: 06, 2000.
* Det var slik
/ Datert: 01.05. 1999.
* Dikterplassen
/ Datert: 10, 2001.
* Din værste fiende
/ Datert: 04, 1999.
* Elementær
prosent-regning / Datert: 01, 2001.
* En gave til deg
/ Datert: 02, 2001.
* En hellig forening
/ Datert: 12, 2001.
* Enkel matematikk/
Datert: 02, 2001.
* Enkle og
greie bokstaver / Datert: 10, 2001.
* En liten tass /
Datert: 11, 2000.
* En rosenknopp
/ Datert: 09.08. 2001.
* Ensomhetens borg
/ Datert: 08, 2001.
* Epler og ører
/ Datert: 03, 2002.
* Erkjennelsens proletariat
/ Datert: 01, 2001.
* Fandens hale det
normale / Datert: 06, 2000.
* Fandens tøs
/ Datert: 01, 2000.
* Feilene våre/
Datert: 12, 2000.
* Foreldre / Datert:
08, 2001.
* Forvirringens skygger
/ Datert: 11, 2000.
* Forvrengelser
/ Datert: 01, 2000.
* Galskapens riddere
/ Datert: 08, 2001.
* Gevinsten / Datert:
10, 2001.
* Gi pengene og karriæren
/ Datert: 03, 2001.
* Gjør oss kry
/ Datert: 01, 2000.
* God natt, god
natt / Datert: 03, 2001.
* Guds munn sin seier
/ Datert: 13.05. 1999.
* Gårdene
nedlegges / Datert: 08, 2001.
* Hemmelighets-stemplet
/ Datert: 01, 2001.
* I fine kretser
/ Datert: 04, 1999.
* I Guds elskede
/ Datert: 03, 2001.
* I Ordet tro
/ Datert: 03, 2001.
* Juleforberedelser
/ Datert: 12, 2001.
* Julen bevinger
igjen / Datert: 12, 2001.
* Kampanje / Datert:
12, 2001.
* Karriære
/ Datert: 02, 2001.
* Kjærlighet
stor / Datert: 18.08. 2001.
* Kjøttkaker
/ Datert: 11, 2000.
* Kristendommens
tid i Norge / Datert: 17.05. 2001.
* Maktens
og fryktens sprog / Datert: 02, 2001.
* Morgenstund
/ Datert: 11, 2001.
* Mor og far /
Datert: 03, 2002.
* Namdalssang
/ Datert: 02, 2001.
* Norges
bursdag, 17. mai-sang / Datert: 17.05. 2001.
* Når sødmen
blir borte / Datert: 01, 2000.
* Oppdragelse
/ Datert: 12, 2001.
* Ord og gjerning
/ Datert: 02, 2001.
* Perleporten
/ Datert: 01, 2001.
* Planter og vekster
/ Datert: 08, 2001.
* På villveien
/ Datert: 01, 2001.
* Sangens vinger
/ Datert: 09.08. 2001.
* Si ikke for mye
/ Datert: 04, 2002.
* Soldatens sang
/ Datert: 06.05. 1999.
* Statsbudsjett
/ Datert: 12, 2000.
* Storhet / Datert:
01, 2001.
* Til barnet /
Datert: 03, 2001.
* Troskyldige
/ Datert: 12, 2001.
* Trygge
og trivlige stier / Datert: 03, 2002.
* Turen i naturen
/ Datert: 02, 2001.
* Tvinge / Datert:
04, 1999.
* Umoralens vilje
/ Datert: 03, 2000.
* Undring og endring
/ Datert: 01, 2000.
* Usagte ord /
Datert: 02, 2001.
* Uskyld på
flukt / Datert: 10, 2001.
* Usynlige forhold
/ Datert: 09, 2000.
* Utkast og innkast
/ Datert: 04, 2001.
* Vandresang /
Datert: 10, 2001.
* Vekstene / Datert:
08, 2002.
* Verdens gåte
/ Datert: 03, 2002.
* Vidre / Datert: 11,
2001.
* Vårt sprog
/ Datert: 10, 2001.
* Ærlighet
i skole / Datert: 01, 2001.
* Årets komponenter
/ Datert: 08, 2001.
* 17. mai-sang,
2002 / Datert: 14.05. 2002.
* 8.
mars 2001 - fra dagbokens notater / Datert: 03, 2001.
* -
---
---
--- INDEX BILLEDSTOFFET :
Forsiden:
Statsbudsjett / Stort1.gif
En gave til deg / Idun0202a.gif, tegnet av Idun
Solsikke Hansen, 02, 2002.
---
---
Av og i Guds kjærlighet,
den dag så full av hærlighet!
Varmere ble verden den dag,
i din soloppgang til velbehag!
Aldri siden er den lukket.
Aldri siden er den slukket!
Du strålte og glødet i sødme,
så våre kinn blusset i rødme!
Din utfoldelse så skjønn,
ifra vår inderlighets bønn!
Du grodde og blomstret så hærlig.
Du bodde i verden så kjærlig!
Din uskyld så ren en kjerne.
Tross mørket er du dog en stjerne!
I verden ikke du druknet.
I verden ikke du sluknet!
*
Rune L. Hansen, 03, 2001.
***
Kjære far og mor
er huset hvor vi bor;
verdens innredning,
trygghet og veiledning!
De er oss alltid kjær
og alltid nær;
og vil oss alt så vel,
mere enn seg selv!
De er ærlighet
og de er kjærlighet;
livets kilder
og våre forbilder!
Alle deres brister
bestebarna overlister;
for mødre og fedre
å hedre
og å forbedre!
*
Rune L. Hansen, 03, 2002.
***
Feil og galt er for negativt!
Slike ord kan kun forpeste!
Våre epler er blandt de beste!
Si alt passelig positivt!
Hensynsløse har all makt!
Dine ord til nøden bare fører!
Våre ører blir lukkede dører.
Du har ingenting du skal ha sagt!
Dine ord til døden bare fører!
Våre epler har også ører!
*
Rune L. Hansen, 03, 2002.
***
Den har innflytelse og makt.
Den normaliserer
og meisler aksept.
Den bibringer takt.
Hvem er galskapens riddere
og helter?
På galskapens felter
hermer de videre.
*
Rune L. Hansen, 08, 2001.
***
Underholdning skal det være
for trusler og tvang å belære,
i monotoni og fordekt,
som sykdommer i konfekt.
Fristelser som gir fordeler
og uskyld og evighet stjeler,
forlokkende frekt og tvetydig,
som gjør enhver helt lydig.
Tåteflasken underhold
med det rette innhold,
ifra stemplede bokser,
ifra Oven til alt som vokser.
Ethvert skal Skjøgen behage
og sjelden eller aldri klage,
så blir Hun stor og tykk,
og gjør majestetisk inntrykk!
*
Rune L. Hansen, 12, 2001.
***
Du måtte jo overleve.
Den vei fant du styrke.
I Skjøgen ble ditt yrke.
Der måtte du streve.
Barna våget ikke spørre.
De så en levende død.
Villveienes nød.
De håpet å bli større.
En verdiløs de så.
En røver og morder.
Og slike i horder.
Ikke lett å forstå.
Deg og dine de foraktet.
Den onde sirkel fanget.
Hodet i veggen de stanget.
Uten at Fanden de aktet.
*
Rune L. Hansen, 12, 2001.
***
Derfor kan du le.
Du er ikke avslørt.
Sannheten er tilslørt.
Ofrene må ingen få se.
Du er jo respektert.
Du er ingen kriminell.
Det er en forskjell.
Du er distingvert.
Og andre var medskyldige.
La ingenting bli sagt.
Saken være henlagt.
Troskyldige er uskyldige.
*
Rune L. Hansen, 12, 2001.
***
En sykdom å sky
for bygd og for by
for uskyld ikke å friste
og uskyld ikke å miste.
Som det er motbydelig
som Gud sier så tydelig
i alt som er blitt sagt
for at vi skal være på vakt.
Værre enn lakseoppdrett
og mye i fandens bukett
som vår uskyld frister
og snikende overlister.
Når fanden sier det er rett
og kan gjøre deg mett,
- bli ikke da hans kotelett
og et makabert sjelett!
*
Rune L. Hansen, 12, 2001.
***
Dette må være ufravikelig,
og lar oss høste rikelig.
Når vi bestemmer normen
går alle i rette uniformen.
Likhet må være likelig fordelt.
Folk må normaliseres helt.
Da blir vår stat alles far.
Da gir vår stat alle svar.
Dette blir ekte demokrati.
Å forfekte dette er poesi.
*
Rune L. Hansen, 12, 2001.
***
La ikke noen få tro
på Guds kjære, moder jord,
på at hun er vår store mor.
I henne kan lite gro!
La ikke noen få tro
på fader vår, på Herren vår gud,
eller på hans vilje og bud.
Han er som en utgått sko!
La ikke noen få tro
på Guds sønn, på Ordet,
på at Han er rette sporet.
På villveien skal vi bo!
*
Rune L. Hansen, 01, 2001.
***
Det er Gud som vil det slik.
Derfor er vi populære.
Alle og enhver kan lære
oss som forbilde å være lik.
Vi gjorde det rette.
Vi slet så vi stønnet,
men ble jo belønnet!
Hva kan du lære av dette?
Idrett, musikk eller politikk:
De beste fikk siste stikk!
*
Rune L. Hansen, 04, 2001.
***
De rike lever jo for å være greie.
Opparbeidet rikdom de best kan pleie.
Velferds-godene - trenger de å eie.
Og å tjene på de som har råd til å leie.
Vår rett til å leve - kan de overveie.
Rikes rettigheter - må ingen fordreie!
*
Rune L. Hansen, 10, 2001.
***
*
Rune L. Hansen, 04, 2001.
***
*
Rune L. Hansen, 10, 2001.
***
Det sprog, som vi i arv har tatt
fra far og mor,
glem aldri – at det er en skatt
vi har på jord.
Det hvisket i vår første bønn
- da vi var små,
og klager i det siste stønn
- når vi skal gå.
På store ånder sine vinger
så viden det flyr og fløy,
og hjem – erkjennelsen bragte og bringer
ifra vide verden dyp og høy.
Inderlig vi elsker det, fordi det er
- malm av oss selv,
den Ordets tone, vi har kjær
- av mere enn hav, skog, fjell og elv!
Du vårt sprog, - så levende en sang,
vårt eget kjære sprog,
ifra oss - har du vår verdens klang
og muliggjør hver dialog.
Blomstre, uten å komme til kort
- for i deg bor vi,
du, det sprog som er hjemmet vårt,
- for i deg er vi fri!
Blomstre, vårt sprog, i stjerneskrift
av sjel og ånd,
og reis dig stolt til ny bedrift,
for å ære Guds fot og hånd!
Vårt sprog sin friske luft, er sunn
- der ånder og puster vi fritt.
Hvert sprog sin rett! På rettens grunn
står både ditt og mitt.
Det står sig vel bra? Hvem glemte vel
det sprog, som ble skrevet,
gitt til sin elskede en kveld
- i det første brevet?
Skatt, i dypet av vår hjerterot
- av deg høster vi og sår,
fader vår og moder jord vi tar imot
- i kjærlighet hvert skritt vi går,
og så vi heles, begriper og forstår!
*
Rune L. Hansen, 10, 2001.
***
Det sprog, som vi i arv har tatt
fra far og mor,
glem aldri at det er en skatt,
vi har på jord.
Det hvisket i vår første bønn,
da vi var små,
og klager i det siste stønn,
når vi skal gå.
På store ånders seierstog
så vidt det fløi,
og det var vårt, det unge sprog,
med flukt så høi.
Vi elsker det, fordi det er
malm av oss selv,
den dype tone, vi har kjær
av skog og fjell.
Å, du vårt sprog så norsk av klang,
vårt eget sprog,
dig banner de som pest og tvang
og fremmedåk!
Hvad svarer vi? Vi svarer kort,
at her bor vi,
at dette sprog er hjemmet vårt
og skal så bli.
Brus ut vårt sprog i stjerneskrift
av sjel og ånd
og reis dig stolt til ny bedrift
ved væpnet hånd!
Kun i din luft ren, klar og sunn
vi puster fritt.
Hvert sprog sin rett! På rettens grunn
jeg krever mitt.
Det står sig nok. Hvem glemte vel
et sprog, han skrev,
da han sin Elskte gav en kveld
sitt første brev?
Så tett omkring min hjerterot
det slynget er,
og hvor jeg vandrer på min fot,
blir det mig nær.
*
Den vårdag - i Eidsvoll i 1814, –
åpnet Ordets kjærlighet opp porten!
Ordets kjærlighet – ifra verdens vrimmel,
strålte kjært da, – med fremtids himmel!
Hvor enn vi ærer grunnlovsdagen, –
på promenaden, i stuen eller i hagen, -
tankene om den dagen – varmer en nordmann, -
gleder mere enn påskeliljer, syriner og løvetann!
Den er tillit mellom alle generasjoner, -
viser oss Ordet – som befrier og forsoner!
Den vårdags hånd – er vår dag for glede, -
og i dens sjel og ånd – er vi jublende glade tilstede!
*
Rune L. Hansen, 14.05. 2002.
***
Det vil de uansett.
Galt eller rett.
Hold ordene tilbake,
og la seg ransake.
I vår fordøyelse.
God fornøyelse!
Er de helt i pakt med Ordet?
Synger Babylon med i koret?
Er Fanden i deres flokk?
Er de hensynsfulle nok?
Hvem er det de er?
I hvem sine klær?
Har de ondskap på lur?
Som venter på sin tur?
Har de innhold eller ramme
som gjør Ordet til skamme?
Er de Ordets egen poesi?
Eller i Babylons svartmagi?
Er de nøden bak hver gardin?
Er de kvakksalverens medisin?
Er de i Fandens vittighet?
Er de i samvittighet?
Er de aktverdige?
Er de spireferdige?
Er de solide og varige?
Er de hellige og verdige?
Er de en dør og en stige?
Er de frø og berettigede?
Er de sanne og kjærlige?
Er de nok ærlige?
Er de en eksplosjon?
Er i de korrupsjon?
Vil de mere Babylon?
Har de sin posisjon?
Er de sanne og frodige?
Yre og modige?
Hva er de de bestemmer?
Hva er de de glemmer?
Si ikke for mye.
Ordene vil verden fornye.
Hva er de de bestemmer?
Hva er de de glemmer?
Vær helt i ærlighet!
Spire og gro i kjærlighet!
*
Rune L. Hansen, 04, 2002.
***
Våre egne lover kreerer vi.
Som kan torpedere enhver poesi.
De tamme og redde blir med-skyldige.
De gjør våre lovbrudd ugyldige.
Hensynsfulle og følsomme taper vi.
De rike og mektige efteraper vi.
De sier det er om å gjøre å hore.
Det er det som har gjort de store.
*
Rune L. Hansen, 01, 2001.
***
De ord som bygger og trygger
verdiene, virkelighet og verden
kneiser ikke under Babylon på ferden.
Babbelet er helt en hundelenke,
- i kjærlighet føle og tenke
går der bare hvis Fanden det vil.
Men Fanden er ganske annet enn snill,
- saktmodig og sindig må du være
for dette og alt annet rett å lære.
*
Rune L. Hansen, 11, 2000.
***
Sangen vil du vel høre?
Hva Ordet i deg vil gjøre?
La ikke døden noe forføre!
Hør ord som kan trylle!
Som ønskene kan oppfylle!
Bedre enn profet og sibylle!
Vær bare snill – ikke slem!
Sett ører og munn på klem!
La Ordet vokse seg frem!
Frem ifra uskylds gjemmer.
Intet og ingen du glemmer.
Døden ikke mere bestemmer!
Hensynsfull må du vel være.
Så enhver kan høre og lære.
Sangen som fyller vår atmosfære!
Når kjærlig inderlighet gror
og ærlig sindighet i verden bor,
- da så hærlig - ferden blir stor!
Du har en kampanje i gang,
som er Ordet sin egen sang.
Ifra døden den sprang.
Vi har en kampanje i gang,
som er Ordet sin egen sang.
Ifra nøden og døden den sprang!
*
Rune L. Hansen, 12, 2001.
***
Så freidig ifra mørke avgrunner
til løgner kledd i fristende habitt
eller skremsel som ingen misunner,
smyger seg frem, levende mareritt.
Fordekt og frekt blinder og forhekser
det fandens sendebud med rus og dans,
og begaver med reflekser og sine lekser,
for at dansen skal gå uten stans.
Det paniske vil så leve mere og mere,
og speile seg i flere og flere.
*
Rune L. Hansen, 02, 2001.
***
Ingen må få tvile på denne,
- men i og efter den hige og stige.
Si ellers at de er misunnelige.
Og la de alltid riset få kjenne.
Våre kaller vi sterke og flinke.
Dess værre, - jo mere har de talent.
Av oss blir de stemplet og godkjent.
Sannheten er penere iført sminke.
Om noen krever rettferdighet
og akt for enhvers menneskeverd,
- si det er misunnelsens adferd
eller kommunistisk snakkesalighet.
Drep de, - eller sett de i en bås,
- så alle skjønner det er bare vås!
*
Rune L. Hansen, 03, 2001.
***
De rike må vi like,
for de har mye med makt.
Akte og ære slike,
stadig overbringe nye slakt.
At vi får svi,
det er til pass for oss.
Heldige vi,
at det er plass til oss.
Heldige vi,
at de har bruk for oss.
Moralen her, - den er;
at moral er noe tull.
Målestokken er;
den onde spiral, - og gull.
Vi må glemme eller gjemme,
de seriøse, svake og fattige.
Om de ikke lar seg temme,
da er de verdiløse,
og får de hverken smake eller stige.
Krav om vett, lov og rett,
er misunnelse og sjalusi.
Makt og penger, uansett,
er det eneste, - vi verdsettes i.
Vær hund hver stund;
som lydig kan svike og hore.
Solidaritet og samfunn,
er for de rike og store.
*
Rune L. Hansen, 12, 2000.
***
Menneskeverdet har Guds vei som krav.
Vi forpakter heller Skjøgens skatter.
Vi forakter Ordet - se og hør vår latter!
La det derfor hvile evig i en egnet grav.
Det skjulte være skjult og foraktet.
Bedre det levende Ordet da lar seg fortie.
Hedre løgnen og den splittede familie.
Korrupsjon er det som gjør oss aktet.
At kjærligheten rår kan utnyttes bra.
Egoisme er Babylons septer og krone.
Begjærets nu blir sikkert Fandens kone.
At hærligheten består, er ikke så viktig da.
Forvirring og makt gir mange å skylde på.
Den hellige treenighet kan bortforklares.
Den heldige uenighet kan og må forsvares.
Mennesker i takt - trenger bakveiene også.
La folket babbelet rett få gneldre.
Urbefolkninger og røtter skjærer vi bort.
Ethvert som støtter de kommer til kort.
Drep uansett våre små og store foreldre!
*
Rune L. Hansen, 06, 2000.
***
Løgn og egoisme setter oss fri.
Mere grådighet og bedrageri.
Fandens vei er ikke bare sti.
Den er det store vi.
Sulten er den onde spiral.
Alle verdener er dens sal.
Altoppslukende skal verden være gal.
Fanden og hans tøs - de er vår mal.
Som gale blir vi normale.
Det er nerven i babbelets tale.
Uten pisken blir vi skrale.
Alle skal vi være Fandens hale.
Løgn og korrupsjon gir karri-ære.
Hva Babylon vil må enhver lære.
Bare slike innflytelser skal gjære.
Renhet og uskyld la seg fortære.
Alle må vi samles på et brett.
Ivrige uten særlig med vett.
For eksempel til lotto og idrett.
Så Fanden veier oss lett.
Sannhet er egoisme til besvær.
Enden skal være oss nær og kjær.
Baksidene har et spennende vær.
Fandens hale det normale er!
*
Rune L. Hansen, 06, 2000.
***
Både skolen og foreldre
kunne bare gneldre.
De gav løgn og svikt
til ditt indre ansikt.
Det måtte gå som det gikk.
Deres verdensbilder du fikk.
Ikke et trivselens hjem.
Vanskelig å glede dem.
Du var en liten tass.
De brukte deg som dass.
Bare litt lekk,
ble du som drittsekk.
Satte villveienes spor
med babbelets ord.
Ble lite å skryte av.
Møkka du fikk og du gav.
De skylder på deg.
De tvang deg sin vei.
Deg kan de bare klandre.
Skolen må vi forandre.
*
Rune L. Hansen, 11, 2000.
***
*
Billy Swansea, 2000.
***
Når de kiler - eller fortviler,
- de er som fossiler!
Når de gråter - og hvisker,
hør som de smisker!
Når de smiler, truer og lover,
- bedre du sover!
Hør hva de sier.
Vær din egen befrier!
Da blir de sure.
Men la deg ikke lure!
Vær din egen abort.
Gjør det fort!
Gjør det fort!
Kom til livets port!
Foreldre er altfor dumme
og smittsomme!
De tror de bestemmer.
Det er oss de glemmer!
Arbeiderpartiet har mye mere å gi.
Arbeiderpartiet setter oss fri!
Arbeiderparti-systemet er alles storebror,
alles skolegang, og far og mor!
Der blir enhver fargerik,
alle hverandre lik,
i et fellesskap
og i utroskap,
- alle hverandres lik!
Alle vil ha det slik.
Slik også for oss.
Derfor vår tross!
Ap-ene har våre leker.
Vi går den veien kuken peker!
Fort bort vekk fra barndommen.
Barndommen er for mindreverdige,
for småfolk.
Vi er fixerte og fixe.
Alt kan vi fixe!
Selv fixer vi Gud.
Babylon er vår brud!
Selv fixer vi Gud.
Babylon er vår brud!
*
Rune L. Hansen, 08, 2001.
***
Det er det onde som vinner.
Det er det onde som forteller
hvem og hva, det er som teller.
Det er det gode som forsvinner.
Det er det onde som satser alt.
Den onde spiral bestemmer
når virkeligheten vi glemmer.
Det var feilene våre som først falt.
Det er det onde som seirer.
Det er det onde vi feirer.
*
Rune L. Hansen, 12, 2000.
***
Det jeg trenger og min niste
er i sekken på min rygg.
Ingen penger på min liste,
- dog er jeg nokså trygg!
Lett skal det være å bære
i flatt, bratt og kratt.
Det er så mye jeg vil lære,
for å mestre dag og natt!
På turen vil jeg ikke plages,
men gledes hver en stund.
I naturen jeg behages,
og frydes i Guds munn!
I sødmen i og omkring meg
naturen sitrer og glitrer.
Aldri blir jeg lei den vei,
hvor småfuglene kvitrer!
Så glad jeg går og forstår
at gleden den fordeles.
På turen også stillhet rår,
- i freden også livet heles!
I naturen vil jeg være,
det fyller meg med iver.
Så hærlig er dens atmosfære,
- med storhet som beliver!
*
Rune L. Hansen, 02, 2001.
***
Glade sanger jeg finner.
Kanskje solen den skinner.
Verden så full av gaver.
Jeg synger dens bokstaver.
Våken drømmende i gleder.
Jeg vandrer i alle hjemsteder.
Lengselens groer er i gry.
Jeg ser det og vil det på ny og på ny!
*
Rune L. Hansen, 10, 2001.
***
2:
Planter og vekster,
som i sødme og skjønnheter
involverer og utfolder seg
usynlig og synlig, i trivsel
i landskapet!
3:
Planter og vekster,
som beliver og beriker
landskapene
og trivselen
og alt!
4:
Planter og vekster,
i etablering,
som regulerer,
former og smykker,
gir uttrykk og inntrykk,
de er kjempekrefter!
5:
Planter og vekster,
så mange slags mat og medisin,
og kjærlig magi,
for muld, vann, luft og alt,
for trivsel og hjemstavn!
6:
De er ikke småtterier,
men kjempekrefter,
som åpenbarer skattkamre
vi har eller ikke har, -
kjærlighets nødvendigheter!
*
Rune L. Hansen, 08, 2001.
***
Så meget stille og ømt de hvisker,
sødme, luft, duft, mat og medisin.
Vekstene, hvor de gjør verden fin!
Vekstene, - gleder og forfrisker!
Så underfull hele deres hærlighet,
skjønnhetens gull for all utvikling.
Ordet kjært ifra frø og ifra stikling!
Verdens lengsler i deres kjærlighet!
Våre atmosfærer er det de nærer,
slik all vår trivsel, glede og lykke.
Deres blomstrende smil vil smykke!
Guds Ord de inderlig håper vi lærer!
Så mangt ifra mørket som smisker.
Vekstene, - stille og ømt de hvisker.
*
Rune L. Hansen, 08, 2002, Vikebygd, Rogaland.
***
Frukter tynger hver utstrakt hånd,
med mat, medisiner og vennskapsbånd,
med lek, moro, skatter, smil og latter,
ifra virkelighetens eventyr sin forfatter!
Her har jeg mitt hjemsted, min mor og far,
søsken og alt så kjært, spørsmål og
svar,
hvile, fred og ro – og så mye å gjøre,
og ingen som vil vår uskyld forføre!
Her har jeg min fortid, nutid og fremtid,
alt det vi steller og pleier i flid,
som gjør verden så forunderlig gledefull,
og forøker verdien av solens gull!
Tenk at verden er så full av gaver,
og at i den er så mange, mange haver,
og at bort ifra farer vi finner vei;
vei og stier i skjønnhet for meg og for deg!
*
Rune L. Hansen, 03, 2002.
***
Stier og steder vi kranser og bygger,
for velbehag, lek og glede.
Hver stund og dag her til stede,
vi vår uskyld og Guds alkjemi betrygger!
Vi synger for vår råme og vår atmosfære,
glade og fine sanger og klanger,
for stunden og dagen i dag er jo så svanger,
- for her vi er - er så mye å lære, og å beære!
Så glade, i inderlig fryd, er vi jo,
fordi vi er, Fader vår og moder jord i Ordet tro!
*
Rune L. Hansen, 03, 2001.
***
Her forberede og tilberede.
Inderlighet i kjærlighet ha rede.
I trygghet være tilstede.
Her skal lite ærlighet forlede.
Her æres kjære moder jord.
Her guds datter, naturen, gror.
Her næres Fader stor.
Her vil Ordet ha kontor!
Her kan barna leke og lære.
Uskyld ånde i denne atmosfære.
Her kan vi gudene ære.
Her er det deilig å være.
Her smykker våre rabatter.
Her gror glede og latter.
Her næres våre skatter.
Her Ordet være forfatter!
*
Rune L. Hansen, 10, 2001.
***
Snakk ømt, – da god poesi blir til,
til ord kjærlig meislet inn i verden.
Ord for rettferdigheten og velferden,
som gjør verden hensynsfull og snill.
Vi er idømt å skille klinten ifra hveten,
å ærlig ville Guds uskylds drømmer.
Det er alltid oss selv vi dømmer, -
for helende og delende er kjærligheten.
Forsømt skal ikke barnet måtte gråte,
- begjærlig våre feil vi fordømmer.
De andre er det speil vi berømmer.
Kjærlighet er nøkkelen til verdens gåte!
*
Rune L. Hansen, 03, 2002.
***
Der hvor ikke tidsrom
for trivsels utfoldelse er,
der er mindre frodighet
og mindre virkelighet.
Der hvor ikke virkelighet er,
der blir uvirkeligheten virkelighet.
Der hvor ikke tidsrom er,
der mangler virkelighetsrom og verdensrom.
*
Rune L. Hansen, 08, 2001.
***
*
Rune L. Hansen, 12, 2001.
***
Julefreden sitt sentrum er i emning,
- derfor synger vi glade hallelujah!
Derfor vil vi at alle skal ha det bra!
Julegleden vil vi gi av til enhver stemning!
Julen er gavenes store høytidsstund!
Et barn så lite - den største gave!
Ifra Fader vår og moder jord sin mave!
Julen bevinger igjen Ordet ifra Guds munn!
*
Rune L. Hansen, 12, 2001.
***
Hvem skal bo der nu?
Kultivere naturen,
landskapet og atmosfæren?
Hvem skal strømmen snu?
Bevissthetens dåp?
Gårdene nedlegges.
Fødselens port forflyttes,
midtgard avfolkes og urbaniseres.
Bygdene blir villniss og ødemark,
uten fremdrift, liv og røre.
Norges land og jord
utarmes og skamplettes.
Viljens plogjern smuldrer bort
i Fandens avgrunn.
For Babylon er ingen Moder jord.
Arbeiderpartiet
og de andre politiske partiene
i korrupsjons-systemet vil bare Babylon.
Guds og menneskets verden være fortiet.
Kneblet være Guds munn.
Gårdene tømmes og nedlegges,
familier og slekter ødes.
I Babylon farene og risikoene grødes.
Alt urbaniseres, i det ondes spiral.
Tilfredshet avles, for grådighet.
Gårdene tømmes og nedlegges,
verdiene og grensene forvrenges.
Gud og lov og rett,
drømmer og folkevett,
er ikke til rådighet.
Gårdene tømmes og nedlegges,
barndommene og livet glemmes,
når det av Fanden bestemmes.
Verdiene feilbedømmes.
Gud vi forsømmer, og glemmer.
Gårdene nedlegges,
blir feriesteder og tilleggsjord.
Bygdene tømmes og byene oversvømmes.
Babylon blir tjukkere, feitere og farligere
for hver dag som går - og vi ikke forstår.
I landskapene det ble skapt
danser Fanden nu frem i bråk og fryd.
Fanden tenner majestetisk sin cigar.
Vet han er litt av en elsket kar.
Uskyld og hevdvundne verdier går tapt.
Det er slik de vil ha det,
- de som vil ha det slik.
Hallelujah og amen være Fanden lik.
Skjøgen og Fanden – det store foreldrepar.
Fakta og Fanden – ingen se eller vite, sier de.
La oss nu, strømmen snu!
Grøden ifra Guds munn stige frem
ifra de tusener hjem.
La oss ville samfunn,
og finne ekte samfunn!
*
Rune L. Hansen, 08, 2001.
***
Du lot meg kjenne, se og høre
mangt ifra din oases områder.
Både dyder, dåder og udåder.
Ifra dine kilder du lot deg bekjenne.
Å være, er jo så meget uunngåelig.
Hvem du var og er, du hvisket om.
Kunne kjenne deg, også da du lot som om.
Du ville nok gjøre deg forståelig.
Alt fortolker jeg vel i den beste mening?
Dømmer eller fordømmer jeg feil
blir jeg ansvarlig, og det mitt speil.
For å være, trengs besinnelse og trening.
*
PS, ifra Jesus Kristus, NT, Matteus 7,20:
Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.
& NT, Matteus 7,1:
Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!
*
Rune L. Hansen, 02, 2001.
***
Til ektefellen kan du si:
To som ekter hverandre
vil verden forandre.
Sammen skal vi vandre,
være en, bære i harmoni!
Være en, - og være to,
og flere kan vi bli.
I Guds alkjemi,
en familie, blir vi.
Bo sammen, og være tro!
En pluss en, kan bli
både en, to og tre,
- og enda mere.
Den som kan summere,
vet det naturlig!
Det er enkel matematikk
som livets skole sier;
men noen dog fortier.
De øyner ikke Guds verdier,
- mangler derfor folkeskikk!
Om løyner blir deres briller
og mat på våre fat,
da blir fanden akkurat
litt av en dyktig akrobat,
og verden slites i filler!
*
Rune L. Hansen, 02, 2001.
***
Mange vil lure deg med sin statistikk.
Hør! Dette er forbudt viten,
- for Fattigfrans og for liten;
for å gi deg mindre, enn du trodde du fikk!
Uff da! Dette er noe du ikke skal vite!
Noe du ikke skal få gjennomskue,
- sier de som vil deg underkue.
Rikere de rike, - om du for de må slite!
Hør her, - og forstå hva du likevel bør vite,
- som dine tanker, og tall, kan fornye:
En prosent av mye, - er mye.
Men en prosent av lite, - er meget lite!
*
Rune L. Hansen, 01, 2001.
***
Vi må alltid erindre
de som har minst.
Bare vår glød for de
gir alle gevinst!
Nøden
vil vi alle lytte til.
I døden
med grådighets spill.
Å være -
hensynsfulle er det vi vil.
Og å lære -
hvordan være mere snill.
*
PS, ifra Jesus Kristus, NT, Matteus 25,45:
Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere:
Hva dere ikke har gjort imot en av disse minste,
det har dere heller ikke gjort imot meg.
*
Rune L. Hansen, 10, 2001.
***
Grunnloven vi fikk
ånder hva vi vil!
Guds breidablikk,
i å være snill!
De ti budene og Ordet
er oss så kjært!
Gleden i 17. mai-koret,
i vårt indre lært!
Dagen i dag beskytte
og verne imot Fandens spill!
Ikke til Babylon lytte,
men i Ordet glade være til!
Takk til våre forfedre
og våre store foreldre!
Hurra for disse å hedre,
ifra oss alle - de unge og eldre!
I dag er vi så glad
for fødsel og demring!
Hipp, hipp, hurra!
For Ordet i emning!
Hipp, hipp, hurra!
*
Rune L. Hansen, 17. 05. 2001.
***
Arbeiderpartiet og kompani
gav oss helt hen til Babylon,
til grådighet og korrupsjon;
så bråk og støy ble vår melodi!
Arbeiderpartiet og kompani
byttet ut ærlighet med snarlik,
byttet ut kjærlighet med svik;
så alles krig imot alle ble mani!
Arbeiderpartiet og kompani
er hor i en endeløs flom,
med mor til all verdens styggedom;
som forfalsket hele vårt demokrati!
Arbeiderpartiet og kompani
gjorde folket til kriminelle,
som nu har sin anger å fortelle;
en gave å gi – som setter oss fri!
*
Rune L. Hansen, 04, 2002.
***
Visdommens kilder vi pleier.
Sindig kjærlighet vi ærer.
Vi steller sødmens veier.
Av trivselen stødig og stadig vi lærer.
Skattkamre, perler, vi skal eie.
Kjærlighetens og visdommens kamre.
Forbedre – og ikke fordreie.
For at vi skal slippe i smerte å jamre!
Glede i gyldne skåler og hender.
Det tilsiktede av rikdom og glede.
Solstråler som kjærligheten sender.
Trivsel og glede til stede!
Ur-nøkkelen til trivsel og helse.
Den tregrenede, - vår vei.
Fra nøden veien til frelse.
Herrens rette vei, - for deg, det og meg!
Vi vil ikke tilbake nede.
Bare uskyld kan vokse i styrke.
Vi trenger jo sødmens rede.
I ærbødighet – arven skal vi dyrke!
Arven ifra det og de som gir oss.
Ord og gjerning i verden til tross!
Arven ifra det og de som gir oss.
Ord og gjerning i verden til tross!
*
Rune L. Hansen, 26.09. 2001.
***
*
Rune L. Hansen, 12, 2001.
***
De råstoffer vi forakter vi slakter
på løpende bånd det vi makter.
Det unge og levende vi forvandler.
Vi produserer, hermetiserer og forhandler.
Renslig vi slakter, pakker og rydder.
Kjøttkaker i buljongkraft, med krydder.
Billige og enkle er våre fabrikker.
Vi leverer for Babylons skikker.
Udyrene vi kverner og resirkulerer,
stempler 666, pakker og leverer.
Villige kaker, til og ifra forbruker.
Villige kuker, til og ifra forbruker.
Kjøttkaker i babylonkraft, med allehånde.
Billige og enkle er våre fabrikker.
Vi leverer for Babylons skikker.
*
Rune L. Hansen, 11, 2000.
***
*
Rune L. Hansen, 01, 2001.
***
De vil ha det slik,
og at ingenting seg svekker.
Alle og enhver være lik,
deres klonede drittsekker.
Frihet er all verdens hor.
Uskyld er derfor forbudt.
Virkelighet et fremmedord.
Anstendighet utryddes uavbrutt.
Vi slåss,
og vi stemmer - for og på de
som oss temmer, eller skremmer.
Det er det de bestemmer!
*
Rune L. Hansen, 03, 2001.
***
Kristendommen og vår grunnlov ble jaget vekk.
Babbelet omskrev Ordet, frekkere enn frekk.
Til den korrupsjon som Fanden ville ha.
I galskap, hjernevasket, ble vi mere glad.
Klokere og klokere, og dummere og dummere,
ble vi i Babylons skole, mere og mere.
Hovmodet forlot moder jord og Fader vår,
forlot naturen og Krist, og enset lite verdens sår.
Fanden tvang og fristet, og vi ble overlistet.
Guds munn sin virkelighet, slik vi mistet.
Vi skrev oss inn i Skjøgen sin livets bok.
Mindre og mindre ser vi hva Fanden tar og tok.
*
Rune L. Hansen, 17.05. 2001.
***
Jeg kan vanskelig forestille meg
noe som er mere ekstremt barne-fiendtlig
enn Arbeiderpartiet.
Dog vil de ha totalitær kontroll,
som de værste troll,
i og over skolene, barna, foreldrene og alt!
Jeg kan vanskelig forestille meg
noe som er mere ekstremt økonomi-fiendtlig
enn Arbeiderpartiet.
Dog vil de ha oss alle til grådige egoister
av værste sort, for at alle og alt
skal gå til grunne i Fanden!
Jeg kan vanskelig forestille meg
noe som er mere ekstremt helse-fiendtlig
enn Arbeiderpartiet.
Dog har de og deres kvakksalver-regime
totalitær kontroll med bortimot alt og alle, -
og avler sykelighet, sykdommer,
forkrøpling, unatur, fordærvelse og død
fortere og mere enn noe annet!
Jeg kan vanskelig forestille meg
noe som er mere ekstremt grunnlovs-fiendtlig
enn Arbeiderpartiet.
Dog er de blandt de værste kriminelle
og forlanger oss alle med i sin bande!
Jeg kan vanskelig forestille meg
noe som er mere ekstremt Guds-fiendtlig
enn Arbeiderpartiet.
Dog, - vel dere vet hva jeg mener
og hvordan det er!?
Jeg kan vanskelig forestille meg
noe som er mere ekstremt Ordet-fiendtlig
enn Arbeiderpartiet.
Dog har de besatt nesten alle ordene og
hele sproget med sitt babbel, og vil ha alt
i forvirring og næringsfattig. Og har i så måte kontroll
- totalitært som de værste troll!
Listen bare fortsetter og fortsetter
mht. deres kriminelle og onde bragder, -
og mht. den grøsselige innflytelse og posisjon
de dog har!
Arbeiderpartiet - inklusive de andre partiene,
som har gått i og er oppdratt i deres totalitære skoler
og regime -
har sannelig frekkhetens nådegaver!
I tillegg til alt det andre.
*
Rune L. Hansen, 03, 2001.
***
Din uskyld og samvittighet,
alt gjort til frykt, flukt og savn,
ja, stjeler endog ditt navn,
- alt gjort til en vittighet.
Overtar alt litt efter litt,
uten at du merket han kom,
til du står der ganske så tom,
- erobrer alt det du er blitt.
Deg og din vei tok han fort.
Eller var det noen som gav deg bort?
Deg og din vei tok han fort.
Eller hvem gav deg vel bort?
*
Rune L. Hansen, 04, 1999.
***
Her er ingen fremtid.
Fra fortid ulmer gløden.
Veien herfra går i døden.
Fanget, syk og invalid.
Tross flid, tapt er denne strid.
Her er ingen fremtid.
Her er trangt om plassen.
Lite annet egger
enn gulv, tak og vegger.
Her er likevel dog terrassen,
samt madrassen og dassen.
Her er trangt om plassen.
Mørk nutid i dette frø.
Med håp og helse utslitt
og liten utsikt til fremskritt.
Her er vanskelig å ikke dø.
Det ytre miljø vinker bare adjø.
Mørk nutid i dette frø.
Her mangler livets muld.
Her mangler livets kjærlighet.
Lengsler blir ikke virkelighet.
Uskyld er ikke verdens gull.
Av tull og tøys er verden full.
Her mangler livets muld.
*
Rune L. Hansen, 08, 2001.
***
Kastes lykkens terninger
- så er det for å vinne.
Da må sannheten forsvinne,
forhastes i lyssky gjerninger.
De redelige vi hetser.
De vil ingen forfremme.
Det skal vi bestemme.
I all verdens fine kretser.
Farligere enn å bli tatt
- er å bli ensom og forlatt.
*
Rune L. Hansen, 04, 1999.
***
Vi skal ta fra deg alt og hver eneste venn,
- forhale og forfalske alt hva du sier og gjør,
- forvirre alt og alle til helt sikkert du dør.
Vi skal plage og drepe deg om og om igjen!
Deg hverken kan eller vil noen da høre på.
For utrolig blir hva du eventuelt får å si,
- galskap, hi-hi, vil alle stemplende si.
- Du er sjangseløs, må du snart forstå!
Derfor skal du bare liste deg stille på tå.
Om du overlever en stund, blir det så som så!
*
Rune L. Hansen, 01, 2001.
***
Babylon koster for mye - alt,
og er for dyr - for udyr.
Vær glad når hun er falt!
Hor og rus er hva hun tilbyr.
Alt ødelagt er hennes pris.
Bortforklarer gjør hun lett.
Helvete er hennes paradis.
Hun og Fanden er ett fett!
Inn i døden er der hun lokker.
Babler at der er fremtiden.
Forlanger alle i sine flokker.
Sier verden reparerer hun siden.
Hennes falskhet må vi erkjenne.
La oss aldri mere friste av henne!
*
Rune L. Hansen, 01, 2000.
***
Babylon by, Babylon by,
bli feit og stor,
tyngre enn all verdens bly,
overta moder jord,
høyere enn hver sky,
dypere enn røtter som gror,
gjør oss kry,
skolere liten og stor,
for verden født på ny,
fjern alle gamle spor,
alt som er til bry,
du er vår store mor,
fans tøs, Babylon by,
vår sødme i hor,
vår paraply,
vår rettesnor,
vårt strålende ry,
hjelp oss som i deg bor,
til alt å bety,
vi bare er ditt kor,
i deg har vi ly,
i deg er vi ombord,
du, hele verdens by,
på deg vi tror,
som har vår meny,
med frihet for hvert ord,
som våger det som er fy,
som våger å fly!
*
Rune L. Hansen, 01, 2000.
***
Baby, I love you,
- and that`s the true!
Din deilighet i meg du sår,
- enda mere hvis til meg du går!
Da jeg så deg gå den vei,
- visste jeg at jeg elsker deg!
Elsker deg evig og alltid,
- og må få gjøre deg gravid!
La meg få trå i din fitte,
- gi deg alt jeg har av smitte!
Det er bare oss,
- for det vil jeg sloss!
Begge sin ensomhet tar slutt,
- om vi elsker hverandre uavbrutt!
Begges fortvilelse og kjedsomhet,
- kan vi gjøre til kjærlighet!
Frihet og glede hverandre gi,
- fa`nskap og Babylons poesi!
Hvis vi finner noen andre,
- skal ingen hverandre klandre!
Jeg er både litt klok og belest,
- en pornoens ridder og lesehest!
Snill er jeg når jeg vil,
- men mest av alt kåt og vill!
Jeg prøver å være ærlig,
- men mest er jeg glad og kjærlig!
Med et godt humør og eksteriør,
- er kanskje litt av en sjarmør!
Kompassnålen peker din vei,
- og det er direkte på deg!
Selv om du er bare fjorten,
- så er du perleporten!
Bli ingen gammel jomfru,
- du må snu deg imot meg nu!
La oss se om vi passer sammen,
- for da finnes ikke skammen!
Kom, bli min kosekrok og mitt smutthull,
- for meg er du mere verdt enn gull!
Kom, gi meg gleden og styrke,
- din himmelske friskhet skal jeg dyrke!
Se, som du får meg til å gløde,
- uten deg var verden fattig og øde!
Du er perlene i min atmosfære,
- enda så uskyldig, pen og ren i ære!
Det er hva jeg panisk kjenner,
- når pluggene i meg tenner!
Det er bare oss,
- for det vil jeg sloss!
Barn og unger tenker vi ikke på,
- det kan selvsagt komme efterpå!
Morstrygd og aborter gir trygghet,
- imot all verdens stygghet!
Kommer det barn til oss,
- kaster vi de i søpla som boss!
Barna; - vi kan også selge de,
- for oss er det mye å velge i!
Se på blomstene og biene,
- som de gledes på stiene!
La oss herme de og det andre,
- Pan få styre oss og verden forandre!
La oss ikke skjule våre begjær,
- ærlighet, kjærlighet og hærlighet de er!
La oss tulle og knulle,
- som Gud mente vi skulle!
*
Rune L. Hansen, 01, 2001.
***
Våre himmelrøtter ble avskåret,
Moder jord mere og mere forgiftet.
Til fjols ble vi jo grundig kåret,
mens ivrig vi Babylon innstiftet.
Vår barndom ble grovt forurenset,
av grådig egoisme og karriærejag.
Av tvang og egoisme ble vi enset,
til vi sang samme verdens bedrag.
Vår ungdom ble hærjet og ødet
i flyktighet, hor og panisk rus.
Fanden og Skjøgen oss gledet,
for å øde hele verden til grus.
Alt ødelagt av mangel på dyd.
Vi levde den drepende fryd.
*
Rune L. Hansen, 12, 1999.
***
Når sødmen blir borte,
håp og fremtid svinner.
Når stundene blir sorte,
sorg og uro vinner.
Når sødmen blir borte
blir verden kald,
stundene av glede korte
og verden mindre enn halv.
Når sødmen blir borte
blir verden kald,
stundene av glede korte
og verden full av fall.
Når sødmen blir borte
blir verden kald,
stundene av glede korte
og verden mindre enn halv.
*
Rune L. Hansen, 01, 2000.
***
*
Rune L. Hansen, 04, 1999.
***
*
Rune L. Hansen, 10, 2001.
***
Tidene og tanker forandres.
Vi fulgte bare takten.
Vi kan derfor ikke klandres.
Vi ble manipulert av makten.
Opportunisme var vårt forsvar.
Bitre anklager vet ikke bedre.
La oss slippe å stå til ansvar.
Den gangen visste vi ikke bedre.
Vår moral gikk enda i bleier.
Vi visste ikke hva vi gjorde.
Uansvarlighet bragte oss seier.
Beskytt oss for at vi torde.
Vi manglet uskylds integritet.
Arbeidet for døden i fremtidshåp.
For nøden og frykten var det vi slet.
I andres blod fikk vi verdens dåp.
Målene i seg selv var hellige.
Ikke alle ville være med på slikt.
Vi er som bekjent litt forskjellige.
Ikke alle forstod vår tunge plikt.
Dessuten så var det mye moro.
Andres litenhet kan ha hærlig låt.
Det var det ikke alle som forstod.
Da vi slo til var det mange som gråt.
De som lo frydet oss kanskje mest.
For skadene lukket vi litt øynene.
Å skade andre kan bli litt av en fest.
En mektig rus å forvalte løynene.
De som gir oss makt bør klandres.
De er mest de farlige.
Med de tidsånden forandres.
De er mest de uansvarlige.
Rettferdighet er fossile greier.
Makt og egoisme gjør bedre nytte.
Ofrene går sin skjebnes veier.
Kriminelle må hverandre beskytte.
Vi kriminelle er finere familie.
Tingen er usynlig korrupsjon.
Vårt vågemot øker vår formue.
La ingen få true vår posisjon!
*
Rune L. Hansen, 01.05. 1999.
***
Retten til å øde er ikke populær.
I fine forkledninger har den klær.
De kriminelle er mange mange.
Men få av de kan du klare fange.
*
Rune L. Hansen, 09, 2000.
***
Den som skremmer og jager
som et slags rovdyr på jakt,
og sitt bytte spiser eller plager
er den de svakeste viser akt.
Den som gråter og er redd -
er misfornøyd og skal slaktes.
Ondet bak det som har skjedd
- være opphøyd og må aktes.
Grådighet skal hele verden ha.
Falskhet og korrupsjon er bra!
*
Rune L. Hansen, 03, 2000.
***
Forvrengende små ord,
forvrengende antydninger,
forvrengende
hint, mistanker, mistillit,
forvrengende
veivisere, sinne, tvang, løgn, vold,
forvrengende
perverse, psykotiske fantasifostre,
forvrengende
fristelser, forførelser, bilder,
forvrengende
landskaper, stier, skoler,
forvrengende
ambisjoner, vennskap, villveier,
forvrengelser -
blir næring for mangt et barnesinn,
forkvakler deres liv og våre samfunn,
forhekser og forbanner uskyld til fall,
med intrikate antagelsers mønstre,
suggererende, hypnotiserende, lyvende,
fyller og stapper på med tankespinn,
tvinner og tvinger barna til villveiene,
bort ifra utfoldelsens og verdens sødme,
programmerer til Fandens begeistring,
barnet bort ifra barnet og Ordet.
*
Rune L. Hansen, 01, 2000.
***
Med underholdning og indoktrinering,
hvert sted vil du gi tilfredshet skolering,
mens du sier at alt er så fett og bra,
- og at vi alle uansett skal være glad.
Du forsvarer tingenes hule tilstand,
sier at nu må vi skjule de store tap,
og bare akseptere mere fan-skap,
fare videre hen over avgrunnens rand.
Du skjuler med babbelet en kujon,
og med hele fasaden, det store tun,
at din frykt har gjort deg bra brun,
som sykt ønsker bare mere korrupsjon.
Du sier at du skal være vår far og mor,
og at det vel er fordi at du er så stor,
at du derfor har den moralske normen,
som kan i-kle oss alle den rette uniformen.
Vit dog, at du og dine løyne tar grundig feil.
Og at din usle flokk brøyter avgrunnens vei.
Ville du snu, bakket de deg og takket vi deg!
Her nu - er erkjennelsens øyne og ditt speil.
*
(Diktet er særlig tilegnet typiske frontfigurer så som
Jon Lilletun, Karl I. Hagen, Jens Stoltentenberg, Grete Knudsen, Per
Glad, osv.)
*
Rune L. Hansen, 05.05. 1999.
***
Du tjener Babylon by.
I deg er det ly.
Med deg kan man sy.
Solid som bly.
Fra deg ble det gjort og sagt.
Du hadde den makt.
Du ble ikke lite!
Din munn den ble,
dette,
som vi kan se,
og vite.
Din vei.
Deg.
*
Rune L. Hansen, 02, 2001.
***
Jeg er så glad i deg,
er det mange som sier med sine ord,
men ikke i gjerning.
Disse ordene er deres eneste
handling.
Det er ikke nok,
- og det er ikke det rette.
Da heller handlingen,
uten lureriet,
uten bedrageriet.
Handlingen,
hvor handlingen er selvfølgelig
og ordene.
*
Rune L. Hansen, 02, 2001.
***
Selvfølgelig, er vi føyelige og lydige.
Selvfølgelig, er vi nydelige.
Det er makten som rår.
Uansett hvem og hva den er.
Med den har vi gode kår.
Det er et sprog vi forstår.
Den sier oss hvem og hva vi er.
Noe å være vi er.
*
Rune L. Hansen, 02, 2001.
***
En soldat vil ikke
være uansvarlig
- hva enn er sverdet.
En soldat vil ikke
være farlig
overfor menneskeverdet.
En soldat
vil være selvforsvar i nødverge
for seg og sin neste.
En soldat
vil bære ansvar og forsøke berge
hva som er det beste.
En soldat vil ikke forsømme
hva uskyld har drømt.
En soldat vil ikke bedømme
uten selv å bli dømt.
En soldat vil ikke la seg bedra
om fordommer trommer.
En soldat vil ikke la seg bedra
om fordommer flommer.
En soldat vil være fri,
ære og bære sitt ansvar.
En soldat vil være fri,
ære og nære sitt forsvar.
En soldat vil ikke
være brikke og skylde på tvang.
En soldat vil være helt
og ta del i seierens ære og sang.
*
Rune L. Hansen, 06.05. 1999.
***
Jeg tenkte på å gjøre noe fy,
jeg var på vei til å gjøre det,
eller jeg kanskje har gjort eller gjorde,
og enten da eller nu visste eller ikke visste
at det var fy -
Tenk om jeg ikke visste eller vet,
så ille, så ille!
Er jeg forsiktig og sindig nok?
- snill nok?
- altomfattende hensynsfull?
Går eller gikk jeg for fort eller ille frem?
Gjør eller gjorde jeg skade eller fare?
Den rettere veien - hvor er den?
Hvert eneste av mine ord og skritt dithen!
Undersøkende, sindig, grundig, ærbødig.
Ydmykere, forsiktigere, stillere, snillere,
med det inderligste og alt av meg selv,
angrende, bekjennende, besinnende,
stimulerende, erkjennende, søkende,
endrende - det som skal og må endres!
*
Rune L. Hansen,. 01, 2000.
***
Jeg plukke vil, en blomst til deg.
Fordi du er så snill og grei.
Og flere til, fordi du er deg!
Se så pen, - og du jo så ven.
Hermer den håp, og lengselen?
Og hva er den der doggdråpen?
Guds egne ord og bokstaver.
Så hærlig og kjærlig de staver.
Slike gaver, ifra Guds haver!
Jeg plukke vil, en blomst til deg.
Fordi du er så snill og grei.
Og flere til, fordi du er deg!
Er den en gåte for de vise?
I stillhet hva - vil den vise?
Hva bevise - og hva overbevise?
Skjønnhet delende, - helende.
Så ydmyk en levende legende.
Dufter vil vi gi, - og deg sende!
Hva mere, er vel det konsise?
Til fryd og gammen en kurtise.
Hva prise? - i frøet reprise!
Når jeg nu går, en bukett du får.
Vår glede den sår, som du forstår?
Vår og sommer, er det du får!
Efter sommer - høst og vinter kommer.
I frøene, minnene de flommer.
Storhet er det de rommer!
*
Rune L. Hansen, 02, 2001.
***
Så skjønn og mang en rosenknopp
fikk jeg i dag se.
Som jeg stoppet opp ved.
De utsmykket og de lyste
og de gav grøde,
kunne jeg se.
Så ofte jeg stoppet opp,
for mere å kunne se,
og for å lære.
Så skjønn og fin en
rosenknopp.
Dens muld så underskjønn,
og dufter tankevekkende,
sangfugler i fryd,
ifra rom efter rom,
himmelen så blå,
skogen og engen så deilig grønn,
en stein til å sitte på,
mose til å hvile på,
bekken å høre på.
Så mye å gjøre på.
Der vil jeg igjen komme tilbake
for å høre og se.
Der vil jeg være for å lære
og nyter jeg atmosfære.
Der vil jeg igjen komme tilbake
for å høre og se.
Der vil jeg være for å lære
og nyter jeg atmosfære.
Guds undring beveger meg,
og i en kvist
jeg øyner Jesus Krist,
så skjønt på vei!
Så skjønt på vei!
Guds undring beveger meg,
og i en kvist
jeg øyner Jesus Krist,
så skjønt på vei!
Så skjønt på vei!
*
Rune L. Hansen,
til Trudes 33. årsdag 09.08, 2001.
***
*
Rune L. Hansen, 11, 2001.
***
Mere og mere hit du kommer.
Og vi er så forventningsfulle.
Og særlig meget hensynsfulle.
Guds gaver herhen flommer!
Kjærlighet og trygghet verne,
om deg og ditt fødesteds fred.
Evig velkommen til dette sted.
I ditt øye det stråle den stjerne!
Til det du våknet og strakk deg.
Takk til deg, du sarte, lille smil!
Glad også i dine drømmers hvil!
O skjebnesvangre miraklers vei!
Velkommen, du sarte, lille blomst!
Kjærlighet stor bor i din velkomst!
*
Rune L. Hansen, 18.08. 2001.
***
2:
Sangen kan yre,
uskyld bedyre,
og den kan bringe
sødme og harmoni
nærmere - i sin poesi.
3:
Sangen sprer glede,
ja, gjør den så visst,
især om i den er Krist!
Sangen kan tilberede,
og sangen kan forberede.
4:
Sangen sprer glede,
den letter bevegelsen,
og nærer så mangt,
og er smittsom
i sin visdom.
5:
Sangens vinger,
i atmosfæren seg svinger,
mangt og mye betvinger
og likeså bringer.
Sangen - rike gaver oss rekker,
den trøster, varmer og vekker!
Når i Krist den seg strekker!
6:
Den oss forynger,
ifra det som tynger.
Derfor vi synger
og lytter hengivent,
og beveges i glede!
Ifra Gud er den sendt!
7:
Sangen gjør oss glad,
så glad, så glad,
som i Krist kveder kvad!
Så glad, så glad,
som i Krist kveder kvad!
*
Rune L. Hansen, 09.08. 2001.
***
O, som våre røtter,
hender og føtter
kjærtegner vår skaper
og våre landskaper!
O, som vi ikke sov,
men fikk en grunnlov
for å edle vår ånd,
vår fot og vår hånd!
O, Gud vil det grødes,
mens Fan det skal ødes,
og vi blir som knopper
- i deres tropper!
O, som Gud vil komme,
hærlig for hver fromme,
den andre en eksplosjon
- av Fans korrupsjon!
O, som vi må velge,
- Fan ikke svelge,
og som Krist er skjønn
- og vi har vår lønn!
O, som vi vil hedre,
også våre mødre og fedre,
- for uskylds hærlighet
bort ifra besværlighet!
O, som vi vil feire,
Krist Ordet sine seire,
bort ifra avgrunn sine veier
- til Guds munn sin seier!
*
Eller evt. slik:
O, som våre røtter, hender og føtter
kjærtegner vår skaper og våre landskaper!
O, som vi ikke sov, men fikk en grunnlov
for å edle vår ånd, vår fot og vår hånd!
O, Gud vil det grødes, mens Fan det skal ødes,
og vi blir som knopper - i deres tropper!
O, som Gud vil komme, hærlig for hver fromme,
den andre en eksplosjon - av Fans korrupsjon!
O, som vi må velge, - Fan ikke svelge,
og som Krist er skjønn - og vi har vår lønn!
O, som vi vil hedre, også våre mødre og fedre,
- for uskylds hærlighet bort ifra besværlighet!
O, som vi vil feire, Krist Ordet sine seire,
bort ifra avgrunn sine veier - til Guds munn sin seier!
*
Rune L. Hansen, 13.05. 1999.
***
*
Rune L. Hansen, 09, 2000.
***
Dette skal du forstå
Dette skal du lære
Da gjør du karriære
Det skal du lite på
Ellers går det deg ille
Gud skal du forlate
Gud skal du hate
Vi er de snille
Vi har din timeplan
Bare kom
Til vårt klasserom
Vi er din klan
Vi skal fylle din kropp
Alt skal vi gi deg
Aldri sier vi nei
Verden skal vi bruke opp
Egoisme og grådighet rår
Vi er verdens skapere
De andre er tapere
Falskhet og korrupsjon gir kår
Ditt valg er oss
Velg hykleriets regime
Det eneste legitime
Ellers er det tross
Vår lov den er rett
Vår standard er bra
Alt annet er svada
Vi når deg uansett!
*
Rune L. Hansen, 01, 2001.
***
Hvordan bør vel mine spørsmål være?
Jeg har så mangt og mye å spørre om.
I dere, hvor langt tyder vi Guds dom?
Hvordan vil dere ha deres atmosfære?
Dere gamle, brukte, svake og utslitte.
Hvordan gjøre livet og trivselen bedre?
For oss alle, for barna, mødre og fedre?
Unngå sykdommer, ulykker og smitte?
Hvordan var det andre levde og døde?
Hvordan i ærlighet hedre Guds bud?
I kjærlighet for enhver, alle og Gud?
Hva må vi forandre for lenge å gløde?
Erfaringenes bærere er mye vår lærer.
Hva montro skader trivselen og livet?
Er ikke dere det levende korrektivet?
Hvilken føde nærer og hvilken tærer?
Gud gav oss to armer, øyne og ører.
Dualiteter, midte, enheter og likheter.
- Det usynlige og det synlige vi jo ser.
Hvor vel sannhet og løyne oss fører?
Hvordan i livet ikke komme til kort?
Jeg spør dere - enhver sin far og mor.
Flere, mere, Fader vår og moder jord.
Her mellom fødselens og dødens port.
Sammen må vi verden føre i besinnelse.
Vi tør og vil, høre om ferdens signelse.
Og vi spør, for verdens helse og frelse.
Naturligvis vil vi gjøre vår bekjennelse.
- I rammen vil vi gjøre vår bekjennelse.
Sammen.
*
Rune L. Hansen, 01, 2001.
***
Vi som bor her i lysten
har funnet og finner så mangt,
drømmer som rekker så langt,
i innlandet og langs kysten.
Alt vil vi edle og bedre,
nøye, i møye og flid,
uten å egle til strid,
- Gud selv vil vi jo hedre.
Derfor vi elsker vårt hjemsted,
og skaper i våre landskaper,
for Gud, vår Herre og skaper,
i trivsel, ro og fred.
Fanden og hans tøs til tross,
deres er ikke normalen
i indre og ytre Namdalen,
- den er i Gud; i og utenfor oss.
Alt vet vi må ha sitt rette stell,
ikke minst våre ører og øyne,
her nytter ikke egoismens løyne,
for i trivsel overleve verdens kveld.
Ikke vi flytter, - men vi lytter,
og glade vi synger i Ordet,
det eldste og nyeste verdenskoret!
Tror du vi bytter?
Saktmodige vil vi lære,
det beste av det gamle og nye,
verden trenger oss så mye,
- at Gud vi alle må hedre og ære!
*
Rune L. Hansen, 02, 2001.
***
Med landskapene
og grøden der i
trives og næres vi,
er vi skapende!
Der er våre skatter
og deres urgrunn
ifra Guds munn,
mere enn vi fatter!
Vårt kjæreste eie
vil vi elske og ære,
vil vi selv nære,
må vi stelle og pleie!
I det har vi glede,
- ikke i Babylon,
ikke i korrupsjon,
- men i Guds elskede!
*
Rune L. Hansen, 03, 2001.
***
Nu kan du gå i frø,
englene drømmer strø,
englene drømmer strø.
Mor og far er alltid nær,
og du så kjær, så kjær,
og du så kjær, så kjær.
Hverandre vi passer på,
det er så lett å forstå,
det er så lett å forstå.
Gud la deg få hvile,
i morgen kan du smile,
i morgen kan du smile.
God natt, god natt,
god natt, god natt,
du store, lille skatt!
*
Rune L. Hansen, 03, 2001.
***
Det lille barnet hviler.
Vet seg aldri sviktet,
krenket eller forpliktet.
Det lille barnet smiler.
Det lille barnet sover.
Lykken barnet kiler,
verden i og til det iler.
Tillit er dets forlover.
*
Rune L. Hansen, 03, 2002.
***
*
Rune L. Hansen, 11, 2001.
***
HUNs Forlag -
HUN / Hjemme Undervisningen i Norge,
N-7977 Høylandet, Norge.
---