barnevernsak dersom hun drog tilbake til mannen, og at ungene kunne
bli tatt fra dem. Etter dette ble Trude så redd for å miste
ungene at hun ikke turde dra hjem eller kontakte mannen. Etter noen dager
drog hun med ungene til noen andre bekjente. De var OK og snakket ikke
stygt om mannen hennes. Her fikk hun også fred til å tenke
seg om. Da hun hadde vært hjemmefra i 15 dager, drog hun likevel
hjem, til tross for det sosialsjefen hadde sagt om at de kunne miste ungene.
Rune på sin side beskriver at han ble livredd og nedfor etter at
Trude drog. Han trodde først at det kunne ha hendt kona en ulykke
og at ungene hadde havnet hos fremmede. Han var fortvilt og tenkte på
å ta livet sitt. Forteller at sosialsjefen, lege og hans foreldre
kom for å se til han og hjelpe. Han startet å leite etter Trude,
på sykehus og hos bekjente, men det var ingen som kunne gi noe svar.
Han fikk også opplevelsen av at enkelte personer visste noe om hvor
hun var, men at de ikke ville si det til han.
Etter denne hendinga opplever de at kommunikasjonen med barnevernet
har blitt enda vanskeligere. Saken har pågått i lang tid, uten
at de som foreldre har fått mer klarhet i hvilke konkrete opplysninger
og bekymringer vedrørende ungene og de forhold de lever i, som ligger
til grunn for barnevernets engasjement. De opplever at barnevernet ikke
har gitt dem innsyn i alle opplysninger. Denne uklarheten og manglende
åpenheten skaper usikkerhet for dem som foreldre, og hele saken oppleves
som en svært stor belastning, som virker inn på familieliv
og arbeidsinnsats.
De er usikre på om det er mulig å komme til klarhet i innhold
og saksgang i barnevernsaken uten å gå via rettsapparatet.
VURDERING AV BARNAS HVERDAG, SAMSPILL MELLOM BARN OG FORELDRE, OG HVORDAN DETTE VIRKER INN PÅ HVERT AV BARNA.
I vurderingen vil vi først vurdere barnas hverdag, og samspill mellom barn og foreldre. Deretter vil vi se nærmere på noen elementer i ungenes hverdag slik som familiens livsstil og samhandling med omgivelsene, økonomi, fars psykiske helse og forholdet mellom foreldrene. Vi vil så vurdere hvordan disse elementene virker inn på hver av ungenes utvikling.
*Som beskrevet foran lever barn og foreldre tett sammen i hverdagen,
en hverdag som for ungene består av mange ulike aktiviteter; deltakelse
i stell av dyr, fugler, trær, urter, leking med dukker, familie,
gård, tegning, TV-titting, skriving, lesing.
I samspill mellom barn og foreldre ser vi at foreldrene greier å
ha oppmersomhet på alle ungene, og samtidig fokusere på hver
enkelt unge. De greier å fortolke og imøtekomme ungenes behov
samtidig eller etter tur, på en måte som ungene virker rimelig
fornøyd med. Eksempel på dette er gitt i beskrivingsdelen.
Vi har også beskrevet at de snakker mye med ungene samtidig som de
samhandler med dem. Vi har også sett at de kan sette grenser for
ungene når disse plager hverandre eller gjør andre ting foreldre
misliker. Ut fra det vi ser og det foreldre forteller, virker det som de
setter rimelige grenser.
Vi har også sett at ungene enten på eget initiativ eller
etter foreldrenes ønsker, kan være for seg selv og finne engasjerende
leker sammen eller hver for seg.
For oss virker det som foreldrene har funnet en rimelig balansegang
mellom hvor mye ungene deltar i de stell av planter, dyr o.l. og hvor mye
de har sine egne lekeaktiviteter. Det virker også som ungenes hverdag
har vært stimulerende og gitt rik anledning til læring og utvikling,
noe som gjenspeiler seg i ungenes språk og evne til å formidle
seg,