Det medfører også stor psykisk belastning på far å gå igjennom denne prosessen og han trenger å bli ferdig, slik at han igjen kan delta i de daglige aktivitetene som før.

Dersom det skulle tilbys hjelpetiltak til denne familien, burde det være i form av en person som kunne stikke innom for jevnlige samtaler med foreldrene. Dette både for at mor skulle ha noen andre voksne å prate med og at far skulle ha en som backet ham opp slik at han kom i gang med rettsaken.

Dette er et tiltak som familien må samarbeide om og en må ha forståelse for at foreldrene er usikre på barneverntjenesten etter de erfaringene de har.

KONKLUSJON:

Barneverntjenesten i Sveio kan ikke på grunnlag av de forhold som er belyst i undersøkelsen se at der er grunnlag for at det skal pålegges hjelpetiltak etter lov om barneverntjenester kapittel 4. Barna fremstår som sunne og friske, med gode relasjoner både seg imellom og i forhold til foreldrene. Barnas fungering vil nok være avhengig av foreldrenes fungering og spesiellt i denne familien hvor foreldrene ivaretar alle oppgaver overfor barna. Hvordan fremtiden for familien vil arte seg, vil nok være avhengig av foreldrenes og da spesiellt fars styrke til å starte og gå i gjennom rettsaken og dermed ha mulighet til å bygge en framtid der de ønsker den.

I denne prosess vil kun barneverntjenesten ha mulighet til å tilby støtte gjennom samtaler med foreldrene dersom de selv ønsker dette.

VEDTAK.

Barneverntjenesten i Sveio henlegger sak vedrørende Balder Hansen f 22.03.86,

Idun Hansen f. 16.01.88, Gudmund Hansen f. 10.05.91, Frøydis Hansen f. 25.12.93 og Sofie Hansen f. 24.05.97.

BEGRUNNELSE:

Det finnes ikke grunnlag til å pålegge tiltak etter lov om barneverntjenestens kap. 4.

Sveio, 7/1 – 98.

Øyvind Måge Ragnhild T. Andreassen Liv Marit Strand Bremskau

Øyvind Måge, Ragnhild T. Andreassen, Liv Marit Strand Bremskau sosiallede. sosionom. sosialkurator