Del II - Den europeiske menneskerettsdomstol
Art 19. Opprettelse av Domstolen
Art 20. Antall dommere
Art 21. Embetskrav
Art 22. Valg av dommere
Art 23. Embetsperioder
Art 24. Avskjedigelse
Art 25. Justissekretariat og
juridiske utredere
Art 26. Domstolen i plenum
Art 27. Komiteer, kamre og
storkammer
Art 28. Avvisning av saker i
komiteene
Art 29. Avgjørelse i
kamre om hvorvidt saker kan prøves, og om
realitetsspørsmålene i sakene
Art 30. Avståelse av
jurisdiksjon til storkammeret
Art 31. Storkammerets fullmakter
Art 32. Domstolens jurisdiksjon
Art 33. Statsklager
Art 34. Individklager
Art 35. Saker som kan
prøves
Art 36. Tredjepersoners adgang
til å opptre i saken
Art 37. Stryking av klager
Art 38. Behandling av saken og
forliksforhandlinger
Art 39. Forliksinngåelse
Art 40. Åpne
rettsmøter og dokumentinnsyn
Art 41. Rimelig erstatning
Art 42. Dommer avsagt i kamrene
Art 43. Oversendelse til
storkammeret
Art 44. Endelige dommer
Art 45. Begrunnelser for dommer
og vedtak
Art 46. Dommers bindende kraft
og deres iverksettelse
Art 47. Rådgivende
uttalelser
Art 48. Domstolens
rådgivende jurisdiksjon
Art 49. Begrunnelser for
rådgivende uttalelser
Art 50. Domstolens utgifter
Art 51. Dommernes privilegier og
immunitet
Del III - Diverse bestemmelser
Art 52. Forespørsler fra
generalsekretæren
Art 53. Sikring av eksisterende
menneskerettigheter
Art 54. Ministerkomiteens
fullmakter
Art 55. Utelukkelse av andre
midler til tvisteløsninger
Art 56. Territorial anvendelse
Art 57. Forbehold
Art 58. Oppsigelse
Art 59. Undertegning og
ratifikasjon
For å sikre at de forpliktelser de høye Kontraherende Parter har påtatt seg i konvensjonen og dens protokoller blir overholdt, skal det opprettes en europeisk menneskerettsdomstol, i det følgende kalt « Domstolen ». Den skal fungere på permanent basis.
Domstolen skal bestå av et antall dommere som tilsvarer antall høye Kontraherende Parter.
1. Dommerne skal ha høy moralsk karakter og må enten sitte inne med de kvalifikasjoner som kreves for å bli utnevnt til høye juridiske embeter, eller være rettskyndige personer med anerkjent kompetanse.
2. Dommerne skal ta sete i Domstolen som privatpersoner.
3. I sin embetsperiode skal dommerne ikke delta i noen virksomhet som er uforenlig med deres uavhengige og upartiske stilling, eller med de krav et heltidsembete medfører. Alle spørsmål som oppstår ved anvendelsen av dette avsnitt skal avgjøres av Domstolen.
1. Parlamentarikerforsamlingen skal med alminnelig flertall velge en dommer fra hver høy Kontraherende Part ut fra en liste på tre kandidater som den høye Kontraherende Parten nominerer.
2. Samme fremgangsmåte skal benyttes for det tilfelle der nye høye Kontraherende Parter tiltrer, og når ledige plasser skal fylles.
1. Dommerne velges for et tidsrom på seks år. De kan gjenvelges. Embetsperiodene for halvparten av de dommere som velges ved første valg, skal imidlertid utløpe etter tre år.
2. De dommerne hvis embetsperioder utløper ved utgangen av første treårsperiode, skal velges ved loddtrekning av generalsekretæren i Europarådet umiddelbart etter at de er valgt.
3. For så langt som mulig å sikre at embetsperiodene for halvparten av dommerne fornyes hvert tredje år, kan parlamentarikerforsamlingen, før man går til et etterfølgende valg, bestemme at en eller flere av de dommere som skal velges, skal ha en embetsperiode av annen lengde enn seks år, men ikke mer enn ni år og ikke mindre enn tre år.
4. I tilfeller som omfatter mer enn én embetsperiode og der parlamentarikerforsamlingen anvender foregående punkt, skal fordelingen av embetsperioder skje ved at generalsekretæren i Europarådet foretar loddtrekning straks etter valget.
5. En dommer som velges i stedet for en dommer som ikke har sittet embetsperioden ut, skal sitte i embetet resten av forgjengerens funksjonstid.
6. Dommernes embetsperiode skal utløpe ved fylte 70 år.
7. Dommerne skal sitte i sine embeter til de skiftes ut. De skal imidlertid fortsatt behandle saker som de allerede har til vurdering.
Ingen dommer kan avskjediges fra embetet med mindre de andre dommerne med to tredjedels flertall avgjør at vedkommende ikke lenger oppfyller de fastsatte krav.
Domstolen skal ha et justissekretariat hvis funksjoner og organisering skal være fastsatt i Domstolens forretningsorden. Domstolen skal bistås av juridiske utredere.
Domstolen i plenum skal
| a. | velge sin president og en eller to visepresidenter for en periode på tre år; de kan gjenvelges; |
| b. | opprette kamre som skal konstitueres for et bestemt tidsrom; |
| c. | velge presidenter for Domstolens kamre; de kan gjenvelges; |
| d. | vedta forretningsorden for Domstolen; og |
| e. | velge justissekretær og en eller flere visejustissekretærer. |
1. For å vurdere saker som bringes inn for Domstolen, skal dommerne møte i komiteer på tre dommere, i kamre på syv dommere og i et storkammer på sytten dommere. Domstolens kamre skal nedsette komiteer for et fast tidsrom.
2. Ex-officio medlem av kammeret og storkammeret skal være den valgte dommer for den stat saken angår, eller, dersom ingen finnes eller vedkommende ikke kan møte, en person som parten selv velger og som skal møte i egenskap av dommer.
3. Storkammeret skal også omfatte presidenten for Domstolen, visepresidentene, presidentene for kamrene og andre dommere valgt i samsvar med forretningsordenen. Når en sak er henvist til storkammeret i henhold til artikkel 43, skal ingen dommer som satt i kammeret som avsa dommen sitte i storkammeret, med unntak av kammerets president og den dommer som var oppnevnt av vedkommende stat.
En komité kan ved enstemmig vedtak beslutte å avvise eller stryke fra sakslisten en individklage innbrakt i henhold til artikkel 34 når slikt vedtak kan fattes uten videre behandling. Vedtaket skal være endelig.
1. Dersom det ikke er fattet vedtak i henhold til artikkel 28, skal et kammer avgjøre om individklager fremsatt i henhold til artikkel 34 kan prøves for Domstolen og realitetene i saken.
2. Et kammer skal avgjøre om statsklager fremsatt i henhold til artikkel 33 kan prøves og realitetsspørsmålene i saken.
3. Vedtak om hvorvidt saker kan prøves, skal fattes enkeltvis med mindre Domstolen unntaksvis bestemmer noe annet.
Når en sak som verserer for et kammer reiser et alvorlig spørsmål angående tolkningen av konvensjonen og dens protokoller, eller når avgjørelsen av et spørsmål i kammeret kan få et resultat som er uforenlig med en tidligere dom avsagt av Domstolen, kan kammeret på et hvilket som helst tidspunkt før den har avsagt sin dom avstå jurisdiksjon til fordel for storkammeret, med mindre en av partene motsetter seg dette.
Storkammeret skal
| a. | avgjøre klager fremsatt i henhold til enten artikkel 33 eller artikkel 34 når et kammer har avstått jurisdiksjon i henhold til artikkel 30, eller når saken er forelagt for storkammeret i henholdt til artikkel 43; og |
| b. | vurdere begjæringer om rådgivende uttalelser fremsatt i henhold til artikkel 47. |
1. Domstolens jurisdiksjon skal omfatte alle saker angående tolkning og anvendelse av konvensjonen og dens protokoller som bringes inn for den som fastsatt i artiklene 33, 34 og 47.
2. I tilfelle tvist om hvorvidt Domstolen har jurisdiksjon, skal Domstolen avgjøre spørsmålet.
Enhver høy Kontraherende Part kan bringe inn for Domstolen ethvert påstått brudd av en annen høy Kontraherende Part på bestemmelsene i konvensjonen og dens protokoller.
Domstolen kan motta klager fra enhver person, frivillig organisasjon eller gruppe av enkeltpersoner som hevder å ha vært utsatt for en overtredelse av de rettigheter som er fastsatt i konvensjonen og dens protokoller fra en av de høye Kontraherende Parters side. De høye Kontraherende Parter forplikter seg til ikke på noen måte å hindre utøvelsen av denne rettighet.
1. Domstolen kan bare behandle en sak etter at alle nasjonale rettsmidler er uttømt, i samsvar med allment anerkjente folkerettslige regler, og innen et tidsrom på seks måneder etter at siste avgjørelse ble tatt.
2. Domstolen skal ikke behandle en individklage som er innbrakt i samsvar med artikkel 34 og som
| a. | er anonym, eller |
| b. | i det vesentlige er lik en sak som allerede er behandlet av Domstolen eller allerede har vært gjenstand for annen internasjonal undersøkelse eller avgjørelse og ikke inneholder nye relevante opplysninger. |
3. Domstolen skal avvise en individklage fremsatt i samsvar med artikkel 34 som den anser som uforenlig med bestemmelsene i konvensjonen eller dens protokoller, som åpenbart grunnløs, eller som et misbruk av retten til å klage.
4. Domstolen skal avvise enhver klage som den ut fra denne artikkelen finner ikke å kunne prøve. Den kan gjøre dette på et hvilket som helst stadium i saksbehandlingen.
1. I alle saker som er til behandling i et kammer eller i storkammeret, skal en høy Kontraherende Part som en klager er statsborger av, ha rett til å legge frem skriftlige kommentarer og til å ta del i rettsmøtene.
2. Domstolens president kan av hensyn til rettspleien invitere enhver høy Kontraherende Part som ikke er part i rettsforhandlingene, eller enhver berørt person som ikke er klageren, til å legge frem skriftlige kommentarer eller å ta del i rettsmøtene.
1. Domstolen kan når som helst i saksbehandlingen vedta å stryke en klage fra sakslisten når det ut fra omstendighetene må sluttes at
| a. | klageren ikke har til hensikt å følge opp klagen; eller |
| b. | saken er løst; eller |
| c. | Domstolen av andre grunner som den har fastslått, ikke lenger kan forsvare en videre behandling av klagen. |
Domstolen skal imidlertid fortsette behandlingen av klagen dersom respekten for menneskerettighetene som definert i konvensjonen og dens protokoller krever det.
2. Domstolen kan beslutte å gjeninnsette en klage på sakslisten dersom den finner at omstendighetene rettferdiggjør en slik fremgangsmåte.
1. Dersom Domstolen erklærer at saken kan prøves, skal den
| a. | fortsette behandlingen av saken sammen med representantene for partene, og om nødvendig sette i verk en granskning, som de berørte stater skal medvirke til ved å stille alle nødvendige hjelpemidler til disposisjon; |
| b. | stille seg til disposisjon for de berørte parter med henblikk på å oppnå forlik i saken på grunnlag av respekt for menneskerettighetene som definert i konvensjonen og dens protokoller. |
2. Forhandlinger i henhold til avsnitt 1.b skal være konfidensielle.
Dersom det inngås forlik, skal Domstolen stryke saken fra sakslisten gjennom et vedtak som skal være begrenset til en kort redegjørelse for kjensgjerningene og den oppnådde løsning.
1. Rettsmøtene skal være åpne med mindre Domstolen i særskilte tilfeller bestemmer noe annet.
2. Dokumenter innlevert hos justissekretæren skal være åpne for offentlig innsyn med mindre presidenten for Domstolen bestemmer noe annet.
Dersom Domstolen finner at brudd på konvensjonen eller dens protokoller har funnet sted, og dersom vedkommende høye Kontraherende Parts nasjonale lovverk bare tillater en delvis gjenopprettelse, skal Domstolen om nødvendig tilkjenne den krenkede part rimelig erstatning.
Dommer avsagt i kamrene skal bli endelige i henhold til bestemmelsene i Artikkel 44, avsnitt 2.
1. Innen et tidsrom på tre måneder etter datoen for kammerets dom, kan en part i saken i særskilte tilfeller kreve saken oversendt til storkammeret.
2. Et panel på fem dommere i storkammeret skal akseptere anmodningen dersom saken reiser et alvorlig spørsmål vedrørende tolkning eller anvendelse av konvensjonen og dens protokoller, eller et alvorlig spørsmål av allmenn betydning.
3. Dersom panelet aksepterer kravet, skal storkammeret avgjøre saken ved dom.
1. Storkammerets dom skal være endelig.
2. Dom i et kammer skal bli endelig
| a. | når partene erklærer at de ikke vil kreve at saken oversendes storkammeret; eller |
| b. | tre måneder etter domsavsigelsen, dersom det ikke er krevd oversendelse av saken til storkammeret; eller |
| c. | når panelet i storkammeret avviser kravet om oversendelse etter artikkel 43. |
3. Den endelige dom skal offentliggjøres.
1. Det skal gis begrunnelser for dommer og for vedtak om hvorvidt en klage kan prøves for Domstolen eller ikke.
2. Dersom en dom helt eller delvis ikke er enstemmig, skal hver dommer ha rett til å avlegge særvotum.
1. De høye Kontraherende Parter forplikter seg til å rette seg etter Domstolens endelige dom i enhver sak de er parter i.
2. Domstolens endelige dom skal overleveres Ministerkomiteen, som skal ha tilsyn med fullbyrdelsen av dommen.
1. Domstolen kan på Ministerkomiteens oppfordring avgi rådgivende uttalelser om juridiske spørsmål vedrørende tolkningen av konvensjonen og dens protokoller.
2. Slike uttalelser skal ikke omhandle noe spørsmål i tilknytning til innhold i eller omfang av de rettigheter eller friheter som er definert i konvensjonens del I, eller noe annet spørsmål som Domstolen eller Ministerkomiteen vil kunne få til vurdering som følge av eventuelle saker som kan bli reist i henhold til konvensjonen.
3. Vedtak i Ministerkomiteen om å be om rådgivende uttalelse fra Domstolen, skal kreve stemmeflertall blant de representanter som har rett til å ta sete i Komiteen.
Domstolen skal avgjøre om et krav om rådgivende uttalelse fremsatt av Ministerkomiteen, ligger innenfor Domstolens kompetanse i henhold til artikkel 47.
1. Domstolens rådgivende uttalelser skal begrunnes.
2. Dersom den rådgivende uttalelsen helt eller delvis ikke er enstemmig, skal hver dommer ha rett til å avgi særvotum.
3. Domstolens rådgivende uttalelser skal overleveres Ministerkomiteen.
Domstolens utgifter skal bæres av Europarådet.
Dommerne skal under utøvelsen av sine funksjoner ha rett til privilegier og immunitet som fastsatt i artikkel 40 i Europarådets vedtekter og i de avtaler som er inngått i henhold dertil.
På anmodning fra Generalsekretæren i Europarådet skal enhver høy Kontraherende Part gi opplysning om hvordan dens interne rett sikrer den effektive gjennomføring av en eller flere av bestemmelsene i denne konvensjon.
Intet i denne konvensjon skal bli tolket slik at det begrenser eller fraviker noen av de menneskerettigheter og grunnleggende friheter som måtte være sikret ved noen høy Kontraherende Parts lover eller ved noen andre avtaler den er part i.
Intet i denne konvensjon skal innskrenke den myndighet som er tillagt Ministerkomiteen ved traktaten om Europarådet.
De høye Kontraherende Parter er enige om at de ikke uten særlig avtale vil benytte seg av traktater, konvensjoner eller erklæringer som er i kraft mellom dem, til å reise klage i noen tvist som oppstår om tolkningen og anvendelsen av denne konvensjon, for å få den avgjort på noen annen måte enn de som er hjemlet i denne konvensjon.
1. Enhver stat kan når den ratifiserer konvensjonen eller når som helst deretter, erklære ved meddelelse rettet til Generalsekretæren i Europarådet, at denne konvensjon med forbehold om denne artikkels avsnitt 4 skal omfatte alle eller enkelte av de territorier hvis internasjonale forbindelser den er ansvarlig for.
2. Konvensjonen skal gjelde for det eller de territorier som er angitt i meddelelsen fra den trettiende dag etter at Generalsekretæren i Europarådet har mottatt meddelelsen.
3. Bestemmelsene i denne konvensjon skal imidlertid i slike territorier anvendes under tilbørlig hensyn til de lokale forholds krav.
4. Enhver stat som har avgitt erklæring i samsvar med avsnitt 1 i denne artikkel, kan når som helst deretter erklære, på vegne av ett eller flere av de territorier erklæringen gjelder for, at den godtar Domstolens kompetanse til å motta klager fra individer, ikke-statlige organisasjoner eller grupper av individer som fastsatt i konvensjonens artikkel 34.
1. Enhver stat kan ved undertegningen av denne konvensjon eller når den deponerer sitt ratifikasjonsdokument, ta forbehold med hensyn til en særskilt bestemmelse i konvensjonen, i den utstrekning en lov som da er gjeldende i dens territorium, ikke er i samsvar med bestemmelsen. Forbehold av generell karakter er ikke tillatt etter denne artikkel.
2. Forbehold som blir tatt etter denne artikkel, skal inneholde en kort redegjørelse for vedkommende lov.
1. En høy Kontraherende Part kan bare si opp denne konvensjon etter at det er gått fem år fra den dag den ble part i den, og med en oppsigelsesfrist på seks måneder etter meddelelse til Generalsekretæren i Europarådet, som skal underrette de andre høye Kontraherende Parter.
2. En slik oppsigelse skal ikke kunne løse vedkommende høye Kontraherende Part fra sine forpliktelser under konvensjonen med hensyn til noen handling som kan være en krenkelse av slike forpliktelser og som den har utført før den dag da oppsigelsen ble virksom.
3. En høy Kontraherende Part som opphører å være medlem av Europarådet, skal opphøre å være part i denne konvensjon på de samme betingelser.
4. Konvensjonen kan sies opp i samsvar med bestemmelsene i de foregående avsnitt for ethvert territorium den er blitt erklært gjeldende for i henhold til artikkel 56.
1. Denne konvensjon skal være åpen for undertegning av medlemmene av Europarådet. Den skal ratifiseres. Ratifikasjonsdokumentene skal deponeres hos Generalsekretæren i Europarådet.
2. Denne konvensjon skal tre i kraft etter at ti ratifikasjonsdokumenter er deponert.
3. For en signatarstat som ratifiserer senere, skal konvensjonen tre i kraft den dag ratifikasjonsdokumentet blir deponert.
4. Generalsekretæren i Europarådet skal underrette alle medlemmer av Europarådet om konvensjonens ikrafttreden, om navnene på de høye Kontraherende Parter som har ratifisert den, og om deponeringen av alle ratifikasjonsdokumenter som finner sted senere.
Utferdiget i Roma den 4. november 1950 i ett eksemplar i engelsk og fransk tekst, som begge har samme gyldighet og som skal deponeres i Europarådets arkiv. Generalsekretæren skal oversende bekreftede kopier til hver av signatarstatene.