Jeg vil tro at Barnevernets opptreden i mange saker, hvor sakene er ubegrunnet, kan måtte stå til ansvar ved lov “om retten til familieliv”. 

EMS artikkel 6 & 8. 

Det kan denne dom fra Strasbourg, hvor Norge ble dømt, dokumentere:
http://www.lovdata.no/avg/emdn/emdn-2003-012148-2-norge.html

Nurnberg dommen sier også at ingen personer kan bli ansvarsfri ved å kun lyde ordre, - følge ukritisk systemet. De er personlig ansvarlig for sin virksomhet. 

Husinkvisjoner er også forbudt i Norge, jfr. Grunnloven § 102:
“Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.”
http://www.lovdata.no/all/tl-18140517-000-006.html#102

Hvor noen lov / forskrift er i strid med Norges Grunnlov , da er loven eller forskriften ikke gyldig. For å gjøre den gyldig måtte Stortinget først gjort om Grunnloven. 

Kun i forhold hvor det er mistanke om straffbare handlinger, “kriminelle Tilfælde”, og er pådømt, kan husinkvisjoner foretas. 

De straffbare handlinger må først bevises, og pådømmes etter lov, før de kan gjøres til gjenstand for anvendelse for barnerov. 

Jfr. samme dom fra Strasbourg, som over, som sier det:
http://www.lovdata.no/avg/emdn/emdn-2003-012148-2-norge.html

Så uansett må myndighetene om de tar barn fra foreldrene, straffeforfølge foreldre, en rettslig prosess hvor foreldre får en mulighet til å forsvare seg, foruten slik straffeforfølging for “kriminelle Tilfælde”, har myndighetene heller ikke rett til å gjøre husinkvisjoner.