--- Denne side:  om-barnevern-loven.html      <--- saker-index.html  ( ekstern )  <----- hunwww.net/ekte-kristendom  ( ekstern )

<----- lov-og-rett-index.html  ( ekstern )
---

 
---

   Barnevern-loven i et nøtteskall:

     Av rlh, pr. 28.02. 2008.

   Advokat Sverre Kvilhaug sa for et års tid siden, at nesten enhver Bekymrings-melding til Barnevern-tjenesten korrupt nok resulterer i en "omsorgs-overtagelse".
   Jeg har enda ikke rukket å sjekke opp denne hans informasjon tilstrekkelig, hos Statistisk Sentralbyrå, etc. Men har forlengst og gjennom mange år fått meget mange indikasjoner ifra de forskjelligste krinker og kroker i samfunnet på at dette han der sier antagligvis eller muligvis meget så langt på vei eller kanskje helt faktisk kan være sant og riktig!
   Men la meg iøvrig her nu si mere om dette og slikt noe som har med Bekymrings-meldinger å gjøre, - både til og på den kommunale offentlige Barnevern-tjenesten.
   Det er i så måte meget så mangt og mye som nødvendigvis må sies!
   Og som videre vil bli sagt. Ikke minst også av andre.
   Først dette. Det er i hovedsak to forskjellige slags grunner til at noen eller hvem som helst tar kontakt med den offentlige Barnevern-tjenesten. Den ene grunnen er at noen vil noen noe vondt. Den andre grunnen er at noen er bekymret og tror eller håper at Barnevern-tjenesten kanskje vil kunne være angjeldende barn og familie til hjelp.
   Hvilken av disse to grunnene som er den alminneligste vet enda iallfall ikke jeg med sikkerhet. Imidlertid vet jeg med sikkerhet at begge de to grunnene trolig eller i beste fall er alminnelige, - og antagligvis iallfall mest den først-nevnte: at noen vil noen noe vondt.
   De fleste som i god hensikt tar kontakt med den kommunale Barnevern-tjenesten for å si ifra om sin bekymring ville ha blitt fullstendig så forskrekket om de hadde trodd at dette deres forsøk på å hjelpe skulle kunne resultere i en til-intetgjørelse av familien!
   Dette er også å si til deres forsvar.
   Dermed er så meget her nu i første omgang blitt sagt.

   Og videre: Hvordan skal Barnevern-tjenesten håndtere en Bekymrings-melding? Eller flere? Og finnes det lov-brestemmelser angående dette, hvordan en Bekymrings-melding skal håndteres av Barnevern-tjenesten? Og blir disse i så fall fulgt? Og er det i så fall av viktighet at disse blir fulgt?
   Ja, - lov-bestemmelsene finnes, - og foreligger for det første og direkte i den Lov om barnevern-tjenester som kalles Barnevern-loven. ( ekstern ). Samt naturligvis - og nødvendigvis - i alt det over-ordnede lov-verket.
   I Barnevernloven § 4-3 første ledd står det nemlig og faktisk at: ”Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet, jf. Frister inntatt i § 6-9.” 
   Med andre ord at det skal foreligge "rimelig grunn" - og ikke u-rimelig - med hensyn til disse visse lovbestemte forhold.

   Forståelsen og håndteringen av denne gjeldende lov-paragrafen er ikke så meget beroende på synsing og skjønn som noen har hatt en tendens til å fremstille det som. Og i dens konkrete formulering ligger dessuten inkorporert i seg selv nettopp også et rettsvern, for den eller de Bekymrings-meldingen angjelder. Den er direkte i tale i så måte. Og kan naturligvis heller ikke tolkes på noen som helst måte som forbigår eller umyndiggjør det til enhver tid gjeldende over-ordnede lov-verk. For eksempel lover og gjeldende konvensjoner angjeldende personvern, foreldrerett, ytringsfrihet, trosfrihet, etc. (Av den norske grunnlovs § 94 og § 112 og § 93 og § 95 fremgår for eksempel også at landets lover ikke er ment å være i strid med landets grunnlov, grunnlovens prinsipper eller konstitusjonens ånd.) 
   Derfra nu enda et skritt videre:
   Hva og hvilkne er de Tiltak som nevnte lov-paragrafen henviser til?
   Her er det Barnevern-lovens paragraf 4-4 kommer inn i bildet. Og dens viktigste punkt er følgende formulering, om foreldre-støttende tiltak:

   "Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, f.eks. ved å oppnevne støttekontakt, ved å sørge for at barnet får plass i barnehage, ved besøkshjem, ved avlastningstiltak i hjemmet eller andre foreldrestøttende tiltak."

   Den som har fått med seg alt i hva jeg over her nu kortfattet har skrevet om dette, skal i beste fall ha fått med seg det meste om hva Barnevern-loven handler om - og sier. Bortsett fra hva den konkret og faktisk sier om de tilfeller hvor det kan være snakk om nødvendighet av  "omsorgs-overtagelse"!
   La meg likevel her nu i denne omgang først gå nærmere inn på noen få ting. Først hva Barnevern-loven sier og mener med ordet Undersøkelse i regi av Barnevern-tjenesten.
   Det første som da bør sies, er hva som blir sagt i Barnevern-lovens paragraf 4-2, at:
   "Barneverntjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser etter § 4-3."
   Greit nok. Og fast og bestemt nok. Men hvilken og hva slags eventuell Undersøkelse - om vilkårene er til stede - er det så i Barnevern-loven det er snakk om?
   Et kjernepunkt angående dette er lovens paragraf 4-3, hvor det særlig blir sagt følgende:
   "Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig."
   Vel også greit og betryggende nok? Eller hva? Særlig hvis - og det skal det jo være - alt over-ordnet lovverk samtidig er tilstede-værende og gjeldende. (Barnevern-tjenesten skal jo for eksempel ikke kunne trakassere angjeldende familie.)
   "Undersøkelsen skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier." Heter det altså. Men hvor langt og lenge skal en eventuell Undersøkelse i regi av Barnevern-tjenesten videre eller iøvrig egentlig kunne gå og strekke seg - og under hvilke vilkår? For eksempel i forhold til personvern og Personopplysningsloven ( intern ), og Helseregisterloven ( intern ), eller Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) ( ekstern )? Og hva med hensyn til innsamling, innhenting, produksjon, oppbevaring, arkivering, videreformidling av informasjon, rykter, løgn og falske vitnemål, opplysninger, påstander, beskyldninger, etc.? Og hvilken vekt og hvilket alvor skal eventuelle overtredelser ifra Barnevern-tjenesten sin side tillegges?
   I tillegg til at over-ordnede lover jo er gjeldende så sier Barnevern-loven selv litt om disse forholdene. I dens paragraf 6-9 blir det sagt at en Undersøkelse bare kan pågå i inntil tre måneder, og i særlige tilfeller opptil seks måneder. Annet er dermed å utlede som uansett lovstridig - og eventuelt trakassering. Og i dens paragraf 6-4 blir det iøvrig sagt at: "Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med den saken gjelder eller slik at vedkommende har kjennskap til innhentingen."
   Og videre i paragraf 6-4 blir det sagt noe om de særdeles grove tilfeller, følgende: "Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. §§ 4-10, 4-11 og 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. § 4-24. Like med offentlige myndigheter regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av loven plikter offentlige myndigheter å gi slike opplysninger."
   Greit nok. Hvis de ansatte i den eller de offentlige myndigheter er sannferdige. De er jo imidlertid ofte bare mennesker de også, - og enhver og oss alle sine naboer. For i allefall å ha det sagt.
   Disse momentene her nu sagt og nevnt vedrørende Undersøkelser i regi av den kommunale Barnevern-tjenesten.

   Under forutsetning av at alt det hittil nevnte er pålitelig ivaretatt og i henhold til gjeldende lov og rett, så kan det i kunne komme til å skje - som i loven betegnes som en "omsorgs-overtagelse". Og det skal da kun komme til å skje - uberoende av synsing, rykter og påstander - i henhold til Barnevern-lovens paragraf 4-12, som kortfattet og presist sier følgende:
   "§ 4-12. Vedtak om å overta omsorgen for et barn. / Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes  

     a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling, 

     b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,

     c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller

     d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet


       Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11.
       Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7." 

    Dette er Barnevern-loven i et nøtteskall! Det vil si: Kjernepunktene og det elementære og vesentligste i den, - som ikke skal være til å forbigå.
   Og absolutt selvfølgelig nok ikke til å forbigå av Barnevern-tjenesten selv! 

   Den andre siden av saken, er det faktum at Barnevern-tjenesten og dens representaner selv kan bli gjenstand for alvorlige Bekymrings-meldinger og Undersøkelser. Og anklager. Hvilket naturligvis og selvfølgelig enda langt mere må taes på alvor! Hvordan skulle det ellers kunne gå! Ellers ville den jo spre frykt, angiveri, inkvisisjon og urett, og fort og lett i lag med allianser fylles opp til over randen med korrupsjon, justismord og galskap! Og det er det vel bare de som ser seg tjent med slikt noe, eller som lever i frykt eller overfladiskhet og likegyldighet, som vil ha? Eller hva? 

   Det hele kunne jo ellers lett ha utviklet seg til en nasjonal katastrofe av enorme umenneskelige og kriminelle dimensjoner!

   Og det er faktisk hva det for lenge siden har gjort, - og stadig enda verre og verre!

   Det er en stor - og stadig større og større - Folkebevegelse underveis og fremadstormende i vårt land! Av meget så alvorlig Bekymrede! 

   Den som videre vil late som ingenting bærer ikke neste-kjærligheten i sitt hjerte og lov og rett eller anstendighet i sitt sinn!

***

--- 










---


---


---