-- Denne side / ref.: 20080524-mere-info-ifra-rlh.html
<---- saker–index.html
( intern ) <---- brevene-index.html ( ekstern ) <---- dbn.html ( ekstern )
Videre Info til Haugaland og Sunnhordland Politidistrikt,
påtaleansvarlig Thor Arne Reitan.
ang. politi-anmeldelse nr. 10268497 4274/08-9 - kidnapping, trygde-misbruk, etc.
Samt anmeldes-nummer 10188142 - og 10188027.
Og til Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune og Grue kommune.
Og til Fylkesnemnda for sosiale saker i Rogaland.
-- Dagboks-notater, lørdag 24. mai 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
Temperaturen 4, 7 pluss-grader Celsius på det
laveste her ute i natt. Og 26, 7 i dag på det høyeste.
Sol og finvær. Nydelig blomstring over alt! For ungene!
Fjærfeet har i de siste ukene fått mat bare
annen hver dag, og trives godt med det. Koser seg veldig godt i det
grønne gresset og rundt omkring.
Jeg skal tenne opp i Ildhuset og bade meg i dag.
---
RØMM UNGENE! STIKK AV!
OM OG OM IGJEN!! DET TRENGS!!
OG PRØV Å FÅ TELEFONERT PAPPA! 53 76 76 87 -
---
At Balder ble mere og mere krigførende,
ugjenkjennelig og ille var bare en av de mange dårlige
konsekvensene av hennes kamp og metoder for å true til seg sin
løsning med hensyn til problemet Balder. At hun selv også
ble det var en annen. Og at Idun og Gudmund også ble det, var en
tredje. Og at mormor, Schnabel og Ødegård og flere
også ble det, var en fjerde. Mennesker som i utgangspunktet hadde
ingenting som helst imot meg eller familien - tvert om - men som av
Trudes (og Balders) oppførsel lot seg forlede til
krigføring og løgner.
Uten dette hadde ikke Iren K. Hebnes i
Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon hatt eller
fått noen som helst Begjæring til Fylkesnemnda i Rogaland
overfor vår familie!
Og det er mildt sagt tankevekkende!
Det var forutsigbart. Men da jeg sa det til Trude virket
det imot sin hensikt. Og jeg var for mitt vedkommende
maktesløs overfor det. Jeg kunne ikke binde fast Trude heller,
og ikke sette teip på munnen hennes heller!
Det nærsagt eneste jeg kunne si - og fastslå,
var at det for vår familie og for vårt ekteskap virket
forskrekkelig ødeleggende og som en skilsmisse. En skilsmisse
som ingen av oss på noe sett og vis egentlig ønsket.
(Bortsett fra Iren K. Hebnes.) Men da jeg sa det og forklarte det for
Trude virket det imot sin hensikt. Hun hverken trodde det eller kunne
forstå det!
Og nærsagt alt jeg sa ble oppfattet som ment som det motsatte av hva jeg sa!
Også for å vise at hun tenkte selv og ikke var
underkuet. Hvilket ble enda ekstra viktigere for henne efter at Hekseboken 2008 ( ekstern ) ankom.
Og alle mine iherdige og flidige forsøk på
å forklare det for Trude virket imot sin hensikt. Eller
nådde bare i korte stunder frem til en viss forståelse for
henne.
Så var hun pån igjen!
Og hennes krigføring og dens konskvenser var mildt sagt forskrekkelig å observere.
Og de ble stadig verre og verre.
---
Jeg telefonerte i formiddag flere ganger til Aud Signy for
å be om å få snakke med Stauda som har
fødselsdag og er 11 år i dag.
Telefonen der først opptatt og derefter ingen
som tok den. Så jeg prøver igjen i løpet av
dagen.
Nu igjen, og telefonen ble tatt og noen var i den andre
enden - og jeg sa mitt ærend og vedkommende sa ingenting, bare
laget noen lyder. Jeg spurte om det var et monster som satt i andre
enden der, eller et menneske med et menneskelig hjerte. Ingen svar.
Jeg prøvde igjen nær klokken 11.30, og fikk
ifra televerket følgende beskjed: Telefon-nummeret er
dessverre for tiden uten forbindelse, på grunn av feil.
Trudes far har også prøvd i dag, fikk jeg
høre da jeg snakket med ham. Men da hadde ingen tatt telefonen.
Han skulle også prøve igjen i dag. Han vil også
gjerne snakke med Stauda i dag.
Han har heller ikke fått snakke med noen av de på mere enn syv uker.
Trudes mor bryr seg ikke engang om å forsøke.
Ingen skal iallfall kunne si at jeg ikke har brydd meg om å forsøke!
Omkring klokken 12 nu telefonerte jeg tre ganger efter
hverandre, og det ringte og ringte, men ingen tok telefonen.
---
Idun også er der nu, antagligvis som kjæreste sammen med Aud Signys sønn Kenneth.
Flere av de noe voksne barna til Aud Signy bor der i nabolaget og er hjemom til Aud Signy daglig.
Og er i større eller mindre grad delaktige i det som foregår.
De bor langt inne i store granskogen, og det er ikke mange naboer der i det heletatt i mils omkrets.
De naboene som bor nærmest er få og bor spredt
langs med den kanskje 6 kilometer eller en mil lange, humpete og
dårlige veien opp ifra en noe lite trafikkert hovedvei. Det er
så absolutt ikke mange naboer eller hus der i nærheten. Men
granskogen er vid og enormt stor rundt de i alle retninger.
Det er med andre ord meget vanskelig for ungene å
komme seg noen vei, hvis de forsøker. De vil da fort og
nokså meget lett bli innhentet av Aud Signy og hennes familie.
Det kan dog være at de har forsøkt.
Men jeg tviler på at ungene har fått nyss i at
jeg har bedt de om å forsøke å rømme.
---
Det kan også ha vært Iren K. Hebnes som har
instruert Trude om å opprettholde fullstendig taushet under
kidnappingen.
Bare spekulasjon ifra min side. Men det er hverken utenkelig eller usannsynlig.
Det er tvert om flere ting som tyder også i den retningen.
Men det er vel heller bare det at de har felles interesse sånn sett.
Det har de iallfall. Eller hadde iallfall også Trude, i begynnelsen.
Og tror seg nok enda å ha det.
Svært trist er det også at Trude er så sterkt under innflytelse ifra Åse.
---
Trude våger selvfølgelig heller ikke å
snakke, og blir reddere og reddere for hver dag - og utsetter det og
utsetter det.
Og hun ville ha tatt det som et stort nederlag. Jeg kjenner henne så vel.
Dog kommer vi nærmere og nærmere de dagene hun
likevel uansett må snakke - i og for Fylkesnemda i Rogaland i
Stavanger mandag 16. juni og fem dager fremefter!
Det er bare omtrent tre uker igjen til da.
Og da vil hun nok få mange spørsmål, som hun bør ha gode svar på.
Og også jeg skal både lytte og spørre.
Og mangt vil skje også før den tid.
Forhåpentligvis ikke enda verre for Trude.
Og for ungene.
Balder burde ikke dumme seg ut mere heller.
Og Gudmund bør tenke seg bedre om.
Jeg undres hvor mange minus-poenger de beriker seg med for hver dag?
Og om snev av besinnelse streifer de?
---
Jeg telefonerte igjen rett efter klokken 15, efter å
ha gjort meg ferdig med bading og forskjellig annet her ute.
Telefonen ble tatt nu, vedkommende sa da noe, men jeg
hørte ikke hva, og jeg snakket derefter litt for å
forsøke å få de på bedre tanker. Så ble
det lagt på i den andre enden.
Jeg hørte stemmen til Aud Signy og noen andre der i bakgrunnen.
---
Og Trude beviser ingenting som helst der med liksom
å ha omsorgen alene for ungene sammen med Aud Signy og familie.
Hun tror kanskje det. Men hun gjør ikke det. Det er snarere heller motsatt. Mye motsatt.
Hvilket jo Balder, Idun og Gudmund absolutt ikke forstår.
---
Jeg telefonerte tre ganger efter hverandre igjen ved 17.30-tiden. Og en fjerde gang. Bare ringing.
Jeg er så absolutt ikke redd for å irritere
de, nei. Og såpass har de også hele veien skjønt som
helt selvfølgelig: At de ikke engang kan la seg irritere av det.
Og absolutt ikke telefonere Politiet om det. Da ville jo Politiet bare
gi de beskjed om at jeg selvfølgelig har krav på kontakt
med barna. Og mere til.
Det har de jo som den selvfølgeligste ting skjønt underveis hele tiden.
Men lov og rett er hva de minst av alt bryr seg om der bak barrikadene.
Og hvis jeg henvender meg til Politiet, så vil Politiet henvise meg til Iren K. Hebnes!
En ond sirkel. Hele veien i alt og ett med Iren K. Hebnes som enerådende, allmektig keiser og konge!
Uten at hun vil innrømme noe som helst.
Men bare videreføre galskapen.
Og Trude setter sin lit til henne.
Annet har hun ikke å sette sin lit til.
Et halmstrå.
Men et allmektig ondskapens halmstrå?
Jeg tror ingen er så mektige i Norge som en leder for en kommunal offentlig Barnevern-tjeneste!
Det syns jeg sånn sett denne saken om og om igjen gir en god og grundig dokumentasjon på.
Men det er i vårt land ti-tusenvis med andre tilsvarende og lignende saker også ...
---
De innbilder seg nok at de kan tenke seg til hvordan en
telefon-samtale mellom meg og Stauda, eller noen av de andre ungene,
vil komme til å forløpe.
Og det vil de nærsagt for alt i verden unngå!
Pappa kunne jo komme til å si noe som hadde med lov og rett å gjøre.
Eller som gjorde at barnet fikk påvirkning ifra begge foreldrene.
Eller som gjorde det vanskeligere å være mor.
Eller barnet kunne avsløre noe altfor tydelig.
Klart de ikke kan våge slikt noe!
Hvem ville vel ha gjort det?
Bare anstendige mennesker?
---
Trude vil komme til å si, at hun bare fullstendig
løsriver seg fra sin ektefelle, slik som Iren K. Hebnes har gitt
henne beskjed om.
Måten å gjøre det på var det vel
kanskje Iren K. Hebnes som anbefalte også? Eller fant Trude
på nesten selv?
Eller er de to iallfall nokså enige om?
Det er slik Trude lar seg styre og veilede?
I et forøk på å bevise noe.
At hun gir Iren K. Hebnes rett i hennes påstander.
(For å "redde" barna!)
Hva om det nu likevel ikke går slik?
Da vil Trude være tapende.
Og hva om det går slik Iren K. Hebnes kjemper for?
Selv da vil Trude være tapende.
Trude kan ikke vinne hva hun nu kjemper for.
Det er umulig.
Men det ser hun ikke!
Og absolutt ikke de som gir henne råd og veiledning der bak barrikadene.
De er for dumme (og slemme), ganske enkelt.
En kostbar dumhet, særlig for Trude.
---
Det hele kan ifra Trudes side ganske enkelt også
være hevn-gjerrighet og sinne, for at jeg ikke ga efter for
hennes ønsker med hensyn til Balder, men i steden viste ved
å innlevere seperasjons-papirene og ved hele veien ikke å
vike den minste smule, at jeg jo selvfølgelig mente alvor.
Heller ikke da Trude kanskje som aller mest trengte
å vise at hun er selvstendig, klok, ansvarlig og ikke underkuet.
Da det som mest ble forventet av henne ifra visse andre.
Trude har alltid trodd at det var jeg som kom til å få ansvaret for
ungene, hvis det var det det kom an på. Jeg sa til henne at det ikke
trengte å være slik hvis hun oppførte seg bra, det vil si sluttet med
løgnaktighet, falskhet, uansvarlighet, tanker om kidnapping og slikt.
Og at hvis hun gjorde det så stod hun antagligvis sterkest sånn sett i
forhold til de som forvalter lov og rett.
Og hun har ofte nok misforstått meg.
Kanskje er hun meget sint nu, fordi hun trodde jeg ville ta ifra henne
muligheten for å være mor. Det har jeg hele veien sagt at jeg ikke
ønsker hvis hun kan oppføre seg ansvarlig.
Men hun har nok misforstått meg mye og grundig.
Altfor snar til å trekke forhastede slutninger.
Sint tror jeg nok hun er ja.
Og hovmodig stolt.
Sint og hevngjerrig, for at jeg ikke kunne gi meg.
Og for at det var så alvorlig?
Og hva nu?
Utsette og utsette, til siste sekund - og videre?
I hevngjerrighet, sinne og dumhet?
Vil hun komme til å snu?
Jeg tror det ikke.
Utsette og utsette og utsette, til siste sekund - og forbi.
Hevngjerrig og sint.
Og dum.
Og farlig.
Og det er jo hele problemet.
Og at det er så tapende.
---
*****
-- Dagboksnotater, søndag 25. mai 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:
Temperaturen
---