-- Denne side / ref.:  20080701-mere-info-ifra-rlh.html  

<---- saker–index.html  ( intern )  <---- brevene-index.html  ( ekstern )  <---- dbn.html  ( ekstern )




Videre Info til Haugaland og Sunnhordland Politidistrikt,
påtaleansvarlig Thor Arne Reitan.
ang. politi-anmeldelse nr. 10268497 4274/08-9 - kidnapping, fangehold, etc.
Samt a
nmeldes-nummer 10188142  - og 10188027.
Og til Fylkesmannen og Fylkesnemnden i Rogaland.

-- Dagboks-notater, tirsdag 01. juli 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:

   Temperaturen 9, 7 pluss-grader Celsius på det laveste her ute i natt.  Og 22, 7 på det høyeste her ute i dag.
   Været bra nok.

--- 

   Jeg tilstreber alltid å være kortfattet og sammenfattende i Dagboks-notatene mine, og i det meste av hva jeg skriver.
   Kanskje enda mere enn når jeg snakker muntlig?
   Det slår meg at det muntlige sånn sett for meg har et videre spenn, stort sett, antagligvis vel kanskje?
   Og at jeg vel gjerne er mere bastant og fast, og som sagt kortfattet og sammenfattende, når jeg skriver?
   Hvilket jeg jo også kan være og er efter behov muntlig, men da kanskje mere efter behov?
   Jeg er vel i det heletatt kanskje ofte mere bastant enn folk flest. På grunn av mitt mere oppøvde erkjennelses-arbeide med ordene og sproget. Både med hensyn til å lese, lytte og å skrive.
   For noen virker dette kanskje autoritært og som hardhet? Som for maskulint og beslutsomt?
   Og som uvant?
   Jeg har ikke tenkt særlig meget på det, men nu iallfall disse tankene her nu som jeg straks lufter.
   Og jeg tilstreber dog alltid mildhet, dyder og godhet. Om enn ikke til gode for forhastede slutninger, løgnaktighet og ondskap.

---

   Jeg leste noe tilfeldigvis i mine Dagboks-notater for oktober 2007, og fant det nu tankevekkende at problemet med Trude tilsynelatende var så det samme den gangen som nu.
   Og som at jeg er bastant, og tilsynelatende hard overfor problemet.
   Jeg insisterer på sett og vis på ikke å være kriminell, uansvarlig, dum eller løgnaktig.
   Hvilket jeg anser som en god egenskap.
   Men som Trude har et ambivalent, og i praksis et fullstendig annerledes forhold til.
   Og det er vel nødvendigvis et problem i en slik annerledeshet?
   Et problem som jeg tror er vanskelig å løse uten kompetent og kvalitativ hjelp over tid ifra andre.
   Et problem som gjør seg sterkere gjeldende jo mere selvhevdende eller egoistisk hun er.
   Jeg ville her nu bare nevne noen ord om det.

---

   Jeg har noen ganger nevnt at hun er utpreget periodisk. Det er nokså stor forskjell på henne når hun er sulten og når hun er mett også, og når hun er sliten eller uthvilt, og når hun er selvhevdende kontra ikke.
   Noen av oss har det kanskje vel i mere utpreget eller tydelig grad slik enn andre.
   Tilgi min frimodighet i så måte.
   Vi bør og må også kunne snakke slik.

---

   Når noe - for eksempel løgn eller grådighet - hevder seg på bekostning av de felles-menneskelige verdiene, da foreligger et problem. Et neste-kjærlighetens problem. Et med-menneskelig problem.
   Omvendt når noe utfolder seg i pakt med de felles-menneskelige verdiene.

---

   Trude syns jeg skal forholde meg passivt og avventende til alt hva hun foretar seg i forbindelse med kidnappingen og videre. At hun skal få angripe og robbe meg og ungene så mye hun orker og lyster, til hva enn hun lyster, og at jeg ikke skal gjøre noe som helst forsvar eller av spørsmål og undring i forhold til det, bare la henne få det som hun vil og ønsker med hensyn til hva enn hun vil og ønsker. Hun vil nødig og helst ikke snakke om tingene og forholdene, bare at jeg skal forholde meg passivt til hva som enn skjer. Og eventuelle felles ønsker og mål for situasjonen og forholdene videre fremover vil hun absolutt ikke snakke om. Hun er jo så mye meget klokere, forstandig og visere enn meg! (For hvem er vel jeg? Ingenting. Et brysomt og plagsomt ingenting. Et farlig og brysom ingenting for Trudes alt og ett. Det er jo hva Iren K. Hebnes har lært henne. Ja Schnabel, Ødegård, Sigve Bøe, Ludvig Nessa og flere til av det ultra-hyper-moderne slaget. Ungdommenes venner - den må kommende tidsåndens radikale spøkelser og svermere! De klarsynte - de som hører og tror på paddenes snart alt-overdøvende kvekk, kvekk, kvekk!)

   Nu når hun for eksempel via Trygdeetaten allerede under kidnappingen fremsetter krav overfor meg om fastsettelse og innkrevelse av Underholdsbidrag ... Helt uten at vi har snakket om det. Hun synes og tar det for gitt at det er selvfølgelig. Dog er det jo ikke i realiteten det.
   Ikke ønsker hun å snakke om hvor hun og ungene skal bo hen heller, men sier på det nærmeste bare vent og se, og at jeg ikke skal bry meg noe om det og slikt. (Som om jeg skulle være far til barna! Det må vel ha vært noe jeg bare har innbildt meg i de siste 22 års tid!) 
   Fylkesnemndens avgjørelse er så vidt jeg har forstått det en utspekulert blåkopi av Iren K. Hebnes sine påstander og ønsker i Hekseboken 2008. ( ekstern ). Som blandt annet fullstendig forbyr oss noensinne mere å leve sammen i ekteskap så lenge vi har barn under 18 år. Som med andre ord påbyr oss skilsmisse. Og som forbyr meg å være riktig far til barn, eller altså å ha daglig omsorg for barn.
   Jeg er forbudt.
   Mine barn blir for flinke, friske, kjekke, høflige, talentfulle, kunnskapsrike, sosiale, godt likt, glade og fornøyde!

   Jeg er i teorien på forskrekkelig sett og vis likevel ikke fratatt omsorgen for barna i henhold til avgjørelsen, men Trude er påbudt å ha den daglige omsorgen for barna! Det skal med andre ord se ut som om liksom Iren K. Hebnes i Barnevern-tjenesten i Vindafjord kommune-administrasjon "tapte" saken, mens det i virkeligheten på utspekulert vis er det motsatte.
   Jeg fikk en videre orientering om avgjørelsen ifra Fylkesnemnda ifra advokat Helene Cameron i dag eftermiddag. Hun har, så vidt jeg forstod det, lest den i sin helhet i dag, og sender i dag en kopi til meg med posten. Blandt innholdet hun nevner, er blandt annet at hjemmeundervisning for våre barn blir forbudt - og barna påbudt både barnehage og offentlig skole.
   Med andre ord at vår integritet, vårt privatliv og vår identitet også sånn sett skal utraderes. På tvers av lov og rett og internasjonale konvensjoner.
   Rune L. Hansen er snart blitt så forbudt som noe forbudt kan bli!

   Og det er vel forståelig nok?
   Betenk: - at dere som leser nok i disse mine Dagboks-notater fort nok har hørt mere ifra min munn og kropp enn Iren K. Hebnes og Fylkesnemnden! Tankevekkende?

   Jeg forstod det som at avgjørelsen også inneholder mange andre påbud. Og at hvis et eneste av de brytes så kommer Iren K. Hebnes og henter barna for å fjerne de og for å mishandle de på det groveste for resten av livet.
   Trude er påbudt å mishandle de i mellomtiden. (Men det begynner hun vel å bli vant med.)

   Samtidig er det nu veldig mange som ønsker å frata Trude omsorgen for barna. (Ikke bare Iren K. Hebnes.) Fordi de har vært vitner til hva hun har gjort og hvordan hun har vært i de siste to års tid (på grunn av den såkalte Barnevern-tjenesten trakassering av Balder og vår familie i mars 2006 ( ekstern ), og samtidig særlig i de siste tre måneders tid, under kidnappingen og fangeholdet av barna.
   Det er at hun er så for ustabil og uansvarlig.
   Jeg for mitt vedkommende ønsker bare å frata Trude omsorgen for barna hvis jeg selv kan ha omsorgen for barna. Og det både kan jeg og skal jeg naturligvis - som alltid. Og som alltid både trygt og godt, ansvarlig, solid og stabilt. Og jeg ønsker, som sagt hele veien, ikke å frata Trude omsorgen for barna hvis den ideelle løsningen at vi sammen kan ha omsorgen for barna på betryggende vis (uten kidnappinger, løgn og falskhet) kan realiseres. Det vil si sånn som før alt dette med Iren K. Hebnes skjedde våren 2006, eller enda bedre! Men dette siste ønsker Trude nu ikke! Hun har underveis i de to siste år på så forskrekkelig vis mere og mere satt seg helt andre mål. Og da fjerner hun seg mere og mere bort vekk ifra barnas og familiens beste og gode. Hvilket jo meget så tydelig underveis har vært og er mere og mere ivrig hva hun ønsker - til noen slags forskrudd slags egoisme på bekostning av barna og familien. Skremt og lokket og fristet - og tvunget - til det av Iren K. Hebnes og Åse og Balder. Og av Aud Signy? Og lurt og lokket til å tro at hun er så klok, selvstendig, uavhengig, edel og god på kryss og tvers - bare hun får gå sin egen vei! Med barna på slep. Ingen moderne mennesker tror vel mere at barna trenger en far? Eller at barna har hatt og har en far? (Det er i andre kulturer det, og det var her i vårt samfunn i gamle dager det - lenge før den "kjønns-nøytrale ekteskaps-loven" til Arbeiderparti-ideologien i juni 2008 fullstendig besatte tidsånden!) Og ingen barn har vel heller mere en identitet og integritet eller varig trivsel og glede, - som jo er strengt forbudt. Barn skal mishandles, pines og plages på kryss og tvers - og stemples og godkjennes for å kunne gi sin stemme til Arbeiderparti-ideologien! Alt annet er forbudt. Barna i vår familie vekker misunnelse og respekt og er derfor en fare for Arbeiderparti-ideologien, og må derfor hjernevaskes og omskoleres. Iren K. Hebnes fikk jo heldigvis tak i Balder, Idun og Gudmund. I siste liten - før de fikk vise hva de er gode for. Og nu altså resten av barna våre også!

   Hva vi ønsker er en ting. Hvordan det faktisk vil bli er kanskje noe annet?
   Mitt mål er så vidt jeg skjønner veldig meget beroende på, bortsett fra Trude, hvorvidt Iren K. Hebnes kan avsløres og straffes!
   Alle og enhver vet at alle hennes påstander og løgner om meg og min familie er ingenting annet enn oppspinn fra ende til annen, og ingenting som helst har med virkeligheten eller fakta å gjøre. Men en ting er at alle og enhver vet det, noe annet og tilsynelatende nokså umulig - er å få stoppet henne!
   Men arbeidet er godt igang i så måte.
   At Fylkesnemnden nu liksom har "hvitvasket" hennes løgner og ondskap stopper forhåpentligvis - og sikkert - ikke det arbeidet. Så tvert om!
   Norge er et forskrekkelig merkelig land!

---

   Jeg rakk nesten ikke å nevne ordet "hvitvasket" før jeg åpner nu et brev ankommet postkassen her i dag, til meg ifra Fylkesmannen i Rogaland, Helse- og sosial-avdelingen, datert 24.06. 2008, konvolutten stemplet 26.06. 2008. ( ekstern ).
   Innholdet går slik:

Vår ref.: 2008/5234  Deres ref.:   Arkivnr.:  621  Vår dato:  24.06.2008  // Unntatt offentlighet etter offvl. §5a

Klage på barneverntjenesten i Vindafjord

Fylkesmannen viser til e-poster mottatt i perioden 27.05.08 til 24.06.08. Fylkesmannen viser også til vårt brev datert 21.02.08. ( ekstern ). / Det framgår av dokumentasjonen at saken var berammet i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker 16. juni 2008. Fylkesmannen finner det derfor ikke hensiktsmessig å behandle saken. / Med hilsen / Elisabeth Meland / (+ underskrift) / rådgiver / jurist / / Gunn Nylend / (+ underskrift) / rådgiver / barnevernpedagog / Saksbehandler:  Gunn Nylend / Saksbehandlers telefon:  51 56 88 58 / E-post:  gunn.nylend@fmro.no  / Kopi til: Vindafjord barneverntjeneste  Rådhuset  5580  Ølen

---

   Underlig at slike klage-brev vedrørende den offentlige Barnevern-tjenesten skal hemmelig-stemples?
   Det burde vel heller være motsatt!

---

   Vietnamesiske Thich Nhat Hanh (født 1926), bosatt i eksil i Frankrike, buddhist og kristen, lærd og kjent forfatter nu i flere tiår, avslutter sin bok "Living Buddha, Living Christ" fra 1995 ( norsk utgave "Levende Buddha, levende Kristus", 2006, Emilia forlag - red@emilia.no ) med et avsnitt om sann dialog, som jeg her har lyst til å gjengi. Det omhandler på så forskjellig vis vesentlige forhold, også videre enn konkret i selve teksten.
   Viktige ord, som går slik:

   Sann dialog bringer toleranse

   Fraværet av ekte erfaring skaper intoleranse og manglende forståelse. Organiserte religioner må derfor skape betingelser som er gunstige for at en sann praksis og sann erfaring kan blomstre. Autentiske økumeniske øvelser kan hjelpe ulike skoler innenfor en tradisjon til å lære av hverandre og gjenskape de beste sidene i tradisjonen, der de har smuldret bort. Dette gjelder både innenfor buddhismen og kristendommen. I dag er alle skoler innen buddhismen representert i Vesten. Gjennom deres samspill finner gjensidig læring sted, og sider som har gått tapt i en tradisjon kan bli vekket til live av en annen. Den romersk-katolske kirken, den ortodokse kirken og de protestantiske kirkene kan gjøre det samme. Og mulighetene går enda lenger. Forskjellige religiøse tradisjoner kan engasjere seg i dialog med hverandre i sann økumenisk ånd. Dialog kan være fruktbart og berikende hvis begge sider er virkelig åpne. Hvis de virkelig tror at det er verdifulle elementer i de andres tradisjoner og at de kan lære av hverandre, vil de gjenoppdage mange verdifulle sider av sin egen tradisjon gjennom et slikt møte. Fred vil være en vakker blomst som blomstrer på denne praksisens mark.

   Sann dialog gjør oss mer åpenhjertede, tolerante og forståelsesfulle. Både buddhister og kristne vil gjerne dele sin visdom og erfaring. Å dele på denne måten er viktig, og bør oppmuntres. Men å dele betyr ikke å ønske at de andre skal forlate sine åndelige røtter og gå over til din tro. Det ville være ondskapsfullt. Folk er stødige og glade bare når de har sterke røtter i sin egen tradisjon og kultur. Å rykke opp røttene ville gjøre dem vondt. Det er allerede nok av dem som er rotløse i dag. De har det vondt, går omkring som sultne spøkelser og leter etter noe som kan fylle deres åndelige behov. Vi må hjelpe dem med å vende tilbake til sin tradisjon. Hver tradisjon må først etablere en dialog med sine egne, særlig med de unge som er bortkomne og fremmedgjort. I de siste femten årene, mens jeg har delt Buddhas dharma i Vesten, har jeg alltid oppfordret mine vestlige venner til å vende tilbake til sine egne tradisjoner og gjenoppdage verdiene som er der, verdier de ikke har vært i stand til å komme i kontakt med tidligere. Å praktisere buddhistisk meditasjon kan hjelpe dem til å gjøre det, og mange har klart det. Buddhismen består av ikke-buddhistiske elementer. Buddhismen har ikke noe adskilt selv. Når du er en virkelig lykkelig kristen, er du også buddhist. Og omvendt.

   Vi vietnamesere har lært dette av vår egen lidelse. Da kristne misjonærer kom til Vietnam for flere hundre år siden, oppfordret de oss til å slutte med forfedretilbedelse og forlate vår buddhistiske tradisjon. Da de senere tilbød seg å hjelpe oss i flyktningleirene i Thailand og Hong Kong, oppfordret de oss også til å gi opp våre røtter. Godviljen til å hjelpe oss og frelse oss var der, men den rette forståelsen manglet. Folk kan ikke være lykkelige hvis de er rotløse. Vi kan berike hverandres åndelige liv, men det er ingen grunn til å fremmedgjøre folk fra deres forfedre og verdier. Situasjonen krever større forståelse. Kirkens autoriteter må bestrebe seg på å forstå lidelsene til sitt eget folk. Mangelen på forståelse fører med seg mangel på toleranse og sann kjærlighet, noe som resulterer i at folk blir fremmedgjort fra kirken. Sann forståelse kommer fra sann praksis. Forståelse og kjærlighet er verdier som overskrider alle dogmer.

***
---

   For ordens skyld:
   
Thich Nhat Hanh sikter ikke til Trond Giske, nu yppersteprest i og for den moderne norske kirke og skole, ikke til falskhet, løgn og terror, men til tradisjoner og felles-menneskelige verdier og selvfølgeligheter!

---

*****

--02-- 

-- Dagboks-notater, onsdag 02. juli 2008, Vinberget, Vikebygd, Vindafjord:

   Temperaturen

---