-- 20091004-Vitnesbyrd-fra-Trygve-Einar-Gjerde.html            --- BREVENE ( ekstern ) ---
 



Vitnesbyrd
om Rune Hansen og hans familiesituasjon.


     Underskrevne, Trygve Einar Gjerde, 5440 Mosterhamn, født 26/11 1943, ble kjent med familien Hansen andre pinsedag 2007. Da ble jeg av Trude Hansen tilkalt på grunn av konflikt i hjemmet. Denne konflikt hadde sin grunn og årsak i at Balder hadde kommet sammen med dårlige kamerater og var ulydig mot far og mor. Noe som gikk ut over husfreden. Senere utviklet konflikten seg ved at barnevernet i Vindafjord truet dem med å ta barna (de 7 yngste) fra dem og plassere dem på SOS barnebyer i Bergen. Den eldste sønn, Balder, ble i denne periode satt opp mot sin far både av Barnevernet og dårlige kamerater som misbrukte alkohol og narkotika. Rune Hansen reagerte bestemt mot dette mer enn hans kone likte og som hun mente ikke var nødvendig. Dette var altså grunnen til at jeg kom i kontakt med familien. Senere var jeg mange ganger i deres hjem på Tindeland og hjalp til med forskjellig vedlikeholdsarbeid, da Rune i sin kamp mot Barnevernet hadde brukt stort sett all sin tid til skrivearbeid og annet kontorarbeid, og jeg så at her var det behov av hjelp for familien for at de skulle ha det så bra som mulig under rådende forhold.

     Barna: De barna jeg og min kone lærte å kjenne var særs veloppdragne, snille og rolige. Balder var flyttet ut av hjemmet og bodde i Haugesund og jeg besøkte ham der.

     Idun, nr. 2 var også da borte fra hjemmet og gikk på landbruksskole på Aurland. Gudmund nr. 3 var lite hjemme og gikk på skole i Haugesund.

     De andre barna bodde hjemme og fikk hjemmeundervisning av Rune og Trude. De gikk også på musikkskole i Vikebygd og i Ølen og i Skjold, var med på orientering, turn, fotball og diverse andre aktiviteter som fjellvandring og lignende. Rune kjørte de to til tre ganger i uken til musikkskole, korps og forskjellig annet.

     Hvorfor Barnevernet i Vindafjord ville ta barna fra denne familie var for meg aldeles ubegripelig. Men deres stadige angrep førte til at de fikk tvangsskilt Rune og Trude selv om separasjonstiden som skulle vare 1 år aldri ble det. Trude flyttet hjem til Rune og fortsatte samlivet med ham etter en separasjonstid på 6 mnd., før hun så ved Barnevernet og sin advokat Hjelde ble boende sammen med 5 av de nå 10 barna på Skogland i Haugesund, ca 35 km fra Tindeland.

     Da undertegnede vitnet i Fylkesnemnda i Rogaland i denne sak juni 2008, fikk jeg en følelse av ikke å bli hørt, det samme sa mange av de andre som vitnet for Rune. Da saken kom opp i Haugaland Tingsrett og jeg vitnet der 13. januar i år så opplever jeg å lese i dommen på side 12 følgende: ”Familien fekk etterkvart vegleiing av Trygve Einar Gjerde. Gjerde forklarte blant anna til retten at han såg at Balder ikkje hadde det bra. Vidare forklarte vitne at mor ikkje ville ha fars tukt. Fars måte å styra familien på gjer at det er betre for barna å bu hos mor.”

     Jeg ble veldig forskrekket da jeg her leste det Dommerfullmektig Rannveig Gramstad hadde skrevet, for noe slikt har jeg aldri uttalt, det er å sette det fullstendig på hode.

     Det er rett at jeg forsøkte å ”vegleie” familien, det er rett at jeg så at Balder ikke hadde det bra, men det var på grunn av misbruk av alkohol og narkotika, og det var det som også var grunnen til far Rune sin ”tukt” mot ham, at han ikke ville ha ham hjem før enn at han ba om tilgivelse. Balder kom senere også hjem og ba om tilgivelse i midten av oktober 2008. Alt syntes da å skulle gå bra.

     ”At mor ikkje ville ha fars tukt”, har ikke jeg sagt noe om. Men jeg presiserte for dommeren hva jeg mente med ordet ”tukt” da hun spurte meg om det. Jeg sa at dette ord har ikke noe med fysisk straff å gjøre men det som står i Bibelen at Guds Ord opptukter oss, og at Gud tukter oss med kors og trengsel. Det vil alltid bli slik der Guds Bud forkynnes at Budet tukter oss.

     Mor syntes far var for streng for Balders vedkommende, men de andre barna nevnte hun selvfølgelig ikke.

     Jeg sa ikke at det "var betre for barna å bu hos mor", tvert imot så sa jeg at det var bedre for dem at de fikk bo hos far på Tindeland, om ikke mor flyttet hjem til Tindeland og de sammen oppdro barna slik som før, for det var der hjemmet deres var og det var der de likte seg.

     Jeg har vært 8 ganger på Skogland for å se hvordan barna hadde det siden de kom dit. De hadde det ikke bra, og syv av gangene så var ikke mor hjemme og barna fra 1 år og opp til 14 år visste ikke hvor mor var!!?? Den 8. januar kom jeg til Skogland kl. 1145 for å ta Idun med til Tindeland for at hun skulle se til hjemmet, hun hadde da vært hos mor på Skogland en tid for å hjelpe til med de mindre barna. Denne dagen var det kuldegrader og de minste barna kom springende mot meg i pysjamasen og barføtt på frossen mark. Jeg løftet opp de to minste barna og bar dem inn. Jeg formante da de største jentene om at de måtte passe bedre på de små. Mor var ikke hjemme! Noe slikt som dette hendte aldri når barna bodde hjemme på Tindeland hos sin far. Han har langt større omsorg for dem enn deres mor!

     Etter at mor den 3. april i 2008 kidnappet sine 7 minste barn og reiste til Gruer ved svenskegrensen med dem i høygravid tilstand, da skjønte jeg at hun ikke var skikket til å ta hånd om barna alene, og det sa jeg også i retten.

     Rune har alltid vært snill med barna og en god far som aldri smaker alkohol eller noe slikt, han har tvert imot et kristent livssyn og ønsker Himmelen for sine barn, men også en liten ”Himmel” her på jord for dem, nemlig Tindeland med sin urtehage, frukt, bær av mange forskjellige slag, til glede for hele familien. Men Barnevernet ville det ikke slik, og det virket for meg som om alle de løgner som var å lese i deres rapporter også ble trodd som sannhet i rettsapparatet og styrte retten til å tvangsskille Rune, Trude og barna.

     Rune har nå bare sett de 5 minste barna en gang siden oktober 2008, selv om retten dømte at Rune skulle få ha dem hver ”tredje laurdag frå kl. 10 til 16.” Dette har ikke skjedd, unntatt en gang i denne tid, da Idun kom hjem til Tindeland med de to barna Alfredo og Urda Lilje på Alfredo sin 10 års dag 17/8-09. Trude truet Idun med å ringe politiet da hun fikk vite det. Trude og advokat Hjelde har her også et stort troverdighetsproblem.

     Rune og Trude sitt fjerde og femte barn, Frøydis og Stauda, rømte fra mor til sin far den 15. mars i år og sendte meg en SMS på dette kl. 11.49:20. Denne har jeg lagret på min mobil som bevis. Trudes advokat Hjelde og Barnevernet i Vindafjord mener tvert imot at deres far bortførte dem eller tvang dem hjem, men dette er blank løgn. Jeg har vært på Tindeland mange ganger siden den tid og disse to jentene får nå hjemmeundervisning hos sin far og stortrivs på Tindeland, der de iblant er sammen med storesøster Idun når hun bor hjemme. Dette til tross for at Trygdekontoret har ribbet far til skinnet økonomisk og de også derfor har store problemer å stri med.
     Det er beundringsverdig hvordan de makter det.

 
     Mosterhamn, 4/10, 2009.10.04
     Trygve Einar Gjerde,
     Leder i Kristenfolkets Nasjonale Støttefond,
     5440 Mosterhamn.
     Tlf. 53 42 62 06

---