-- 20100209-til-NAV-lokalt-fra-RLH.html            --- BREVENE ( ekstern ) -

RLH: Avsendes pr. telefax 09.02. 2010.
RLH, 12.02. 2010: Datoen for politi-anmeldelsen ble ved en glipp angitt feil i dette brevet, rett dato skal være 02.02. 2010 ( ekstern ).
RLH, 22.03. 2010: Jeg ser nu at datoen i nedenstående brev til NAV også er datert feil. Skal være 09. februar - samme dag som brevet ble avsendt pr. telefax. 
 


Til:

NAV Vindafjord,
Postboks 3,
5589 Sandeid.
Telefax: 52048711. 

Fra:
Rune L. Hansen (født 06.12. 1955), tlf. 53 76 76 87,
Tindeland,
5568 Vikebygd
                                                                          Dato: tirsdag 02. februar 2010, Tindeland.

Mere henvendelse angående min uføretrygd
 
   Sånn omtrent kan situasjonen beskrives:

   Plutselig nærsagt over natten er utbetalingene ifra NAV redusert fra nær 40 tusen kroner måneden til nu 9 tusen kroner måneden.

   Efter 30 år med uføretrygd er nu brått det økonomiske livsgrunnlaget borte vekke. Fortid og fremtidsutsikter, alt hva jeg sammen med barna og familien har arbeidet for og bygd opp og livets rett, hjemsted, identitet, integritet, trivsel, trygghet i ferd med å kunne bli borte vekke. Både for meg og barna. Og for meg alene. Nød-ressursene oppbrukte og borte vekke. Og alle 7 barn borte vekke! Siden da de 03. april 2008 ble kidnappet og fangeholdt av sin mor og Iren K. Hebnes, og siden flere ganger kidnappet og fangeholdt.
   Og nu er det snart ett og et halvt år siden jeg har sett de 5 minste av de 7 barna. Og de to største ble igjen, for n-te gang, kidnappet og fangeholdt 13. januar 2010. Og er det også de enda - hvilket også nu er politi-anmeldt (22.01. 2010) ifra min side.

  Og jeg har nu konstant hver dag siden 03. april 2008 via politiet, advokater og retten og så mange og mye annet iherdig arbeidet for å få stoppet galskapen, uten enda å ha nådd frem! Samtidig som både jeg og barna på kryss og tvers underveis har vært - og er - utsatt for trakassering, mishandling og terror.

   Økonomisk livsgrunnlag, livsverdiene, trygghet, fortid og fremtid, borte vekke! Barna borte vekke!
   Og alt annet snart i ferd med å bli borte vekke.
   Det hele alt og livets rett i ferd med og fare for å bli borte vekke! Tilintetgjøres!

   Fordi Iren K. Hebnes og de som hjalp henne syntes det skulle være slik! Og fordi ingen enda har klart å stoppe den kriminelle galskapen!
   Eller fordi det er slik tingene er ment å skulle kunne skje i Norge?


   Gjelder - eller gjelder ikke -
for eksempel Norske Menneskerettsloven (1999) Vedlegg 4, Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Art 11 Punkt 1, at:
   "Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold. Konvensjonspartene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre virkeliggjørelsen av denne rett, og erkjenner i den anledning den vesentlige betydning av internasjonalt samarbeid grunnet på frivillighet."

   Jo, denne lov-bestemmelsen skal vel også være gjeldende, endog (i henhold til lovens § 3) overordnet annen norsk lovgivning. Så hvorfor så enda ikke i dette tilfellet?

 
   Er denne livstruende situasjon noe vi snarest kan få ordnet opp i, og / eller få nærmere orientering vedrørende?
   At dette er et anliggende som haster meget har vel NAV forståelse for.


   Med hilsen fra

   Rune L. Hansen



---